Hakkespett bloggen

Archive for January, 2011

Tenkt deg på laksefiske i Saudi-Arabia, vel tenk igjen. Det finnes ikke elver der. De forsvant for noen tusen år siden.

Det er sikkert mange gode grunner til å besøke Saudi-Arabia, men laksefiske er altså ikke en av dem. Er du typen som liker fjellturer kan landet derimot være et godt valg. Mange av oss tror Saudi-Arabia bare er ørken. Det er feil. Det er mengder av grønne fjellområder.

Er du homofil kan det være lurt å tenke seg om før man drar. Landet praktiserer dødsstraff for homofili. Det synes jeg ikke noe om, men min innflytelse i midtøsten er begrenset.

Saudi-Arabia er rimelig stort. Faktisk det 14 største landet i verden. Norge er på 67 plass. Da kan det være fint med bil. Det er antagelig trygt på veiene der. Det er nemlig det eneste landet i verden hvor kvinner ikke har lov til å kjøre bil.

Så hvorfor i alle dager skriver jeg noe svada om Saudi-Arabia. Rett og slett for å komme i gang. Noen velger å la være å skrive når sperren melder seg. Det funker ikke for meg. Jeg må skrive til det løsner. Så får dere heller lever med noen innlegg under par til jeg finner formen igjen.

Hakkespett

bildelisens

I går brast demningen. Tårene rant og natten forble søvnløs.

Det gjør ikke noe å gråte litt. Jeg gråter nesten aldri. Ikke fordi jeg ikke synes det er noen skam i det. Jeg får det rett og slett ikke til. Nå var problemet motsatt. Jeg klarte ikke stoppe.

Jeg leser mange blogger. Rare, morsomme, triste og hobby. Sent i går kveld klikket jeg litt rundt uten mål og mening. Prøve å oppdage noen nye fine blogger. Jeg fant en. En blogg som rørte så rundt i følelsene mine. En fortvilet blogg fra et fortvilet menneske.

I motsetning til en lege eller psykiatriker har ikke jeg operert med noe sensur av egne følelser i det jeg leser. Leger har slik sensur. De kan ikke bli emosjonelt engasjert i alle som har det vanskelig. Da ville de ikke kunne fungere i yrket sitt. Legen må glemme deg når du har gått ut døren. Kanskje satt litt på spissen, men det er prinsippet.

Jeg derimot prøver så godt jeg kan å forstå. Jeg klarer ikke å glemme det jeg leser. Det går rett til hjertet og det gjør vondt. Jeg leser triste blogger for å forstå. Lære mer om meg selv og andre. Man forstår fort hvor heldig man er selv. Det er mennesker som har det helt for jævlig. De står på og forteller sin historie. De kjemper videre, selv hvor håpløst ting måtte virke. Dette er mennesker som man virkelig kan lære noe av, men det kan gjøre vondt. Inderlig vondt.

Hakkespett

bildelisens

Tenk å være flykaptein med humor. Nokså fjernt for meg. For det første har jeg flyskrekk og for det andre prater alltid sånne kapteiner med verdens tørreste stemme. Ihvertfall den ene gangen jeg har flydd.

Hadde jeg vært kaptein skulle jeg hatt mye moro. Det er ingen som trenger å like humoren min. Hvor skulle de gått hen? De er fanget. Tvangslyttere.

Høyttaleranlegget har nok størst potensialet. Jeg hadde hatt det på hele tiden jeg. Kanskje si noe slik som pokker hva er den røde lampen som blinker slik, med anstrengt stemme. Ville nok få opp stemningen tenker jeg. Problemet er alle disse tøffingene som ikke blir redde for noen ting. Skulle nok gitt dem også noe å tenke på. «Hallo dette er kapteinen. Jeg foreslår at alle ringer sine kjære og fortelle dem hvor glade dere er i dem». Sånn ja, Her ble det liv. Rai rai. Så tar jeg en loop. Herlig å kjenne 40 G rive og slite i kroppen.

Da burde alle forstå hvem som er sjefen. «Jeg bare kødder litt med dere. Dere tar den. Det må da være lov å ha det litt morsomt på jobb». Det er helt sant. Jobben blir mye triveligere om man har det gøy. Lurer forresten på om disse maskene hadde kommet ned fra taket. Kanskje ikke. Tror det har noe med trykket å gjøre. «Er det flere enn meg som er varme, vi må åpne noe. Jeg renner vekk». Så åpner jeg en eller annen dør. Selvfølgelig trykkfall i kabinen. Nå kommer maskene slik jeg har sett det på film. Mulig en passasjer eller to ble sugd ut, men jeg lukker det jeg hadde åpnet og later som ingenting.

