Get Adobe Flash player

Archive for the ‘Barn’ Category

En pose fyrstikker

Var akkurat to unger på døra for å selge fyrstikker. Har barn virkelig lov til det? Uansett lov eller ikke lov synes jeg ikke noe særlig om det.

Fyrstikker kan brukes til mange ting. Det vanligste er å tenne på noe. Dette noe kan være bål, sigaretter eller noe annet.

 

For en venn av meg var dette «noe» huset. Han brant ned hele barndomshjemmet som toåring. Et par klassekamerater av meg laget en stor skogbrann da jeg gikk på barneskolen.

 

Noe av det morsomste man kan gjøre med fyrstikker er å lage bondegård. Man finner noen kongler som kropp og fyrstikker som ben. Lek trenger ikke koste allverden. Barn har fantasien i orden.

 

Virkelig tålmodige sjeler lager imponerende modeller av bygninger eller andre ting. De er nok mindre rastløse enn meg. Jeg går amok om ikke fjernkontrollen responderer på første trykk. Jeg er ikke typen som gidder å trykke to ganger.

 

Tilbake til ungene med en bærepose full av fyrstikker. Hvor gamle kan de egentlig ha vært? Jeg er så dårlig til å tippe alder. Vil anslå at de var rundt ti. Er der organisasjoner eller idrettslag som sender så unge mennesker avgårde med 300 esker fyrstikker?

 

Ungene har besøk fra noen av barna fra barnehagen, så jeg fikk aldri spurt. Sa bare at jeg ikke ville kjøpe noen. Kan bare ikke la være å undre på hvem som har sendt dem avgårde for å selge fyrstikker. I min tid solgte vi lodd.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

Her kommer jeg

En fødsel er en vakker ting. En ny verdensborger som kommer trer fram. Det er virkelig noe å få med seg.

Som far har jeg vært med på noen fødsler. Særlig den til min datter var helt nydelig. Tingen var at alt skjedde så fort. Vi var i ferd med å dra hjem fra sykehuset. Falsk alarm tenkte vi. Så gikk vannet. Derfra tok det ubegripelig kort tid før fødselen var igang.

På dette tidspunktet hadde alt av gravide kvinner i byen bestemt seg for å føde samtidig. Det virket rett og slett som personalet var noe stresset og avdelingen underbemannet. I all hast ble vi brakt inn på en fødestue. Det var kun er jordmor som assisterte. Det var ikke tid for epidural eller noe annet smertestillende bortsett fra lystgass. Ikke at jeg vet særlig om hvilke muligheter som finnes.

Dermed tok jordmora på seg oppgaven med å hjelpe til med selve fødselen. Jeg fikk en slange med lystgass. I begynnelsen misforstod jeg litt. Den var ikke ment for meg. Meningen var at jeg skulle gi til kona. Det gjorde jeg da også, mens hun så vakkert skrek at jeg skulle tvangssteriliseres så fort fødselen var unnagjort.

Kvinner får noen enorme urkrefter under en fødsel. Minnet egentlig litt om eksorsisten. Ikke var hun fornøyd med dosseringen av lystgass heller. I det hele tatt er ikke fødestuen stedet for diskusjon. Gjør som mor sier. Ikke hint om at det kanskje er nok lystgass eller at du er litt svimmel og kanskje kunne trenge noen inhaleringer selv. Det er et hjelpemiddel for den fødende, ikke for livredde menn.

Litt skremmende er det når mor glemmer manerene sine. Har aldri hørt noen banne og skrike slik. Hverken før eller siden. Har lurt litt på om jordmor prøver å gjøre den fødende sinna slik at hun skal mobilisere flere krefter. Overlat slike ting til jordmoren. Det er en jobb for fagfolk.

