Get Adobe Flash player

Archive for the ‘økonomi’ Category

Bomullspinne

Jeg har et ørevoksproblem. Spesielt om sommeren, når jeg bader med hodet under vann, tettes øregangen med voks. Da bruker jeg bomullspinner for virkelig å få dyttet voksen fast i trommehinnen.


Rett som det er må jeg til legekontoret for å spyle opp øregangene. Egentlig skal man ikke bruke q-tips på denne måten. Det frarådes på det sterkeste å stikke noe i de indre øreganger.

En gang satt det bomfast. Legen måtte røske det ut med en slags tang. Jeg kjente hud som ble revet av trommehinnen og etterpå rant det blod ut av øret. Det er den eneste gangen jeg har grått under legebesøk. Smertene var ikke til å holde ut.

Man skulle kanskje tro denne opplevelsen ville gitt meg traumer. At jeg hadde lagt bommulspinnen, eller q-tips om du vil, for hat. Det har jeg ikke. Selv om det som regel ikke er noen bruksanvisning på emballasjen forstår jeg det var min feil.

Jeg har tvertimot utviklet en stor beundring for bomullspinnen. Sågar står den for meg som en av menneskehetens viktigste oppfinnelser. Ikke for hva den gjør, men for måten den er designet på.

Noen liker iPhone, sportsbiler eller designmøbler. Jeg like altså q-tips. Årsaken til det er like enkel som q-tips er genial. Den utnytter begge ender av stammen.

Tenk deg tannbørster, malerkoster eller oppvaskbørster. I likhet med en rekke andre produkter består disse av en stamme hvor det unike med produktet er plassert i enden. Bare i den ene enden vel og merke.

Ville ikke oppvaskbørsten gitt mer for pengene, bedre materialutnyttelse og vært mer miljøvennlig om det hadde vært en børste i hver ende? Du trenger ikke sjekke oppvaskbørsten din. Jeg garanterer deg at den bare har børste på en side.

Det er respektløst overfor oss forbrukere. Det er 2012. Vi er opptatt av å redde verden. Sørge for at våre barnebarn har en jord å bo på. Så tillater altså de kyniske jævlene seg å levere produktene sine med en helt fin, ubrukt ende. Jeg blir så rasende at jeg knapt finner ord.

Hvor er visjonene? Vi blir stadig flere her på jorda. Vi bor trangere. Hvorfor tilbys ikke butikkene kombinasjonsbørster? Gi meg en stamme med tannbørste i den ene enden og dobørste i den andre. Klart jeg ville kjøpt den. Billigere, plassbesparende og miljøvennlig.

Til syvende og sist dreier dette seg om penger. Mye penger. Produsentene tjener store summer på at jeg kjøper spesialiserte produkter på enslig stamme. De har ingen interesse av å selge tohodede produkter. Ikke før vil alle reiser oss og sier klart fra om hva vi vil ha. Jeg vet hva jeg ønsker. Gjør du?

Hakkespett

bildelisens

Lommerusk

Da jeg var barn fikk jeg lommepenger. Jeg bidro litt i hjemmet og fikk noen kroner for innsatsen.

I dag mener jeg dette er en høyest uansvarlig praksis. Jeg vil faktisk tro det er ulovlig. Barnearbeid er da forbudt.

Jeg spør meg selv, hvor var LO. Ikke hadde jeg noe arbeidsavtale, det var ingen tariffavtale. Hadde jeg bar visst hvile rettigheter jeg hadde. Vi hadde ingen avtale om arbeidstid eller avtale om spisepause. Jeg hadde ingen arbeidsinstruks. Arbeidsoppgavene var uklare. Det ene øyeblikket vasket jeg badet, det neste bilen. Mener å huske jeg fikk en tier for en bilvask. Hva koster det å få vasket bilen. Antagelig langt mer enn en tier, selv i 1983.

Dette er en praksis som blir gjennomført av kyniske foreldre i det ganske land. Hva med arbeidsgiveransvar? Ingen pensjons eller forsikringsordninger. Ikke er det pensjonsgivende inntekt. Foreldre betaler barna sine svart. Hvilken signaleffekt er det å sende til nye generasjoner? Mulig jeg fikk lommepenger selv om jeg var syk, det husker jeg ikke. Om jeg fikk det var det ikke fra Nav. Foreldrene mine dekket det i tilfelle helt ut.

