Get Adobe Flash player

Archive for June, 2010

Med hjertet i halsen og redde barn i baksetet.

For to dager siden var jeg ute å kjøpte ny bilstol til guttungen. Det å selge sikkerhetsutstyr til barn må være en takknemmelig oppgave. Man sparer ikke på kronene når det gjelder sine barns sikkerhet. Jeg kjøpte en stol jeg på forhånd hadde sett hadde kommet bra ut i tester av denne typen produkter. Har ingenting å utsette på selve stolen. Junior ser ut til å sitte komfortabelt og virker i det hele tatt storfornøyd med den.

Det jeg derimot har et problem med er festemekanismen på stolen. Den er lik på disse stolene beregnet på barn fra 15 kg og oppover. Stolen plasseres i baksetet og man bruker bilens vanlige sikkerhetsbelte til å feste til å feste både barn og stol. Den er betydelig mindre en den forrige stolen som går opp til max 15-16 kg. Dermed er det etter min mening altfor lett å trykke på knappen som løsner sikkerhetsbeltet. Sikkert spennenende  for et ivrig barnesinn.

På stolens jomfrutur til barnehagen idag tok jeg meg ekstra flid i å feste stol og barn etter veiledningen som fulgte med. Satte så kursen mot barnehagen. Det var meg foran og mine to barn bak. I en rundkjøring ble jeg tvunget til å ta en kjapp nedbremsing, med det resultat at min sønn ble kastet ut av setet og smalt inn i stolryggen min for så å ende opp på gulvet. Han hadde trykket på utløserknappen til selen underveis. Han hylte, søstera hylte og jeg selv satt med hjertet bankende frenetisk langt over adamseplet. Jeg kan ta litt kritikk for å ikke å ha fått med meg at sønnen min løsnet beltet, men som sjåfør har jeg også ansvar for å føre bilen og være oppmmerksom på trafikkbildet rundt meg. Mye kritikk retter jeg mot måten disse stolene festes på. En utrolig skremmende opplevelse som heldigvis ikke endte med noen alvorlig skade. Egentlig tenker jeg at vi var heldige siden jeg holdt lav fart. Hva om det f. eks hadde vært en brå nedbremsing i en 60 sone. Det er det værste alternativet jeg tillater meg å tenke på. Alt annet blir for tøft for min fantasi.

Vel fremme i barnehagen orienterte jeg personalet om hva som hadde skjedd i tilefelle han skulle være preget av det. Til min store forbauselse så hadde flere i personalet vært borti lignende tilfeller før og vi ende opp i en liten diskusjon om hvor potensiellt farlig dette kunne ha vært. Håper junior har lært og at han aldri tar av selen selv igjen. Jeg skal ihvertfall holde et godt øye med ham.

Hakkespett

Stillstand eller bevegelse.

Jeg skal i allefall ikke dumme meg ut eller feile. Jeg skal være plettfri, en person som kun omtales i positive ordelag.

Derfor er det viktig å aldri utfordre meg selv. Ikke dytte egne grenser. Aldri prøve meg på noe som jeg føler jeg ikke mestrer. Jeg skal være enig selv om jeg er uenig og tie når jeg burde tale. Skal gå de stiene jeg har gått i alle år, aldri ta så mye som en tissepause utenfor min faste rute.

Jeg skal tenke som jeg alltid har gjort. Det har fungert greit sålangt. Why change a winning team? Ikke noe poeng for meg å lære meg noe nytt. Jeg vet det jeg vil vite. Det er jeg som kjenner meg selv best. Hva kan andre mulig tilføre meg?

Så skal jeg rolig se på de som prøver nye ting, utfordrer seg selv. Se hvordan de ramler en etter en. Om de bare hadde pratet med meg først.

Alt har selvfølgelig sin pris. Jeg og de som måtte følge mine råd vil leve relativt trygge, men akk så kjedelige liv. Vi vil ikke føle gleden av å mestre noe nytt. Ikke skape noe, men vi kommer ihvertfall ikke til å drite oss ut.

