Get Adobe Flash player

Fra gode trygge hjem.

Fordelen med å være på min alder er at jeg kan blogge om gamle dager. Du vet jo at alt var så mye bedre før. Idag er det faktisk ikke så mye om hva som var annerledes da. Det handler om minner og hvordan jeg behandler de.

Altså jeg er født i 1973. Dermed har jeg regnet meg frem til at jeg er 37 år nå. Tror at vi begynte på skolen når vi var syv år på den tiden . Mulig jeg bommer, men bruker jeg det som utgangspunkt begynte jeg på barneskolen i 1980.

Relativt ofte tenke jeg på venner og klassekamerater jeg hadde på den tiden. Jeg husker ikke så mange navn. Jeg husker fornavn på jenter jeg syntes var søte og noen av vennene mine. Det rare er at når jeg tenker på dem i dag, tenker jeg på dem slik de var når vi gikk på skolen. Jeg husker alt mulig rart. Noen hadde løpestiler som jeg aldri kommer til å glemmer. Det var en fyr som hadde en mamma som var noe i overkant opptatt av at sønnen burde bruke lue. Jeg kommer aldri til å glemme fyren som gikk med oransje strikkelue i mai.

Det fine var at vi gikk i samme klasse i ni år. Dermed kan jeg se tilbake hvordan vi utviklet oss. Fra vettskremte førsteklassinger til barske niendeklassinger. Husker så innmari godt første skoledag. Spenningen og stolte foreldre langs veggene. Antagelig var de litt nervøse også. Etterpå dro vi i dyreparken. Det er det vi gjør i Kristiansand. Vi drar i dyreparken.

Utrolig spennende å gradvis utvide vennekretsen etterhvert som man vokste til litt. Samholdet oss mellom oss ble sterkere. Vi hadde foreksempel en temmelig ekkel gymlærer i fjerde klasse. Han utfordret hvert år klassen sin til slåsskamp. Elevene mot ham. Kan huske når det var vår tur. Fy flate så redde vi var. Denne kjempen av en svetteluktene lærer proklamerte stolt at han aldri hadde tapt en slåsskamp i sitt liv. Jeg forstod fort hvorfor. Reglene var nemlig slik at bare to elever fikk lov til å å slåss med ham om gangen. Så vi stod der der på den blå tjukkasen, det er en sånn stor tykk madrass med gummitrekk, og ventet på å bli dengt ned. Noe skjedde den dagen. Livene ble endret for både oss og læreren. Vi vant. Det var et par gutter i klassen som var ganske storvokste for alderen og jaggu klarte de å legge mannen i bakken. Læreren virket ikke så skummel etter det og det virket som han tok det tungt å tape.

Jeg husker leirskoler turer hvor vi skulle lære å bli voksne. Være borte fra mamma, pappa og søsken. Fine turer. Alt var så greit og skremmende på samme tid. Husker første natta jeg skulle sove på leirskole. Jeg var så redd for å tisse på meg at jeg lå våken hele natta. Hvorfor jeg var redd for det aner jeg ikke. Har aldri hatt spesielle problemer med sengevæting. Antagelig var det noe med at det var helt nytt. Alle guttene på samme sovesal. Var nok redd for å dumme meg ut.

Selvsagt snek vi oss inn til jentene. Mistenker at læreren hørte det. 15 oppstemte 11 åringer er ikke spesielt stille. Jentene var like oppspilte. Det var så spennende. Det var nytt for oss dette, og relativt uskyldig. Var ingen som ble gravide etter den turen hvertfall. Men det kunne nok forekomme litt små kyssing i krokene.

De turene som kom på de senere trinnene var litt annerledes. Alkohol og hasj hadde begynt å gjøre sin inntreden. Det var gøy på disse turene også, selv om jeg personlig ikke brukte noen av nevnte rusmidler. Det var de tøffe guttene og jentene. Nå som er jeg er blitt eldre ser jeg at mange av dem faktisk ikke var så tøffe, men de hadde åpenbart en vanskelig oppvekst. Dessverre er det gått litt skeis for mange av dem, men på den tiden så var de en del av oss i klassen. Vi kunne overse det. Kanskje til og med være litt nysgjerrige på det de holdt på med.