Nok er nok. Nå sitter jeg og formulerer et brev til mine foreldre. Innen 15. februar forventer jeg å får utbetalt feriepenger for årene 1982 til 1988. Med renter. Jeg nekter å la meg utnytte. Ikke engang av mine egne foreldre. Dessuten søker jeg kompensasjon for urimelig arbeidsforhold, manglende pensjonspoeng og alt annet jeg kan komme på. Rett skal være rett.

Hakkespett

bildelisens

Løp og kjøp

Det er så mange gode tilbud om dagen. Hver eneste dag dumper de ned i postkassen eller på mail. Det er tydeligvis noen som ikke har blåst alle pengene sine på julen.

Ære være dem for det. Poenget med julen er ikke å gå konkurs. Likevel så har mange et lite økonomisk etterslep. Skulle tro at timingen for slike tilbud og salg var noe dårlig. Har jeg ikke penger så hjelper det ikke om det jeg har lyst på som normalt koster 4000,- når koster 3000,-. Det er summer jeg personlig ikke kan avse nå.

Det må være alle andre som er så flinke til å spare. De legger rutinert til side penger for kommende salg. Herregud hvor dum jeg føler meg. Er jeg virkelig den eneste som ikke har forstått det? Man blåser ikke pengene til jul.

Jeg forstår godt at butikkene ønsker omsetning i januar også. Kan vel fort bli litt tomt i lokalene om ikke de finne på noen stunt. De har tjent gode penger på julesalget, så de har råd til å selge med litt lavere marginer nå.

De fleste annonsene jeg får om dagen synes å ha en fellesnevner. Det er relativt god orientering om betalingsordninger. Det hender jeg lurer på hvilken rolle kortselskapene har oppe i dette. Er de med på å gjennomføre et salg i en periode hvor det normalt ikke kjøpes allverdens?

Det er litt rart. Cresco, som er en av dem som finansierer mange kjøp eies av Dnb Nor. Hvorfor kaller de det ikke Dnb Nor finans eller noe lignende? Kan det være at de ikke ønsker å bli forbundet med kjøpekort? Som vanlig bank gir de stort sett gode råd til kundene sine. De har konkurransedyktige rentebetingelser. Likevel er de en av de store når det kommer til forbrukslån. En type lån som er kjent for å være dyre.

Som sagt så spiller det ikke noe rolle for meg. Jeg skal ikke kjøpe noe, dermed har jeg heller ikke noe som skal finansieres. Det fine med salg er at det har tatt helt av. Det er ikke bare januar. Salg er hele tiden. Strengt tatt skal det vel godt gjøres å ikke kjøpe noe som er på salg. Er du som meg og kjøper julegaver i de to ukene i året det ikke er salg så er du med å finansierer alle salgene som er resten av året.

Hakkespett

bildelisens

Lykkelig

Føler du ikke lykke? Det kan da ikke være normalt. I 2010 forventer jeg å være lykkelig hele tiden.

Lykken finner man i å kjøpe varer og tjenester. Nå er jeg blitt familiefar. Det bringer med seg forpliktelser. Jeg har ikke råd til å være like lykkelig lenger. Heldigvis finnes det hjelp å få. Det finnes snille banker som lar meg handle nå og betale om 9 måneder. Dermed er lykken fremdeles innfor rekkevidde. Jeg har helt sikkert bedre råd når det er tid for å betale regningen.

Jeg trenger ikke noe spesielt. Våknet bare opp i dag og merket jeg ikke var lykkelig. Det må være noe jeg mangler. Vrir hjernen for å finne ut av hva det kan være. Klarer ikke å komme på det. Har en svak mistanke om at det er kaffetrakteren. Den fungere helt fint og lager god kaffe. Tingen er at den bare kostet 295 kroner. Det var summen jeg hadde råd til å avse den gangen jeg kjøpte den. Betalte nemlig kontant. Ville nok vært lykkeligere med en maskin til 7-8 tusen. Det er tilbud nå. De koster sikkert det dobbelte til vanlig.

