Get Adobe Flash player

Archive for July, 2010

Kaffe til kongen.

Våknet usedvanlig tidlig i dag. Guttungen fant ut det var en fin dag å dette ned trappa på. Ikke skli litt i trappa, men sånn skikkelig med dobbel salto og skru. Helt klart et G-moment. Godt mulig han er Norges nye store turn håp. Heldigvis kom han relativt greit fra fallet. Nå sitter jeg her. Trøtt.

Hva gjør mange voksne mennesker når de er trøtte. Bingo, vi drikker kaffe. I enorme mengder. Svigermor kommer på en liten halvannen måneds visitt idag fra Frankrike. Hun er ganske sjokkert over norske kaffevanner. Vi drikker tydeligvis enorme mengder. Tidligere drakk jeg rundt 15 store mugger om dagen før jeg innså jeg hadde et problem. Nå har jeg kuttet ned. Uansett når jeg er trøtt og ikke har anledning til å sove litt så er det altså kaffe jeg tyr til. Blir litt mer våken og passe elektrisk. Har også begynt å tro at kaffe kurerer mer enn gruff. Den hjelper mot hodepine også. Selv om det ikke er Ali.

Jeg bruker vel to til tre traktere i året. Derfor kjøper jeg aldri Moccamaster. Blir for dyrt. Det som oftest skjer er at jeg knuser kolben. Den er ikke spesielt solid. Skal man bare kjøpe ny kolbe koster det jo mer enn en ny trakter. En annen gang hadde jeg trakteren stående på komfyren. Jeg vet det kanskje ikke er så smart, men kjøkkenet vårt er ikke veldig stort. Så jeg satte den på plata oppe til høyre. Den bruker vi aldri likevel. Den stod fint der i to dager før jeg skrudde på feil plate når jeg skulle lage middag. Så smeltet den. Ga fra seg ganske mye vond lukt og røyk. Brannalarmen ulte og vi hostet og harket. Ringte faktisk giftmiddelsentralen. De mente det skulle være greit om vi bare luftet godt ut. For en lukt. Jeg lærte ei lekse da. Kaffetrakteren står fortsatt på komfyren på den samme platen, men nå har jeg sluttet å skru på feil plate.

Jeg har prøvd mange typer kaffe. Til hjemmebruk anbefaler jeg Coop kaffe mørk & kraftig. Den er god. Dessuten inneholder den 3 prosent solidaritetskaffe. Det gir kaffebøndene i Guatemala en garantert minstepris. Det er jo fint, så kan man drikke kaffe med litt bedre samvittighet. Jeg understreker at jeg ikke mottar gratis kaffe eller lignende fra Coop. Det er rett og slett den jeg liker best

Lurt tips, av egen erfaring, er å alltid ha en kilo i et skap eller noe i tillegg til det du konsumerer daglig. Da slipper du å gå bananas om du skulle gå tom i helgen, påsken eller lignende. Du har også dekket deg om kongefamilien med livvakter skulle komme på besøk. Ikke godt å vite. De ferierer visstnok på en øy ute i skjærgården her. Tror meg og Haakon har en del til felles. Vi er begge 37 år gamle småbarnsforeldre. Klart at vi må ha mye felles. Er vel nesten uhøflig om jeg ikke tar båten og drar ut dit. Vi sørlendinger har jo rykte på oss for å være litt vanskelig å komme tett inn på. På tide å endre den misoppfatningen.

Blir ikke noe post om å redde verden idag. Ikke noe oss mennesker i mellom. Jeg er for trøtt og har mye å gjøre før jeg henter svigermor på flyplassen.

Hakkespettt

Spank me baby.

Som relativt fersk blogger bruker jeg ganske mye tid på å lese andre sine blogger. Formålet er selvsagt å få inspirasjon og ideer til min egen blogg. Nivået jevnt over ser ut til å være ganske høyt. Det finnes mange mennesker som er dyktige på photoshop og har blogger som har et svært profesjonelt utseende. Ikke står det tilbake på skrivekunnskaper heller. Mye av det som publiseres holder meget høy klasse. Jeg håper jeg en dag kan føle det samme om min blogg.

