Hakkespett bloggen

Archive for November, 2010

For en dårlig start på dagen. Jeg sov til klokken elleve. Det er helt greit nå man er single. Når man er gift og har barn så er det annerledes.

Helgen er den tiden hvor hele familien er samlet. Da er det ikke stas å komme dinglende ned sent på dagen. Jeg vet at ungene pleier å stå opp rund sju. Vel, jeg later som ingenting, selv om jeg har dårlig samvittighet. Spør kona om hun har prøvd å vekke meg. Selvsagt har hun det. Flere ganger. En voksen mann som ikke klarer å stå opp om morgenen. Ikke la jeg meg spesielt sent heller, men jeg sov veldig lite. Noen ganger blir jeg liggende å tenke halve natta.

De som kjenner meg vet at når jeg først sover, så er det som regel ganske dypt. Jeg har ligget å sovet på sofaen i stuen gjennom gjestebesøk for så å våkne uten å ane at vi har hatt besøk. Lurer på hva de må ha trodd om denne mannen som ikke våkner. Mine kone har filmet meg mens jeg sover. Det er ikke spesielt estetisk vakkert, men det funker. Jeg blir uthvilt.

Jeg bruker søvn som et knep om jeg er urolig eller sint. Jeg prøver å ta en liten lur. Bare 15 minutter eller noe slik. Klarer jeg å sove er det som å våkne opp til en ny verden. Jeg er fylt til randen med harmoni. Det jeg måtte ha av negative følelser er som regel borte. Det er noe flere burde prøve. Det er min form for meditasjon.

Egentlig kunne jeg godt trenge å meditere litt nå. Som sagt føler man seg ganske dum når man står opp så sent som i dag. En liten lur nå og følelsen av dumhet ville være borte. Får meg bare ikke til å si det til kona. Det er bare en og en halv time siden jeg stod opp. Kona er ganske tolerant, men selv hun har sine grenser. I alle tilfelle er resten av dagen satt av til familien. Morgendagen også. Vi skal leke og spise vafler. Vet ikke om vi går ut i snøstormen. Vi er ganske forkjølet hele gjengen. Søvn hjelper tydeligvis ikke mot det.

Hakkespett

bildelisens

Jeg er en ivrig Xbox 360 spiller. Derfor er jeg stadig rundt på forskjellige nettsteder for å lese hvilke spill som skal være bra og hvilke man bør unngå.

Ikke bli skremt om du ikke liker spill. Det jeg skal skrive nå kan overføres til mange nettsteder. Det handler om troverdighet.

Et av mange spillnettsteder jeg besøker i løpet av en dag heter Spill.no. Nettstedet er profesjonelt drevet med flere journalister. Det har diskusjonsforum, spillanmeldelser og konkurranser. For å være med i forumet eller delta i konkurranser må de registrere deg med telefonnummer. Jeg har faktisk vunnet en konkurranse der en gang.

Et av de spillene jeg har vært nysgjerrig på heter Assasins Creed Brotherhood. Det har stort sett fått gode anmeldelser både på norske og anerkjente utenlandske spillnettsteder. Av de stedene jeg er er innom er det kun Spill.no som har gitt det toppkarakter. Det er bra at ikke alle vurderer spillet helt likt. Spillopplevelsen er subjektiv. Spill.no gjør likevel noe som får meg til å undre. De sender meg to sms. En i forkant av spillanmeldelse og lansering. Deretter følger en etter lansering.

Jeg sier ikke at det er galt, men for meg blir troverdigheten av anmeldelsen satt på prøve. Er det helt tilfeldig eller er det et betalt markedsføring? Tekstmeldingen som ble sendt til meg inneholder en link som fører meg rett inn inn på Spill.no sin anmeldelse av spillet. Det eneste stedet jeg har kommet over som gir det full pott. Håper inderlig det er tilfeldig. Journalister har et etisk ansvar for innholdet i det de skriver.

Det som gjør meg ekstra betenkt er at begge meldingen er merket med annonse. Dermed blir Spill.no sin annmeldelse en del av annonsen. Jeg påstår ikke anmeldelsen er kjøpt og betalt, men innrømmer at jeg personlig tenker litt i de baner. Det er utvilsomt et bra spill. Det er sammenblandingen av journalistikk og reklame jeg reagerer på. På mange måter så har Spill.no mistet mye av sin tillit hos meg.