Det er her de snille bankene virkelig kommer til sin rett. Riktignok har jeg noen kroner på kontoen. Problemet er at når jeg summerer ubetalte regninger blir den summen større enn summen jeg har på bok. Det er bare ved hjelp av en finansieringsordning jeg kan finne lykken og drikke kaffe til 200 kroner koppen. Jeg drikker egentlig ikke så mye kaffe. Dermed blir kostnaden pr kopp høyere. Synes kaffen smaker bedre når den er så dyr.

Det er to ting som stopper meg. Den ene er at det snør så mye i dag. Det er kaos på veiene. Jeg må måke meg ut. Om jeg gjør det kan jeg kjøpe en snøfreser på avbetaling også. Trenger ikke begynne å betale på den før til sommeren.

Det andre som stopper meg er litt mer alvorlig. Jeg har trasket ned den veien før. Følt for å være litt lykkeligere enn jeg har råd til. Lykken har en tendens til å forsvinne når regningene kommer. De gjør nemlig det selv om du har glemt dem. Det hjelper ikke at det lenge siden jeg handlet meg litt lykke og gjenstanden ikke lenger gir meg den samme gledesrusen. Bankene har en god hukommelse. De har ikke glemt deg. De vil ha pengene sine. Med renter. Det er en ganske ond sirkel som er vanskelig å bryte ut av. Om du som meg har vært i den sirkelen og klart å komme deg ut så føler du lykke. Lykke over å ikke kjøpe disse tingene du ikke har råd til fordi du vet regningen kommer til slutt.

Hakkespett

bildelisens

En forretningsmanns jul

I dag er det en måned til julaften. Førstkommende søndag tennes første adventslys. Likevel har jeg ikke et snev av julestemning i meg.

Føles ikke som noe er på vei heller. Faktisk så irriterer jeg meg mest over de økte kostnader denne høytiden fører med seg. Hva koster det egentlig å ha tente lys i hvert eneste vindu? Strømprisen skal etter det jeg erfarer være høy i år. Etterhvert skal vi ha lys på et tre også. Det er ikke lenger nok med en vanlig julegran. Det skal være edelgran. Selvsagt er den dyrere.

Nylig ble det dokumentert at butikkene skrur opp prisene på vanlige varer til det dobbel pris så fort juleemballasje kommer på. Altså vanlig gauda forkledd som julegauda blir dobbelt så dyrt. I tillegg skal man unne seg litt ekstra som det så fint heter. Litt ekstra til dobbel pris.

Det å gjøre butikk på julen er ikke lett. Da jeg var barn var det mye enklere. Regnestykket var verdien av gaver mottatt minus verdien på gaver gitt. På det tidspunktet så jeg for meg en lysende fremtid som forretningsmann. Jeg hadde enorme overskudd. Pakkene jeg ga bort var noe jeg hadde laget på skolen. Det hadde ikke kostet meg noen ting. Hver gave jeg mottok var rent overskudd. Ikke var det noen kemner inne i bildet heller. Det var skattefri fortjeneste.

Hvor lenge var Adam i paradis? Så fort man blir voksen endrer hele bildet seg. Nye regler. Ikke lage gaver selv lengre. Jeg må betale dem med egne penger. Flere regler. Vi gir ikke gaver til voksne, eller i beste fall noe billig noe. Vilkårene for å gjøre god butikk på julen endrer seg dramatisk. Etter år med overskudd blir det plutselig vanskelig å få driftsresultatet i pluss. Hva gjør regjeringen? Ingenting. Ingen støtteordninger eller krisepakker. Er det rart man mister interessen for politikk?

Dersom du går i luksusfellen og får barn kan bedriften nesten like godt legges ned. Du har gjort samme tabben dine foreldre i sin tid gjorde. Det er minst 25 år før du kan håpe på å snu trenden med et nullresultat. Inntjeningen er noen tegninger du ikke liker, men som likevel må ha hedersplassen i stua. Hver dag stirrer du på dem mens du hører klingende mynt falle ut av lommen din. Utgiftene er derimot uten sidestykke i historien. Det er ikke måte på hva barn får i julegaver nå om dagen. Det er ingen vei utenom. Bare å tømme lommeboka for det som måtte være i den. Om nødvendig så spiser du kneip til middag langt ute i februar. Stol på meg. Det blir nødvendig.