Kritikk kan være vanskelig. Jeg synes ihvertfall det selv. Jeg kommer jo også over bloggposter som jeg ikke synes er så bra. Da ender det som oftest opp med at jeg går videre, uten å legge igjen en kommentar. I de siste dagene har jeg brukt mye tid på kommentarfelt. Skal si folk er positive gitt. Det skal godt gjøres å komme over en kommentar som inneholder kritikk. Vet ikke hvor mange ganger jeg har lest ting som designet ditt er helt fantastisk, du skriver så bra og lignende ting. Ingen som begrunner hvorfor designet er så bra eller hvorfor vedkommende skriver så fint.

Det mest merkverdige for meg er likevel mangelen av kritikk. Da tenker jeg på konstruktiv kritikk, ikke drittslenging. Personlig ønsker jeg at bloggen min skal bli bedre. Da trenger jeg kritikk. Jeg vet selv at jeg har en lang vei å gå før jeg er der jeg ønsker. Det føles som det å være kritisk er blitt et tabu. Det er viktigere at vi er venner. Jeg leser din blogg så leser du min blogg.

Det er viktig med ros også, slik at jeg får en oppfatning av hva jeg gjør bra. Overdreven eller ufortjent ros er jeg mindre begeistret for. Det er klart det er mer moro med ros enn ris. Men gir du meg ufortjent ros tror jeg du gjør meg en bjørnetjeneste. Nå ønsker jeg ikke å oppfordre til en bølge av negativitet. Vi er alle forskjellige. For mange vil kritikk kanskje være svært sårende.

Det er er vanskelig å gi kritikk. De fleste av kvier seg litt. Kritikken er likevel nødvendig for at jeg skal bli bedre. Hjelp meg, fortell hva jeg gjør mindre bra. Har du innspill til hvordan jeg kunne løst det bedre så er det helt topp. Jeg er avhengig at du tør si ifra. Om du ikke ønsker å ha det i kommentarfeltet så send meg en melding da vel. Bare du er konstruktiv så er det helt fint. Oppfordringen er herved sendt.

Hakkespett

bildelisens

Vinnere og tapere.

En gang for ikke så altfor lenge siden var jeg på et motivasjons kurs i regi av min arbeidsgiver. Det foregikk på kinoen her i byen og salen med 660 seter var ganske fullsatt. Det er ikke så mye jeg husker fra denne sammenkomsten. Faktisk er det to ting som sitter igjen. Den ene er at hele greia fortonet seg som et vekkelsesmøte. Det var nærmest noe religiøst over hele seansen. En fyr som hadde talegavene i orden messet inn sitt budskap til et stadig mer entusiastisk publikum. Det andre jeg husker, og som opprører meg den dag idag, var utsagnet om at for å bli en vinner måtte vennekretsen min være vinnere. Alle jeg omgåes med måtte være vinnere.

Hvem er en vinner? Er det en som har vunnet OL gull, men som har problemer idag og drikker altfor mye? Er han en vinner? Kanskje det er den sjenerte vaskehjelpen på kontoret ditt, som aldri har vært lykkeligere fordi hun har funnet kjærligheten. Om jeg blir tvunget til å velge er vinneren den som har det godt med seg selv.

Er egentlig motstander av å setter mennesker i bås, men jeg gjør et unntak i dag. Først og fremst fordi jeg ble så inderlig provosert av denne solariumsbrune typen med de selvlysende hvite tennene som skulle motivere meg. Blir jeg en vinner om jeg lykkes i arbeidslivet dersom jeg synes resten av det å leve er et sant helvete? Er jeg en vinner om jeg kan velte meg i alskens materielle goder mens resten av livet mitt er helt tomt?