«Herregud, livet er så tungt om dagen. Jeg vet ikke om jeg orker mer» ville jeg si når jeg vender tuppen unødvendig bratt nedover. «For all del medisinene hjelper, men jeg får så dårlig dømmekraft». «Det fine med å fly er at man alltid kommer ned igjen». Meldingene fra kaptein meg hagler. Morsomme meldinger. Ikke noen kjip monoton stemme her nei. Jeg spiller på hele registeret.

«Unnskyld, er det noen som har en fallskjerm å låne meg?». Jeg er i sannhet en kaptein humor. Skaper glede, både for meg og passasjerer. «Da takker vi for at du fløy med Hakkespett Airlines og ønsker alle velkommen tilbake. Er det noe single damer her, finner dere meg i baren»

Hakkespett

bildelisens

I dag føler jeg forbudte følelser. Jeg er misunnelig. Det skal man helst ikke være, man skal glede seg på andres vegne.

I går oppdaget jeg ved en ren tilfeldighet at en bekjent hadde kjøpt en leilighet til rundt 10 millioner. Vedkommende har hatt suksess i arbeidslivet. Vi er jevngamle. Vi gikk på skole sammen. Han var den kule, jeg var han som diltet etter. Nå sitter jeg i mitt gamle hus fra 1932. Han sitter sikker på biblioteket sitt og stirrer utover havet.

Jeg vet det er ukorrekt å være misunnelig. Jeg burde glede meg på min venns vegne. Det gjør jeg også, men jeg er så inderlig misunnelig. Hvor mange ganger har jeg skrevet om at penger ikke er det viktigste i livet? Ganske mange.

Jeg vet hvor viktig å glede seg over det man har. Egentlig er jeg ganske priviligert. Jeg pleier å være fornøyd med livet mitt. Nå kjennes det ikke bra nok ut lenger. Helst skulle jeg hatt en leilighet til 15 millioner. I etasjen over min venn. Enda høyere standard. Enda bedre utsikt. Et stereoanlegg som kunne sende tunge basslyder ned i den lille 10 millioners leiligheten hans. Holde ungene hans våkne om natta. En stor subwoofer. Boom boom lets shake the room.

Egentlig tror jeg barna mine har det bedre i huset vårt i utkanten av byen. De har hage å leke i. Huskestativ og trampoline. Egen skiløype i bakhagen. De er kanskje ikke så opptatt av fancy designleiligheter. Det er normalt ikke jeg heller. Gresset er som regel ikke grønnere på andre siden av gjerdet.

Det burde være lett å unne andre mennesker å ha suksess. Sjelden noe problem, bortsett fra i dag. Ingen god følelse. Hopp opp noen linjer. Jeg skriver om at jeg trenger noe som er bedre en ham. En dyrere leilighet. Litt fleip, litt alvor. Absolutt ikke slik jeg vil være. Resten av dagen skal jeg bruke til å sette pris på alt det jeg faktisk har. Alt som fungerer for meg. Jeg gidder ikke går rundt å tenke på hva andre måtte ha eller ikke ha. Det er ihvertfall målet. Veien til å ha det bra ligger ikke i å misunne andre, men å verdsette seg selv og alt rundt.

Hakkespett

bildelisens

Jeg elsker familien min. Kone og barn er med på å gjøre meg lykkelig. Likevel, noen ganger så fantaserer jeg om å være ungkar.

Tanken på å bo i en stilfull leilighet i sentrum er forlokkende. Jeg er liksom ikke typen til å eie et hus. Det medfører alt for mye vedlikehold.

Helt ærlig skulle jeg gjerne hatt mer penger å bruke bare på meg selv. Det hadde vært artig å se en fotballkamp i ny og ne. Nå taper jeg hver gang. Ungene okkuperer fjernsynet.

Hadde vært fint å sove litt lengre om morgenen. Tatt en tur på byen av og til. Spille høy musikk. Rett og slett hatt litt mer frihet.

