Get Adobe Flash player

Archive for March, 2011

Hei!!!!

Noen har kanskje langt merket til at jeg ikke har blogget noe i det siste. Jeg kommer tilbake. Siden fredag er livet mitt på mange måter blitt snudd opp ned. Jeg lever i et mareritt jeg bare trodde fantes på film. Det har skjedd noe som har gjort at livet mitt siden fredag i forrige uke har vært den vanskeligste tiden i mitt liv. Dette som har inntruffet tar alle mine tanker, energi og overskudd.

Har håp om en snarlig avklaring. Inntil da klarer jeg ikke å rette fokus mot blogger eller internett generelt.

Hakkespett

 

Earth Hour

Jeg er en stor tilhenger av å ta vare på planeten. Earth Hour er derimot noe stort tull spør du meg.

Det hele minner meg litt om tiden jeg var student. Jeg satt stort sett i kantinen og drakk kaffe. Hele semesteret. Rett før eksamen så sprengleste jeg en kort periode. Det sier seg vel selv at jeg hadde begrenset faglig utbytte av min tid som student.

 

Skulle jeg vært student igjen, ville jeg nok gjort ting annerledes. Jeg tror jeg hadde møtt opp på forelesningene, lest oftere, sittet mindre i kantinen og generelt arbeidet hardere.

 

Selv med min begrensede akademiske erfaring er det ikke vanskelig å forstå at jeg ville fått bedre karakterer ved å studere jevnt og trutt framfor et kortvarig, intenst skippertak rett før eksamen.

 

Litt på samme måte føler jeg for Earth Hour. I år er det den 26. mars. Altså til lørdag. Det hjelper pinlig lite å skru av lyset den ene timen om du har det på resten av årets 8759 timer.

 

Selvsagt kan man argumentere for at det setter fokus på et viktig tema. Mitt problem er at jeg stoler ikke på menneskeheten. Til mandag har vi glemt hele greia. Tross alt var vi flinke og klarte oss uten lys en hel time om lørdagen. Kryss i taket og to ekstra øl på byen.

 

Det å ta vare på planeten krever litt mer arbeid enn en time i året. Det krever holdninger som setter seg. Ikke en kortvarig tilfredsstillelse av å sitte en time i mørket.

 

Earth Hour gjenspeiler etter mening vår tids ønske om raske og enkle løsninger. Jeg er ikke så imponert over at strømforbruket i landet gikk ned 250 millioner watt denne timen i fjor. Er det noen som har noe data på hva strømforbruket var dagen etter på samme tid. Jeg har ikke, men skal jeg tippe tror jeg vi var tilbake til normalen.

 

Det gjør ingen skade om du slår av lyset en time lørdag kveld, men du redder ikke verden. Skal Earth Hour ha noe for seg må det arbeides med miljøet kontinuerlig. Det er ikke bare alle andres ansvar. Du må gjøre din del du også.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

En pose fyrstikker

Var akkurat to unger på døra for å selge fyrstikker. Har barn virkelig lov til det? Uansett lov eller ikke lov synes jeg ikke noe særlig om det.

Fyrstikker kan brukes til mange ting. Det vanligste er å tenne på noe. Dette noe kan være bål, sigaretter eller noe annet.

 

For en venn av meg var dette «noe» huset. Han brant ned hele barndomshjemmet som toåring. Et par klassekamerater av meg laget en stor skogbrann da jeg gikk på barneskolen.

 

Noe av det morsomste man kan gjøre med fyrstikker er å lage bondegård. Man finner noen kongler som kropp og fyrstikker som ben. Lek trenger ikke koste allverden. Barn har fantasien i orden.

 

Virkelig tålmodige sjeler lager imponerende modeller av bygninger eller andre ting. De er nok mindre rastløse enn meg. Jeg går amok om ikke fjernkontrollen responderer på første trykk. Jeg er ikke typen som gidder å trykke to ganger.

 

Tilbake til ungene med en bærepose full av fyrstikker. Hvor gamle kan de egentlig ha vært? Jeg er så dårlig til å tippe alder. Vil anslå at de var rundt ti. Er der organisasjoner eller idrettslag som sender så unge mennesker avgårde med 300 esker fyrstikker?

