Get Adobe Flash player

Archive for July, 2010

Idee noire

Det er helt stille i huset. Ute er det tåke og vind. Husken svaier ivrig frem og tilbake, men det sitter ingen i den. I det hele tatt så minner det litt om en film. Jeg drakk noen øl i går kveld. Ikke enorme mengder, men jeg la meg en del senere enn vanlig. Når jeg våkner så er det altså i denne settingen jeg beskriver.

Lurer på hvor de er. Barna, kona og svigermor. Er ikke så veldig redd det skal ha hendt dem noe, men det er lov å sette fantasien i sving. Ikke det at jeg ønsker det skal ha hendt dem noe altså.

Så hvor er de? Første tanke er utenomjordisk kontakt. Har kikket over hele plenen etter spor av romskip og lignende. Ikke så som liten sirkel å se i det høye gresset. Den teorien er åpenbart ett blindspor.

Har den vært en eller annen sinnsforvirret galning her og kidnappet dem? Vil våge å påstå at kidnapper du svigermor er du ganske så sinnsforvirret. Jeg går ut i yttergangen for å lete etter spor. Mitt veltrente øye merker raskt at her har det skjedd noe. Noen har fjernet yttertøy og sko. Jeg sjekker døren. Den er låst. I det hele tatt er det ingenting som tyder på at noen har brutt seg inn noen steder i huset. Jeg har sjekket alle vinduer og dører.

Så langt tyder det meste på at de har forlatt huset frivillig. Den låste døra er ikke noe mysterium. Det ene settet med husnøkler mangler. Antagelig har de gått ut og låst etter seg. Helt sikker er jeg ikke. En potensiell kriminell er sikkert oppegående nok til å låse døra for å skjule spor. Skaffe seg et forsprang før jeg tar opp jakten på ham. Liker å leke litt med den tanken. Foreksempel en telefonoppringing fra kona sin mobil. Litt uklare lyder før samtalen blir brutt. Kan se for meg hvordan jeg iskaldt finner dem og ekspederer den kriminelle kødden med et velplassert spark i mageregionen.

Tilbake i virkeligheten. Det begynner å bli ganske lenge siden jeg stod opp. Ingen lapper som forteller at de har dratt noen sted. Burde jeg bli bekymret? Vi handlet mat for hele helga i går. Dermed er det lite trolig at de er dratt for å kjøpe mat. Jeg sjekker kontofonen. Ingen bevegelser. Dårlig tegn. Barnevernet har en kampanje om dagen. For barnas beste må du våge å tenkte det verste. Jeg begynner å tenke det verste.

Da kommer to smilende velkjente ansikt til syne i kjøkkenvinduet. Det er barna mine. Døra låses opp og inn velter hele balletten. Barn, kone og svigermor. De har med seg noen bæreposer. Ungene har fått nytt sengetøy. Lightning McQueen og Hello Kitty. Forklaringen på at ikke det har vært noen transaksjoner på kontoen er såre enkel. Svigermor har betalt. Som Ole Brum sier på Disney Channel. Dette mysteriet har reist på ferie.

Hakkespett

bildelisens

Real love.

Jeg har verdens beste kone. Når jeg for en gangs skyld bestemmer meg for å ikke tenke på meg selv, gjør hun det. I går utbasunerte jeg for hele verden at jeg var blitt voksen og mindre selvopptatt. Jeg skulle ikke kjøpe den nye iPhone. Nå har jeg kjøpt en. Til min egen store overraskelse. Kona hadde lagt til side penger. I lang tid hadde hun planlagt at jeg skulle få kjøpe en. Hun er fullstendig ulik meg.

Hun har sine sider, kona. Positive og negative som alle oss andre. Fort gjort å henge seg opp i de negative. Hun er ikke akkurat noen diplomat. Vil nærmest påstå at hun er på høyde med Kim Jong-il på det området. Helt fint det så lenge vi går så bra sammen. Av og til finner hun på ting jeg ikke forstår. Jeg gjør sikker det samme.

