Get Adobe Flash player

Times like these

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en datamaskin. Trenger ikke være noen supercomputer. Hadde holdt lenge med enkleste prosessor, litt minne, integrert grafikk kort og 50 gigabyte harddisk. Det er et enkelt liv å være datamaskin. Den utfører de oppgaver den er programmert til. Hverken mer eller mindre. Den har ikke egne meninger, moral eller følelser.

Noen ganger føler jeg meg omtrent som jeg innbiller meg at en datamaskin gjør. Ikke så ofte, men av og til. Andre ganger føler jeg meg altfor menneskelig. Jeg bli følsom, trist, glad,enig og uenig. Idag er en av disse menneske dagene. Forsåvidt greit å få en bekreftelse på at jeg ikke trenger å være redd for at minnebrikker skal løsne eller harddisken begynner å bli full. Blir ikke noe defragmentering eller partisjonering av meg idag.

Det er slitsomt med følelser. Ihvertfall de som ikke er av den gode sorten. Følelser er pokker så smarte. Bortimot umulig å jage bort. De sniker seg i bakgrunnen for så å ramme deg med full styrke når du minst venter det. Skal jeg trekke paralleller til datamaskinen blir følelser et slags super virus. Det går rett i kjernen av operativsystemet mitt. Antivirusprogrammet klarer ikke å fange det opp. Så kjører det ondsinnet kode. Jeg aner ikke helt hva som gjør meg nedfor.

Det har vært en fin dag idag, men jeg har en slik ondsinnet kode kjørende. Mistenker at den kan gjøre meg ganske så irriterende for mine omgivelser. Min kone lurer på om hun har gjort noe galt. det har hun helt sikkert, men det er ikke det jeg grubler på. La du merke til at jeg prøvde å legge inn en liten morsomhet der. Det er den ondsinnede koden som gjør et tricks for å få deg til å fortsette å lese. Faktum er at jeg ikke kan peke på noe konkret som skulle tilsi noe annet at jeg burde føle meg bra. Likevel ligger det en tåke over meg idag. Heldigvis er det ikke slik hver dag og jeg vet det går over. Sannsynligvis i løpet av ettermiddagen. Det er for mye å glede seg over til at jeg kan la urasjonelle følelser ta over. Sola skinner og jeg har ikke lyst til å sitte her surmulende mens mine nærmeste lurer på hva som er galt.

Jeg driver for tiden og utreder beredskapsplaner for times like these. Der røk forresten muligheten for å vinne prisen til norsk språkråd for beste blogg på norsk. Om noe slik finnes da. Det er viktig å fortelle de rundt meg at de ikke har gjort noe galt. Det er direkte urettferdig om de skulle begynne å granske seg selv for å se om de kan ha sagt eller gjort noe som skulle  føre til at jeg ser ut som jeg har fått en uranstav i øyet og vurderer potensielle skadevirkninger. Skjerpings.

Hakkespett

bildelisens

Follow my blog with bloglovin

2 Responses to “Times like these”

  • Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver her. Ofte kjennes det ut som en tåke er over meg, selv om jeg ikke har peiling på hvorfor. Men, som du sier, det går over etterhvert!!!

    Håper helgen blir bedre utover :)

Leave a Reply