Get Adobe Flash player

Archive for January, 2011

Hello Kitty

Når jeg skal prøve å få kona i godlage kaller jeg henne for kattepus eller pus. Ta vare på romantikken sa presten som viet oss. Romantikk skal bli.

Hvorfor i alle dager kattepus er så romantisk fatter jeg ærlig talt ikke. Vi snakker om et rovdyr som kommer hjem med blodige fugler etter en tur i hagen. Den kaster gladelig opp noen hårballer der det måtte passe den. Aller helst på fotomagasinene mine.

Er den sort og går over veien foran deg kan du forvente at helvete er løs. Det betyr ulykke.

Den klorer opp tapeter og drar ned gardiner.

Den er kjærlig det ene øyeblikket for så å klore deg til blods det neste.

Selv om den har kasse til å gjøre fra seg så elsker den å drite i blomsterbedet mitt. Urinen dens lukter så sterkt at det er nesten umulig å bli kvitt stanken. Jeg vet, hadde et uhell med en ny jakke som ramlet ned på gulvet en gang. Noen følte behov for å markere sitt revir.

Den kommer og går som den passer den. Ikke som det passer deg. Skal du ha den inn kan du være sikker på at den ikke er å finne. For de som tenker koffert så prater jeg fremdeles om katter eller kattepus for romantikkens skyld.

Den elsker å ligge på tastaturet mitt. Bruker antagelig datamaskinen mer enn meg.

Den stjeler av middagen min og vekker meg om natten med å gi meg brystmassasje med klørne.

Likevel så er det rart med det. Katter er flotte dyr. Selvstendige og passe selskapssyke. Galante og mystiske. Er det rart jeg er glad i dem tross alle særegenhetene?

Hakkespett

bildelisens

Åpent brev til Posten Norge

Hvorfor har ikke jeg brevsprekke i døra slik som de alltid har på film? Lurer på hvor mye tid jeg har kastet bort på å gå til postkassen.

Forstår det hadde vært upraktisk nå som det er så kaldt, men jeg fryser enda mer når jeg faktisk er ute i kulda for å se etter posten.

Det burde være en tankevekker for det norske postvesen at eposten kommer til meg når jeg sitter i sofaen. Fysisk post må jeg altså trosse være og vind for å hente. Minst 10 meter hver vei. Det er 20 meter til sammen. La oss si det er 300 postdager i året. Det blir 6 kilometer. De seks kilometerne hadde holdt til to spaserturer til polet i stedet. Ikke har jeg tatt hensyn til alle gangene jeg har vært å sett etter posten før postmannen har vært her.

Det er 300 ganger med å ta på jakke og sko. Ofte sokker også. Jeg har en forkjærlighet for å gå uten sokker. Jeg har en teori om at hovedslitasjen på sokken skjer når man tar den på. Hvem skal betale for mitt urimelig høye sokkeforbruk? Det blir vel meg det. Er det virkelig rettferdig? Er det slik vi ønsker at Norge anno 2011 skal fremstå? Ja, jeg vet det er hemmelig. Det er som fattigdommen under fotball VM i Sør-Afrika. Det blir forsøkt skjult. Jeg har tiet så lenge, men jeg tier ikke mer. Hele verden skal få høre min historie.

Hakkespett

bildelisens

Monstre i hagen

Jeg er redd for monstre. Ikke det at jeg har sett noen, men guttungen har sett en del i hagen.

monsters

Det han forteller er skremmende. Jeg er ikke komfortabel med å ha monstre i hagen. Jeg foretrekker hekker, blomster, gress og sånne vanlige ting folk har i hagen. Kanskje en koselig liten benk å nyte sin kaffe på en fin sommerdag.

Da jeg var liten var jeg også redd for monstre. En gang da jeg var på do sent på kvelden så jeg et. Jeg tisset med døra åpen. Da så jeg i øyekroken en skygge som svevde forbi. Jeg løp hylende ned til mine foreldre. Jeg var vettskremt. Det var mine foreldre også. De trodde det var noe alvorlig galt slik som jeg hylte. Heldigvis var det bare et monster.