Hvordan våger en fremmed mann å fortelle meg hvordan omgangskretsen min skal være sammensatt? På toppen av alt har noen betalt ham masse penger for at han skal få lov til det. Det er en av de relativt få gangene i livet jeg er blitt oppriktig sint. Ofte blir jeg irritert, men når jeg er oppriktig sint er det noen som har gått langt over streken. De fleste vennene mine har jeg hatt i mange år. Vi er blitt venner gjennom felles oppleveleser, interesser og hobbyer. Ikke en gang har jeg vurdert om dette er mennesker med suksess og ikke pokker skal jeg vurdere det bare fordi mannen med den hvite tanngarden forteller meg det. Da dropper jeg heller å bli en vinner. Lurer egentlig på hva de forventer. Skal jeg lage et evalueringsskjema av alle jeg omgåes. Så kan jeg stryke ut dem som ikke egner seg som venner dersom jeg skal bli noe her i livet og klare å tjene mer penger til bedriften som har sendt meg her.

Jeg gjorde ingenting. Valgte å leve livet som om jeg aldri hadde vært tilstede i sal1 på kinoen for noen få år siden. Ikke er jeg i arbeidslivet, ikke er jeg rik og aldri har jeg vunnet noe av betydning. Likevel våger jeg å utrope meg selv som en vinner. Hva, hvordan våger den lille kødden tenker du kanskje, han jobber ikke engang. Nei, denne lille kødden som er 190 på strømpelesten og veier inn på 105 kg jobber for tiden ikke fordi han er syk. Ei heller definerer han vinnere og tapere etter om de lykkes i arbeidslivet eller ikke. Vinnere for meg er de som trives med seg selv og som synes de har det fint i hverdagen. Om du er fattig, rik, trygdet, arbeider eller toppsjef er underordnet. Mistenker at det finnes noen tapere blant vinnerne godt kamuflert i fine dresser og raske biler.

Hakkespett

bildelisens

Strandliv.

Sol og sommer. Strender og is. Skratsj. Hold an litt. Jeg liker ikke strender. Kan godt ligge å slenge en hel dag på sofaen hjemme eller i en hammock i hagen, men tanken på en overfylt badestrand , stekende i solen, grenser opp til det motbydelige. Sand i maten, sand i håret, i det hele tatt sand overalt. Sand som gnisser mellom tennene når du spiser din medbrakte mat og gjør selv den mest delikate sandwich uspiselig.

Gi meg et svaberg derimot og jeg elsker det. De er som oftest ikke overbefolket. Det går an å stupe rett uti. Ikke 100 meter med vassing før tangaen idet hele tatt begynner å bli våt. Da har jeg allerede rukket å bli så nedkjølt at tanken på å dukke øvre halvdel av kroppen i vannet ikke lenger er påtrengende fristende. Jeg liker som sagt å kunne stupe uti. Kjenne at det er ganske kaldt med en gang før jeg merker kroppen vender seg til temperaturen. Det blir ganske fort behagelig. Da kan jeg holde det gående en god stund. Jeg er en ganske god svømmer.

Nå blir mine badevaner satt på prøve. Jeg har to barn som vil på stranda. To barn som ikke har lært å svømme enda. Da blir svaberg fort uaktuelt. Barna vil leke i vannkanten. To par forventningsfulle øyne med bøtte og spade som vil at pappa skal hjelpe å lage sandslott. Det er bare å innse det. Blir ikke mye svaberg på meg de neste årene. Det blir overfylte strender fulle av bråk. Pubertets ungdom som gjør sitt beste for å imponere det motsatte kjønn. Barn som løper over stranda og drypper litt vann på meg før de tar sats for å løpe videre totalt uvitende om all den sanden de virvlet opp i leken sin. Kan jo ikke bli sinna. Det er bare barn. Sannsynligvis er ikke mine noe bedre.