I det hele tatt er det mye jeg nå skjønner som jeg ikke forstod da. På den tiden tenkte jeg at alle hadde det som meg. Et stabilt hjem med rusfrie foreldre som fulgte meg opp. Det var og er nok ikke alle som er like heldige. Etterhvert som man hører historier om hvordan enkelte faktisk hadde det forstår jeg godt hvorfor de aldri inviterte med seg noen venner hjem. Det har gjort noe med meg i ettertid. Jeg drikker alkohol, jøsses ja, men aldri foran barna. Nå er de såpass små enda, med tidlig leggetid og tilhørende spisevaner.  Kommer sikkert til å ta en øl til maten når de blir eldre, men jeg skal aldri være bedugget med barna der.

Når jeg tenker på de jeg gikk på skolen sammen med tenker jeg på dem slik de var i perioden vi gikk i samme klasse. Det er ikke noe jeg gjør bevisst, men jeg liker det slik. En ting er at det altså ikke er alle det har gått like greit med i ettertid. Tiden har stått stille for dem. I hodet mitt er de fortsatt morsomme barn. Noen illusjoner har blitt ødelagt. Jeg har truffet på enkelte i ettertid. De fremstår annerledes nå. Jeg vil bevare minnene mine slik de er. Tolker det som et veldig bra tegn. Det må bety at oppveksten min var fin.

Hakkespett

bildelisens

7 Responses to “Fra gode trygge hjem.”

  • Dette var en god tekst som jeg tror mange kan relatere sin egen skolegang til! Jeg sliter imidlertid med å gjøre meg opp en mening om du savner skolen eller ikke? Men nå har jeg kanskje også vært litt kjapp i refleksjonene mine og ikke gått dypt nok. Gode og trygge hjem er nok alfa omega, men godt og trygt er relativt alt ettersom hva man er vandt til. Jeg har vokst opp i et hjem der mor og far har tatt et par glass til maten så lenge jeg kan huske, og jeg har på ingen måte lidd av den grunn. Men jeg kan forstå at det er verdt å ta opp en diskusjon rundt temaet og at jeg kanskje har vært usedvanlig heldig med familien min.

    Men takk for god lesing!

  • Hakkespett:

    Har i grunnet aldri tenkt på om jeg savner barne og ungdomskolen. Jeg husker det definitivt som er fin tid.

    Mamma og pappa tar og tok seg ofte noen glass vin eller øl. Men det var aldri snakk om at de var fulle foran oss barna.

    Tusen takk for at du tok turen innom.

  • Nydelig innlegg, og spennende lesing. Det er ganske mange ting som gir mening når en får det hele litt på avstand. At det er såpass mange som ikke vokser opp i et trygt og stabilt hjem er trist.

    • Hakkespett:

      Jeg synes det er skremmende. De fleste av de som det har gått veldig galt for i ettertid har uten tvil hatt det tøft. Vansklig utfordring for samfunnet å løse. Selvfølgelig kan unge havne på skråplanet selv om de har verdens beste foreldre, men oddsen for det er nok betydelig lavere.

  • Det virker som alle Kristiandsandbarn dro til dyreparken. Husker godt turene vi hadde. Vandre rundt i regnet og så på dyran. Kjenner meg igjen, selvom det bare er 5 år siden jeg sluttet på barneskolen. Dro dere på leirskole til Bringsvær eller et annet sted?

    Et stabilt hjem er viktig. Jeg ser det selv på min familie. Jeg ser at min fetter har lidd ved å ikke ha onkel(sin far) aktivt hjemme. Det samme går igjen i min kusines barn. De har en far som jobber fra 8- 22 hver eneste dag. Kan umulig være lett. Barn som har foreldre som drikker foran dem, mener jeg har et løsere forhold til drikking. De har i tidlig alder fått bevist at drikking er normalt og ingenting å tenke over.

    • Hakkespett:

      Hei Zuzanna. Har vært mye i dyreparken ja. Trivelig sted å dra idag. I tillegg til atraskjonene vekker det mange gode minner.

      Vi var på leirskole to ganger. Begge gangene var Bringsvær. Har ofte tenkt på å kjøre opp å se om det er skjedd forandringer siden jeg var der.

      Har veldig tro på det med stabile hjem. Tror ikke at noen automatisk kommer litt galt ut, selv om de har det tøft hjemme, men jeg tror sansynligheten er en god del større. For barnets trivsel er det selvsagt bra at det har det godt hjemme.

      Det er mange synspunkter på alkohol og barn. For meg er det viktigste at barna ikke opplever at mamma eller pappa opptrer beruset foran barna. Tror det kan virke veldig skremmende.

      • Jeg tror ikke Bringsvær har forandret seg merkverdig. Det har kommet et nytt bygg med flere senger. Ellers tror jeg ting er nøyaktig slik som på 80-tallet.

Leave a Reply