Ikke det at det skal så mye til. Mine spede forsøk på humor gjorde i grunnen jobben. Sånne jordmødre vil tydeligvis gjerne inkludere malplasserte mannfolk. Vil du se morkaken, spurte hun. Før jeg rakk å si nei klasket den ned på et fat rett foran meg. Samtidig begynte hele sykehuset å bli ustabilt. Vegger og gulv svaiet. Heldigvis gikk det over. Antagelig bare et mindre jordskjelv. Så klipper man navlestrengen. Det er frivillig om man vil gjøre det. Aller helst hadde jeg sett at kongen stod for denne delen av seremonien. Han er vel vant til å klippe snorer med saks.

Nå er det ikke en ny bro eller ett kjøpesenter som skal åpnes. Det er den siste fysiske strengen til mor som skal klippes. Kanskje like greit om far gjør det. Man er to om å skape et nytt liv. Det var kanskje ikke dette man så for seg 9 måneder tidligere, men her står man. En saks, en streng og en kone som ønsker at taklampa skal ramle ned i hodet på meg. Likevel så blir man så uendelig lykkelig når det hele er over. Det gikk bra.

Hakkespett

bildelisens

Lek

Min sønn spiller Mariokart. Du vet denne rørleggeren som er blitt synonymt med Nintendo. Han er storfornøyd med å komme på tredjeplass. Slik har jeg også alltid vært. Ganske bra er mer enn godt nok. Det viktigste er at man prøver. Gjør sitt beste. Derfor jubler jeg sammen med ham.

For noen er ikke det viktigste å delta, men å vinne. På alle områder i livet. Har de barn så stilles det etter min mening altfor høye krav til barna. Jeg ser det så og si hver dag. I barnehagen hvor ungene går er det ei jente på fire år. Hun er så flink, både språklig og motorisk. Likevel har jeg aldri hørt foreldrene gi henne et eneste kompliment. Tvert om så vanker det mest kjeft. «Hvor er votten din, ditt rotehue», kan de finne på å si. Dette er foreldre med relativt høye stillinger. På meg virker det som de allerede nå har klare mål for hvor langt barnet deres kan nå og hvordan det skal komme dit.

Det gjør meg trist. Barn skal få lov til å være barn som klisjeen sier. Det skal være mye lek og lite alvor. Slik er ikke livet for denne jenta. Når foreldrene er der fremstår hun mest av alt som en veldressert og lydig bikkje. Burde ikke jenta få lov til å utforske litt på egenhånd? Vi trenger alle å gjøre egne erfaringer.

Jeg har møtt samme type foreldre i andre sammenhenger også. Da jeg spilte lilleputt fotball. Det er fint å engasjere seg i sine barns interesser. Det er lite sunt å kjefte sønnen din huden full om han slår en feilpasning eller fortelle treneren at han er en idiot som bytter ut din sønn mot slutten av andre omgang så andre også kan få slippe til. Det er en lek for pokker. Det skal være gøy.

Selvsagt er det moro om ens egne barn gjør det bra her i livet. Det kan være lurt å spørre seg hvor bra det barnet som gjør karriere, men som er fullstendig underkuet egentlig har det. Er det ikke bedre om barnet selv finner ut hva han eller hun er gode til og driver med for egen gledes skyld? Så kan foreldrene være med å rettlede og oppmuntre litt når det trenges. Jeg vet hva jeg ville foretrukket.

Hakkespett

bildelisens

Pappadagen

Så er den dagen kommet. Den store pappadagen. Gjennom hele dagen skal jeg bare stelles og dulles med. Eller…..

Så langt gir mine barn blanke. Det jeg har fått så langt er et hopp på magen fordi jeg var for sen til å stå opp. Min sønn sier jeg ikke er vennen hans fordi han ikke for lov til å spille xbox og jeg er nektet i jentungens butikk. Altså hun leker hun har en butikk. Alle får handle der. Utenom om jeg, da. Det er fordi jeg sang det er så gøy å være prinsesse. Sånt skal nok ikke papper gjøre.