 

Ungene har besøk fra noen av barna fra barnehagen, så jeg fikk aldri spurt. Sa bare at jeg ikke ville kjøpe noen. Kan bare ikke la være å undre på hvem som har sendt dem avgårde for å selge fyrstikker. I min tid solgte vi lodd.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

Langemann

Barn blir som regel lengre enn sine foreldre. For hver generasjon stiger gjennomsnittshøyden ørlite grann.


I 2008 var gjennomsnittshøyden på vernepliktige norske menn 179,7 cm. I 1860 var gjennomsnittshøyden for norske menn 160 cm.

Selv er jeg 190 cm. Det er jeg ikke så opptatt av. Jeg er mer opptatt av størrelsen på foten. Jeg bruker skonummer 45. Det fungerer greit. Jeg kan gå, løpe og hoppe med god balanse.

Hva så med våre barn? Vokser føttene i takt med at vi blir lengre? Jeg vet ikke. Det er ikke mange som vet det. Har søkt litt om emnet og ikke funnet noe tilfredsstillende svar.

Det hele minner meg litt om overgangen til år 2000 hvor vi trodde datamaskinene kom til å ta kvelden, økonomien ville kollapse og ingen elektronikk ville virke i det nye millenniet. De som laget datachipper hadde glemt å ta høyde for det.

Kan vi i løpet av får år få en generasjon som er 220 cm i gjennomsnitt uten at føttene er blitt lengre. Da snakker vi konsekvenser. Finner lite forskning på dette scenariet. Derfor tillater jeg meg å synse litt.

Vi snakker nemlig store konsekvenser. Balansen vil være dårligere. Sier seg selv det. Bare prøv å få en flaggstang til å stå av seg selv. Ville nok vært lettere om den hadde hatt en større fot.

Gangveier må være bredere. Butikker vil må redusere vareutvalget eller bygge større lokaler. Vi trenger mer plass mellom hyllene. Ingen kan gå rett lengre. Balansen er kraftig nedsatt.

Det vil være store kostnader knyttet til fallskader og andre uhell knyttet til dårlig balanse. Hvor skal vi ta pengen fra? Vi vil være tomme for olje. Halvparten av oss er sikkert alderspensjonister. Vi føder ikke så mange barn som før.

Synes du det er grisete på offentlig toaletter i dag, kan du jo bare tenke deg når distansen menn skal tisse fra øker samtidig som balansen er svekket. Du går ikke inn en slik plass uten gummistøvler. Samtlige toaletter i landet må byttes ut. De blir for små.

Kanskje du synes jeg er pessimistisk. Overgangen til år 2000 gikk jo uproblematisk. Det betyr ikke at vi er like heldige en gang til. Det holder ikke å oppgradere noen bios.

Så når du ligger der rett ut som en levende deltager i et Mikado spill, så ikke kom å si at ingen advarte det mot dette. Du kan si det høyt til de andre deltakerne også. Faen, Hakkespett sa dette kom til å skje.

Hakkespett

bildelisens

Rema 1000

Jeg har bestemt meg for å leve som Rema 1000. Tenker ikke på å bli et supermarked med begrenset utvalg hvor varene trilles inn på paller. Nei, jeg tenker på slagordet fra reklamen. Det enkle er ofte det beste.

Pussig nok så er det enkle også ofte det mest komfortable. Hentet fram støvsugeren tidligere i dag. Så tenkte jeg meg litt om. Det er jo mye enklere å la være. Det er et styr å bøye seg for å komme under sofaen og annet rask. Så jeg satte den tilbake i skapet.

 

Denne livsstilen er som skapt for meg. Ligger lettere henslengt på sofaen. Før jeg la om livsstilen min i morges var jeg stresset. Det er mye som må gjøres og beslutninger som må  taes. Det er så ufattelig mye enklere å ikke ta stilling til noe som helst. Ingenting stresser meg.

 

Skulle jeg føle for en kaffetår så roper jeg bare på kona. Da er det snakk om sekunder før favorittkoppen min står på bordet. Kan det bli enklere. Antagelig trenger jeg ikke bevege meg ut av sofaen på flere uker. Kan da ikke være noe i veien for at jeg låner potta til jentungen for å gjøre mitt fornødne. Så kan min kone tørke meg med våtservietter. Godt å slippe ukomfortabelt toalettpapir.