Tror ganske mange barn er redde for monstre. Barn har en livlig fantasi. En liten lyd i et gammelt hus kan fort bli oppfattet som noe veldig skummelt.

Nå er jeg voksen. Er ikke så redd for monstre lengre. Bare litt. Ganske mye annet jeg er redd for. Jeg bor i et gammelt hus. Ofte hører jeg lyder. Er ikke redd for at det skal være monstre. Nei, som voksen er jeg redd det skal være inntrengere. Jeg liker ikke brå lyder. Har ikke ringeklokke på ytterdøra en gang.

Har jeg virkelig beholdt litt av barnets fantasi i meg? Det har aldri vært en inntrenger her. Det er tankene som spiller meg et puss. Jeg har ingen rasjonell grunn til å bli skremt. Sånne er det egentlig med det meste av det jeg er redd for. Rasjonelt sett så er det ikke så mye å bekymre seg over. Dermed kan jeg bekymre meg litt over min egen rasjonalitet.

Hva med deg? Om du skal nevne en ting du er redd for, hva vil du velge? Er du villig til å dele det med meg eller blir det for flaut? Kanskje du er helt fryktløs. Leste forskere hadde funnet en dame i England som var ute av stand til å føle frykt. Det må da være farlig. Frykt stopper oss fra å gjøre dumme ting. Livsfarlige ting. Sånn sett et frykt bra, men noen ganger blir den i overkant hemmende.

Hakkespett

bildelisens

Snøen som falt i Montana

Visste du at verdens største kjente snøfnugg var 38cm brede og 20 cm tykke? Ikke jeg heller, helt til jeg tilfeldigvis kom over det på Wikipedia.

Da snakker vi snø. Fem fnugg opp hverandre og man har en meter snø. Det virker utrolig, nesten for utrolig. Faktisk er det så jeg begynner å undres på om man kan bruke Wikipedia som en troverdig kilde. Det er brukerne som bidrar med innholdet. Er det gode rutiner som fjerner eventuell feilinformasjon?

For meg er Wikipedia blitt en viktig kilde for informasjon. Nå er jeg litt mer reservert. Disse snøfnuggene skal ha ramlet ned over Montana i USA i 1887. Hvordan kan jeg være helt sikker på at dette faktisk er sant? Sikkert lett for noen spøkefugler å laste opp litt feilinformasjon. Noen ganger vil det være relativt lett å avsløre. Dersom det står at Einar Gerhardsen var en høyreekstremist ringer det en bjelle. Jeg ville fort forstått at det er noen som har lagt inn litt feilinformasjon.

Verre er det når jeg søker kunnskap om emner jeg har liten kjennskap til. Helt ærlig så tror jeg ikke det er så mange som kjenner til disse snøfnuggene i Montana. Er det fakta eller blir jeg lurt? Det er antagelig ikke så mange som sitter på kunnskap til å rette eventuell feilinformasjon.

Må innrømme at jeg er blitt litt skeptisk til å bruke Wikipedia som eneste kilde til informasjon. Misforstå meg ikke. Det er et fantastisk verktøy for kunnskap, men det kan ofte være lurt å ikke ta alt for god fisk. Det beste er om jeg kan få verifisert informasjonen flere steder. Det har vært en rekke eksempler på at innholdet i Wikipedia har vært direkte feil. Blant annet har det feilaktig stått at statsminister Jens Stoltenberg har sonet en dom for pedofili og at tidligere statsminister i Storbritannia Tony Blair hadde plakater av Adolf Hitler på barndomsrommet sitt. Feilene ble rettet, men hva om de er der akkurat når du søker informasjon? Mange feil har dessuten blitt stående over lang tid.