Du står jo fritt til å gi blaffen i mine råd. Du kan lære deg nye ting, utvide horisonten, skape noe og utvikle deg som menneske. Dog likevel må du være villig til å ta risiko. Du må kunne tåle å gå på trynet iblandt, at folk taler deg imot og at du blir gjort til latter. Valget er ditt.

Personlig så har jeg nå ombestemt meg. Kanskje risikoen er verdt å ta likevel?

Hakkespett

Halvveis.

Mange mennesker trives med å ha mange baller i luften samtidig. Jeg derimot klarer ikke engang å sjonglere med tre appelsiner. Så svigermor gjorde det en gang. Tror hun kunne holdt på så lenge hun ville. Hun så ikke det spor sliten ut engang. What a show off.

Det er stadig nye ting jeg vil gjøre eller lære meg. Jeg skal bli flinkere til å fotografere, jeg skal lære meg å beherske photoshop bedre, skal begynne å trene, lese mere bøker, få med meg de viktige tingene, lytte til flott musikk, pusse opp huset og stelle i hagen. Jeg kan ramse opp i lang rekke ting. I tillegg skal jeg tilbringe tid med familien. Uff høres nesten ut som det siste er en byrde. Det er det slettes ikke. Det er det viktigste av alt.

Vel uansett, denne iveren etter å skulle gjøre alt på en gang ender som regel om med noe som er halvveis. Foreksempel så er jeg halveis i påskekrimmen når vi skriver 29 juli. Photoshop ferdighetene mine er hevet med en 1 prosent eller 2, men alle som er interessert i foto vet jo at man må ha lightroom eller aperture så nå skal jeg lære meg det også. Ble tipset om lynda.com av en bekjent som er fotograf. Ser veldig bra ut og jeg oppga villig kortdetaljene mine for tilgang på video tutorials på alt mulig rart. Bare så synd at jeg aldri får tid til å sette meg ned å gå ordentlig gjennom dem. Treningsøktene mine har jeg kombinert med å hente posten eller bytte dvd filmer for barna. Det er en og en halv vegg på huset som trenger å males. Kunne også vært greit å fikse gjerdet før det detter inn til naboen.

Konklusjonen jeg har kommet til er det er ok. Jeg kan leve slik, bare jeg har nok tid til de tingene som jeg virkelig setter høyest. Barna skal alltid ha første prioritet. Det er helt ok at jeg antageligvis har gått glipp av noen viktige vm kamper på tv så lenge ungene er fornyd og har fått med seg Handy Mandy på Disney Channel. Jeg kan ikke være verdensmester i alt. Sannsynligvis er jeg ikke verdens beste pappa eller ektemann heller, men jeg ønsker å kjempe i verdenstoppen. Da må det prioriteres beinhardt. Jeg får ikke lest så mye som jeg ønsker, sett alle filmene jeg vil, det vil alltid være noe i hus eller hage som trenges å fikses på og fotografiene mine blir aldri verdensklasse, men mer enn gode nok for meg.

Det beste med dette er faktisk at jeg på en måte ikke lenger er hovedpersonen i mitt eget liv. Jeg har mistet litt frihet, men fått tilbake så utrolig mye mer.

Hakkespett

Tanker om meninger.

Ja du leste riktig. Overskrifter skal være tanker om meninger. Nærmere bestemt dine og mine tanker. Vi er jo selvstentdig tenkende mennesker, eller?

Jeg har to barn som er relativt små. Det som har slått meg er at lillesøster altid vil ha det samme som storebror har. Det er ihvertfall det hun sier. Personlig så tror jeg at storebror for henne er en opinionsbærer. Altså en i gruppa som har stor påvirkningskraft. Når de kommer i barnehagen er det nok de større guttene som planter meninger og holdninger i hodet hans.