 

Jeg registrerer at min nye livsstil vekker en del irritasjon hos andre. Spesielt hos kona. Hun er ingen tilhenger av det enkle. Hun påstår at når jeg går i Rema 1000 modus så medfører det merarbeid for henne. Skulle gjerne lyttet litt til hva hun har å si, men det er mye enklere å la være. Når jeg velger ny livsstil gjør jeg det fullt og helt. Enkleste løsning hele veien. Derfor snur jeg meg bare rundt på sofaen.

 

Jeg sender en stor takk til Odd Reitan. Liker ikke butikkene han eier, men er en stor beundrer av livsfilosofien hans. Egentlig ganske merkelig at han har skapt såpass mye. Han tar neppe Rema 1000 livsstilen like seriøst som meg. Jeg har ikke skapt en dritt i hele dag.


Hakkespett

 

bildelisens

 

 

Dommerjævel

Det er mange av oss som liker fotball. Noen elsker det. På tross av kjærligheten til spillet er det en ting vi hater. Det er dommeren.

Det er opplest og vedtatt at dommeren er en idiot lenge før kampen har startet. Jeg har selv sittet på tribunen eller foran fjernsynet og kjent det intense sinnet mot den klovnen med fløyta.

 

Det er ytterst sjelden at et lag taper fordi de møter et bedre lag. Det er alltid dommeren sin feil. Han er blind, feilplassert, korrupt og dømmer alltid mot det laget jeg heier på. Når mitt lag vinner er det aldri på grunn av dommeren, men på tross av dommeren.

 

Hvem er disse menneskene som frivillig står i sentrum for alt dette hatet? Kan det vare makt de søker? Det kan de finne på banen. En rekke av verdens største despoter hadde antagelig egnet seg glimrende som dommere.

 

De liker antagelig rampelyset, men kan ikke sparke fotball. Dommerne er noen sleipe jævler. Det er bare å dømme et suspekt straffespark i en viktig kamp så får de trynet sitt på forsiden av avisen i flere dager.

 

På den andre siden kan det tenkes at de er hyggelige mennesker som dømmer fordi det gir dem glede. Det er en hobby. Nå tuller jeg bare. Slik er det selvsagt ikke. En hyggelig fotballdommer, nei det hadde tatt seg ut.

 

Det er bare i de største ligaene de har profesjonelle dommere. Egentlig ganske likegyldig for meg. En amatør kan være en like stor drittsekk som en profesjonell.

 

Dommere tar aldri feil. Sånn sett er det selvsikre mennesker. De blåser frispark om noen blir tatt av vinden. Så setter de opp ett fårete glis i det spillere fra det andre laget stormer til for å fortelle at det var ingen andre spillere i en ti meters radius av neket som blåste overende. Legg merke til fingrene som klør mot kortlomma.

 

Dommere liker å provosere. Derfor ignorerer de all kjeft. De bare gliser. Viser hvem som er sjefen. Så plutselig, i en fart Lucky Luke bare kan drømme om, er de i skjortelomma og trekker ut første og beste kort. De driter vel i om det er rødt eller gult. Her skal det markeres. Dommeren er sjefen.

 

Ville ikke forundre meg om de fleste fotballdommere er havarerte juss-studenter. Det er antagelig en grunn til at studiene gikk til helvete. I motsetning til dommere i en rettssal har ikke  fotballdommere noe forhold til rett og galt. Alt de gjør er rett.

 

Tror bare vi skal takke de høyere makter for at de straffemetodene deres er begrenset til en fløyte, to kort og en liten notisbok de skriver kryptiske ting i. Skulle tatt seg ut om noen fikk samfunnstjeneste eller ubetinget dom på grunn av en hands.

 

Minner om at tippeligaen starter til helgen. Faktisk i kveld. Mitt lag spiler ikke før til søndag, men jeg hater dommeren allerede. For en drittsekk.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

Jeg er stolt

Jeg er en stolt mann. Stolt av bloggen min. Stolt av at hvert eneste ord der er mitt. Jeg driter i janteloven. Jeg er faktisk flink.

Det gikk opp for meg i dag. Jeg har problemer med at jeg ikke får melding hver gang noen kommenterer. Siden jeg liker å svare på kommentarer leste jeg meg bakover i bloggen for å finne kommentarer jeg ikke har svart på.

