Get Adobe Flash player

øks

Da jeg var liten hogget jeg meg selv i hodet med en øks. Det var et uhell, ingen planlagt handling. Jeg var rundt fire år gammel.

Det var på den tiden jeg var på høyden. Rent geografisk. Der min bestemor bodde het det Høyden. Idag er Høyden og huset min bestemor bodde borte. De har laget en sykkelsti der.

Barnehagen jeg gikk i finnes ikke lengre. Den er erstattet av et dyrt leilighetskompleks.

Fotballbanene jeg spilte på som barn er også borte. De er blitt kjøpesentre, kontorer og boliger. Det må være trangt om plassen i denne byen.

Det er mange av de stedene jeg oppsøkte i barndommen jeg ikke kan vise mine egne barn. Rett og slett fordi stedene ikke finnes. Rettere sagt så finnes de selvsagt, men hva som er der har endret seg.

Skogen hvor vi lekte cowboy og indianer er nå et boligfelt. Knapt et tre igjen. Ihvertfall ikke det hvor vi risset inn navnene våre.

Ser ut som det er flere enn meg som leker med øks og til tross for uhellet med å få den i hodet vil jeg påstå jeg var betydelig dyktigere til å svinge den enn mange av dem som bærer øks idag.

Hakkespett

bildelisens

14 Responses to “øks”

  • Jeg tror aldri jeg kommer til og vise mine barn hvor jeg vokste opp, der står alt slik det var da, husene er de samme, naturen er den samme….
    men jeg tør ikke, jeg er redd for at om jeg tar de med dit så kommer jeg til å falle så langt at jeg ikke klarer og reise meg igjen. Vi har vært på besøk i byen en gang, det er 6 år siden, det var vondt, det var vanskelig , det var godt, men jeg klarte ikke forholde meg til de stedene jeg bodde som liten.

  • Vemodig å se at elementene som betydde så mye som barn er borte nå. Stortreet jeg klatret i er erstattet av et hus. Skogen er betydelig mindre, men dog, den er der enda. Og storsteien, den vi gjemte oss bak, og som var så vanskelig å klatre opp på, den er der enda, men den har krympet, den er ikke så stor lenger. Hehe, utrolig hvor minnene fra barndommen sitter…Godt for oss med god barndom, og ufattelig trist for de med vond barndom.

    • Hakkespett:

      Du har nok rett der Roffen. Har nok stor betydning for minnene våre hvilken barndom vi hadde. Jeg var heldig og det er så mye jeg vil vise egne barn, men mange av tingene er borte.

  • Ting er fortsatt som de var for min del,her er ikke mye forandret. Men dessverre er det sånn mange plasser,alt skal moderniseres og bygges og utredes og god knows whatnot,trist at det skal være sånn…

    • Hakkespett:

      Det kalles visst framskritt, men trenger vi alle disse framskrittene? Er vel strengt tatt naturlig at verden utvikler seg, men vemodig når gamle minner forsvinner.

  • Tack och lov har i alla fall åtskilliga delar av Stockholm med omgivningar behållits intakta. Strax utanför husknuten i sydöstra delen av Stockholms innerstad börjar Nacka-reservatet – ett (med Stockholms-mått mätt i alla fall) enormt skogsområde som till största delen ligger i grannkommunen Nacka. Och min barnehage (min lekskola) i Nacka är kvar. Men – det är klart – åtskilliga skogar har försvunnit i Stockholmstrakten de senaste 30-40 åren, när satellit-bostadsområden byggts. Men i Kristiansand, Norges 5:e största stad, verkar det som sagt vara ont om plats …

    • Hakkespett:

      Jeg har ingen prooblemer med å forstå at det er trangt om plassen i Stockholm. Sliter litt mer med Kristiansand. Politikerne sier den byen har for stort areal iforhold til folketall. Da må man fortette og bygge over ting.

  • Agnete:

    Hvor har du vokst opp? :) Jeg kjenner til den der, vi har fått IKEA Sørlandet som utsikt over hele stuevinduet vårt.

  • Men stedene finnes i deg..

    • Hakkespett:

      Det gjør de og vil alltid være der. Som pappa har jeg lyst til å vise dem til min barn slik pappa viste meg stedene han lekte eller hadde tilknytning til.

  • e:

    Du kan fortelle om stedene og minnene dine til barna dine. Tror en god historie kan være like fint som å se den faktiske lokasjonen :)

Leave a Reply