Det viktige er den omsorgen hun viser for oss alle. Hun er den som passer på at alle har det bra. Siden jeg først klisje poster, kan jeg gå så langt som å si hun er den som binder familien sammen. Hun setter høye krav til seg selv i rollen som mor og ektefelle. Da hender det noen ganger at hun faller litt. Det blir gjerne sånn når man alltid legger lista litt over det som er realistisk å klare.

Jeg tror ikke det er alle mennesker som kunne klare å dele livet sitt med meg. Jeg har fortsatt mye av tankesettet til en ungkar i meg. Kona mi gjør det. Jeg tror til og med hun trives med det. Jeg er utrolig takknemlig for å ha funnet den berømte nåla i høystakken. Den ene som er der for meg. Under skallet er det så mye kjærlighet og glede. Jeg forstår ikke hvor hun henter all energi og pågangsmot fra. Kanskje ikke det er meningen jeg skal forstå det. Kanskje meningen er at jeg skal stå på å gjøre mitt ytterste for at hun skal ha det så fint som mulig. Jeg tror det er dette som kalles kjærlighet.

Hakkespett

bildelisens

Primitive lille meg.

Jeg har alt jeg trenger. Likevel er det noen ganger ikke nok til at jeg er fornøyd. Eksempelvis så er jeg ganske misfornøyd idag. Bestemte meg for en god stund siden at den ny iPhone var en ting jeg måtte ha. Dermed har jeg programmert meg selv til å bestille en slik en på lanseringsdatoen, som er i morgen.


Det kom derfor som et lite sjokk på meg igår, da jeg innså at jeg kan ikke kjøpe meg enn slik en. Ihvertfall ikke nå. Jeg har ikke samvittighet til det. Vi er en familie på fire hvor alle har forskjellige behov. Det blir helt feil om jeg alltid skal har førsteprioritet. Jeg har en lei tendens til å se mine egne behov som viktigere enn de andre i husstanden. Det er ikke slik jeg ønsker å være.

Kona mente vi trengte noen nye møbler. Kan si meg enig idet. Med små barn, hund og katt blir slitasjen på møbler ganske stor. Kona er antagelig utstyrt med en god porsjon mer fornuft en meg. Vi venter litt sier hun. Betaler ned regninger og ser hvor landet ligger etter det. Skulle ønske jeg var mer som henne. Jeg er altfor impulsstyrt og tar beslutninger på egen hånd. Kona er mer rasjonell og flinkere til å ta hensyn til andre.

Er egentlig litt fornøyd med at det ikke blir ny telefon på meg i morgen. Jeg kan ha god samvittighet. Har gjort noen kjøp tidligere i livet som stort sett ikke har gitt meg annet enn selvforakt. Kanskje jeg er i ferd med å bli voksen. Det ville være på tide.

Hakkespett

bildelisens

Dugnad

Skal hjelpe min kjære bror å flytte i morgen. Kan ikke si jeg gleder meg spesielt. Jeg er ikke typen folk ringer om de skal ha jobben gjort. Det fine er at dette er litt byttejobbing. Han hjalp meg med å skifte kledning på huset. Nå hjelper jeg ham med å flytte. Det er i god gammel Gerhardsen ånd.

Skulle byttet kledningen selv hadde jeg antagelig stått ute med hammeren enda. Nå er det to uker siden kledningen var ferdig skiftet. Dersom jeg skulle betalt en tømmermann for å gjøre det hadde det kostet en ganske betydelig sum penger. Det er ganske trivelig å jobbe sammen med familie når man først setter igang. Alle jobber mot det samme målet mens samtalen flyter om løst og fast. Begge brødrene mine var med i tillegg til min far.

Det er en sammensveisende opplevelse. Vanligvis er alle nokså opptatt med egne familier, jobber og hobbyer. Tre kvelder holdt vi på for å bli ferdig. Fin måte å bli bedre kjent på nytt igjen. Joda vi er søsken, men det er ganske mange år siden vi bodde under samme tak, trygt forvart hjemme hos mamma og pappa. Det har vært noen år der kontakten har vært relativt liten. Jeg har en angstlidelse og har holdt meg en del for meg selv. En har bodd på helt andre andre kanter av landet. Vi har hatt nok med vårt. Nå blir vi kjent på nytt på en måte. Vi har aldri ligget i strid med hverandre. Det er bare blitt slik. Tror mange har det sånn. Vi prater litt i telefonen og treffes på juleaften eller i en bursdag.