Hakkespett

bildelisens

Det er ikke ofte jeg har to bloggposter om dagen. Enda sjeldnere sjekker jeg skattelister. Jeg gjør et unntak i dag, Rett og slett fordi jeg har oppdaget at VG har humor.

Jeg kom over det på twitter. Det er mye rart som twittres. Dessverre kan jeg ikke kreditere vedkommende fordi jeg finner rett og slett ikke ut hvem det var.

Det man gjør er at man går inn på VG sitt skattesøk og sjekker inntekt og formue på Chuck Norris. Man kødder nemlig ikke med Chuck Norris.

Resultatet blir som følger:

Trykk på bildet for å forstørre det.

Hakkespett

bildelisens

Jeg er hverken rik eller fattig. Økonomisk har jeg det akkurat passe. Virkelig fattigdom finner man over store deler av verden. I Norge er vi heldige. Fattigdommen er begrenset.

Noen ganger tar jeg meg selv i å lure på hvordan det er å være fattig i verdens rikeste land. Det å ikke kunne kjøpe julegaver til barna sine eller å ha problemer med å ha tak over hodet. Det har dumpet ned så mange leketøys-kataloger i postkassa i det siste. Ungene er elleville. Hva om jeg måtte fortelle dem at jeg ikke har råd til å kjøpe noe av dette til dem? Jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Det er vondt å vite at noen har det slik.

Barn som ikke kan være med på fritidsaktiviteter fordi det koster penger. Det er ikke sikkert de har lyst til å være med heller. De kjenner ingen. Det er fort gjort å bli en outsider når du ikke er helt som alle andre. Egentlig litt rart. Det er ingen av oss som er helt som alle andre. Vi er unike, men det er en del fellestrekk som binder oss sammen i forskjellige grupperinger. Har du det rette tøyet? Hører du på den rette musikken? Er du populær?

Kommer du fra et fattig hjem så er det ikke sikkert familien har råd til de rette klærne, kjøpe den kuleste musikken. Dersom dette er faktorer som er viktige for å kommer inn på den sosiale arenaen, blir du stående på utsiden. Man risikerer å være veldig alene. Det skiller på mange måter det å være fattig i Norge og det å være fattig i et u-land. Folk flest i Norge har penger til å klare seg. Smerten og konsekvensen for de som ikke har blir stor. Tanken på at mine egne barn skulle bli isolerte og kanskje mobbet fordi tøyet deres ikke er bra nok smerter meg. Det er noen år i livet hvor materielle ting er av stor betydning for status. Det faller dessverre sammen med de årene vi kanskje er mest sårbare.

Selvsagt er det mye verre å bo i den 3. verden og lure på om man har mat eller drikke neste dag. Det er helt for jævlig at det skal være slik. De har ikke fortjent det. Det er mye man kan skrive om det. I dette innlegget nøyer jeg meg med å konstatere at i 2010 har vi enda ikke klart å få til en rettferdig fordeling av verdens rikdom. Noe sier meg det kan ta tid. Vi har ikke klart det i Norge heller. De svakeste roper ikke høyest. De kjemper med egen hverdag.

Hakkespett

bildelisens

Når man blander sammen farger får man nye fine fager. De fleste vet at blått og gult blir grønt.

Nå har jeg gjort et sensasjonelt funn. I huset vårt prates det fransk og norsk. Det er ganske naturlig. Min bedre halvdel er fransk og jeg er nordmann. Det viser seg at når man blander språkene så får man en del spennende resultater.

I går da jeg skulle legge ungene ville de synge en sang før de la seg. Valget falt på broder Jakob. Vi sang den en gang på norsk og en gang på fransk. Det er da underet skjer. Guttungen trør til med en solo. Han synger fader Jakob på tysk, og det med ganske bra uttale. Det er må være helt unikt og en gåte for forskere over hele verden. Blander man norsk med fransk får man altså tysk.

Bruder Jakob, Bruder Jakob,
Schläfst du noch? Schläfst du noch?
Hörst du nicht die Glocken?
Ding dang dong, ding dang dong.