Jeg oppfordrer deg til å bruke Wikipedia. Det er en fantastisk kilde til informasjon. Jeg oppfordrer deg samtidig til å være kritisk til informasjonen du blir servert. Jeg sier ikke at det ikke er store snøfnugg i Montana. Vi vet jo alle at alt er større i Amerika. Det er bare det at det er ganske vanskelig å dobbeltsjekke snøen som falt for 124 år siden.

Hakkespett

bildelisens

Ekstrem underholdning

Jeg driver å arbeider med et forslag til en fjernsynsprogram. Skal ærlig innrømme det er inspirert av Mythbusters på Discovery, men jeg tenker å dra strikken enda lenger.

Mythbusters er forsåvidt er helt ok program. Det mangler bare det lille ekstra. Programmet våger liksom ikke ta den helt ut. Det er det jeg har tenkt å gjøre. Mindre myter og mer action. Streng tatt trenger ikke eksperimentene være basert på myter i det hele tatt.

En av ideene jeg har er å feste et helikopter med forsterkede rotorblader i taket på en hangar. Så er er det bare å finne en mindre oppvakt stakkar til å bemanne farkosten. Tanken er å filme skrekken i øynene på piloten når han oppdager at det er helikopteret som sviver, ikke rotorbladene. De er som allerede nevnt festet til taket. Veldig spent på hvor mange omdreininger jeg kan få helikopteret til å ta. Tror forøvrig dette kan bli en populær partylek for de av oss som disponerer et helikopter og en hangar.

Jeg har alltid ment at jeg er i stand til å slå en løve i en slåsskamp. Mulig den har musklene, men jeg har intellektet. Den har vel kanskje solide klør og brukbare tenner når jeg tenker meg om. Likevel er jeg overbevist om at jeg hadde tatt løven. Tenk deg for et show. Det er underholdning det. Drepe løven bare fordi jeg kan. Om stakkaren fra helikopteret overlever sender jeg han inn i ringen som sparringspartner. Tror ikke han varer så lenge. Han har åpenbart ikke mitt intellekt om han frivillig satte seg i det helikopteret. Om folk er fine på det får vi sladde de sterkeste scenene. Vil jo tro at folk flest setter pris på avrevne lemmer og mye blod, men jeg kan jo ta feil. Så gjør jeg min entre. Nå begynner bedøvelsen løven fikk tidligere for alvor å virke. Jeg løfter armene i triumf. Altså mine egne armer. Ikke de avrevne armene til den mindre begavede piloten. Så ser jeg i øyekroken at løven holder på å sovne. Lynraskt kaster jeg meg rundt halsen på den. Den går rett i bakken. Jeg hører den snorker. Det gjør ikke noe. Det er ingen mikrofoner som fanger opp lyden. Så reiser jeg meg i triumf.

Er det mulig å tørke seg i bakenden med føttene etter å ha gjort sitt fornødne?  Det er noe jeg alltid har lurt på. Likevel så har jeg alltid valg hendene. Det er på mange måter mer bekvemt. Derfor passer det særdeles bra at vi har en pilot uten armer som akkurat har fått rundjuling av en løve. Vi fyller fyren opp med noe lakserende. Må ha litt fart på magen. Publikum krever action, enten det dreier seg om snurrende helikopter, sinte løver eller avføring. Så hvordan vil det gå? Dere må nok dessverre vente til programmet begynner. Ingen vil se på om jeg avslører alt nå.

Det er bare små detaljer som gjenstår. Jeg må få meg en avtale med et produksjonsselskap. Kan ikke lage kvalitetsfjernsyn filmet med mobilkameraet. Må ha folk som har greie på hva de driver med, for helt ærlig, det har ikke jeg. Trenger en stab og en slik luksuscontainer som stjernene har. Vil ha det litt behagelig på jobb. Så vil jeg ha sponsoravtale med Red-Bull. Det passer inn i denne type program. Til sist, men ikke minst trenger jeg en frivillig pilot. Det er bare å melde seg på i kommentarfeltet under.