Det er ingen stor sak. Farsdag er ikke akkurat årets høydepunkt. Barna mine er ganske små. De mente det var tull når jeg sa det var farsdag. Den har ikke helt samme statusen som julaften. Det kan være andre grunner til at de ikke feirer hemningsløst idag. Barna mine er halvt franske. I Frankrike er farsdag den tredje søndagen i juni. Merkelige greier. Har omsider forstått at at klokka ikke er den samme alle steder samtidig og så oppdager jeg at farsdag varierer med flere årstider. Det er jo helt hinsides. Det er i Russland de er først ute. Der er farsdag i februar. I Norge og Sverige feirer vi den sist av alle.

Tipper Rune Rudberg har en travel dag. Må bli en del festivitas. Det er sånn når man har seks barn med seks forskjellige kvinner. Ikke vet jeg om det er noen mørketall. Nå mener ikke jeg å henge ut Rudberg. Synes bare det var litt artig å tenke på. Det er mange som har barn fra korte forhold. Og det er det mange som har barn etter lange forhold.

For meg så må man gjøre seg fortjent til pappa tittelen. De fleste menn kan bli fedre. Å være pappa er noe annet. Det er ikke mange sæd donorer som får gratulasjoner i dag. En pappa er en som er der for barna sine. Bryr seg og viser omsorg. Det har med å ha barnas beste i tankene hele tiden. Du trenger ikke lykkes hele tiden for å titulere deg med pappa, men du må prøve. Det er ikke alltid lett. Samfunnstrukturen har endret seg. Stadig flere foreldre skiller lag. Det å være pappa kan være en skikkelig utfordring.

Hakkespett

bildelisens

Zombrex

I går kveld drepte jeg noen tusentalls zombier på de mest brutale måter du kan tenke deg. Nå, dagen derpå, føler jeg ingenting. Jeg tenker rett og slett ikke over det. Det hele var nemlig en lek.

Dramaet foregikk selvfølgelig i en spillkonsoll. Jeg skammer meg ikke en gang over å si at jeg koste meg. I spiller så har jeg en datter som må ha Zombrex en gang i døgnet for å ikke bli en zombie. Det var på en desperat jakt etter dette unike legemiddelet min brutale framferd utspant seg.

I det virkelige liv har jeg en sønn på fire år. Også han får lov til å leke med denne spillkonsollen. Det er blitt diskutert hvorvidt det er farlig å spille slik spill. Sønnen min slakter selvfølgelig ingen zombier eller spiller alene på kveldstid. Jeg skjønner kritikere som sier at barn kan ha problemer med å skille mellom fantasi og virkelighet. Det kan gjelde voksne også. Etter skolemassakren i Columbine var det en del debatt rundt temaet. Begge gjerningsmennene, eller rettere sagt guttene, var begge ivrige konsumenter av voldelige dataspill. Det ble spekulert i om det kunne være en av årsakene til ugjerningen.

Selv er jeg ikke så bekymret for spillmediet, som for lengst har dratt forbi filmindustrien når det gjelder omsetning. I massakren i Columbine slet begge guttene med ganske tunge psykiske lidelser. Det er ikke godt å si hva som var den utløsende faktoren. Etter mitt syn var det en kombinasjon av en rekke ting.

Når det kommer til min egen sønn er jeg veldig påpasselig. Han spiller maksimalt tyve minutter om dagen. Jeg respekterer merkingen på spillene. Guttungen får kun lov til å spille spill som er merket med at de passer fra tre år. Han får aldri spille alene. Vi voksne deltar aktivt i spillingen. Det er betryggende for oss og givende for ham. Dette er noe vi gjør sammen. Da får vi også en mulighet til å vurdere innholdet i spillene. Spillkonsollen er aldri noen barnevakt.

Så hvorfor skal man la barna sine få lov til å spille? For meg er det helt naturlig. Jeg har vært en ivrig dataspiller hele mitt liv. Det er antagelig en av de mest populære fritidssyslene blant barn og ungdom i dag. Da vil jeg gjerne være med på å introdusere det for ham på en fornuftig måte. Heller det enn at han får sitt første møte med spillverden hos en kamerat, hvor jeg har null kontroll over hva de spiller.