Nå håper jeg julestemningen kommer etterhvert. Merkelig nok så tar jeg det økonomiske tapet med glede. Det er verdt det. Se gleden barna mine utviser. Gløden i øynene. Spenningen. Egentlig er det en herlig tid. Jeg ble aldri den vellykkede forretningsmannen jeg trodde jeg skulle bli. Det er helt greit. Jeg var stor før jeg forstod det er en større glede å gi enn å få.

Hakkespett

bildelisens

Happy day

Dagen min i dag fikk en skikkelig flying start. Jeg har fått tilbake troen på mennesket, fornuften og demokratiet. Det er nesten så jeg begynner å snuse på tanken om at det finnes noen der opp som passer på oss.

Jeg er glad. Skikkelig glad. Det har seg nemlig slik at jeg bor ganske nær sjøen. Fra hagen, stua og soverommet har jeg utsikt mot havet. Ikke panorama utsikt, men jeg ser havet der over og mellom noen hus som ligger foran mitt. Det betyr ganske mye for trivselen min. Jeg elsker den lille utsikten av hav jeg har. En stund nå så har den vært truet.

Der det er hus skulle blokkene stå.

Det er nemlig noen som ønsker å rive husene foran mitt. Det er ikke for å være greie med meg. De ønsker ikke å gi meg bedre utsikt. Hensikten er å fylle hele området med noen beist av noen blokker. Vi fikk et skriv om det i posten for en stund siden. Alle offentlige instanser var blitt spurt og ingen hadde noen innvendinger. Alle naboklagene var motargumentert. Det var også lite sannsynlig at noen ville få noen erstatning som følge av tapt utsikt.

Det finner jeg ganske hårreisende. Er det virkelig slik at noen kan ta verdier fra meg uten å måtte kompensere for det. Utsikten har betydning for verdien av boligen. Les boligannonsene en dag og jeg garanterer deg at utsikt brukes som salgsargument uansett hvor begrenset den måtte være. Med andre ord så ville verdien på min eiendom sunket. De som bygger blokkene som kaster skygger over mitt hus ville derimot tjent seg søkkrike på det. Det er ikke veldedighet som driver dem. Det er kapital. Selvsagt er de flinke til å fortelle hvordan disse arkitektoniske perlene vil forskjønne hele området. De vil starte en ny æra for bydelen. Nei, det er ikke det de vil. De vil har penger. Masse penger.

I går var byutviklingsstyret på befaring. I dag tidlig når jeg henter avisen ser jeg den herlige forsiden. Av og til er det slik at fornuften seirer. Hele reguleringsplanene ble forkastet. Takk skal du ha om du fortsatt er med meg. Sikkert litt tørt, men pokker så deilig for meg. Ikke mister jeg utsikten min og ikke blir huset mitt liggende klemt inn mellom noen blokker. Det er av ganske stor betydning for trivselsfaktoren min.

Hakkespett

Mange bekker små

Høsten er en fin tid til å se gjennom utgiftene sine. Betaler du for ting du ikke trenger eller bruker. I går brukte jeg noen minutter på å spare flere tusen i året. I tillegg har vi den siste tiden blitt veldig bevisste på kostnader.

Først ringte jeg telefonoperatøren min. Spurte om vi kunne ta en gjennomgang på abonnementene mine. Det meste var i orden, men på en telefon var bindingstiden løpt ut. Den telefonen er det min kone som bruker. Endret til et abonnement som hadde 0 kroner i abonnementsavgift. Hun er ingen storbruker. I tillegg var telefonen forsikret. Det er ikke nødvendig. Vi har mobiltelefoner vi ikke bruker om uhellet skulle være ute. Dermed sparer vi 2000 i året. Vi hadde også et abonnement på en telefon som sjelden eller aldri er i bruk. Der hadde vi et abonnement blir man likevel fakturert for et minimumsbeløp hver måned. Det sa vi opp. Da var 600 til spart.

Vi har endret handlemønster. Fra å handle fra dag til dag over til en storhandel i uka. Har hørt flere som sier at man bruker mindre penger da. For vårt vedkommende ser det ut til at den månedlige utgiften til dagligvarer blir omlag 1500 mindre i måneden. Penger spart.