Hakkespett

bildelisens

Borte bra, hjemme best

Flytte til Paris. En drøm tenker du. Skummelt tenker jeg. Den kjærligheten er vanskelig.

Min kone er en herlig dame. Det eneste negative man kan si om henne er at hun er fransk. Dermed føler hun en sterk tilknytning til dette landet hvor de spiser bagetter og drikker vin til frokost. Nasjonen som ukentlig blir lammet av en eller annen storstreik som stopper hele samfunnet. Hun savner metropolen Paris med sine 12 millioner innbyggere. Den største i Europa.

Jeg har bodd hele livet mitt i Kristiansand. Jeg husker da det var 60 000 innbyggere her. I dag er det visst 80 000. Akkurat passe stort for meg. Det var her jeg møtte min kone for 11 år siden. Det var her vi bosatte oss da vi ble sammen. Det er dette livet jeg kjenner.

Nå begynner svigermor å få sviktende helse. Ikke noe som skulle tilsi at noe dramatisk skulle skje, men hun har fått en bensykdom. Min kone lengter stadig mer hjem. Det er ikke lenger noen selvfølge at hjemmet vårt skal være i Kristiansand.

Det er vanskelig. Jeg snakker ikke fransk. Jeg forstår ikke det franske samfunnet på samme måte som det norske. Det å bo i en by som har en befolkning som er 2,5 halv gang større en Norge er skremmende for en enkel kar fra Kristiansand. Jeg har vært i Paris flere ganger. Bodd hos svigermor. Det har vært helt topp. Tingen er at jeg har vært turist. Ingen forpliktelser, bare moro.

Det å bosette seg der er noe helt annet, Hva skal vi leve av? Min kone vil nok kunne få seg en jobb. Hun har lang erfaring som flyvertinne. Vet ikke hvordan det er i flybransjen om dagen. Uansett, hun har lang utdannelse og vil antagelig finne seg en jobb. Med meg er det litt annerledes. Jeg er for tiden syk. Jeg går i behandling og får til mitt levebrød fra NAV. Det er etter min mening lite sannsynlig at jeg vil være i stand til å arbeide der nede på det nåværende tidspunktet. Hvordan vil det være med behandling i Frankrike når jeg ikke engang snakker språket?

Selvsagt ville jeg måtte lære meg fransk. Det tror jeg skal gå greit, men vil nok ta tid. Kona kunne muligens fått en jobb som var godt nok betalt til å forsørge oss begge. Et eventuelt salg av boligen vår ville kunne gi et overskudd. En startpakke på et nytt liv.

Vi har barn. For meg er det trygt og godt for dem i Norge. Jeg er litt mer betenkt for å gi dem en oppvekst i Frankrike. For kona er det motsatt. Hun mener det ville være trygt og godt for dem i Frankrike. Den tanken må jeg respektere. Det er der hun har sin oppvekst. Det er samfunnet hun forstår. For meg er tanken på å slipe mine små barn løs i et samfunn jeg ikke kjenner vanskelig. Hvilken betydning vil en eventuell flytting ha å si for livene deres? De er fortsatt små. Språket ville komme fort. Vil jeg forstå hverdagen deres?

Det er mange sider jeg setter pris på ved Frankrike. I Norge pusser vi opp og kjøper fjernsynsapparater til hundretusen. Det gjør ikke folk flest i Frankrike. De prioriterer et sosialt liv og opplevelser. Akkurat det er en utfordring jeg kanskje kunne trenge.

Som du sikkert forstår så er dette vanskelig. Min sykdom er av en slik art at jeg ikke vet om jeg blir friskere. Kanskje, kanskje ikke. Det er hva legen har fortalt meg. Samtidig må jeg se det fra min kones perspektiv. Hun har tilbragt 11 år i et fremmed land. Er det så rart at hun ytrer ønsker om å flytte hjem for å komme nærmere familien. Er det hele gjennomførbart? Vil det skje? Jeg vet ikke. Ting hadde vært lettere om jeg hadde vært arbeidsfør. Det er slik når man er en familie. Man har flere enn seg selv å ta hensyn til og alle synspunkter teller like mye.