Hvor har jeg så min egne meninger fra. Isolerer jeg meg helt og holdent fra aviser, vennekrets, politisk og sosial korrekthet når jeg utbasunerer at nå skal dere får høre hva jeg mener. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke gjør det. Avisartilker er foreksempel ofte farget av journalisten eller avisens meninger. Jeg hører på hva personer i kretsen rundt meg sier. På en eller annen måte er jeg ganske sikker på at meningene mine i allefall som oftest er formet og nærmest tillært over lang tid. For eksempel av oppdragelsen min, venner, familie, massemedia, bøker, film, hvem jeg ønsker å være, hvem jeg prater med og en uendelig rekke andre faktorer. Litt skremmende egentilig at mine meninger ikke er helt mine egne.

Nå skal det sies at jeg også har tatt noen valg ganske så på tvers av de faktorene jeg nevner over og som jeg er stolt av. De meningene denne posten handler om er først og fremst meninger som ikke dreier som om de store tingene i livet, men hverdagsmeninger. Kanskje spesielt på felt hvor alle som har taleevnen i orden skal mene noe. Jeg er delvis hjernevasket, sansynligvis enn del av dere som måtte lese dette også, så får dere mene hva dere vil om det.

Det er selvsagt mulig og viktig å stiller seg kritisk til de forskjellige input man får, men som spamfilteret på eposten, det stopper ikke alt.

Hakkespett.

Skjønnhetstips.

Her skal du få du ultimate tipset for å fremheve på din skjønnhet. Det finnes mange kremer, kurer, spa og kjerringråd. Ingen av dem virker dersom du ikke bruker dette smarte , men ofte glemte knepet. Det er gratis og særdeles enkelt. Du vil garantert få respons hos potensielle partnerere eller andre mennesker. At noe så enkelt skal være så vankelig å huske er utrolig, men jeg treffer ofte på mennesker som kunne sett ut some a billion bucks, men de har glemt den ene og viktigste komponeneten.

Alltid, jeg gjentar alltid, husk å smile å være blid. Det er lite som er så lite vakkert og lite tiltrekkende som sure og sinte mennesker. Så enkelt er det faktisk. Du kan stille i ett gorilla kostyme, og totalt ta meg med storm bare du har smilet på lur.

Nå sier jeg ikke at du alltid skal være blid. Det er jo helt unaturlig. Livet er som å hoppe i trampoline. Det går opp og ned, men i det avgjørende øyeblikket det det er viktig for deg å framstå som tiltrekkende eller du har behov for å være vakker legg alt dette til side og husk å være blid. Så kan du heller fundere over livets utfordringer og bekymringer når det passer seg.

Hakkespett

Så feil jeg tok.

Jeg skylder de fleste som lykkes med noe og opplever suksess en stor unnskyldning. Som regel tenker jeg for en selvopptatt person som prater om egen fortreffelighet. De er helt sikkert ufyslige mennesker som ser ned på alle som ikke har oppnådd det samme som de har.

Da jeg begynte med twitter bygde det opp under bildet jeg hadde dannet meg. Twitter står for meg som en utmerket kanal for mennesker som har behov for å vise sin kunnskap og dyktighet. Ved en ren tilfeldighet fulgte jeg en person som jeg i ettertid har fortått er virkelig dyktig på sosiale medier. Vedkommende twittret til stadighet om ting som lå langt over hodet på meg, og jeg skjønte raskt at vedkommende ikke fulgte meg tilbake. Ganske naturlig egentlig i og med at jeg så og si aldri kom med en eneste twitter og om jeg gjorde var det stort sett bare tull. Etterhvert kom jeg i en situasjon hvor jeg hadde behov for litt hjelp angående noe som var nytt for meg. Hva skjedde så. Jo vedkommende viste seg å være veldig hyggelig og kom med gode tilbakemeldinger til meg, ett menneske som personen aldri har møtt eller pratet med. Da skjedde det noe med meg og mitt tankesett. Det var mitt fokus som var feil. Det at mennesker lykkes med noe gjør dem ikke til dårlige mennesker. Jeg var rett og slett blitt janteloven på sitt værste. Vedkommende har idag min største repekt selv om vi ikke kjenner hverandre eller noen gang har møttes. De av oss som ikke har den enorme drivkraften i oss eller ikke mulighet for å utnytte potensialet vårt er fullstendig avhengig av mennesker som dette for å skape arbeidsplasser eller positive aktiviteter.