Det kanskje viktigste argumentet er at det er med på å utvikle ferdigheter. Flere undesøkelser har vist at spilling har en positiv effekt på barnets sosiale og kognitive utvikling. De har til og med gått så langt som å si at det har betydning for psykologisk velvære. I tillegg så utvikler barn som spiller bedre koordinasjon mellom det øyet ser og håndens bevegelser, de blir ikke så lett distrahert, flinkere til å analysere hva som foregår i yttergrensene av synsfeltet og evner å håndtere tall raskere enn sine ikke spillende jevnaldrende.

Selv har jeg spilt skumle dataspill i langt yngre alder enn jeg burde. Det var ikke noe stort tema for noen år siden. Jeg har rett og slett blitt vettskremt noen ganger. Derfor er det viktig å følge med. Likevel så har jeg ikke hatt problemer mellom å skille fantasi og virkelighet, jeg har aldri hatt lyst til å skade noen og jeg har aldri vært aggressiv etter spilling. Det er ikke sikkert det er slik for alle og det er derfor det er viktig å bruke fornuften.

Hakkespett

bildelisens

Tenk

Det er helt ok å være voksen. Bestemme selv hva man vil gjøre. Likevel så skal det innrømmes at ganske ofte tar jeg meg selv på fersken med tanker om hvordan det var å være barn. Det er mye jeg savner.

Kanskje spesielt mot jul. Advent med  lys. De 24 lukene på kalenderen som venter på å åpnes. Lille julaften med pynting av tre og god julemat. Være så oppspilt på lille juleaften at man ikke får sove. Hva får jeg i pakkene? Når jeg var barn syntes jeg til og med grevinnen og hovmesteren var gøy.

Så selve julaften. Den mest magiske dagen i hele året. Våkne tidlig opp og være duracell kanin. Så mye spenning å glede i den vesle kroppen min. God julefrokost med mammas hjemmelagde julebrød. Disney julespesial på tv. Risgrøt med mandel som jeg fikk langt oftere enn oddsene skulle tilsi. Mer venting og spenning. Så kom hele familien samlet. Først litt kaker og multekrem. Deretter hoppet vi på pakkene, men ikke før vi hadde hatt noen runder rundt juletreet. Det mest dekkende ordet er vel kaos. Vi var mange barn som var samlet. Like gira hele gjengen. Det ble revet i papir som noen timer i forveien var pakket inn med stor flid. Jubel og høyrøstede barnestemmer. Så spiste vi ribbe, medister og alt det der. Resten av kvelden koste vi oss sammen. Store og små, med nye leker vi hadde ønsket oss i månedsvis.

Så utrolig heldig jeg har vært. Det er ikke alle som har hatt det sånn. Det ene åre var det en gutt som var med oss på juleaften. Forstod aldri helt hvorfor han var der. Jeg tror jeg forstår det nå. Han skulle få oppleve en fin jul. Husker godt han satt i en stol som nå forlengst er kassert og var veldig stille. Jeg innbiller meg jeg syntes synd på ham selv om jeg ikke forstod hvorfor han feiret julen med oss. Hvorfor feiret han ikke med sin mamma og pappa?

Det kan ha vært mange grunner til det. Det er dessverre ikke alle barn som har det så greit hjemme. Det er ikke alle barn som har en mamma og pappa som feirer julen slik som vi gjorde. Mine foreldre drakk aldri alkohol på julaften. Nå synes ikke jeg det gjør noen skade om man tar et glass vin til maten eller en konjakk etterpå, men det bør kanskje ikke gå så mye lenger. Barn merker fort om foreldrene endrer adferd og det er skremmende. Julaften er barnas dag. Ikke ta den fra dem.

Hakkespett

bildelisens

Dårlig taper

Jeg har begynt å spille tv spill med guttungen. Ikke mye, maksimalt 20 minutter om dagen. Han liker best når vi spiller fotball spill.

Tappen kunne trenge et kurs i ydmykhet. Pappa jeg skal la deg lede 9-0 og så skal jeg spiller dårlig, sier han. Selv har jeg spilt tv spill i 30 år og mener selv jeg er ganske dyktig. Som regel lar jeg han vinne. Det er en fin måte å oppretteholde ro og fred i heimen. Så hoverer han over hvor god han er og hvor dårlig jeg er er.