Hakkespett

bildelisens

Tanke som teller

Jeg liker å tro jeg er et godt menneske. Det er så mange gode gjerninger jeg tenker på å gjøre.

I lang tid har jeg tenkt på å bli plan-fadder. Jeg har ikke så god råd, men de kronene betyr så mye mer for mennesker i nød enn de betyr for meg. Så lenge jeg klarer å betale regningene mine skal jeg være fornøyd.

Jeg har sett at min kone gjør urimelig mye husarbeid i forhold til meg. Det har jeg tenkt mye på å rette opp. Det er antagelig bare et spørsmål om tid før hun eksploderer om jeg ikke gjør det.

Tenker mye på å begynne å trene. Det ville være bra for helsen min. Trenger ikke være mer enn noen gode spaserturer eller en sykkeltur. La bilen få hvile litt. Bra for miljøet og bra for meg.

Har tenkt en del på at jeg bør bli mer sosial. Det er visstnok bra for mentalt velvære å sosialisere seg litt. Står ofte for meg som et ork. Jeg trives for godt i min egen stue.

Jeg har fotoutstyr for en liten formue. Likevel har jeg bare tatt 28 bilder i år. Samtlige fra juleaften. Tror det er en god ide om jeg prøver å ta et bra bilde hver dag. Ikke bare utvikler jeg meg som fotograf, jeg kan neste gå så langt som å si at da er det en hobby.

Tenker det ville være en god ide å utvide engasjementet mitt til mer enn å sende en melding på Twitter i ny og ne. Gå ut der og faktisk prøve å gjøre en forskjell. Jeg har en del saker som engasjerer meg. Dessverre er jeg ikke så flink til å kjempe for dem.

Alt dette er altså tanken. Klisjeen sier at det er tanken som teller. Skal jeg slå meg til ro med det eller skal jeg prøve å faktisk ta tak i alle disse tankene? Det er lett å tenke. Det krever så lite. Handling krever ganske mye mer, men det er da man faktisk kan utgjøre en forskjell. Jeg har lyst til å være det. En forskjell.

Hakkespett

bildelisens

Noen hjemme

Hallo!!! Noen hjemme? Av og til må jeg bare sjekke.


Jeg har akkurat vær ute og kjørt bil. Nå sitter jeg godt plantet i sofaen. Svetten renner. Holdt på å meie ned en fotgjenger. Det er selvfølgelig mitt ansvar, fotgjengere er myke trafikanter. Likevel, om du er nødt til å kle deg som Darth Vader og løpe over veien utenom fotgjengerovergangen, se til helvete å få på deg en refleks. Mulig du synes det er artig å bli påkjørt, men jeg synes definitivt ikke det er morsomt å være den som kjører på deg. Det er ikke det at jeg risikerer straff som plager meg. Det er det med å muligens drepe deg eller invalidisere deg. Det ville hengt over meg som er mareritt resten av livet.

Jeg har litt mer på hjertet. Har du en blogg? Smart som du er har du kanskje merket at jeg har en. Dersom du bruker aviser og magasiner som inspirasjon er det helt greit. Det er fine kilder å ty til om man blogger om samfunnsaktuelle tema. Tingen er den at jeg leser også aviser og magasiner. Om du da kommer med en liten omskrivning av det jeg nettopp har lest i avisa og setter navnet ditt under blir jeg skikkelig provosert. Har du ingen meninger? Det har ingen hensikt å stjele fra andre noe de fleste av oss allerede har lest om du ikke tilfører det noe nytt. Lag en annen vinkling på det. Gjør et eller annet slik at jeg har noe igjen for å lese det du har skrevet. Skriv det baklengs om du må. Jeg orker ikke flere bloggere som saumfarer aviser, for så å melde akkurat det avisen har skrevet på sin blogg fortest mulig. Det er forskjell på å hente inspirasjon og det å plagiere.

