Get Adobe Flash player

Forbudte følelser

I dag føler jeg forbudte følelser. Jeg er misunnelig. Det skal man helst ikke være, man skal glede seg på andres vegne.

I går oppdaget jeg ved en ren tilfeldighet at en bekjent hadde kjøpt en leilighet til rundt 10 millioner. Vedkommende har hatt suksess i arbeidslivet. Vi er jevngamle. Vi gikk på skole sammen. Han var den kule, jeg var han som diltet etter. Nå sitter jeg i mitt gamle hus fra 1932. Han sitter sikker på biblioteket sitt og stirrer utover havet.

Jeg vet det er ukorrekt å være misunnelig. Jeg burde glede meg på min venns vegne. Det gjør jeg også, men jeg er så inderlig misunnelig. Hvor mange ganger har jeg skrevet om at penger ikke er det viktigste i livet? Ganske mange.

Jeg vet hvor viktig å glede seg over det man har. Egentlig er jeg ganske priviligert. Jeg pleier å være fornøyd med livet mitt. Nå kjennes det ikke bra nok ut lenger. Helst skulle jeg hatt en leilighet til 15 millioner. I etasjen over min venn. Enda høyere standard. Enda bedre utsikt. Et stereoanlegg som kunne sende tunge basslyder ned i den lille 10 millioners leiligheten hans. Holde ungene hans våkne om natta. En stor subwoofer. Boom boom lets shake the room.

Egentlig tror jeg barna mine har det bedre i huset vårt i utkanten av byen. De har hage å leke i. Huskestativ og trampoline. Egen skiløype i bakhagen. De er kanskje ikke så opptatt av fancy designleiligheter. Det er normalt ikke jeg heller. Gresset er som regel ikke grønnere på andre siden av gjerdet.

Det burde være lett å unne andre mennesker å ha suksess. Sjelden noe problem, bortsett fra i dag. Ingen god følelse. Hopp opp noen linjer. Jeg skriver om at jeg trenger noe som er bedre en ham. En dyrere leilighet. Litt fleip, litt alvor. Absolutt ikke slik jeg vil være. Resten av dagen skal jeg bruke til å sette pris på alt det jeg faktisk har. Alt som fungerer for meg. Jeg gidder ikke går rundt å tenke på hva andre måtte ha eller ikke ha. Det er ihvertfall målet. Veien til å ha det bra ligger ikke i å misunne andre, men å verdsette seg selv og alt rundt.

Hakkespett

bildelisens

15 Responses to “Forbudte følelser”

  • Halleluja:o) Slutter meg til det siste du skriver…Selv om hele innlegget er ærlig, noe vi fleste kjenner oss igjen i. Samtidig tenker jeg at den viktigste oppgaven vi har nå, er å gi barna gode verdier. De verdiene finner man i skiløypa bak huset ditt, ikke på et lekeland i et fjernt land som det koster 10 000 vis av penger for å komme til. Nå skal jeg på youtube og mimre om Raga Rockers…Forbudte følelser :)

  • e:

    Det er helt mennesklig å være litt misunnelig :)

  • altfor lett å glemme det gode man har når man hører hvor godt andre man kjenner har det/gjør det…*sukk*

    • Hakkespett:

      Mye vil ha mer. Seriøst så misliker jeg å være misunnelig. Greit nok å tenke man skal være rasjonell, sette pris på det man har, men ikke alltid like lett i praksis.

  • Mona:

    Enig. Misunnelse er helt naturlig, men jeg forakter meg selv når jeg er det. Jeg hater å være misunnelig. Jeg er alltid på bunn når jeg er misunnelig. Selvtilliten synker betraktelig når jeg er misunnelig. Samtidig vet jeg at jeg har det godt. At livet mitt er like godt som alle andre. Like mye verdt som alle andre. Men det glemmer jeg fort når andre har det bedre enn meg. Om de får noe mye dyrere og flottere. Misunnelse er kanskje naturlig. Men jeg skulle ønske jeg aldri ble misunnelig. Jeg hater å være misunnelig.

    • Hakkespett:

      Det går ikke i lengden. Alltid noen som har noe man har lyst. Vi må lære oss å verdsette det vi har.

  • Mona:

    Ja. Tar den tiden jeg trenger jeg. Kommer til å ta en stund.

  • Skal innrømme at jeg også har en tendens til å bli litt misunnelig av meg. Heldigvis går det som regel over, jeg blir glad for personen i stedet, og jobber litt ekstra hardt for å kanskje komme meg til det punktet selv en dag :)

  • Hei:

    Fint innlegg
    Det er nok naturlig å bli litt misunnelig, når noen du kjenner gjør det så mye bedre enn en selv. Men det gjelder å tenke positivt likevel, så oppnår man suksess uansett.
    Men det jeg ville komme med her er en annen synsvinkel. For ofte når man oppnår suksess selv, og ser sine venner slite med å gjøre det samme, kan Det være en demper på gleden. Man vil så gjerne være glad for alt man har oppnådd, kanskje invitere vennene hjem til den fine, nye, dyre leiligheten, men gjør det ikke likevel, fordi man føler at man da sier “se hva jeg har, som du er laaang i fra å ha!”. Det er utvilsomt ganske trist hvis folk tenker slik, men jeg tror desverre jeg hadde tenkt litt i de baner. I hvertfall hvis mine venner var litt for tydelig misunnelig på meg :/
    Jeg tror det bare gjelder å rose de menneskene som gjør det bra, for de har sikkert fortjent det.

    • Hakkespett:

      Det var en spennende kommentar og en fin vinkel å se det fra. Kanskje vedkommende er ser det som en fare. Uansett så har jeg fokus på engen situasjon. Jeg har det ganske greit jeg. Det er alltid noe man har lyst på som man ikke kan få. Slik er det bare. Vi får gjøre det beste ut av det vi har.

  • Det er lov å bli misunnelig. Jeg kjenner følelsen innimellom. kulle ønske jeg hadde sånn eller det, men jeg faller alltid tilbake på at jeg har det veldig fint akkurat sånn jeg har det. Mye fint i livet mitt som andre misunner meg selv om jeg ikke har leilighet til 10 mill. =)

    • Hakkespett:

      Det er vel bare å innse at det ligger i menneskets natur å være misunnelig. Må bare passe på at det ikke vedvarer eller ødelegger relasjoner.

Leave a Reply