Klisjeen sier at blod er tykkere enn vann. Jeg tror det er fullstendig sant. Merker fort at vi egentlig går godt sammen. Derfor gruer jeg meg heller ikke til morgendagens flytteoppdrag. Skal bli gøy. Litt småprating om gamle dager mellom løftene. Og så kan jeg være meg selv. Merker fort at mange tar et skritt tilbake når jeg treffer gamle kjente og de spør hva jeg driver med. Pleier å si det som det er om jeg får det spørsmålet, at jeg for tiden er i behandling og ikke i arbeid. Da fortsetter gamle venner med å være venner fra fortiden. Sånn er det ikke med familien. Jeg er fullt ut akseptert for den jeg er. Det er deilig.

Hakkespett

bildelisens

Makten er din. Bruk den fornuftig.

Hva brenner du for? Synes det er helt ok å spørre. Etter å ha startet min egen blogg, har jeg lett etter nye blogger for inspirasjon. Det er ganske vanskelig å finne frem til disse. Jeg finner dem ikke på disse listene over mest leste blogger. Det blir litt søking og prøveklikking.

Farlig å kaste stein når man sitter i glasshus. Min egen blogg er ganske triviell. Jeg er ikke på noen toppliste, faktisk ikke i nærheten av å komme på noen toppliste. Det står for meg at skal jeg komme på noen toppliste så må jeg begynne å skrive om helt andre tema enn jeg gjør idag.

Jeg måtte ha fokusert mer på meg selv. Jeg synes det er gledelig at kvinnene ser ut til å dominere i bloggnorge. Alle ære til dem for det. Dessverre er jeg en mann og dermed har jeg et handikap i jakten for å komme på en toppliste. Alderen er ikke på min side. De fleste liste bloggerne er relativt unge mennesker. Hva kan en ungdom lære av å lese bloggen til en gamling som meg? Jeg derimot liker mange unge bloggere. De har engasjement, er reflekterte og skriver bra om interessante temaer.

Bloggerne som troner på listene skriver stort sett om tre ting. Seg selv, klær og skjønnhetsprodukter. Ofte i kombinasjon med bilder av seg selv. Vakre mennesker. Selv er jeg ikke spesielt vakker. I beste fall har jeg et helt normalt utseende. Pleier ikke å lese disse bloggene, selv om alle fikk et klikk av meg idag. Research heter det. Det er ingenting galt i å være glad i hverken seg selv, klær eller sminke. De må skrive om det så mye de vil for meg. Det er opp til meg om jeg vil lese det.

Det er tydelig at det er det mange som vil. Jeg synes det er litt skremmende. Det er så mange blogger som er ufattelig spennende og lærerik lesning. Du kan tilegne deg mengder av nyttig kunnskap. Det er en blogg for alt. Vil du lære deg å bli en bedre fotograf, forstå samfunnsliv og politikk bedre, få innblikk i syke mennesker hverdag og masse annet så er det en blogg for det. Skrevet av engasjerte mennesker med kunnskap og formidlingsevne. Dessverre så lever vi i en tid hvor en episode av Paradise Hotell er toppen av lykke. Vi ønsker ikke mer kunnskap. Vi vil bare se bra ut og være populære.

Jeg tror bloggerne som troner på listetoppene har kunnskaper om så langt mye mer enn det de skriver om. Spørmålet er om de tør blogge om det. Vise en annen side av seg selv. Sikkert skremmende for de har funnet en oppskrift som gir mange lesere. Hvorfor forandre på noe som virker?

Jeg synes dere skal gjøre det fordi dere er forbilder for veldig mange unge mennesker. Det budskapet dere måtte ha vil bli hørt av utrolig mange. Jeg vet dere har jobbet hardt for å komme dit dere er. Bruk den makten dere sitter på til å gi et budskap med mening i. Ikke gi en hel generasjon inntrykk av at livet bare handler om å se bra ut. Oppfordringen er herved sendt.