Det siste punktet her er i grunnen mest myntet på min kone. Det må da være mulig å la meg disponerer fjernsynet av og til. Jeg er drittlei krabbefiskere og avanserte rekonstruksjoner av ulykker. Discovery er ok, i små doser. Ikke hele kvelden, hver eneste dag. Menn trenger å se fotball av og til. Xboxen er penger rett ut av vinduet om jeg aldri får brukt den. Saken er den at for å få gjort disse tingene trenger jeg også litt tilgang til fjernsynet. Ikke så mye, men litt. Er det rart jeg er trøtt når jeg alltid må vente til du legger deg for å kjøre igang spillemaskinen min. Svake kjønn, my ass.

Hakkespett

bildelisens

Listetopp

Har tenkt å bli Norges mest populære blogger. Tidsfristen jeg har satt for meg selv er 12 måneder.

Driver å lager strategier for dette. Jeg må nok spisse blogge min litt. Har alltid skrevet om det første som har falt meg inn. Det må jeg droppe. Det er ikke mange nok som liker å lese om ting som faller meg inn. Jeg skal gå over til å skrive om ting som ikke faller meg inn. Man må gi massene det de vil ha.

Nå er ikke jeg så seriøs at jeg gjør noen markedsundersøkelser. Jeg gjetter på hva jeg tror folket vil ha. Velger å tro de vil ha meg. Jeg må bare endre innpakningen litt. Skrive litt mer pikant eller bli morsom. Er ikke spesielt morsom så da går jeg for det pikante og kontroversielle. Vent, jeg kan ikke skrive om kontroversielle ting. Da mister man flere lesere enn man får. Toppbloggere har forstått dette. Man skriver ikke noe man risikerer at mange er uenige i. Eksempelvis så hadde side 2 blogg forrige uke fokus på innvandring. Det var mange idioter som kastet seg på og skrev om dette temaet. Bloggerne som er samarbeidspartnerne til side 2 har forstått det. De skrev fint lite om innvandring. Det ringte en bjelle hos dem. Amelie saken gjorde dette til et kontroversielt tema. Befolkningen var splittet. Da unngår man å komme på kant med halvparten av leserne sine. Ikke det at jeg skrev noe om innvandring jeg heller, men det er nå en gang slik at jeg ikke er samarbeidspartner med side 2. Jeg hadde faktisk forventet at jentene der hadde stilt opp og delt sine meninger om temaet.

Så må jeg komme meg i media. Det gir mye trafikk. På tross av at jeg er berømt, du kan lese om det her, er det vanskeligere enn jeg trodde. Media vier ikke spalteplass til hvem som helst. Du må ha noe å by på. Skal melde meg på Paradise Hotel eller noe lignende. Da blir jeg kjendis et par måneder. Sannsynligvis er jeg så kjedelig at jeg er den som blir stemt ut først. Det gir meg et forsprang på de andre deltakerne til å bearbeide massemedia.

Så har vi de litt mer ubehagelige tingene. Jeg trenger en real fettsuging. Er ikke sikker på om det er lengst rundt ekvator eller magen min. Stor er den iallefall. Så trenger jeg hår. Jeg har hår i dag , men det er litt tynt. For mange av oss er det slik når man blir litt opp i årene så blir vikene høyere og månen skinner som en nypolert bowlingkule. Har ikke råd til noen hårtransplantasjon, men jeg fortviler ikke av den grunn. I tre måneder har jeg samlet på pelsen som er blitt børstet av bikkja. Det er en bærepose nå. Litt superlim og håret bør være fyldig og fint. Eller pelsen om du vil. Ikke det at jeg har sett bilder av alle toppbloggerne, men jeg har sett av noen av dem. Ingen ser ut til å være overvektige eller tynne i håret.

