Hakkespett bloggen

Archive for February, 2011

I dag vil jeg bare dele en av mine absolutt favorittsanger med dere. Videoen er noen år, så du kan kanskje få et lite kultursjokk om du er vant til MTV. Vakker, trist og noe uidentifiserbart som gir meg frysninger. Denne sangen har fulgt meg siden jeg var tidlig i tenårene.

Hva synes du? Har du noe musikk som betyr mye for deg?

Hakkespett

Fakta er utrolig irriterende. Vet ikke hvor mange blogginnlegg jeg har skrevet, for så å oppdage faktafeil som ta bort hele det bærende element i historien min.

Jeg tror jeg skal begynne med å gi blaffen i fakta. Lets face it, hvem er det egentlig som gidder å sjekke opp. Innlegg blir mye spenstigere om man gir blaffen i fakta.

Noen mennesker er fanatisk opptatt av fakta. En gang brukte jeg en advokat. Vi hadde litt forskjellige syn på fakta. Saken min var ikke opplagt. Advokaten mente det kunne gå begge veier. Jeg vil helst ikke gå til sak for å tape så jeg foreslo at vi kanskje kunne vri litt på sannheten. Jeg mener for all del ikke lyve, bare sette min sak i et bedre lys. Jeg husker ordene hans enda. Man skal ikke drive med falsum, Gundersen. Nå lærte du altså at jeg heter Gundersen. Det er ikke så farlig. 10451 personer i Norge har det etternavnet. Falsum høres ut som det det har noe med å vri litt på fakta å gjøre eller enda verre, forfalske noe. Jeg gikk aldri til søksmål, men det kostet meg 24 000 i advokatutgifter å lære at fakta er noe man må forholde seg til.

Nå er vi i ikke i jussens verden her. Vi er i bloggverden. Det er litt mer spennende om jeg skriver at jeg er 25 år gammel supermodell med mye penger på jakt etter kjærligheten. Det er et falsum. Fakta er at jeg er en 38 år gammel tynnhåret mann, som er lettere overvektig, med en lidenskap for sofasliting og ikke mye annet. Lurer på hvilken versjon som har det største leserpotensialet. Kunne være fristende med litt falsum.

Altså min far er eier av Hubba bubba fabrikken. I 2009 var jeg god for 11 milliarder tyggegummier. Jeg vokste opp pendlende mellom Los Angeles, Paris og New York. I tillegg hadde jeg et år i India for å finne meg selv. Min søster er supermodell og dater rockestjerner.

Fakta er at jeg har bodd hele livet i Kristiansand. Jeg er snaut god for en Big Mac. Foreldrene mine er pensjonister. Jeg har ingen søstre, men to brødre. Selv om min mamma sier vi er vakre er nok ingen av oss supermodeller.

Fakta kan være fint, men flate å kjedelig det er. Falsumet er mye mer spennende om man bruker fantasien litt. Da finnes det nesten ikke grenser.

Det er et likevel et problem med falsum. Det er dette fryktelige ordet troverdighet. Bruker man falsum går det på bekosting av den. Med mindre man driver en blogg som ligner på The Onion så taper man på det. Ja, jeg vet the Onion ikke er er blogg, men det er et veldig morsomt nettsted med et avslappet forhold til fakta.

Som blogger er troverdigheten din noe av det absolutt viktigste du har. Du bør ha svært gode grunner til å så tvil ved den. Derfor forsøker jeg alltid å være ærlig i bloggen min. Da kan man kanskje blottlegge mindre attraktive sider ved seg selv. Noen få vil kanskje reagere på det. Tror bestemt at langt flere vil reagere om jeg blir oppfattet som en notorisk bløffmaker.

Om du fortsatt lurer på hva det mulige søksmålet mitt gjaldt var det i forbindelse med et boligkjøp og skadedyr som ikke var nevnt i noen tilstandsrapport. Årsaken til at jeg trakk meg var et det kunne bli svært kostbart om jeg ikke vant fram. Det sjansen hadde jeg rett og slett ikke råd til å ta.

Hakkespett

bildelisens

En gang ringte jeg fastlegen min og sa jeg var avhengig av nettporno. Fortalte videre at kona var sinna og at jeg ikke hadde tid til hverken henne eller barna. Nettporno konsumerte all min tid.

Han er ikke fastlegen min lenger. Han har sluttet som lege. Var det jeg som drev ham til vanvidd?