Det krever en god del for å bryte ned negative holdninger, og jeg sier ikke at jeg aldri blir sjalu eller distansert overfor mennesker som får til noe positivt, men jeg prøver med hele min styrke å la være. For sannheter er jo at de beriker samfunnet og en inspirasjon for mange mennesker.

Hakkespett

Ett rop om hjelp men ingen fare.

Det er ikke så dramatisk som overskriften skulle tyde på. Den var rett og slett litt tabloid.  Det jeg rett og slett trenger er litt hjelp og tips til å få bloggen min bedre. Da jeg bestemte meg for å lage enn blogg hadde jeg ikke skrevet noe siden gymnaset. Jeg var ferdig der i 1992 så det er noen år siden. Så det hadde vært flott med tips på skriveteknikk og lignende.

Jeg har alltid vært interessert i data, men har aldri hatt min egen hjemmeside. Så er det noen tips til hvordan jeg skal få bloggen til å se bedre ut så er jeg veldig taknemmelig for tips og innspill. Jeg vet jeg har vært sparsom med bilder og video. Det skyldes rett og slett at jeg ikke er sikker på hva jeg har lov til å publisere.

Til slutt til alle blogg mennesker, hvordan skal jeg bli en bedre en blogger og du skal få lyst til å lese det jeg skriver.

Hakkespett

For ett flott verdensmesterskap.

Italia og Frankrike ute. Det preger mediebildet hvor enn du måtte befinne deg. De store nasjonene som skuffer. Tenker vi oss litt om så gjør det kanskje ikke så mye. Kan vi ikke glede oss over de mindre fotball nasjonene som en sjelden gang lykkes i et mesterskap. Media synes å ha skylapper på, men trenger vi vanlige seerer det. Vi skal ikke selge aviser eller skaffe annonseinntekter. Ett raskt blikk over nettavisene viser raskt at Slovenias meget sterke prestasjon ikke vies mye spalteplass. Heller ei den fabelaktige innsatsen de glade gutta fra New Zealand har levert selv om det ikke holdt til avansement. Personlig setter jeg pris på god fotball og spesiellt når den blir levert av lag som knapt nok er underdogs. Jeg synes dette vm er herlig uforsigbart.

På lang sikt tror jeg det er positivt og inspirerende for andre mindre meriterte nasjoner at vi har fått videre de lagene vi har. Kanskje det demper interessen noe, om enn minimalt for det pågående vm, men for spillere i de små ligaene og fra små nasjoner må det jo være veldig inspirerende. Så får vi se om fire årom det er noen andre store lag som skuffer. Det at finalistene fra 2006 endte sist i sine grupper forteller at det koster å fornye lag og om en ikke gjør det så ende man opp med et gamlehjem av spillere som ikke er sultne lengre.  Man vinner ikke fotballkamper på gamle prestasjoner.

Nå skal jeg lufte bikkja og gjøre meg klar til å følge Danmark. Jeg krysser fingrene for at danskene klarer brasene og nok ett lag fra landslagenes andre divisjon kan ta steget videre.

Hakkespett

Fantasien som forsvant.

Bruker en del av de sene timene om sommerkvelden til å kose meg med konsollspillet Read dead redemption. Jeg synes det er virkelig bra laget og jeg suges inn i western miljøet som er settingen i dette spillet. Jeg misliker skurkene og føler sympati med ofrene deres. Likevel er jeg hele tiden utenfor. Det er ikke meg som rir utover prærien, det er hovedpersonen i spillet.

Dette står i skarp kontrast med innlevelsesevnen jeg hadde i mine yngre dager. Joda, jeg koser meg med bøker, film og spill som voksen.  Fantasiens gullalder  for min del er uten tvil barndommen og  av tenårene. Da koste jeg meg ikke bare med disse tingene, jeg levde dem. Adrian Mole fikk meg til å ønske at jeg vokste opp i mursteins rekkehus blant arbeidklassen i England, mobbet på skolen og være en relativt ensom gutt i England. Når jeg leste bøkene var det som jeg var der og det var spennende, morsomt og trist. Jeg gikk gjennom alle følelsene til Adrian og led og lo sammen med ham.