Jeg sa opp abonnementet på noen tjenester jeg ikke bruker. Blant annet så betalte jeg 150 kroner i måneden til et opplæringssted på nettet. Det er forsåvidt et bra tilbud, men jeg bruker det nesten aldri. Guider finner man ofte gratis allikevel. I tillegg var jeg såpass lite kul at jeg sa opp premium abonnementet på Spotify. Jeg er veldig glad i musikk, men foretrekker å fysisk eie musikken. Spotify er fortsatt fin til å sjekke ut ny musikk, men da kan jeg leve med en reklamesnutt i ny og ne.

Dermed er det ytterligere 3000 spart i året ved å droppe disse tjenestene.

Med disse små grepene så sparer vi 23 600 kroner i året. Dette er ting som jeg ikke vil savne. Det er bare sløvhet og liten bevissthet omkring egent forbruk som har gjort at vi har betalt for dem. Jeg har ikke tenkt å stoppe her, Det er fortsatt en rekke utgifter vi vil kvitte oss med. Det er kanskje ting som vi vil savne litt mer, men som vi fint kan leve uten. Vi skal ta en gjennomgang av om vi virkelig ser på alle tv kanalene vi betaler for. Om jeg trenger å abonnere på alle magasinene jeg abonnerer på. Noen har en tendens til å stort sett bli lest under dobesøk, mens andre har jeg nytte av. Vet du noe? Jeg prøver å inspirere deg. Vi velger selv hva vi velger å betale for. Er du litt som meg så har du antagelig en del utgifter du ikke trenger som man egentlig aldri tenker over. Mange små summer blir en pen slump til slutt. Jeg er ingen økonom eller fanatisk opptatt av å spare penger. Jeg har rett og slett litt dårlig råd om dagen. Grunnen blir egentlig ganske åpenbar når jeg setter meg ned og går gjennom alle utgifter.

Hakkespett

bildelisens

Ikke betal for mye

Pruter du når du skal handle? Dersom du ikke gjør det betaler du i mange tilfeller alt for mye. Dessverre så er mitt inntrykk at det er litt tabu å prute i Norge.

Jeg har jobbet mange år i byggevarehus. Holder du på med oppusning eller andre utbedringer på boligen din betaler du fort mer enn nødvendig. Sett opp en liste med ting du trenger og oppsøk noen varehus i nærheten. Be om et prisoverslag. Jeg vet det er regionale forskjeller, men her hvor jeg bor bør du kunne få et avslag på 15-30 prosent. Det har selvsagt litt betydning hvor store marginer butikkene har på varene og hvor mye penger du har tenkt å handle for.

Fotografi er en av mine hobbyer. Det koster fort mye penger. Her prioriterer jeg å bruke en lokal forhandler. Denne er en del dyrere enn hva varene koster i nettbutikkene. Når jeg trenger fotoutstyr så pleier jeg å gå på nettet først og hente inn priser. Så oppsøker jeg min lokale forhandler. Typisk så skal han gjerne ha et par tusen mer en nettbutikken for et godt objektiv. Jeg pleier å henvise til at jeg kan kjøpe varen for en bedre pris på nettet. Da kommer forhandleren meg alltid i møte. Jeg aksepterer at han er litt dyrere en nettbutikken. Fordelen er at jeg slipper å betale frakt og har en forhandler å forholde meg til for gode råd.

En gang kjøpte jeg en relativ dyr pc fra Dell. Jeg bestilte ikke på nettet, men ringte inn. Maskinen var ganske dyr og jeg ga utrykk for at jeg var veldig i tvil. Diskuterte litt med selgeren. Jeg fikk ikke noe rabatt, men fikk med ekstrautstyr til en verdi av 1500 kroner. Jeg sa rett ut at det var det som skulle til for at handelen skulle gå i boks.

Disse eksemplene som jeg nevner over viser at det er penger å spare, men du må tørre å spørre. Det er ingen som kaster avslag eller gratis tilbehør etter deg. Jeg pruter ikke på alt. Det er lite hensiktsmessig å prøve å få rabatt på Rema 1000. Ofte har butikker varer på tilbud med priser som er så nedsatt at det ikke er rom for å gi rabatt. Forbausende mange er opptatt av prosenter. Husk at det er sluttsummen som teller.

Hva med deg? Pruter du eller synes du det er pinlig?

Hakkespett

bildelisens