Litervis med solkrem som smøres på svette kropper. Blekfeite meg føler meg utrolig delikat der jeg ligger med et to cm tykt lag av faktor 50 som skal ta brodden av uv strålene som har peilet seg inn på meg. Tror de har en forkjærlighet for nesa mi. Jeg har sånn whisky nese hele sommeren. Moder jord har i samarbeid med sola nok engang funnet mitt svakeste punkt. Det er da de kommer. Disse barna som er rundt 10 og løper rundt på stranda med frisbee og badeballer. Resultatet sier seg selv. I tillegg til 2 cm faktor 50 minner jeg nå mest om en soft is med hasselnøtt strø. Jeg er varm, klam, klissete og dekket med sand. Det er da jeg vet det er på tide å dra hjem.

Hakkespett

Nødhjelp for nybakte ektemenn.

Jasså, du har giftet deg. Tross alle advarsler. Var det ingen varsellamper som blinket, så du ikke noen skjær i sjøen. Ingen fare, jeg skal hjelpe deg. Det er faktisk mulig å ha et fullverdig liv selv som ektemann. Det er riktignok noen ting som er viktige å huske underveis.

Det viktigste er å få kontroll på økonomien. Klarer du ikke det så ryker fort flatskjermene, pubrundene, fotball turene til England og lignende ting. Derfor er det første du må få lært kona at ekte skjønnhet kommer innenfra. Klarer du ikke å få dette banket inn godt under hjernebarken på henne sliter du. Kvinnfolk bruker enorme summer på klær, kosmetikk og annet som får dem til å føle seg bedre. Hvem tror du må være med å betale på det gildet. Nettopp, det er deg kjære venn. Illusjonen om at ekte skjønnhet kommer innenfra er derfor essensiell om du skal få dekket dine egne materielle behov .I en fase før hun begynner å tro på denne livsløgnen kan det være nødvendig å kommer med i overkant mange komplimenter om hennes naturlige skjønnhet. Vær tålmodig og du vil bli belønnet.

Av en eller annen grunn så er det mange kvinner som ikke ser viktigheten av å en 80 tommers flatskjerm med tilhørende THX sertifisert surround anlegg på hedersplassen i stua. Du må gjøre det helt klart fra dag en at det er hellig grunn og kan ikke flyttes. Gi henne inntrykk av at det er henne som styrer møbleringen hjemme. Men godstolen din og overnevnte tv står fint der de står. Resten av huset eller leiligheten kan hun jo herje fritt i. Motiver henne til dette. Da kan du slappe av med fotballkamper i 80 tommer og lyd som utfra motoren på et jetfly mens du henter en øl fra fra den praktiske godstolen som selvfølgelig har innebygget kjøleskap. Hun vil være blid og fornøyd der hun bedriver selvrealisering med gardiner i en hånd og oppheng i den andre.

Noen ganger vil hun kanskje ut å handle med venninner. Du smiler selvfølgelig og synes det er helt topp. Så fort hun er ute av døra så logger du deg inn i nettbanken og overflytter penger til en annen konto. Det er for hennes eget beste. La det stå igjen så lite du tør. Det er penger du sårt trenger til andre ting. Merker hun det sier du bare du måtte bytte kardangen på bilen ellers så ville den brutt totalt sammen i løpet av få dager.

Det kan være lurt å gi henne inntrykk av at det er henne som er sjefen. Derfor må du av og til bite i det sure eplet og spille med. Bare pass på at det ikke dreier seg om penger. Kvinnfolk har behov for å føle at de er sjefen. Sånn er det dessverre i 2010 og det er fint lite vi kan gjøre med det annet enn å forbanne kvinnekampen i våre stille sinn.

En positiv effekt av kvinnekampen er det dog verdt å merke seg. Mange damer ønsker seg lønnet arbeid. Det stiller du deg selvsagt positiv til. Det vil gi deg større finansielle muskler til å dekke dine egne behov. Golf er dyrt og skal du ha det ypperste innen kamera og optikk, selv om du bare tar bilder på juleaften, så baller det fort på seg. Bare husk å kreve vaskehjelp. Glemmer du det kan det fort bli merarbeid på deg.