Jeg har ringt det som er av verdenspresse. Har enda ikke fått noen tilbakemelding. Det er sikkert sånn det er. Når det er nyhetssaker av det kaliberet gjør man gjerne litt research. Det ville jo vært pinlig om guttungen hadde lært sangen i barnhagen. Det går en tysk gutt der og de har nettopp feiret FN-dagen. Da måtte vi lære barnehagen broder Jakob på fransk.

Det virker helt usannsynlig at det skulle stamme fra barnehagen. Jeg heller i retning av at man kan blande språk som man kan blande farger. Det er mye mer spennende å tenke på.

Hakkespett

bildelisens

Dynamiske mennesker trives best med flere baller i luften samtidig. Sjonglerende får de virkelig ting unna. Jeg er ikke et dynamisk menneske.

Jeg hverken trives eller fungerer med ytre påkjenninger som stress og press. Det sier helt stopp. Jeg har tenkt en del over det. Tror nemlig det var det som hendte meg i går. Dersom du leser bloggen min fast vet du hva jeg snakker om. Jeg klarte ikke å skrive noe. I ettertid tror jeg ikke det dreier seg om skrivesperre i tradisjonell forstand. Bloggen var rett og slett blitt så viktig for meg at selv små forstyrrelser i hverdagsrytmen satte meg helt ut. Det gjorde meg fortvilet.

Hva er så spesielt med bloggen min egentlig? Det er ikke akkurat et kulturelt mesterverk. For folk flest er det ikke noe spesielt med den. For meg er det noe annet. Det er jeg som har skrevet den. Alt der er mitt. Kommer fra mitt hodet. På mange måter et speilbilde av meg selv. Ikke hele meg, men de deler jeg har valgt å skrive om. Nå lurer jeg på om jeg har for sterke følelser for den.

Det er vel ikke mer enn rundt fem måneder siden jeg begynte å blogge. Det var helt tilfeldig. Jeg leste i et blad hvordan man opprettet domene og satte opp en wordpress blogg. Bestemte meg for å prøve. Jeg har en del fritid om dagen. Jeg er syk. Bloggen min skulle være en sykdomsblogg som ikke handlet om å være syk. Jeg skulle skrive om andre ting. Tingen er at man gjerne blir litt sløv av å ikke gjøre noenting. Taket mitt er fint det, men jeg gidder ikke stirre på det 8 timer om dagen.

Etter at jeg selv begynte med blogg så begynte jeg å lese andre sine blogger også. Det er ganske lærerikt. Det finnes blogger for alt. Jeg leste at man må sette opp strategier, sette seg mål med selve bloggingen. Det har jeg aldri gjort. Det er ikke noen konkurranse. Selvsagt blir jeg glad når noen leser eller kommenterer i bloggen min, men det er ikke det som er motivet. Drivkraften er noe helt annet. Ønsket om å skape og mestre noe. Jeg vet at jeg ikke er verdens beste skribent. Jeg vet at jeg tar opp temaer som ikke alltid engasjerer så mange. Jeg vet også at jeg antagelig blir litt flinkere dess mer trening jeg får og at jeg selv blir engasjert når jeg skrive om ting som betyr noe for meg Det er jeg som er dirigenten.

Hakkespett

bildelisens

I dag kom den. Skrivesperren. I nærmere 5 måneder har jeg skrevet en post daglig. Det har ikke vært noe problem. Ordene har kommet av seg selv.

Hvorfor det ble slik vet jeg ikke. Kanskje det var søvnmangel. Jeg la meg alt for sent i går. Jeg håper det er grunnen. Jeg liker å skrive. Det er befriende. Selvsagt er det ikke noe mål å skrive så ofte som mulig. Det er bedre å skrive når man har noe å melde. I dag er jeg blank.