Tv serier og filmer jeg ikke lenger husker navn på dro med på fantastiske reiser og  jeg hoppet villig inn for å ta del.

Etterhvert som jeg er blitt eldre har noe skjedd. Jeg har fortsatt stor glede av disse tingene, men står alltid med minst ett og ett halvt bein plantet i virkeligheten. Det er ikke så altoppslukende lenger. Lurer på om det bare gjelder meg, har jeg på en måte ikke klart å beholde det berømte barnet i meg? Eller er det sånn med de fleste av oss. Jeg for min del lengter tilbake til den tiden hvor en helt fremmed og spennende verden lå gjemt mellom to permer, aldri lenger enn en armlengde unna.

Hakkespett

Snusfornuftig.

Jeg har vært bruker av snus siden jeg var 16 år. Det vil si at jeg i over 21 år har puttet denne tobakksklumpen under overleppa flere ganger om dagen. I slutten av tyve årene bestemte jeg meg for å slutte når jeg fyllte 30 . Jeg følte rett og slett det var harry å snuse i den alderen. Jeg tror jeg klarte å holde meg til 16.04 på ettemidagen før abstinsen for alvor tok tak i meg og jeg stormet ut fra kontoret til nærmeste bensinstasjon for forsyninger. Siden har jeg holdt det gående.

Jeg besøkte wikipedia for å lese litt om min faste følgesvenn gjennom disse årene. Det er jo tilsynelatende flotte greier. Jeg blir tatt med til 1500 tallet og franske royaliteter. Når i tillegg Napoleon dukke opp på lista  over kjente brukere føler jeg meg i virkelig godt selskap. Hadde jeg levd for noen hundre år siden hadde jeg tydeligvis vært en del av den etablerte overklassen i Frankrike. Nå vet vel de fleste av oss hva som skjedde med den. Franskemennene kan dette med revolusjon og når de først skal gjøre noe gjør de det skikkelig.

Innhentet av hverdagen går det opp for meg at jeg slett ikke er noe overklasse i Frankrike. Jeg sitter i mitt lille hus i Norge i 2010 og studerer snusens virkinger på kroppen. Bortsett fra velbehaget det gir meg nå nikotinen strømmer inn i blodet ser det ut til at det er svært lite positivt å hente fra dette produktet jeg bruker tusenvis av kroner i året på. Nå er jeg, iallefall aldersmessig, en godt voksen mann og når jeg bruker litt tid til å se på risikoen for helseskade jeg utsetter meg for blir jeg rett og slett skremt. Jeg har lang trening i å ikke la meg affisere av diverse advarsler på produktets embalasje men når har det skjedd noe. Det virker skremmende. Kanskje det er det at jeg har fått barn eller det er det at jeg er blitt eldre. Jeg har sett familiemedlemmer og bekjente bli syke og faktisk dø av tobakksskader. Det er ikke lengre noe spennende eller mystisk rundt snus slike det var når jeg startet med det. Ikke vil jeg at min barn til stadighet skal lure på hva pappabørk er og at det blir noe de finner litt tøft og naturlig.

Så folkens nå kommer ett  nytt forsøk på å slutte. Skal klare det denne gangen for nå har jeg funnet motivasjonen jeg trenger. Jeg har en familie rundt meg som jeg ønsker å være til stede for i noen tiår til og hver gang jeg baker meg en pris går tankende til potensielle skadevirkninger. Så ønsk meg lykke til. Pengene jeg sparer skal jeg kjøpe sykkel for så blir det litt trim og.

Hakkespett

Ps vil anbefale alle å lese om snus på wikipedia . Denne artikkelen var faktisk den første jeg hadde tenkt å publisere på min blogg. Tanken den gang var mer enn slags hyllest til snusen og dens historie. Under min lille reseach ble jeg mere bevisstgjort og følgelig ble ikke posten slik den var tenkt, noe jeg er glad for.