Apropos arbeid i hjemmet. Kan være lurt å finne ett eller annet sted i kroppen du har vondt. Personlig anbefaler jeg ryggen. Det kan redde deg ut av mye unødvendig arbeid. Du slipper også lange kjedelige «romantiske» turer i skogen. Også fint om dere har hund som må luftes. Det er ikke det at du ikke vil, men ryggen er så vond idag, og helsa må komme først.

Jeg synes ikke du skal sette deg på bakbeina om hun begynner å snakke om barn. Selv om du har ryggen å slite med. Barn vokser ganske fort og blir et fint alibi for å kjøpe ting du har lyst på uten at du virker barnslig av den grunn. Når kan du endelig kjøpe fiseputa du har gått forbi så mange ganger. Det kan vanke fjernstyrte biler og alskens spennende elektronikk. Et lite tips her er å kreve et eget pappa rom du kan trekke deg tilbake når du trenger fred å hvile. En bonus som mange glemmer i farta er at mødrene ofte blir så opptatt med barna at det faktisk blir enda mer tid til å dyrke seg selv.

Håper disse rådene har vært til hjelp og at du nå ser mulighetene og ikke begrensningene. Kan være verdt å merke seg at ganske mange ekteskap havarer og at det finnes alternative måter å oppføre seg på i ekteskapet. Jeg ville bare trøste deg. Personlig tørr jeg ikke oppføre meg noe i nærheten av det jeg skriver. Tror egentlig jeg vil fraråde denne oppskriften. Ihvertfall om du ønsker at ekteskapet ditt skal vare.

Hakkespett

bildelisens

Nok en meningsløs post, men jeg nevner Justin Bieber i den.

Og jeg som var så morsom i går. Er ikke mye morsomheter igjen idag gitt. Om jeg hadde vært en bygning ville det sannsynligvis vært en grå blokk i en grå forstad i en eller annen grå storby. Det er litt av utfordringen med å skrive ofte i bloggen sin. Jeg har hatt et innlegg minimum hver dag i bloggen siden jeg startet. Pleier ikke å være noe problem. Dukker som regel opp et eller annet man kan skrive om. Ikke idag nei.

Tenkte et øyeblikk på å ha en konkurranse. Alle som leses bloggen min kunne få ett møte med Justin Bieber. Personlig så er det ikke min musikk, men ser jo ut til at en del liker ham. Første problemet med det er at kontaktnettet mitt er noe begrenset. Vet ikke helt hvordan jeg skal få kontakt med den godeste Justin. Jeg gjør nok lurt i å sjekke litt på forhånd. Det er ikke sikkert at han har tid til å møte alle som leser det jeg skriver, ikke det at det er så enormt mange. Noen er det jo, og hele Justin stuntet ville jo eventuelt være for å få nye lesere.

Kan være lurt å stikke fingeren i jorda med en gang.. Det er nok dessverre ganske vanskelig å få Bieberen til å komme for å møte alle som leser skribleriene mine. Fyren har sikkert fans i alle aldersgrupper, men instinktet mitt forteller meg at flertallet er relativt unge jenter. Tror kanskje ikke det er dem som har mest utbytte av å lese bloggen min. Nå har det jo vist seg tidligere at instinktet mitt er så som så. Det var det som fikk meg til å ta en omvei på 150 mil når jeg skulle hente kona i Paris. Likevel tar jeg sjansen på å stole på det denne gangen. Antagelig vil de som da velger å lese meg på grunn av Justin bli ganske forbanna. Kanskje ikke de vil lese bloggen min lengre. Det kan jo tenkes at noen er så utspekulerte at de bare velger å lese meg så lenge den imaginære konkurransen min pågår. Folk er gjerne smartere enn man skulle tro.