 

Det er rart med det når man skriver i bloggen. Jeg glemmer så fort det jeg har skrevet. Nå fikk jeg en gjennomgang av egen blogg. Synes faktisk den jevnt over holder god kvalitet. Jeg finner noen skikkelige blødmer og en del stavefeil, men i det store og hele er jeg godt fornøyd.

 

Det er en skikkelig højdare for meg. Ikke ofte jeg evaluerer meg selv og er fornøyd. Jeg som så ofte føler at jeg ikke duger gjør faktisk det. Jeg er blitt fortalt det før, at bloggen min er bra, men dette er første gang jeg ser det med egne øyne. Det er viktig. Komplimenter virker ofte mot sin hensikt på meg.

 

Så om du forteller meg at du bare skal følge en blogg det neste året og spør meg om en anbefaling så tror jeg du vet svaret. Bokmerk hakkespett.com. Det er pokker til blogg.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

Om sykdomsblogger

I dag vil jeg skrive om sykdomsblogger. Det triste er at jeg kommer til å gjøre en del mennesker lei seg. Jeg skriver det likevel, da jeg mener det jeg har å si er viktig.

Det er mange typer sykdomsblogger. Jeg pleier å kalle min egen blogg en sykdomsblogg. Likevel skriver jeg lite om sykdom. Andre sykdomsblogger er i sin helhet dedikert til en bestemt type sykdom hvor innholdet dreier seg om livet som syk.

 

Selv leser jeg mange sykdomsblogger. All den tid jeg er syk selv gir det mening å undersøke hva andre med lignende sykdommer tenker og mener. Jeg har noen psykiske lidelser.

 

Har funnet mange gode og konstruktive blogger som jeg har stort utbytte av å lese. Mennesker med psykiske lidelser har ofte en tendens til å isolere seg fra omverdenen. Gjennom internett og blogging kan man finne likesinnede og diskutere problemer, oppturer og nedturer.

 

Det er et fenomen med sykdomsblogger jeg har reagert på og som jeg synes er litt problematisk. Det er her jeg er redd for å såre noen. Det er ikke intensjonen. Jeg ønsker mer en bevisstgjøring.

 

Den formen for kommunikasjon som foregår på en blogg, være seg i selve bloggen eller kommentarfeltet kan etter min mening deles i to grupper. På den ene siden har man konstruktiv kommunikasjon, mens man i andre enden har det jeg kaller destruktiv kommunikasjon.

 

Jeg liker godt konstruktiv kommunikasjon. Bloggeren deler sine tanker rundt sykdommen på en edruelig og sakelig måte. Kommentarene går gjerne på ting som forslag til løsninger eller rett og slett å gi en oppmuntring til vedkommende som skriver.

 

Jeg er mindre begeistret for destruktiv kommunikasjon. Her vil bloggeren gjerne ikke legge opp til noen konstruktiv beskrivelse av sin sykdomstilstand. Kommentarene kan typisk spinne videre på hvor vanskelig livet kan være.

 

Det er ikke alltid det går et klart skille mellom disse to bloggtypene. Mange blogger vil ha innslag av begge typer kommunikasjon. Foreksempel kan bloggeren være konstruktiv, mens noen av kommentarene negative. Det kan selvfølgelig også være motsatt.

 

Faren ved en destruktiv kommunikasjon er at man dyrker selve sykdommen. Altså ikke hvordan det er å leve med den eller hva man kan gjøre for å bli frisk. Nettet er stort, men ikke større enn at de som har en destruktiv kommunikasjon finner hverandre. Da kan det lett bli til at man får grupperinger definerer seg selv som sykdommen, men har ingen reelle ønsker om å bli bedre. Om man er aldri så usosial i den virkelige verden så samles man her og drar hverandre ned, fremfor å hjelpe hverandre opp.

 

En god konstruktiv sykdomblogg gir meg tårer og smerte. Viktigere er det at den gir meg glede og tro på bedre tider. En blogg med bare negativ kommunikasjon gjør meg bare trist. Her er det ingen fokus på håp eller bedring. Sykdommen i seg selv og hvor håpløst livet er med den er hva som binder deltagerne sammen. Det er en farlig sirkel. En gruppe mennesker med et destruktivt tankesett i forhold til egen sykdom som bare vokser og vokser.