Vi hadde, sett fra min vinkel et meget godt lege/pasient forhold. Jeg har en avhengig personlighetsforstyrrelse. Det medfører i korte trekk at jeg blir overdrevent avhengig av enkelte mennesker. På en måte får jeg problemer med å ta avgjørelser uten å konsultere med disse autoritetene jeg gir altfor mye plass i livet mitt.

Alt dette driter selvfølgelig du i. Du vil vite om min avhengighet av nettporno. Sannheten er at jeg bare spøkte med legen min. Tror ikke leger er så vant til at pasientene spøker. Han tok meg på ramme alvor og jeg spilte med. Fortalte at jeg brukte all tid foran fagre damer på datamaskinen. Økonomien hadde fått seg en skikkelig knekk. Skal du ha kvalitetsporno på nettet må du fram med kredittkortet. Damer bak webkameraer gjør ikke som du befaler uten å ta seg kraftig betalt. Så fortalte jeg legen at alt bare var tull. Legen lo så det hørtes ut som han holdt på å ramle av stolen.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige om morsomme episoder. Vi hadde nok ikke samme inntekt, men humoren den var veldig lik. En gang kom da en ung sykepleier  inn på kontoret hans for å få noen underskrifter mens jeg var der. Jeg sa rasende at det var en skam en den Norske stat ikke ville være med på å betale min penisreduskjonsoperasjon i Danmark. Var ikke min feil at jeg hadde et kjempelem. Han var med umiddelbart. Beklagde og sa at slik var reglene for refusjon. Husker den sykepleieren gav meg noen rare blikk. Da hun gikk ut lo vi så vi skrek begge to. Lege og pasient. Rimelig åpenbart at jeg var pasienten.

Fastlegen min hadde telefontid hver dag mellom 0800 og 0900. Jeg ringte sikkert to ganger i uken over flere år. Som regel med et eller annet problem, noen ganger med en fleip. I dag har ingen av legene på det samme legesenteret telefontid i det hele tatt. Du må vente på å bli oppringt. Så får du i beste fall to minutter på slutten av dagen til å fortelle hva det gjelder. Mistenker at det ligger mer penger i det for legen å ha pasienter på kontoret enn å fjase en time i telefonen hver dag.

Plutselig en dag var han langtidssykemeldt. Utbrent sa de i resepsjonen. De er nok så åpne med meg. Har brukt det legesenteret siden det åpnet. Praksisen sin solgte han. Vet at han har en administrativ stilling i kommunen i dag, uten at jeg vet hvor. Jeg måtte slippe taket.

Det verste er at jeg der og da følte det som et svik. Han var mannen som sykemeldte meg. Han var den som skulle lose meg gjennom Nav systemet. Etterhvert har jeg sluttet å tenke på ham. Det var nok gode grunner for at han sluttet. Høyest sannsynlig var det ikke meg det var noe galt med. Leger kan ha problemer de også, men jeg kommer nok aldri til å få en slik fastlege igjen.

Hakkespett

bildelisens

Er du, som meg plaget med med kløe, svie og utflod i underlivet? Det er ikke særlig festlig når det kjennes ut som noen sakte drar piggtråd ut av urinrøret når jeg tisser.

Jeg er lei av disse plagene. Derfor bestemte jeg med for å prøve Doktor Greves intimvask. Selv menn kan få underlivsproblemer.

Her vil jeg dele min erfaringer om dette fortreffelige produktet. Det første som jeg vil si er at etter bare seks måneder har jeg fått et langt bedre duftende underliv. Rettere sagt den vonde luften er borte.

De fleste blemmene er borte. Det er noen igjen, men ikke flere enn jeg kan akseptere. Jeg skal ikke være med i noen skjønnhetskonkurranse for underliv. Vortene er der fremdeles. Mulig det kan være en kjønnssykdom og trenger medisinsk behandling.

Jeg har så og si ikke utflod fra penis lenger. Sjeldnere enn en gang i måneden. Thank you Doktor Greve.

Den sviende urineringen er fremdeles et problem. Antagelig nok en kjønnssykdom. Venter å se om kona utvikler noe. Har ikke lyst til å teste meg før jeg vet at jeg faktisk vet jeg har noe. Har hørt at slike tester kan være ubehagelig. Begynner kona å klage over svie får jeg heller ta en test.

Kløingen er i all hovedsak borte. Jeg står ikke lenger på bussen og klør meg på underlivet. Det kan jeg takke Doktor Greve for. Det er så fint å slippe blikk fra de andre menneskene på bussen som synes jeg virker halvgal, der jeg klør meg i retning sentrum.