Mulig at det ville få litt etterspill også om jeg lovte noe slik og ikke fikk det til. Folket rundt Bieber villa kanskje ha innvendinger. Kanskje jeg kom i blogg norges søkelys. Det ville vært skadelig for min troverdighet, om jeg da har noen. Lurer på om jeg måtte ha utbetalt noen erstatninger. Har nemlig ikke så my cash om dagen. Kan jo alltids tilby skuffede Bieber fans et møte med meg på trappa mi. 37 år gamle, smålubbne meg. Mannen som begynner å bli ganske tynn i håret og ikke liker å prate med fremmede. Vet ikke om det kunne slått an, men det er ihvertfall en plan b.

Etter å ha lest gjennom posten min på nytt er det ganske innlysende. Risikoen ved å love alle som leser bloggen min et møte med Justin Bieber blir for stor Det er for  komplisert. Jeg kan rett og slett ikke garantere at jeg får det til. Derfor er det nå offisielt droppet. Alt jeg sitter igjen med er nok en post uten substans. Ingen sterke meninger, ingenting som oppfordrer til debatt ei ingenting som utvider horisonten til lesere. Jeg prøver heller på nytt når jeg har noe å melde.

Hakkespett

bildelisens

Sokker for herremenn.

Går litt å lurer på om jeg skal melde meg inn i en sånn sokkeklubb. Du vet en slik hvor man får tilsendt nye sokker med jevne mellomrom. Utrolig fristende. 3 par herrestrømper hver 3 måned. Det er ikke vanlige sokker. Det ser ut til å være noe NASA står bak. Tingen er at de ikke strammer oppe i strikken slik at man beholder en god blodsirkulasjon. Har sett reklamer for det noen ganger før. Det har alltid slått meg som utrolig teit. En ting er å være med i en bokklubb, men en sokkeklubb. Strengt tatt er det vel ikke en klubb. Det er nok en formulering de bruker for å selge meg dårlige sokker til en absurd høy pris. Kanskje jeg tar feil. Det kan hende det kommer et stilig medlemskort jeg kan trekke frem når jeg ønsker å vise omverdenen hvilken viktig person jeg er. Kanskje vi har klubbmøter i skumle kjellere kledd i mystiske kapper og tente stearinlys.

Nå er jeg faktisk litt fristet. Det står for meg som noe ganske eksentrisk. Jeg har inntrykk av at eksentriske mennesker ofte er ganske smarte. Det er tiltrekkende. Jeg kan formelig høre folk hviske om sokkene mine bak meg når jeg spaserer nedover gaten. Ingen setter spørsmålstegn om min intelligens. Det er ganske opplagt at jeg er ett overmenneske med de sokkene. Bra jeg har sandaler. Da får jeg vist sokkene i all sin prakt.

Ganske ok å vite at ingenting forstyrrer blodstrømmen min. Jeg er tross alt nådd den svært voksne alder av 37. Bedre føre var. Dessuten så skal de sokkene nærmest puste av seg selv. Slutt på fotsvette for denne karen. Tenker at om fem år vil alle si at fotsvette er bare så 2010.

Har vært medlem av en klubb før. Det var barberhøvler. Den svarte ikke helt opp til forventningene. Ikke fikk jeg medlemskort. Saken ble ikke bedre av at produktet rett og slett ikke holdt mål. I tillegg var det ganske vanskelig å melde seg ut. Barberhøvlene dumpet ned i postkasse med jevne mellomrom uansett hvor mange ganger jeg prøvde å stoppe det. Ganske irriterende egentlig. De var ikke akkurat gratis, det fulgte alltid med en giro.

Kan ikke ikke tenke meg at jeg kan være så uheldig to ganger. Faktisk jeg tar tre medlemskap. Føler det blir litt lite med 3 sokker hver tredje måned. Forsvinner gjerne noen i vasken. Så nå er  sokkene bestillt. Jeg sitter og nistirrer mot postkassa i en rastløs venting på mitt blanke medlemskort og sokker som ikke strammer rundt leggen.

Hakkespett

bildelisens

Hvorfor så sur?

For et par dager siden tweetet jeg etter min mening min mest meningsfylte tweet. Den var omtrent som følger. “Det er fint med ferie. Man får liksom tid til å krangle om de små tingene. De man ikke har tid til å krangle om i hverdagen”. Det er ikke plass til å si så mye mer på 140 tegn, men jeg har lyst til å spinne litt videre på denne.