Hakkespett.

bildelisens

edit. Thomas Moen sendte ut en melding på twitter sent i går kveld som tipset om det glimrende innlegget til Karin W. Bjerga om Bloggnorge. Da hadde jeg omtrent akkurat satt punktum for denne posten. Velger å poste det fordi jeg har en annen vinkling og det er ting  jeg kan stå 100 prosent inne for.

And the Oscar goes to……

Vi så på videoopptak fra sommeren idag. Barn som leker og har det gøy. Foreldre som koser seg med venner og familie. Har vært en fin sommer så langt. Lurer litt på hvor gode moderne videokamera er. Det er proppfulle av sårbare komponenter og vanskelig optikk.

Du skjønner, jeg så nemlig ikke ut slik jeg ser ut. Det som skulle forestille meg var nemlig et merkelig vesen. Magen min var enorm der den stod og balanserte på bein som faktisk så relativt ok ut. Jeg har jo fått så mange spørsmål om jeg har gått ned i vekt i det siste. Garantert optikken. Det er noe som heter tønnefortegning. Filmkameraet vårt sliter nok veldig med det. Bør nok byttes ut før neste sommer.

Det var en sekvens der jeg danset. Det at jeg hverken eier rytmesans eller ikke kan danse klandrer jeg ikke kameraet for. Men den hengerompa er definitivt ikke min. Aner ikke hvor den kommer fra, jeg har aldri sett den før. Er jeg blitt er offer for bildefeltkrumming.? Vet ikke helt hva det er, men har hørt om det. Optikk er visst kompliserte greier. Kan ikke tenke meg noen annen grunn til at rompa var så til de grader maltraktert. Kanskje det er skjedd noe med det digitale opptaket. Har jeg lagt det fra meg nær et magnetisk felt? Det er så mye å tenke på med disse kameraene. Det er nok det som har skjedd.

Den blanke issen skyldes ene og alene at det tilfeldigvis kom en refleksflekk akkurat der. Jeg har jo hårmanke som en middels puddelrocker. Allikevel ganske irriterende. Det var ikke meg som var med på filmen. Kameraet hadde ødelagt hele opptaket. Jeg syntes rett og slett det var flaut å se på den personen som skulle forestille meg.

Nå det i tillegg sliter med å ta opp lyd ordentlig kjenner jeg irritasjonen melde seg. Når jeg pratet hørtes jeg ut som en operasanger i stemmeskiftet. Det ble den berømte dråpen.

Skal levere kameraet inn til service i morgen. Vil gjerne ha så gode videoopptak som mulig resten av sommeren. Det som er veldig rart er at alle andre som var på videoen så ut akkurat som de pleier. Jeg kjente fint igjen stemmene deres. Spørs nok om en service blir for lite og tiden er moden for å kjøpe nytt videokamera.

Hakkespett

bildelisens

Hei søsken. Jeg vil ha en takk.

Har du eldre søsken? Da er du heldig. Jeg er eldstemann i søskenflokken. Sannsynligvis den som har utviklet meg senest. Mine yngre brødre derimot har hatt stort utbytte av meg. Antagelig begynte de å gå lenge før meg og bedrev verbal ordkunst jeg bare kunne drømme om når jeg var på deres alder.

Hvor har jeg dette fra? Det er mine egne observasjoner som far til to små barn. Det er halvannet år mellom den. Eldstemann er på ingen måte sen i utviklingen. Barnehagen bekrefter at utviklingen hans er helt normal. Lillesøster derimot fremstår som et vidunderbarn. Hun er kommet usedvanlig langt i utviklingen av motorikk og talegaver. Igjen bekreftet fra barnehagen.

Hadde ikke trengt bekreftelser fra barnehagen. Jeg ser det selv. Lillesøster vil gjøre alt storebror gjør og klarer det som oftest med glans. Det må være en kjempefordel for lillesøster å ha eldre søsken.