Det er rart. Selv hvor forlokkende livet som ungkar og spellemann virker kunne jeg aldri tenke meg å bytte. Disse ungene som har okkupert fjernsynet mitt og liker å stå opp klokken seks gir meg så mye. Mine kone er uerstattelig. Sammen er vi et bra team. Familie er mye arbeid og mange regninger. Det er å sette seg selv langt bak i køen. Det er ikke alltid like lett. Kanskje derfor de kommer disse små øyeblikkene hvor jeg i fantasien leker med å være bare meg, men helt ærlig så vet jeg at jeg ikke kunne levd annerledes. Ikke nå, når jeg har opplevd familielivet.

Dette betyr ikke at jeg ikke respekterer dem som velge å leve på en annen måte. Tvert om jeg kan forstå det. Vi er alle forskjellige. Vi må finne det livet som passer for oss. Jeg har funnet det som passer for meg.

Hakkespett

bildelisens

I noen dager har jeg vært konge. Ja du leste riktig. Jeg har vært monark i kongeriket Albion.

En ting kan jeg klargjøre med en gang. Det å sitte ved makten er ikke lett. Fort å miste perspektiv. Kan nevne at jeg la ned et et hjem for fattige for å gjøre det om til bordell. Så fort jeg hadde gjort det oppsøkte jeg bordellet og hadde gruppesex med fire prostituerte. Alt dette mens mine to koner og to barn savnet meg av hele sitt hjerte.

Det dreier seg selvsagt om et videospill. Fable 3 heter det, og er ganske kjent for spillere over det ganske land. Det fine med slike spill er at konsekvensene forblir i spillet. Likevel så er det slik at jeg lever meg inn i spillet. Jeg prøver å gjøre det så virkelig som mulig de timene jeg spiller.

Fable 3 er interessant i den forstand at det setter moral og etikk på prøve. Som konge blir man stilt overfor en rekke vanskelig etiske og moralske spørmål. Jeg fulgte, med få unntak, det jeg mente var god moral. Det betalte befolkningen i Albion en grufull pris for.

Det eneste jeg direkte angrer på nå som jeg er ferdig med spillet er at jeg lagde det bordellet. Det har ingenting med sex å gjøre. Man ser ikke spillfigurene under akten. Jeg hadde rett slett hørt at man måtte ha gruppesex for å maksimere noe sjeldne våpen.

Det er spennende å utforske egen moral. Likevel tar jeg det ikke for seriøst. Det er et spill. Noen vil kanskje forsøke å være så onde som mulig for å se hva som skjer. Dine valg har betydning for hvordan spillet utvikler seg. Det betyr ikke at de er onde mennesker, bare at de styrer en tvilsom spillfigur.

Jeg fikk mange påminnelser om at det ikke er lett å gjøre de rette valgene. Hva som er riktig er ikke alltid opplagt. I så måte har det en del likheter men det virkelige liv. Dette er et spill jeg synes mange burde prøve. Utforske egen moral og grenser. Helt ærlig så fikk det meg til å tenke litt.

Hakkespett

bildelisens

I dag vil jeg skrive litt om tvangstanker. Jeg har hatt mange av dem. Velger å ha fokus på de som er litt morsomme.

Heldigvis er jeg ikke like plaget av tvangstanker som jeg var for noen år siden. Da styrte de livet mitt. Det gjør de ikke lenger, men jeg har fremdeles noen.

Som ungkar leide jeg mye video. Husker du de gamle kassettene vi brukte for 100 år siden? VHS het de. Har glemt hva det var en forkortelse for. Som oftest leide jeg film sammen med en annen filminteressert kamerat. Når vi gikk for å leie en film måtte vi gå over en bro i sentrum for å komme til videobutikken. Det var tilbaketuren som skapte problemer. Jeg følte en slik sterk trang til å kaste filmen i elva. Det var alt jeg tenkte på. Ikke kast filmen i elva, ikke kast filmen i elva. Jeg kastet aldri noen film i elva. Jeg fikk kameraten min til å bære den når vi gikk over broen.

Får noen år siden var jeg svært venstreorientert. Ikke politisk. Jeg blogger ikke om politikk. Ikke annet enn det du eventuelt klarer å lese mellom linjene. Det var rett og slett slik at alle ting måtte vende litt mot venstre. Fjernkontroller, kaffekopphåndtak og alt mulig annet ble sirlig plassert slik at det var vridd litt mot venstre. Til og med når jeg skulle snu meg gikk jeg mot venstre. Skulle jeg går i en sirkel gikk jeg alltid mot klokka. Det ble venstre for meg. Jeg sov alltid på siden, vendt mot venstre. Glad jeg ikke hadde bil på den tiden. Hadde garantert kjørt i venstre fil.