Er akkurat kommet tilbake fra handletur. Har vært i diverse butikker. En ting har vært ganske likt alle plasser. Det er ingen som virker spesielt tilfredse med tilværelsen. Greit nok å ha en dårlig dag eller periode, men ingen, og jeg presiserer ingen virket å være i godthumør. Det var klaging, hyling, surmuling og stillhet.

Nå vet jo ikke jeg hva alle disse menneskene gjør om dagen, men mistenker at ganske mange hadde ferie. Vi er jo mitt i fellesferien. Det får meg til å spørre meg selv om det skjer noe når vi plutselig får bedre tid med hverandre. Det er ingen ukjent problemstilling for meg. Jeg står for tiden utenfor arbeidslivet og min kone er langtids sykemeldt. Kan for bli litt ekstra gnissinger om man går å tråkker hverandre på tærne hele tiden. Man går inn i en annen marsjtakt. Vi vil i den grad det er mulig gjerne gjøre forskjellige ting.

Tror at den ekstra tiden man plutselig har kommer litt brått på mange. Kanskje har ting ligge og ulmet litt, men man har aldri tid til å ta diskusjonen. Så er den der plutselig, tiden. Ingen grunn til å holde igjen da og plutselig er gjerne hele ferien blitt litt amprere. Samtidig har man kanskje barn og det er ikke lenger skole eller barnehage som skal fylle hverdagen deres, det er foreldrene. Det kan være ganske vanskelig å opprettholde et aktivitetsnivå som de er tilfreds med. Ikke sikkert man er så tilfreds selv heller. Muligens noen hadde sett for seg at ting skulle være annerledes. Kanskje trodd at man skulle ha mer tid til seg selv. Kanskje noen problemer som løste seg selv bare man fikk ferie. Det er nok også noe som ikke klarer å slippe jobben fullt og bruker en del ressurser på den.

Tenk en familie på fire som reiser på ferie. Det er antagelig en del forskjellige ønsker om både destinasjon og aktiviteter. Dersom man i tillegg reiser sammen med venner eller familie blir det enda flere hensyn å ta. Det kan bli ganske vanskelig å finne kompromisser aller er fornøyd med. Noen er vel sånn at de ikke er fornøyd uansett.

Trenger heller ikke være at de jeg traff i butikkene idag var reist bort i ferien. Tror at på sørlandet velger ganske mange å være hjemme i ferien, ihvertfall deler av den. Det var mange som hadde samme dialekt som meg. Jeg prater klokkerent sørlandsk. Ingen har blødere konsonanter enn meg. Selv om du er hjemme i ferien blir du stilt over mange av de problemstillingene jeg nevner ovenfor. Tid som må fylles.

Kanskje er det helt andre ting som gjør at jeg oppfatter ferierende mennesker som sure. Selvfølgelig kan det ha med meg å gjøre. Jeg kan ha misoppfattet dem. Lurer på hva du mener?

Nå tror jeg ikke at folk lider gjennom hele ferien sin. Det må jo være en grunn til at vi reiser år etter år. Poenget mitt er rett og slett at å ha ferie også byr på sine utfordringer og at det er en stor fordel å være bevisst på dem.

Hakkespett

bildelisens

Du må tenke sjæl.

Sønnen min har en fantastisk evne til å tenke logisk om ting han ikke helt forstår. Han fyller 4 år nå i sommer. Foreksempel mener han, i motsetning til resten av verden, at 4+4 er 44. Det er jo så bra. De fleste skolerte mennesker vil hevde det er 8. Likevel følger jeg min sønns logikk. Ett 4 tall pluss ett 4 tall er 2 4 tall. Tenk om han har rett og vi andre tar feil. Det ville revolusjonert matematikken slik vi kjenner den idag.