På sikt jevner det antagelig ut. Kan hende utvikler jenter seg raskere enn gutter i denne alderen. Ikke vet jeg. Jentungen kommer antagelig ikke til å være noen vidunderbarn for andre enn oss foreldre. Det har selvfølgelig ingenting med at vi liker det ene barnet vårt bedre enn det andre. Begge to står like høy i kurs. Hun er bare heldig som har en storebror hun kan lære og bli inspirert av.

Hakkespett

bildelisens

Fra gode trygge hjem.

Fordelen med å være på min alder er at jeg kan blogge om gamle dager. Du vet jo at alt var så mye bedre før. Idag er det faktisk ikke så mye om hva som var annerledes da. Det handler om minner og hvordan jeg behandler de.

Altså jeg er født i 1973. Dermed har jeg regnet meg frem til at jeg er 37 år nå. Tror at vi begynte på skolen når vi var syv år på den tiden . Mulig jeg bommer, men bruker jeg det som utgangspunkt begynte jeg på barneskolen i 1980.

Relativt ofte tenke jeg på venner og klassekamerater jeg hadde på den tiden. Jeg husker ikke så mange navn. Jeg husker fornavn på jenter jeg syntes var søte og noen av vennene mine. Det rare er at når jeg tenker på dem i dag, tenker jeg på dem slik de var når vi gikk på skolen. Jeg husker alt mulig rart. Noen hadde løpestiler som jeg aldri kommer til å glemmer. Det var en fyr som hadde en mamma som var noe i overkant opptatt av at sønnen burde bruke lue. Jeg kommer aldri til å glemme fyren som gikk med oransje strikkelue i mai.

Det fine var at vi gikk i samme klasse i ni år. Dermed kan jeg se tilbake hvordan vi utviklet oss. Fra vettskremte førsteklassinger til barske niendeklassinger. Husker så innmari godt første skoledag. Spenningen og stolte foreldre langs veggene. Antagelig var de litt nervøse også. Etterpå dro vi i dyreparken. Det er det vi gjør i Kristiansand. Vi drar i dyreparken.

Utrolig spennende å gradvis utvide vennekretsen etterhvert som man vokste til litt. Samholdet oss mellom oss ble sterkere. Vi hadde foreksempel en temmelig ekkel gymlærer i fjerde klasse. Han utfordret hvert år klassen sin til slåsskamp. Elevene mot ham. Kan huske når det var vår tur. Fy flate så redde vi var. Denne kjempen av en svetteluktene lærer proklamerte stolt at han aldri hadde tapt en slåsskamp i sitt liv. Jeg forstod fort hvorfor. Reglene var nemlig slik at bare to elever fikk lov til å å slåss med ham om gangen. Så vi stod der der på den blå tjukkasen, det er en sånn stor tykk madrass med gummitrekk, og ventet på å bli dengt ned. Noe skjedde den dagen. Livene ble endret for både oss og læreren. Vi vant. Det var et par gutter i klassen som var ganske storvokste for alderen og jaggu klarte de å legge mannen i bakken. Læreren virket ikke så skummel etter det og det virket som han tok det tungt å tape.

Jeg husker leirskoler turer hvor vi skulle lære å bli voksne. Være borte fra mamma, pappa og søsken. Fine turer. Alt var så greit og skremmende på samme tid. Husker første natta jeg skulle sove på leirskole. Jeg var så redd for å tisse på meg at jeg lå våken hele natta. Hvorfor jeg var redd for det aner jeg ikke. Har aldri hatt spesielle problemer med sengevæting. Antagelig var det noe med at det var helt nytt. Alle guttene på samme sovesal. Var nok redd for å dumme meg ut.

Selvsagt snek vi oss inn til jentene. Mistenker at læreren hørte det. 15 oppstemte 11 åringer er ikke spesielt stille. Jentene var like oppspilte. Det var så spennende. Det var nytt for oss dette, og relativt uskyldig. Var ingen som ble gravide etter den turen hvertfall. Men det kunne nok forekomme litt små kyssing i krokene.

