Hakkespett bloggen

Archive for June, 2010

Jeg ønsker jo helst å bli omtalt som omtenksom og snill. Helt ærlig så tror jeg det er slik jeg er for det meste. Når jeg skriver så ønsker jeg at de som måtte lese sitter med en følelse av at dette er en hyggelig og positiv person.

Vel folkens idag holder jeg på å gå av skaftet. Det meste irriterer meg. Hvorfor må kona bruke den datamaskinen jeg pleier å bruke. Vi har fire andre i huset, men neida, akkurat når jeg skulle til å fordype meg i dagens nyheter så tar hun denne. Hun skal bestille flybilletter til svigermor som kommer i sommer. Lurer på om svigermor har problemer med hørselen. Har aldri hørt noen andre snakke så høyt i telefonen som min kone. Vi kunne spart hele telefonregningen om hun bare hadde åpnet vinduet. Sikker på at svigermor i Frankrike hadde hørt henne helt fint. Hun har roet seg nå. Det er våre sovende bikkje som driver meg til randen av sammenbruddet. Ante ikke at hunder snorket slik. Mistenker den også for å ha astma. Hun får meg til å tenke på en tordenstorm med orkan i kastene. Kankje på tide med en tur til vetrinæren.

Men hva er dette som sniker seg inn i øregangen. Vi lever i 2010 og er det virkelig for mye å forvente at det produseres lydløse tørketrumler. Jeg som har vadret og det hele. Oddsen for at både den og vaskemaskin kommer rasende ned gjennom gulvet er vel sånn omtrent 50/50. Jeg skal iallefall ikke stå under vaskerommet iadag. Hvem er det forresten som finner på å lage vaskerom i annen etasje?

Så da er det bare å vente på at naboer med blodtrimmede gressklippere skal komme hjem, telefonselgeren som ringer og barn som sikkert skal slå seg helt vrange akkurat i dag. For det er en slik dag.

Eller skal jeg prøve å ta med en kopp nykokt kaffe, sette meg i hagen og nye det overraskende fine sommmerværet mens dette går over. For det det går alltid over og det er sjelden jeg misliker meg selv som når jeg har en irritasjonsdag.

Hakkespett

Har akkurat montert trampoline for ungene. Advarsel etter advarsel. Fare for hodeskader, nakkeskader, bruddskader og ellers det meste man kan tenke seg. Da jeg var liten var jeg ikke så heldig at vi hadde trampoline i hagen, men nå jeg ser ut av vinduet på den potienselle drapsmaskinen med sikkerhetsnett rundt er jeg helt overbevist om at mange av aktivitetene jeg bedrev som barn innebar en langt større risiko enn litt spretting på en gummiduk.

Som forelder idag bekymrer jeg meg mye for barnas ve og vel. Kanskje litt for mye. De skal ikke være langt utenfor synsfeltet mitt før jeg får trangen til å se etter at det ikke er noen fare på gang. Sannsynligvis hjelper det vel ikke at min bedre halvdel er fransk. Der nede er barneoppdragelsen i langt større grad basert på å være pro aktiv å stoppe barna før de skulle finne på å gjøe noe farlig. Innbiller meg nesten at en fransk barnehage må være som et middels norsk fengsel uten at jeg har stiftet nærmere bekjetskap med noen av delene.

Når jeg vokste opp sa vi ha det bra idet vi smallt igjen døra for å finne resten av venneflokken. Så lekte vi i trærne eller på utrygg sørlands is. Vi syklet i kapp og vi klatret i skrentene. Blåmerker i massevis. Blod, snørr og tårer hørte vel også til hverdagen. Det er vel noen av oss som har noen sting også. Inne sparket vi ball og akte i trappene. Følte allikevel aldri at foreldrene mine holdt oss under slikt oppsyn som jeg holder mine barn. Selvsagt kom pekefingeren om at ting var forbudt og det var grenser for hva vi fikk foreta oss. Kan likevel ikke fri meg for at grensene jeg setter for mine egne barn er en god del snevrere enn de jeg selv hadde. Da jeg leverte ungene for overnatting hos mine foreldre tidligere denne uken så jeg potienselle farer over alt. Trangen til å fortelle mine foreldre at de måtte være forsiktige om barna lekte rundt de skarpe kantene rundt peisen eller at de kunne falle ned å slå seg om de fikk lov å stå i sofaen på den måten de gjorde var påtrengende. Jeg gjorde det ikke. Det gikk jo bra med meg, brødrene mine  og alle de andre barna i venneflokken.

Jeg har vel konkludert med at selv ligger jeg ett sted mellom min kone og mine foreldre når det kommer til trangen til å beskytte barna fra potensielle farer. Så får ungene slå seg løs i barnehagen.

Må inrømme at jeg har et lite lurt smil på lur. Mens jeg har skrevet denne posten har ungen gått ut i trampolinen igjen og min kone er på vakt i åpningen  i sikkerhetsnettet.

Hakkespett

Enter your email address:

Delivered by FeedBurner

Dette er min aller første bloggpost noensinne. Synes derfor det er passende å starte med å fortelle litt om meg selg. De tørre fakta er at jeg er mann, 37 år, gift og har 2 barn. Jeg er bosatt i Kristiansand.

Har ingen strategi med bloggen annet enn å skrive om ting jeg er opptatt av. Jeg er nok ingen rosablogger, men vil skrive om ting jeg er opptatt av eller som engasjerer meg. Det kan være alt fra samfunn, sport, musikk, litteratur, samliv til videospill. Lysten til å blogge kom først å fremst etter at jeg begynte å delta aktivt i debatter på diverse aviser og nettsteder.

Jeg er nok ikke mer enn gjennomsnittelig dyktig på data selv om jeg er lidenskapelig opptatt av elektroniske dippedutter. Skal jobbe mer med layout og lignende, men må lære meg litt mer om wordpress først. Jeg har aldri vært borti det før jeg lastet ned for en times tid siden etter at jeg fant en enkel guide i ett datablad. Det er nok mulig å bli bedre kjent med meg etterhvert siden noen av postene vil bli ganske personlige. Veldig hyggelig om du som leser har noen tips eller erfaringer å dele med meg. Jeg har lest en del blogger og ser det er veldig mange dyktige mennesker der ute.

Har fått med meg at man i 2010 skal blogge med fullt navn. Det er noe jeg ikke har valgt å gjøre. Årsakene til det er flere, men den viktigste er min mentale helse. Jeg har en psykisk lidelse som gjør at det føles vanskelig. Det kan jo tenkes at jeg bygger meg opp enn større selvtillit og at det blir aktuellt i fremtiden. Dessuten åpner det jo muligheten for å være åpen om svært private ting uten at gjenkjennelsfaktoren er noe å tenke på.

Så det var litt om meg og mine planer for bloggen min i første omgang. Håper at noen vil finne det jeg skriver spennende og engasjerende. Har ingen målsetning om å nå ut til hele kongeriket, men håper noen vil følge meg og lese postene mine.

Det var det i denne omgang, så sees vi forhåpentligvise igjen senere.

Hakkespett