Poenget som jeg forsøkte å få frem er å tilnærme seg ting på en ny måte. Etterhvert som vi blir mer skolerte lærer vi oss tilnærmingsmåter til forskjellige problemstillinger. Det er en fare med dette. Etablerte sannheter forblir etablerte sannheter om  ingen utfordrer dem. Viktigheten av selvstendig tenkning må ikke undervurderes. I mange år var det en etablert sannhet at jorda var flat. Noen kjøpte ikke den og idag er vel de fleste enige om at jorda er rund. Det er nok neppe den siste sannheten hvor menneskeheten har tatt feil.

Desto større autoritet ett menneske eller en institusjon har, dess vanskeligere er det å utfordre dem. Det sier seg selv. Personlig er det vanskelig å tenke seg at jeg på selvstendig grunnlag skulle snu opp ned på etablert vitenskap. Derimot er det ikke så vanskelig å være kritisk til en avisartikkel eller venners meninger. Vi kan ikke alle forandre verdenshistorien, men vi kan tenke selvstendig. Man skal ikke være uenig bare for å være uenig, men man skal stå opp for sine meninger. Mange har gitt livet sitt for at vi skal ha den muligheten. Da blir det for dumt å bare følge strømmen. For all del, vær så snill å ikke forveksle dette med det ungdomsopprøret de fleste går igjennom. Det er som regel av kortvarig karakter. Man setter verdigrunnlag og foreldres mentale helse på prøve. Forøvrig fine greier. Jeg tror det handler litt om å finne seg selv. Om å bryte litt med tankemønsteret foreldrene har.

Det er lenge siden jeg gikk på skolen og barna mine er for unge til å gå der. Kan derfor ikke si noe om det norske skolesystemet, men jeg håper av hele mitt hjerte at det er lagt til rette for selvstendig tenkning. Vi trenger mangfold, ikke en homogen ensartet generasjon. Mennesker som tør stå for sine meninger, men som også tør innrømme når de har tatt feil. Det er slik jeg ønsker å oppdra mine barn. Neste gang jeg trenger et råd skal jeg spør barna. Jeg kjenner ingen som er mindre fordomsfulle.

Tror ikke det er tilfeldig at mange av landets mest suksessfulle forretningsmenn ikke har all verdens skolegang. Ganske sikker på at de har klokketro på egne meninger og prinsipper. De våger der andre sier det ikke er mulig. For all del, få deg en utdannelse om du har mulighet, men tenk selvstendig.

Hakkespett

bildelisens

Dette mener jeg om reklame på blogger.

Har begynt å lese en del andre blogger. Utrolig mye spennende og lærerikt å finne der ute.  Noen har reklame, andre ikke. Synes det er helt greit. Har du jobbet hardt og har mange lojale lesere så er det etter min mening helt ok å tjene noen kroner på det. Tror likevel man gjør lurt i være litt selvkritiske. På mange blogger synes jeg det er vel dominerende.

På noen blogginnlegg passer det rett og slett ikke med reklame. Jeg har lest blogger om rettferdig økonomisk fordeling av verdens resurser, fattigdom i den tredje verden og om sykdom. Det har som regel vært både fornuftig og velformulert. Problemet for meg er at hele troverdigheten forsvinner med en reklame for et eller annet skjønnhetsprodukt under. Det er mer enn forstyrrende. Jeg får rett og slett problemer med å ta deg på alvor selv om du skriver aldri så bra. Hvorfor har du skrevet det tenker jeg. Ønsker du å tjene penger eller er det budskapet som er drivkraften.

Jeg har ingen reklamer på bloggen min. Det har aldri vært noen problemstilling da jeg ikke har nok lesere til at det vil være hensiktsmessig. Om jeg en gang får det luksusproblemet at jeg må vurdere om jeg skal ha reklame i bloggen skal jeg tenke meg godt om. Penger er definitivt ikke drivkraften bak bloggingen min.

Hva mener du? Glorifiserer jeg meg selv eller har jeg et poeng?

Hakkespett

bildelisens