En periode var jeg så redd for at det skulle gå troll i ord. At alt jeg tenkte faktisk kom til å skje. Det er litt problematisk. Det burde egentlig være hyggelig. Jeg kunne tenke på å vinne i lottto foreksempel. En slik tankegang fikk meg til å prøve å tenke svært optimistisk. Problemet med tvangstanker er at man er mer opptatt av at noe farlig skal skje. Dermed kjempet jeg mye med tankene. Så fort jeg tenkte noe positivt kom det en negativ tanke og utfordret den. Så ble vi spillende tanketennis i dagevis.

Tvangstanker tror jeg er relativt utbredt, uten at jeg sjekker opp noe statistikk. Jeg liker ordet magisk tenkning bedre. Dersom man ikke gjør som tvangstanken befaler kommer noe forferdelig til å skje. Man tillegger en tanke egenskaper den faktisk ikke har. Det skjer ikke noe om jeg legger fjernkontrollene mot høyre, men det er best å være helt sikker.

Dette er noen av tankene jeg kan se tilbake på og le av. Jeg hadde ufattelig mange flere. De styrte live mitt i detalj. Nå har jeg nesten ingen. De er borte. Kanskje man blir så lei av dem at man orker ikke. Det er kjedelig når det tar to timer å få lagt seg fordi man har en haug med ritualer man må gjennom for å klare å sove godt.

Hakkespett

bildelisens

Da jeg var barn fikk jeg lommepenger. Jeg bidro litt i hjemmet og fikk noen kroner for innsatsen.

I dag mener jeg dette er en høyest uansvarlig praksis. Jeg vil faktisk tro det er ulovlig. Barnearbeid er da forbudt.

Jeg spør meg selv, hvor var LO. Ikke hadde jeg noe arbeidsavtale, det var ingen tariffavtale. Hadde jeg bar visst hvile rettigheter jeg hadde. Vi hadde ingen avtale om arbeidstid eller avtale om spisepause. Jeg hadde ingen arbeidsinstruks. Arbeidsoppgavene var uklare. Det ene øyeblikket vasket jeg badet, det neste bilen. Mener å huske jeg fikk en tier for en bilvask. Hva koster det å få vasket bilen. Antagelig langt mer enn en tier, selv i 1983.

Dette er en praksis som blir gjennomført av kyniske foreldre i det ganske land. Hva med arbeidsgiveransvar? Ingen pensjons eller forsikringsordninger. Ikke er det pensjonsgivende inntekt. Foreldre betaler barna sine svart. Hvilken signaleffekt er det å sende til nye generasjoner? Mulig jeg fikk lommepenger selv om jeg var syk, det husker jeg ikke. Om jeg fikk det var det ikke fra Nav. Foreldrene mine dekket det i tilfelle helt ut.

Nok er nok. Nå sitter jeg og formulerer et brev til mine foreldre. Innen 15. februar forventer jeg å får utbetalt feriepenger for årene 1982 til 1988. Med renter. Jeg nekter å la meg utnytte. Ikke engang av mine egne foreldre. Dessuten søker jeg kompensasjon for urimelig arbeidsforhold, manglende pensjonspoeng og alt annet jeg kan komme på. Rett skal være rett.

Hakkespett

bildelisens

Det er frustrerende at livet ikke er rettferdig. Går man rundt hele livet og bare gjør gode gjerninger venter det ingen belønning annet enn god samvittighet. De som er bøller får ikke sin «straff». Det er heller slik at det er de som gjør karriere fordi de har det i kjeften.

I motsetning til mange så tror jeg ikke på karma. Dette prinsippet som er så viktig i alle store indiske religioner. Dine handlinger i dette livet danner grunnlager for ditt neste liv. Noen religioner mener at man påvirkes allerede i det liv man lever. Skulle ønske jeg trodde det var tilfelle. Det virker som et rettferdig system.

Kanskje det bare er meg som har vært uheldig med min egne erfaringer. Det er hyggelig å være snill, men det gir meg uforholdsmessig lite tilbake. Kanskje får jeg noen takknemlige smil eller nye venner. Det kan være tilfredsstillende for meg selv, men det gir meg ikke god helse, toppjobber, modellkjærester eller en stappfull lommebok.