Som en oppsummering kan jeg slå fast at Doktor Greves intimvask er et fantastisk produkt som gjør hverdagen mye lettere. Det lindrer og forebygger det meste av underlivsplager. Dessverre hjelper det ikke mot kjønnssykdommer. Det hadde jeg strengt tatt ikke forventet. Tross alt er det ikke et legemiddel. Ønsker du deg er velduftende og vakkert underliv nøler jeg ikke med å anbefale Doktor Greves intimvask.

Jeg må presisere at jeg ikke mottar noen form for godtgjørelse fra Doktor Greve for denne produktomtalen. Jeg har skrevet den selv på eget initiativ. Det med et mål for øyet. Jeg ønsker å vise hvor galt det kan gå når meninger er til salgs. Godt mulig jeg har vært litt infantil i teksten over. Det er for å spisse poenget. Selvsagt ville jeg aldri anbefale et produkt jeg ikke kan stå inne for, med mindre jeg fikk veldig godt betalt.

For ordens skyld så er mine plager i denne teksten konstruerte. En del mennesker har plager i underlivet. Det er overhodet ikke intensjonen å latteliggjøre dem. Jeg har aldri brukt Doktor Greves intimvask og har ingen meninger om dette produktet. Det er et tilfeldig valgt produkt for å fremheve et poeng.

Hakkespett

bildelisens

Av og til mister vi ting. En gang for noen år siden fant jeg en veske med mer enn 7000 kroner i.

Det var mens jeg jobbet på et kjøpesenter jeg kom over en handleveske som lå gjenglemt i en handlekurv. Inne i vesken lå en lommebok med en god bunke sedler og førerkort. Med andre ord var jeg etter min standard på den tiden steinrik.

Hva gjør man så? Damen på førerkortet var ikke gammel. Det var ingen pensjonist som hadde mistet pensjonen sin. Det for en del tanker gjennom hodet. Kunne kjøpe meg mye fint for 7000.

Samtidig så har jeg alltid slitt med at jeg får så fort dårlig samvittighet. Som så mange andre har jeg i løpet av livet gjort valg som kanskje ikke er 100 prosent moralsk riktig. Da har den vært der, den vonde følelsen av å gjøre noe galt.

Det var lite annet i vesken enn lommeboken og et par briller. Ingenting som kunne fortelle meg om eieren hadde god eller dårlig økonomi. Bare at hun så litt dårlig. Egentlig litt bekymringsfult at hun hadde kjørt hjem uten briller.

Valget ville vært mye lettere om jeg visste at vedkommende hadde god økonomi. Hun ville sikkert bli irritert over å miste 7000, men det ville ikke får store konsekvenser. For meg ville det som sagt være en liten formue. Jeg bodde hjemme og gikk på skole.

Hva om hun slet med økonomien? Umulig å si utfra vesken. Kanskje det var penger til husleie eller avdrag på lån. Kanskje det var husholdningsbudsjettet.

Jeg gikk noen runder med meg selv. Rett mot galt. Rik eller blakk. Til slutt måtte jeg gi etter for samvittigheten. Selv om fristelsen til å beholde pengene var stor ringte jeg damen. Hun virket hverken rik eller fattig, men hun ble glad. Hun ga meg en tusenlapp i finnerlønn. Penger det også, men ikke 7000.

Jeg skriver ikke dette for å lage en glorie rundt meg selv. Jeg har falt for fristelsen i andre situasjoner. Er bare nysgjerrig på hva dere som leser dette måtte mene.

Nå spør jeg deg. Vær helt ærlig. Hva ville du gjort i samme situasjon? Har du vært i en lignende situasjon?

Hakkespett

bildelisens

Som blogger på jakt etter inspirasjon tok jeg turen innom Kvasir for å se hva folk søker etter. Kanskje det kan gi meg noen ideer til innlegg.

Jeg har aldri skrevet et eneste innlegg basert på hva som er populært å søke etter. Det var rett og slett jakten på  inspirasjon som fikk meg til å ta en titt.

De fleste søkeordene var kjente for meg. Det var faktisk bare et ukjent ett. Xhamster het det. Det lå på tredje plass over mest søkte ord for uke 5 2011. Bare slått av av Facebook og Finn. Et videre klikk forteller meg at xhamster har opp imot 20000 søk på Kvasir i uken. Synes det er relativt mye.