Mange toppbloggere skriver om ting som har hendt dem. Sånn i hverdagen. Hva de har kjøpt og hvordan man steller håret. Problemet er at det skjer ikke så mye i hverdagen min. Ihvertfall ikke noe å skrive om. Skrev jeg at de fortalte om hva de har kjøpt. De har selvsagt ikke kjøpt noe som helst. De har fått det eller fått betaling for å skrive om det. Det er slik de tjener på bloggingen sin. I dag kjøpte jeg våtservietter. De er så greie å ha når ungene bader i snørr. Hvor mye er produsenten av våtservietter villige til å betale meg for en omtale av deres våtservietts fortreffeligheter. Jeg ville selvsagt aldri skrive noe noe positivt om en våtserviett jeg ikke kan stå inne for, med mindre de betalte meg virkelig godt. Det er klart jeg er til salgs for den rette prisen. Jeg er da ikke dum, bare litt rar.

Jeg skulle virkelig ønske at flere leste bloggen min. Det er helt ærlig. Hvor ærlig jeg er i linjene over må du vurdere selv. Jeg forteller det ikke. Kanskje jeg foretrekker å skrive om akkurat det jeg vil med sterkt varierende kvalitet med det resultat at jeg ikke kommer på noen toppliste. Muligens foretrekker jeg å legge bånd på tema og meninger i håp om å bli landets mest leste blogger. Har vondt for å se at de to alternativene kan la seg kombinere. Hvem vet, kanskje jeg bare er sjalu.

Hakkespett

bildelisens

Å telle sauer

Det er mange måte å teller sauer på. Selv teller jeg antall ben og deler på fire.

Mistenker at mange teller hele sauer, men ærlig talt hvor gøy er det? Nå tenkte jeg ikke dette skulle handle om fremtidig fårikål eller være spesielt morsomt. Det skal handle om å våge å tenke annerledes.

Etter min mening tenker vi skremmende likt. Vi er i stor grad enige om hva som er rett og hva som er galt. Når noen står opp og mener noen annet enn det store flertallet er vi der med en advarende pekefinger.

Det er viktig å ha mennesker som våger å tenke annerledes. Vel og merke om de har de rette motivene. Det er lite hensiktsmessig å tenke annerledes for å provosere. Tror det er nok av dem ute å går.

For all del, det kan være sunt å bli provosert en gang i blant, det gjør at man tar en gjennomgang på sine egne holdninger og meninger. Vi må ikke gro fast.

Det er ofte mennesker som våger å tenke annerledes som endrer historien, vitenskapen eller kulturen. Jorda var ikke flat, den er rund. Du detter ikke av kloden når du kommer til kanten. I mange år trodde vi det. Så kom det alternative tanker inn i bildet. Inntil en ny smarting dukker opp er vi vel enige om at den er rund, selv om jeg tror den er litt eggete i formen.

For meg så er den beste musikken og de beste bøkene laget av mennesker som tenker litt annerledes. De følger ikke uskrevne maler. De lager sine helt egne greier uten hensyn til hva vi som konsumenter av deres produkter forventer å få servert. Kanskje bare meg som er slik. Vet ikke, men jeg liker å la meg overraske.

Så hvordan skiller mellom dem som er genuint nytenkende og dem som bare ønsker å provosere? Det er ikke lett. Enhver form for nytenkning kan i seg selv provosere. Den eneste måten jeg klarer å komme opp med er at du må tenke selv. Gi den alternative tanken litt plass. Vurdere den før du omfavner den eller tupper den på hodet ut sammen med idioten som tenkte den. En ting er jeg sikker på. Mye av det vi tror vi vet i dag er feil. Hva som er feil vet jeg ikke, men jeg forsøker å gjøre meg opp en mening om det.

Hakkespett

bildelisens