De turene som kom på de senere trinnene var litt annerledes. Alkohol og hasj hadde begynt å gjøre sin inntreden. Det var gøy på disse turene også, selv om jeg personlig ikke brukte noen av nevnte rusmidler. Det var de tøffe guttene og jentene. Nå som er jeg er blitt eldre ser jeg at mange av dem faktisk ikke var så tøffe, men de hadde åpenbart en vanskelig oppvekst. Dessverre er det gått litt skeis for mange av dem, men på den tiden så var de en del av oss i klassen. Vi kunne overse det. Kanskje til og med være litt nysgjerrige på det de holdt på med.

I det hele tatt er det mye jeg nå skjønner som jeg ikke forstod da. På den tiden tenkte jeg at alle hadde det som meg. Et stabilt hjem med rusfrie foreldre som fulgte meg opp. Det var og er nok ikke alle som er like heldige. Etterhvert som man hører historier om hvordan enkelte faktisk hadde det forstår jeg godt hvorfor de aldri inviterte med seg noen venner hjem. Det har gjort noe med meg i ettertid. Jeg drikker alkohol, jøsses ja, men aldri foran barna. Nå er de såpass små enda, med tidlig leggetid og tilhørende spisevaner.  Kommer sikkert til å ta en øl til maten når de blir eldre, men jeg skal aldri være bedugget med barna der.

Når jeg tenker på de jeg gikk på skolen sammen med tenker jeg på dem slik de var i perioden vi gikk i samme klasse. Det er ikke noe jeg gjør bevisst, men jeg liker det slik. En ting er at det altså ikke er alle det har gått like greit med i ettertid. Tiden har stått stille for dem. I hodet mitt er de fortsatt morsomme barn. Noen illusjoner har blitt ødelagt. Jeg har truffet på enkelte i ettertid. De fremstår annerledes nå. Jeg vil bevare minnene mine slik de er. Tolker det som et veldig bra tegn. Det må bety at oppveksten min var fin.

Hakkespett

bildelisens

Lov og moral.

Hva skal man gjøre når norsk lov kolliderer med ens egen moral. Merker at dette blir stadig mer aktuelt for meg, selv om jeg ikke er jurist og har et ganske avslappet forhold til god moral. Som utgangspunkt mener jeg at loven må gå foran min moral. Lovene er i stor grad det som regulerer samfunnet.

Er fullt klar over at jeg kommer til å være relativt overfladisk. Det er en kompleks problemstilling. Jeg besitter hverken juridisk er sosiologisk kompetanse til å dykke dypt under overflaten. Føler likevel det er såpass viktig at jeg vil skrive litt om det. Sitter du med mer kompetanse på området eller har synspunkter legg gjerne igjen innspill i kommentarfeltet.

Jeg vet om mange tilfeller hvor det er relativt vanlig å heve seg over loven. Uten at jeg kan henvise til noen paragraf er det antagelig ulovlig å laste ned filmer eller spill via en torrentside. Her er det mange som velger å følge sin egen moral eller mangel på moral. Du kan argumentere så mye du vil om kompliserte kopisperrer og vanskelig drm. Fakta er at dersom du bedriver ulovlig nedlasting av materiale du ikke har opphavsrettighetene til så bryter du loven. Du velger å lytte til din egen moral i stedet. Jeg dømmer ingen. Har ofte satt opp lovverket opp mot min egen moral selv. Jeg vil bare du skal tenke over det. Kanskje noen mister store inntekter eller jobben nettopp på grunn av dine moralske vurderinger. Snu litt på det. Hva om du mistet inntekten din fordi noen setter sin egen moral over loven.

Et annet eksempel er hentet fra trafikken. Sønnen min var ganske nær å bli påkjørt her for en stund siden. Tenk deg at du dreper eller skader et menneske for livet fordi din moral sier det er helt ok å kjøre i 100 i en 80 sone. Du hadde antagelig ødelagt mye av ditt liv og garantert livet til de som måtte rammes. Loven sier at du kan kjøre i 80 kilometer i timen dersom forholdene tillater der. Tenk deg at åstedsundersøkelser i ettertid viser at dersom du hadde holdt fartsgrensen ville du klart å stoppe i tide. At at du kjørte i 100 var utelukkende ditt eget valg. Du hadde ingen moralske betenkeligheter med å sette deg og dine medtrafikanter i fare.