Jeg må jo vite hva hypen er, så jeg tok et søk. Selvsagt dreide det seg om porno. Akkurat som så mye annet på internet. Foreksempel så er 25 prosent av søk gjennom søkemotorer relatert til pornografi. 12 prosent av alle nettsteder inneholder pornografi.

Hva jeg personlig måtte mene om pornografi er i denne sammenheng ganske uvesentlig. Det eneste jeg har tenkt å si om saken her er at jeg er skeptisk til kategoriene teens og  old+young. Hvor lett er det egentlig å bedømme alderen på noen gjennom et bilde eller en filmsnutt? I Norge har Kripos et filter som stopper søk etter barnepornografi. Skremmende nok stopper dette filteret mer enn 6000 søk i døgnet. Hva som defineres som barnepornografi er jeg noe mer usikker på da mine søk angående dette ikke har gitt noen entydig definisjon.

Det overrasker meg ikke at mennesker er interessert i sex. Seksualdriften er kanskje den sterkeste vi har. Det som derimot overrasker meg er i hvor stor grad internet blr brukt som en måte til å skaffe seg tilgang til pornografi. Jeg har vondt for å tro at det var slik Vinton Cerf, mannen som regnes som internetts far, så for seg nettets utvikling.

Hakkespett

Foreldrene mine er bortreist om dagen. Det utnytter jeg selvsagt til fulle og publiserer bilder av dem over en lav sko.

Denne gangen er det pappa som får unngjelde. Jeg mener bestemt han ligner på en ung Michael Caine. Er det min nesegruse beundring av min far som får meg til å trekke sammenligningen? Dagens bilde er fra 1972.

Hva mener du? Michael Caine eller ingen Michael Caine?

Hakkespett

I dag er jeg blitt en del av av et celebert selskap. Det er noen få av oss. Rambo, Chuck Norris, Mor Theresa og nå altså også meg. Jeg er blitt en helt.

Man blir ikke helt uten videre. Det kreves at man gjør minst en eller flere heltedåder. I dag nøyde jeg meg med en. Jeg reddet Faffa.

Det er kanskje noen som ikke vet hvem Faffa er. Kunnskap er ikke jevnt fordelt. For de mindre informerte kan jeg meddele at det er bestevennen til sønnen min.

Saken er at han bor sammen med oss i de lille huset vårt. Han deler rom med guttungen. De gjør alt sammen, med ett unntak. Faffa går ikke i barnehagen. Som regel vil han likevel være med i bilen når jeg leverer ungene i barnehagen om morgenen. I dag var intet unntak.

Muligheten til å gjøre en heltedåd fikk jeg da vi kom hjem fra barnehagen i ettermiddag. Etter at vi hadde veltet inn i gangen og fått av vått tøy oppdaget vi til våre store skrekk at Faffa manglet. Han var ikke å se. Jeg gikk ut og så i oppkjørselen, ja faktisk gikk jeg så langt at jeg åpnet garasjen for å se om vi hadde vært såpass distre at vi hadde glemt ham i bilen. Selvfølgelig hadde vi ikke det. Vi er voksne, ansvarsfulle mennesker min kone og jeg.

Det var ganske dramatisk. Vi har ekstremvær om dagen. Det var fire plussgrader og mye slapse på veiene. Sønnen min var helt fra seg. Det var vi vel hele familien.

Det er når frykten sniker seg oppover ryggraden man kan skille helter fra vanlige mennesker. Med superhørselen min hørte jeg noen spake rop om hjelp. Jeg ignorerte min egen frykt. Brukte alle ressurser på å lokalisere hvor ropene om hjelp kom fra. Klarte ikke. Heldigvis får helter ofte intuisjoner når noen er i fare. Jeg fikk en slik en. Noe fortalte meg at jeg måtte komme meg opp på parkeringsplassen i barnehagen.

Jeg trosset ekstremværet og satte meg i heltebilen min. Det var slapse så langt øyet kunne se. Da jeg ankom parkeringsplassen var den helt mørklagt. Ikke en lyd å høre. Resolutt gikk jeg ut av bilen. Det måtte være en grunn til at mine sanser hadde ledet meg hit. Jeg gikk frem å tilbake i den livsfarlige slapsen som ekstemværet hadde brakt med seg. Ingenting å se, ingenting å høre.

Et eller annet ledet min oppmerksomhet mot den mest mørklagte delen av parkeringsplassen. Der fant jeg ham. Faffa. Han tittet opp på meg, men var tydelig medtatt. Varsomt løftet jeg ham opp og satte ham i bilen. Satte på varmeapparatet og kjørte hjemover så forsiktig som bare en helt kan.