Faktisk så skrev jeg fire innlegg i morges. Alle var søppel. Dermed ble de slettet. Jeg må skrive noe som stammer fra meg. Ofte når jeg leser nettaviser så tenker jeg dette kommer noen til å blogge om. Hvor gøy er det? Referere en artikkel uten å legge ved et snev av seg selv i den. Jeg mener jeg har en personlig blogg. Da skal jeg kunne merke at det er nettopp jeg som har skrevet det som står der. Ikke misforstå meg. Det er helt ok å blogge om et aktuelt tema, men det er ikke særlig interessant om du ikke tilfører noe som ikke stod i selve nyhetssaken.

Jeg håper å være på banen i morgen igjen. Jeg skal glemme alt som har med blogging å gjøre for resten av dag. Jeg ble faktisk ganske oppgitt når jeg ikke fikk det til. Frustrert. Om jeg ikke er på banen i morgen er det fordi jeg ikke har noe å melde. Skrivesperren har satt seg. Ha en god kveld alle sammen.

Hakkespett

bildelisens

Så er den dagen kommet. Den store pappadagen. Gjennom hele dagen skal jeg bare stelles og dulles med. Eller…..

Så langt gir mine barn blanke. Det jeg har fått så langt er et hopp på magen fordi jeg var for sen til å stå opp. Min sønn sier jeg ikke er vennen hans fordi han ikke for lov til å spille xbox og jeg er nektet i jentungens butikk. Altså hun leker hun har en butikk. Alle får handle der. Utenom om jeg, da. Det er fordi jeg sang det er så gøy å være prinsesse. Sånt skal nok ikke papper gjøre.

Det er ingen stor sak. Farsdag er ikke akkurat årets høydepunkt. Barna mine er ganske små. De mente det var tull når jeg sa det var farsdag. Den har ikke helt samme statusen som julaften. Det kan være andre grunner til at de ikke feirer hemningsløst idag. Barna mine er halvt franske. I Frankrike er farsdag den tredje søndagen i juni. Merkelige greier. Har omsider forstått at at klokka ikke er den samme alle steder samtidig og så oppdager jeg at farsdag varierer med flere årstider. Det er jo helt hinsides. Det er i Russland de er først ute. Der er farsdag i februar. I Norge og Sverige feirer vi den sist av alle.

Tipper Rune Rudberg har en travel dag. Må bli en del festivitas. Det er sånn når man har seks barn med seks forskjellige kvinner. Ikke vet jeg om det er noen mørketall. Nå mener ikke jeg å henge ut Rudberg. Synes bare det var litt artig å tenke på. Det er mange som har barn fra korte forhold. Og det er det mange som har barn etter lange forhold.

For meg så må man gjøre seg fortjent til pappa tittelen. De fleste menn kan bli fedre. Å være pappa er noe annet. Det er ikke mange sæd donorer som får gratulasjoner i dag. En pappa er en som er der for barna sine. Bryr seg og viser omsorg. Det har med å ha barnas beste i tankene hele tiden. Du trenger ikke lykkes hele tiden for å titulere deg med pappa, men du må prøve. Det er ikke alltid lett. Samfunnstrukturen har endret seg. Stadig flere foreldre skiller lag. Det å være pappa kan være en skikkelig utfordring.

Hakkespett

bildelisens

Det er skikkelig hareball i stua om dagen. Vi har anskaffet oss en Kinect bevegelseskontroller. Den kobles til spillkonsollen vår og vi styrer med kroppen.

Det er nesten som å dra inn i fremtiden. Vi bruker hele kroppen til å spille med. Det er ingen annen kontroller. Det er litt kult og ganske slitsomt. Det mest slitsomme er å rydde halve stua for å få nok plass til at to kan spille samtidig. Under normale omstendigheter er det bare meg som finner glede i å spille på xboxen. Nå står hele familien i kø for å spille.

Det å se noen styre slike spill med kroppen er hysterisk morsomt. Det er hopping, snubling og veiving med armer. Noen av spillene tar bilder underveis. Da kan du få deg en god latter der du er fanget i en merkelig positur. For folk flest vil bildet bare se rart ut. Det er tatt ut av sammenheng. Man kan ikke se flåten du nettopp har styrt ned et fossestrøk med atletiske bevegelser. Det man ser er en tulling som hopper og veiver med armene mitt i stua. Det ser ut som vedkommende har fått fanden selv opp bakdøra.

