Hakkespettbloggen

Nordmenn er født med ski på beina. Ganske upraktisk. Fødselen blir som regel en traumatisk affære og mange av oss liker ikke å gå på ski. Det finnes nemlig en rekke gode grunner til å ikke dra på skitur.

En ting som mange, inkludert meg, misliker er at det ofte er et slit. En skulle tro at når man går timesvis i motbakke så blir man belønnet med en behagelig tur ned igjen. Slik er det ikke. Skiturer går ikke nedover, de går oppover. Dess brattere dess bedre. Da hjelper det ikke på humøret når du har smurt feil og glipper i hvert eneste fraspark på veien mot den toppen du aldri når.

Så glemmer jeg alltid det der med å snu i tide.  Jeg går så langt jeg orker. Det blir et problem. Når jeg er fremme, fullstendig utslitt med snørr og slim hengende en halv meter ned fra haka, så er jeg egentlig bare halvveis. Skiturer går ikke fra A til B. De går fra A til B og tilbake til A igjen slike at du kan komme til bilen som ikke vil starte etter at du har vært noen timer i vintereventyret. Ikke er det mobildekning så du kan ringe etter hjelp. Du er prisgitt at noen savner deg. Da vil i beste fall røde kors finne deg temmelig forfrossen i løpet av en tolv timers tid.

Skulle du være så heldig å få sol og godvær braker det virkelig løs. Alt som kan krype og gå av mennesker er ute i løypene. Bikkjer også. Hele sporet ser ut som et stort toalett. Det er ikke moro å skrape av dritt for å få tilbake gliden. Det er ikke gøy å gå i kø. For du kommer til å gå i kø. På solskinnsdager møter du hyperventilerende åttiåringer og barn som er så små at de knapt kan gå. Langt mindre stå på ski. Alle skal med.

Helt ærlig skulle jeg ønske jeg ikke var født med ski på beina. Kunne jeg velge hadde jeg gått for tøfler. De er behagelige å trippe rundt i stua på mens jeg drikker kakao og sprengfyrer. På tv viser de skirenn. Det er proffene. De i trange dresser og løyper som går både opp og ned.

Hakkespett

bildelisens

37 Responses to “Vinterens vakreste eventyr”