Hjemme var gjensynsgleden stor. Faffa hadde kommet seg betraktelig i bilen. Min sønn kom og ga sin helt, eller pappa om du vil, en stor klem. Faffa var gjennomvåt, men glad. Vi felte noen gledestårer alle sammen.

I natt sover ikke Faffa på rommet til min sønn. Han ligger til tørk foran varmepumpen. Regner med han har kommet seg til i morgen.

Hakkespett

bildelisens

Av og til er jeg inn og ser på hvilke poster besøkende leser på bloggen min. Det som jeg finner mest overraskende er at blant de desidert mest leste finner jeg siden som heter om meg.

Riktignok har jeg et høyoppløst bilde av meg selv der. Lastet opp full oppløsning ved en feil. Kom aldri så langt at jeg fikk lastet opp ett nytt. Skrev heller som fleip av lesere kunne skrive det ut. Nå har jeg relativt liten tro på at jeg henger på alle landets pikerom. Om noen har skrevet det ut så er det nok mer sannsynlig at det blir brukt til å tenne opp peisen eller som toalettpapir.

Jeg er litt skeptisk til dette med personfokus. Om man ønsker å trone på toppen av blogglistene er det sikkert nødvendig å by på seg selv. Skape en relasjon med leserne. En illusjon om at de er venner. Forresten en illusjon jeg ofte synes brytes fordi de mest populære bloggerne ikke er spesielt flinke til å bruke kommentarfeltet. Kommunikasjonen går en vei.

Jeg synes det som skrives på en blogg er langt viktigere enn hvordan vedkommende som har skrevet det ser ut. Gjennom teksten danner jeg meg et bilde. Det kan skape en tilknytning uten at det blir for stort personfokus. Jeg relaterer meg til tanker og følelser.

Litt farlig er det om man skal holde seg til det kjente hele tiden. De man ser bilder av. Tror det er lurt å være litt åpen. Gi dem man ikke kjenner så godt en sjanse. Det gjelder både blogger og mange andre områder i livet.

Tenk hvor mange gode filmer du går glipp av om du bare skal se samme sjangre, med de samme skuespillerne hele tiden. Den gode maten du går glipp av fordi man holder seg til det kjente og trygge. Den fantastiske musikken man aldri oppdager om man kun lytter til musikk av artister du kjenner fra før. Jeg kunne holdt på lenge. Tror du forstår hva jeg mener.

Det viktige er om du liker det. Ikke hvem som står bak det. Livet blir så mye rikere om man våger å være åpen for nye impulser. Livet er for kort til å oppdage alt som er bra, men med et åpent sinn vil du oppleve mye mer av hva livet har å by på. Jeg var 22 år før jeg spiste min første sylteagurk. Det lukter så vondt fra de glassene. Nå spiser jeg mye sylteagurk, men irriterer meg over årene jeg ikke gjorde det. Hadde jeg bare våget å ta en bit tidligere.

Hakkespett

bildelisens

Er du blogger har du antagelig skrevet noe du virkelig er fornøyd med. Kanskje har du fått gode tilbakemeldinger. Alt du skal gjøre nå er å følge opp med en minst like god post for å holde på lesere.

Det er jeg nå. Helt ærlig er jeg skamløst stolt av gårsdagens innlegg. Har fått bra med tilbakemeldinger. Alt jeg trenger å gjøre nå er å toppe det hele med et enda bedre innlegg.

Det er da utfordringen kommer. Det viser seg at det ikke er så lett. Jeg føler det er forventninger til meg. I går synes jeg innlegget var morsomt. Det er ikke alltid jeg har lyst til å være morsom. Så begynner man å lure på om man skal prøve å være morsom for å tilfredsstille de forventninger som måtte være der. De tilbakemeldinger jeg har fått tyder på at mange synes gårsdagens post var gøyal.

Tror det ville være et feilgrep å skrive på de premissene. Da jeg skrev gårsdagens innlegg var det genuint morsomt for meg å skrive det. Det var slik humøret og tankene var da. I dag er de annerledes. Tvinger jeg meg selv til å følge samme stilen i dag tror jeg ikke det blir velykket. Det blir feil å tvinge seg selv til å skrive i en spesiell stil. Ikke blir det moro for meg å skrive det og det vil antagelig skinne gjennom at det ikke er ekte. Jeg blir den jeg tror andre vil jeg skal være. Slike innlegg bobler som regel ikke over av skriveglede.

Hakkespett

bildelisens