Get Adobe Flash player

Hyper

Jeg svetter. Blikket er famlende. Alle bevegelser kjennes unaturlige. Hva pokker er det jeg har gitt meg ut på?

Hva fikk meg til å tro at jeg kunne klare dette? Dette går aldri bra. Det er disse tankene som farer gjennom hodet mitt den siste dagen i september 2011. Jeg befinner meg på danskebåten. I motsetning til meg er havet rolig. Under hele reisen er båten pakket i tåke.

 

Dette øyeblikket var i tankene mine allerede for fire uker siden. Jeg undertrykte det. Går vel på et vis, tenkte jeg da. Siden den gang har angsten økt gradvis. De siste dagene har vært uutholdelige. Jeg tror ikke lengre dette kommer til å gå bra.

 

Fra min base lengst bak i båten observerer jeg andre passasjerer. De ser på meg.  Jeg er ikke sjøsyk, man jeg kaldsvetter. Hvorfor sitter det en mann skrått opp til høyre? Det er da mange ledige bord. Er nær ved å hyperventilere.

 

Det spraker i høytaleranlegget. Hjertet gjør et hopp. Vi er ankommet havnet. Passasjerene bes om å trekke ned til bildekket. Det er nå det skal skje. På vaklende ben kommer jeg meg ned. Dekk 3 A.

 

Det min tur nå. Til å kjøre. Det går så ufattelig sakte. Klamme hender og flakkende blikk. Ser meg selv i speilet. Ser sliten ut. Faen at jeg ikke barberte meg.

 

Da ser jeg den. Tollstasjonen. Granskende blikk og uniformerte mennesker med stopp skilt. De vinker en bil inn til siden. En helt vanlig bil, akkurat som min.

 

Brått står hun foran meg. Betrakter meg. Jeg er forvirret. Stoppe eller kjøre? Aner ikke. Velger å kjøre. Sakte. Blikket hennes følger meg vaktsomt. Jeg er oppe på siden av henne nå. Har fått rykninger i muskulaturen rundt øyet. Helvete til timing. Ruller avgårde i fire kilometer i timen. Hun stopper meg ikke. Jeg får gå.

 

Tør ikke juble enda. Tollere har nok noen tricks i ermet. Først opp på hovedveien tør jeg slippe følelsene løs. Det gikk. Fy faen det gikk.

 

Egentlig en hysterisk reaksjon fra min side. I bilen hadde jeg seks øl, en flaske whisky og fem bokser snus. Godt under kvoten. Hadde ingenting ulovlig. Likevel så blir jeg altså så skremt av å passere tollen. Hva er det jeg frykter? Det er helt urasjonelt. Jeg har aldri hatt med meg en dråpe for mye.

 

På veien hit har jeg kjørt gjennom fem land. Det dobbelte om jeg tar med turen ned. Ingen andre steder har jeg sett en toller. Faktisk krysser jeg landegrenser i hastigheter som er høyere en det er lov å kjøre de fleste steder i Norge. Hva er det de har der som vi er så redde for i Norge? Jeg vet ikke, men noe må det være med tanke på den grensekontroll som bedrives her til lands.

 

Så hvordan er det med deg? Passerer du tolleren med hvilepuls eller får du frysninger bare ved tanken på det? Hva er dette som for all del ikke må inn i landet vårt?

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

 

 

 

 

 

12 Responses to “Hyper”

  • Eg:

    God skrevet! Som vanlig…

    Jeg er akkurat sånn som deg! Pulsen er litt ekstra høy når jeg passerer tollstasjoner… Og også sikkerthetskontroller på flyplasser… Aner ikke hvorfor. Har aldri med meg for mye gjennom tollen, og har aldri med meg kniver e.l. gjennom sikkerthetskontrollen på flyplasser.

    Ei dame i uniform spurte en gang hvor jeg skulle reise, og jeg ble som forfjamset og smånervøs at jeg strevde en stund med å huske hvor jeg skulle. Rart jeg slapp gjennom, egentlig.

  • Haha, dette hørtes ut som en beskrivelse av meg. Tror det må være noe spesielt med Kristiansand og havna.. Vi ble stoppa av en toller. Jeg som satt baki var den som ble mest stressa, og vi hadde jo ingenting å skjule. Fatter det ikke, men er jo godt man har respekt for de med uniform da :p
    Lurte bare på hvor vi hadde vært og hva vi hadde kjøpt, så kunne vi kjøre videre :) Så tror de leser rimelig fort at du ikke har noe skummelt i bagasjen :p

  • Jeg er også nervøs hver gang vi skal igjennom tollen. Selvom vi sjelden har med oss mer enn vi kan. Den eneste gangen vi faktisk har blitt stoppa, så hadde vi kun med oss en flaske champagne og en kartong med røyk. Tror han tollern syns det var litt festlig.

  • Velkommen tilbake!
    Tollen ja… Jeg er generelt skeptisk til det meste, tollere er intet unntak, selv om jeg har mitt på det tørre!

    • Hakkespett:

      Takk for velkommen tilbake. Har vært fire uker ute i den store verden. Gjør godt. Ikke noe galt i å være skeptisk. Er nok det selv.

  • Gawd,I feel you, uansett om jeg ikke har med noe i nærheten av kvota mi, haha. Skumle folk den rasen der assa, hoho.

    Godt å se livstegn fra deg :D

    • Hakkespett:

      Flott å være her igjen også. Vært bortreist i fire uker. Siden innboet mitt er verdt milliarder lot jeg være å melde fra at jeg dro. Har ikke lyst på innbrudd.

  • Håper dere hadde en fin ferie, trengte vel det :)

    Tidligere var jeg alltid nervøs når jeg passerte speilet med tollere bak på flyplasser, men det har gitt seg nå. Har aldri med meg noe for mye alikevell.

Leave a Reply