Den er nok beregnet på barnefamilier som oss. Jeg vil nok aldri ta den frem når jeg sitter alene i stua sene nattetimer. Da spiller jeg heller på den tradisjonelle måten. Som en familieaktivitet på en kjip regnværsdag som idag er den derimot helt ypperlig. I små doser. Det er ganske intenst.

Tror jeg må moderere meg litt. Det kan hende jeg kommer til å ta den fram i sene nattetimer likevel. Jeg kan ikke danse. Har alltid før meg ukomfortabel med det. Nå har jeg i all hemmelighet bestilt er spill som skal lære meg å danse. Ikke polonese eller slike selskapsdanser. Nei, det er skikkelig hippe moves. Neste gang jeg får sjansen skal jeg rule dansegolvet. I hodet kan jeg se hvordan de andre som måtte være til stede samler seg i ring rundt meg. De danser ikke lenger. De er publikum. Jeg er festens midtpunkt. Hva er vel mer naturlig enn det?

Hakkespett

bildelisens

Min datter på tre år er syk i dag. Hun hoster så veldig. Dermed er hun ikke i barnehagen. Hun valser rundt her hjemme i en prinsessekjole og synger at det er så gøy å være prinsesse.

Er litt usikker på hvor gøy det egentlig er. Altså det å faktisk være en prinsesse. Spesielt i nabolandet Sverige. Hvor gøy er det at pappa har bedrevet utagerende festing i flere tiår? Han har antagelig bedratt moren deres flere ganger. Tror jeg hadde vært ganske sint på knugen.

Selv har jeg tatt affære i et lignende tilfelle en gang. Riktignok var det ingen kongelig involvert, men fintfolk var det. I forbindelse med jobben var jeg ute å spiste middag sammen med noen leverandører. Jeg har litt sosial fobi. Derfor drakk jeg en del alkohol. Jeg ville føle meg vel sammen med de andre gjestene.

Etter å ha fortært en del mat og drukket en del begynte jeg å bli komfortabel med å konversere med ukjente mennesker. Det er sånn jeg normalt ikke gjør når jeg er edru. Øynene mine sveipet over lokalet og jeg dro kjensel på noe veldig uventet. Det var nok mer en et øyenbryn som hevet seg når jeg reiste meg ved bordet og sa «der er pappa, men den dama på fanget er definitivt ikke min mor».

Sånn oppførsel tolerer ikke jeg, selv om det er pappa. Jeg beveget meg bort for å si ham et alvorsord. Det er først når jeg stikker ansiktet mitt helt opptil ansiktet hans jeg begynner å lure på om det faktisk er pappa. Fysisk så er det pappa, men min far ville aldri oppføre seg sånn. Dessuten så overser han meg og later som han hverken ser eller kjenner meg. Jeg er for pokker ikke usynlig.

Nå er jeg en handlingens mann. Spesielt om jeg har drukket litt for mye. Jeg vurderte en stund å angripe pappa. Etter en kjapp vurdering fant jeg ut jeg ville ringe hjem til mamma først. Pulsen dunket kraftig mens jeg hørte summetonen. Jeg lurer på om den forsvant helt da det var pappa som tok telefonen. Jeg kikket bort på mannen med damen på fanget. Han satt ikke i noen telefon. Hvor er du, får jeg fomlet ut av meg. «Jeg er hjemme», svarer pappa. «du er på byen hører jeg» sier han. Jeg går bort tett til mannen jeg mente var min far. Han har definitivt ingen telefon. Mamma og Pappa er hjemme slik de pleier på en fredagskveld. Alkohol eller ikke alkohol, den mannen var kliss lik min far. En dobbeltgjenger.

Vi har ledd litt av dette i ettertid. Pappa sier jeg var svært overrasket da det var han som svarte telefonen. Selvfølgelig forklarte jeg gjestene jeg var ute sammen med hva som var skjedd. Alle skal vite at pappen min er en ordentlig fyr. Ikke noe tull der i gården.

Jeg har tidligere skrevet om hva jeg mener om voksne som drikker foran barna. Jeg gjør det aldri. Strengt tatt så drikker jeg lite alkohol. Tror der var derfor jeg ble såpass brisen. Jeg manglet trening.

Hakkespett

bildelisens