Hakkespett

 

bildelisens

Veien fremover

Jeg er som de fleste kanskje har fått med seg glødende opptatt av transport. Kollektivtilbudet er for dårlig, veistandarden lav og alt er dyrt.


Jeg har skrevet litt om kollektivtransport tidligere. I dag skal det handle om veier og privatbilisme. Så hva er egentlig galt med veiene våre? Etter min mening svært lite. De kan være i overkant svingete, men det er ikke på grunn av veiene det blir kø.

Køen kommer av at vi ikke utnytter veiene på en god måte. Alle bilprodusentene tenker likt. De produserer ikke den type biler vi trenger.

Det er altså ikke veiene det er noe galt med. Det er bilene. De er altfor brede. Hvorfor kan ikke en vanlig personbil med plass til fem, ha setene plassert i en rekke. Bilen får en bredde på en meter.

Det ville spare samfunnet for milliarder av krone i veiutbygging. Ved å presse produsenten til å lage smalere biler vil en vanlig tofeltsvei få seks felter. Eneste kostnaden er litt maling til å merke om veien.

Hvor mange veier med seks felter har vi i Norge i dag? Det er ikke så mange. Veier med mer enn to felt vi kunne utvides etter samme matematiske formel som tofeltsveien. Altså vil en firefelts vei bli til en åttefeltsvei. Behovet for veiutbygging vil nærmest ikke være eksisterende i flere hundre år. Befolkningsveksten er begrenset.

La oss se litt på bilene igjen. Vil ikke en smalere, mer aerodynamisk bil bruke mindre drivstoff? Jeg tror det.

Det er viktig å tenke trafikksikkerhet opp i dette. Vi får et bedre førermiljø hvor den som kjører kan ha fullt fokus på det som er han eller hennes oppgave. Nemlig å manøvrere bilen på en tryggest mulig måte. Ingen sure ektefeller i forsetet, ei heller ingen kranglete barn i baksetet. Hvem skal de krangle med? De sitter der alene.

Jeg ser for meg at man kan montere på en fjær i fronten. Ved en kollisjon vil denne ta støyten. Du vet slike fjærer som er inne i kulepenner. En forstørret utgave av denne. Noen billigere og bedre sikring av bil kan ikke jeg tenke meg.

Kort sagt trenger vi altså ikke bredere veier, men smalere biler. Da blir alle vinnere. Samfunnet sparer penger på veiutbygging, med fjær foran blir konsekvensen av ulykker mindre. Milliarder av skattekroner frigitt til andre formål. Mindre forurensning vil hjelpe oss å ta vare på planeten vår.

Hakkespett

bildelisens

Bruk ull, Supermann

Håper supermanndrakten er av ull. Når det er vått og kaldt har jeg nemlig hørt at det er det  beste man kan ha på seg. Om tøyet blir vått holder det likevel på varmen.

Når jeg leser tegneserien eller ser på Supermann-filmer ser det ikke slik ut. Ser mest ut som nylon, kanskje bomull. Kanskje den er laget av barn i et trangt kjellerlokale i Kina.

 

Jeg vet ikke om Supermann har værforbehold. Ingen superheltdåder i dårlig vær. Det er ikke noe poeng i å være så veldig sterk, ha superhørsel eller kunne fly om man er sengeliggende med lungebetennelse halve året.

 

En drakt i ull er nok mye dyrere enn en slik simpel drakt han har idag. Hvorfor har han ikke en av ull? Kanskje ikke han har råd. Jeg aner ikker hva Supermann tjener eller hvor store utgifter han har til bolig, transport og husholdning.

 

Om problemet er at det er dyrt burde løsningen være lett. Mannen må være et attraktivt reklameobjekt. Supermann og Vegard Ulvang sammen i en Milo reklame hadde overbevist meg. Jeg hadde vasket bilen med Milo.

 

Kanskje blir det slutt på dameproblemene også. Ingenting drar damer som ullundertøy som dufter Milo. Glem Lois Lane. Hun er ikke god nok for deg Supermann. Klart Supermann skal ha en supermodell.

 

Hakkespett

 

bildelisens