Som en kort oppsummering vil jeg si at man bør være forsiktig og ha en særdeles god grunn før man setter seg selv over loven. Sånne lover virker ofte rigide og tunggrodde, men de er der for å regulere samfunnet til alles beste. Ens egen moral er det lettere å lempe litt på om det er noe å gagne på det. I det øyeblikket alle hever seg over loven er vi på ville veier. Det er tross alt ikke alle som har like god moral som deg. Både lov og moral er gode rettesnorer her i livet. Det som skiller dem er at folks moral er forskjellig mens loven skal være lik for alle. At konsekvensen av å bryte loven ikke er lik for alle får vi ta en annen gang.

Hakkespett

bildelisens

Materialist, jeg?

30 juli kommer den. Jeg har ventet og ventet. Mange skjønner allerede nå hva jeg tenker på. Daglig har jeg vært innom ett titals nettsteder i søken etter informasjon. Jeg snakker selvfølgelig om den nye iPhone 4. Jeg har en viss svakhet for sånne ting. Er det noe Apple kan så er det å utnytte mennesker som meg, vi som har en svakhet for teknologi. Har en av de modellene man bare kan kvitte seg med i august. Hvem pokker vil bli sett offentlig med en gammel iPhone. Den nye har Retina display. Smak litt på det. Høres flott ut. Vet ikke helt hva det er men skjermen skal være helt sykt bra. Så klar at jeg omtrent kan lese fremtiden i den. Den har mulighet for videosamtaler. Det er forsåvidt ikke noe nytt. Har vært telefoner med det før. Da har det nærmest vært en flopp. Denne gangen er det Apple. Det blir andre boller. De kaller det FaceTime. Klart det blir en hit. FaceTime, kjøper jeg to av disse overprisede telefonene kan jeg altså være sammen med familien og andre kjære selv om jeg befinner meg nesten hvor som helst i verden. Bare det er dekning. Eller krever det wifi? Er ikke sikker på det. Er ikke så nøye. Designet er jo banesprengende. Ett stykke kunst spør du meg. De rapporterte antenneproblemene gir jeg blanke i. Det er kunst. Jeg kan legge den på cafebordet og sitte å se på den. Betrakte den fra alle tenkelige og sannsynligvis utenkelige vinkler.

Tror du jeg er ironisk. Tja, på en måte er jeg vel det. Jeg ironiserer over meg selv. Jeg skal kjøpe en ny iPhone. Banna bein. Ikke noe ironi med det, jeg er vel mer ironisk med behovet for å kjøpe en. Etter at jeg oppdaterte softwaren i den telefonen jeg har er det egentlig ikke så mye mer jeg kan gjøre med den nye modellen som jeg ikke kunne gjøre med den gamle. Jeg kan ta opp video i HD og kameraet er bedre. Akkurat det med kameraet er vel egentlig et dårlig argument for meg. Skal jeg først fotografere har jeg to forskjellige speilrefleks kamera å ty til. Heldigvis for Apple er jeg bare et menneske og tenker det dukker sikkert opp noe som jeg bare må ta et bilde av der og da. Det er ikke alltid man har kamera med. Slik har jeg alltid tenkt med mobil kamera. Merkelig nok har jeg fremdeles tilgode å ta et blinkskudd med mobilen. Vel nå er jeg blogger også. Da blir det ekstra viktig å fange øyeblikk som plutselig bare er der. Føler meg ganske sikker på at det bildet av den hvalen som hoppet opp i en seilbåt ble tatt med enn iPhone 4. Hvordan skal det ellers forklares at noen hadde et kamera akkurat der akkurat da. Jada, jeg har lest i ettertid at det egentlig er ett bilde tatt ut av en filmsnutt. Det ignorerer jeg glatt. Jeg har bestemt meg. 30 juli skal 37 år gamle meg stå i en eller annen kø klokken 05.00 å være blant de første i landet til å ha FaceTime og Retina skjerm.

Hakkespett

bildelisens