Get Adobe Flash player

Jeg fant jeg fant

Av og til mister vi ting. En gang for noen år siden fant jeg en veske med mer enn 7000 kroner i.

Det var mens jeg jobbet på et kjøpesenter jeg kom over en handleveske som lå gjenglemt i en handlekurv. Inne i vesken lå en lommebok med en god bunke sedler og førerkort. Med andre ord var jeg etter min standard på den tiden steinrik.

Hva gjør man så? Damen på førerkortet var ikke gammel. Det var ingen pensjonist som hadde mistet pensjonen sin. Det for en del tanker gjennom hodet. Kunne kjøpe meg mye fint for 7000.

Samtidig så har jeg alltid slitt med at jeg får så fort dårlig samvittighet. Som så mange andre har jeg i løpet av livet gjort valg som kanskje ikke er 100 prosent moralsk riktig. Da har den vært der, den vonde følelsen av å gjøre noe galt.

Det var lite annet i vesken enn lommeboken og et par briller. Ingenting som kunne fortelle meg om eieren hadde god eller dårlig økonomi. Bare at hun så litt dårlig. Egentlig litt bekymringsfult at hun hadde kjørt hjem uten briller.

Valget ville vært mye lettere om jeg visste at vedkommende hadde god økonomi. Hun ville sikkert bli irritert over å miste 7000, men det ville ikke får store konsekvenser. For meg ville det som sagt være en liten formue. Jeg bodde hjemme og gikk på skole.

Hva om hun slet med økonomien? Umulig å si utfra vesken. Kanskje det var penger til husleie eller avdrag på lån. Kanskje det var husholdningsbudsjettet.

Jeg gikk noen runder med meg selv. Rett mot galt. Rik eller blakk. Til slutt måtte jeg gi etter for samvittigheten. Selv om fristelsen til å beholde pengene var stor ringte jeg damen. Hun virket hverken rik eller fattig, men hun ble glad. Hun ga meg en tusenlapp i finnerlønn. Penger det også, men ikke 7000.

Jeg skriver ikke dette for å lage en glorie rundt meg selv. Jeg har falt for fristelsen i andre situasjoner. Er bare nysgjerrig på hva dere som leser dette måtte mene.

Nå spør jeg deg. Vær helt ærlig. Hva ville du gjort i samme situasjon? Har du vært i en lignende situasjon?

Hakkespett

bildelisens

8 Responses to “Jeg fant jeg fant”

  • Jeg hadde ikke klart å beholde dem, men fytti så fristet jeg kunne ha vært! Jeg har heldigvis klart å “til og med” levere tilbake hunder jeg har funnet. ;p

  • Jeg hadde nok også ringt eieren.
    For mange år siden,da jeg var ei lita jente,så oppdaget en barndomsvenn av meg og jeg at en gammel mann hadde lagt igjen lommeboken sin i en tlfkiosk,og vi løp etter han med det samme. Vi fikk 100 på delings for det,haha.
    Heltestatus er jo også en fin ting da,en fin ting som finnerlønn :D

  • What comes around goes around. Ville gjort det samme som deg etter fylte 16. Men om en slik situasjon har skjedd meg da jeg var rundt 14 – 16 så vet jeg rett å slett ikke. Var jo en skikkelig pøbel den tida der.
    Fant en 500 lapp engang, som voksen. Den hadde jo ikke adresse, så den gikk rett i lomma.

  • Dette er imponerende av deg. Hvor mange vil innrømme at de faktisk vurderte å beholde pengene? Jeg ville ikke innrømmet det, men jeg har hittil ikke beholdt noe som helst av de jeg har funnet. Det er jo ikke mitt.

    • Hakkespett:

      Jeg må tørre å være ærlig på min egen blogg. Kan jo snu litt på det også. Etter noen runder med meg selv valge jeg å levere dem tilbake. Dermed gjorde jeg det valget flertallet her sier de ville ha gjort.

  • Hadde nok ringt ja. Men det hadde nok blitt litt sjelegransking både før og etter. 7000 monner i et trangt husholdningsbudsjett

  • Hadde kontakta eieren, hadde ikke klart å bruke pengene med god samvittighet om jeg hadde beholdt de..

  • Jeg fant noen penger i ei gågate en gang… Ærlig som jeg er, leverte jeg de til noen som sto og solgte pølser like ved siden av. I tilfelle pengenes rettmessige eier skulle komme tilbake. Nå angrer jeg. Det var ikke så mye penger, så de gikk helt sikkert rett i lomma på pølsemakerne. Jeg burde tatt de selv.

Leave a Reply