De tingene der er forbeholdt de slemme guttene og jentene. De som setter seg og sitt først hele veien. Mennesker som ikke synes det er pinlig å rakke ned på andre. Det er disse som får toppjobbene. Toppjobber krever ofte onde mennesker. Beslutninger skal taes av hensyn til bedriften, ikke av hensyn til mennesker. Det er derfor sjefen alltid er en drittsekk. De fleste av oss er for snille til å nedbemanne når det er nødvendig, vi synes kanskje våre medarbeider tjener for lite med tanke på at de legger ned 60 timer med arbeid hver uke. Det synes ikke drittsekken. Han gjør det som må til. Handlekraft styrker vedkommendes posisjon.

Det er kanskje ikke så mange drittsekker ute å går. Jakten på de største drittsekkene er stor. Derfor lokker bedriftene drittsekker med høye lønninger. Da begynner snøballen å rulle. Man har gjerne en representativ kone gående hjemme. Det nemlig best at hun er hjemme. Drittsekkkoner arbeider ikke. Drittsekkene er nemlig livredde for å støte på konene sine når de er ute med modellkjærestene sine. Disse modellene kan vi kalle trofeer.

Drittsekker er som regel solbrune. De ser sunne ut. Som regel er de det. Har de helseproblemer så kjøper de seg forbi køen på et privat sykehus. Det er slikt man kan unne seg på en drittsekklønning.

Det rareste er når drittsekkene blir litt for mye drittsekker. De blir det vi kaller rasshøl. Da må de ofte fjernes fra stillingen sin. For den tidligere drittsekken er ikke det så farlig. Han får nemlig med seg en stor rasshølkompensasjon. Det er er en ordning drittsekkene har som skal sikre dem økonomisk. Det er ganske viktig. Uten den sikkerheten er det vanskelig å tørre å være fullt ut drittsekk. Da blir det vanskelig å gjøre en god jobb.

Hakkespett

bildelisens

Hva motiverer deg? Hva er indre drivkraft? Jeg er nysgjerrig, Kanskje det er noen tips jeg kan plukke opp.

Noen blir motivert av penger. Det gjør veldig mange av oss til en viss grad. Noen blir likevel mer motivert av penger i større grad enn andre.

Kanskje du blir motivert av kjærlighet. Det er kanskje litt klissete å si, men mye er blitt gjort at kjærlighet. Det kan være kjærlighet for så mangt. Partner, familie eller rett og slett kjærlighet til det du driver med.

Ganske mange lar seg motivere av status. Ikke like mange er villige til å innrømme det. For mange av oss er det av stor betydning hvilket sosiale lag vi tilhører.

Noen ganger drives vi av en overbevisning at det vi gjør er riktig og rett. Vi engasjerer oss rett og slett i noe. Ett enkelt eksempel vil være dyrevern.

Noen av oss drives av forventninger. Hvem som forventer hva av oss varierer. Det kan være foreldre, barn eller noen vi er opptatt av å identifisere oss med som skaper forventningene.

Noen drives av hat. De er blitt utsatt for en urett eller har så bestemte oppfatninger av noe eller noen at følelsene er blitt så sterke at det er hatet som er motivasjonen eller drivkraften.

I det hele tatt så går det mye på følelser. Jeg håper det er flest positive. Kjærlighet har vi allerede vært innom. Hat også. Mange andre følelser kan være en drivkraft. Glede, sorg, omsorg eller noe helt annet.

Motivasjon og drivkraft er ganske sammensatt. For meg og sikkert de fleste andre er det en kombinasjon av flere ting. Tingene er gjerne overlappende. Status og penger henger ofte sammen. Det å drives av en overbevisning henger ofte sammen med en følelse, foreksempel omsorg.

Jeg synes faktisk det er ganske vanskelig å si konkret hva som er drivkraften i livet mitt. Det er lett å si kjærligheten til familien min, men det er antagelig så mye mer. Personlig er jeg ikke mer enn middels opptatt av status. Blir feil å si at jeg ikke bryr meg i det hele tatt, men det er nok en av tingene som kommer lenger ned på lista. Penger har jeg fint lite av. Jeg er for tiden ikke i arbeid så utsiktene til å skaffe seg den helt store formuen er noe begrenset. Sum sumarum så synes jeg mye av det som motiverer meg er fine ting. Jeg er menneskelig. Noen at tingene som driver meg innser jeg egentlig er helt uvesentlige objektivt sett. Poenget er at drivkraft er subjektivt.

Hvordan er det med deg? Hva motiverer og driver deg videre i hverdagen? Det finnes ikke noen feil svar. Vi er alle forskjellige.

Hakkespett

bildelisens