Dermed har jeg funnet ut det er nødvendig lære ham en lekse innimellom. Jeg skal lære ham å bli en god taper. Derfor har jeg spilt det jeg er god for. Normalt ville jeg knust ham ned i støvlene. Problemet er at guttungen ikke er noen god taper. Han har ikke tap og vinn med samme sinn som motto. Hver gang jeg tar ledelsen går han til fysisk angrep og tar fra meg kontrolleren min. Så gir han meg kontrolleren til laget som jeg nettopp har tatt ledelsen over. Dermed vinner han hver eneste gang.

Utfra dette har jeg konkludert med at det er vanskelig å være en god taper, sønnen min er en bølle og tv spill er gøyest etter barna har lagt seg.

Hakkespett

bildelisens

Blair witch

I går var jeg på tur i skogen. Det er slike ting man begynner med om man er sporty eller får barn. I mitt tilfelle fikk jeg barn.

Det var en skikkelig skummel skog. Har du sett Blair Witch? Omtrent slik var den. Det kom blader sakte seilende ned fra de høye trærne. Det kom rare lyder. Vi fikk en eikenøtt byge over oss. Det å bli truffet av en eikenøtt i hodet fra et høyt tre er forbausende smertefullt. Jeg bet tennene sammen og gikk videre. Hverken hekser eller eikenøtter stopper meg.

Etterhvert kom vi til vann. Det var gledelig. Dehydrering er ubehagelig. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gå så langt. Vi hadde hverken med mat eller drikke. Det er ganske urutinert. Neste gang tar jeg med det som trenges for å overleve en uke. Ikke godt å vite hvor lenge man blir i en slik skog.

Hakkespett

Jeg er på ormekur

Jeg er på ormekur. Ikke stort mer å si om den saken. Nå tror jeg ikke jeg har orm, men et av barna mine har barneorm. Da behandler man vist hele familien.

Det gøyeste med å være på ormekur er å kjøpe inn medisinen. Ikke vet jeg hva de ansatte gjør på et apotek. De har sikkert mange arbeidsoppgaver, men å hjelpe meg synes ikke å være en av dem. De kommer først når det er er en 5-6 stykke bak meg i køen. Da kommer det en blid dame. Jeg sier tydelig og klart at jeg skal ha et ormemiddel. Jeg har muligens orm i endetarmen. Det føles som å score i en vm finale i fotball. Det går et sus gjennom køen. Jeg er man of the match.

Helt ærlig så synes jeg ikke at det var det spor pinlig. Hvorfor skulle det være det? Tvert om så er jeg en av disse som finner mye glede i kroppsfunksjoner. Tror om jeg hadde sluppet en fis der inne så skulle snudd meg og bukket til publikum. «Ikke pust inn, du kan få enterobius vermicularis», skulle jeg sagt. Det høres bedre ut enn barneorm, men det er det samme. Kunne antagelig ranet en bank med den setningen. Dersom folk ikke puster inn så besvimer de. Så kunne jeg bare tatt de pengene jeg trengte og spasert ut. Tror ikke jeg hadde drept noen. De begynner vel å puste så fort de har besvimt. Vel det er ikke noe problem, jeg har ikke tenkt å rane noen bank.

I det hele tatt virker det som samfunnet har gitt større plass for endetarms problemer. Det går støtt og stadig en tv reklame for et middel mot analkløe. Jeg synes den er festlig. Mennesker som står og gnikker bakenden mot trær. Jeg personlig er ikke spesielt plaget av dette, men synes det er gledelig av vi blir mer fordomsfrie mot problemer bak der. Det gjør det sikkert litt lettere å kjøpe middelet for de som trenger det. Jeg tipper at før vi ser 2015 kan man kjøpe middel mot analkløe på bensinstasjonen 24 timer i døgnet. Det er bra, man vet aldri helt når det begynner å klø.

Tilbake til meg og barneormene. Jeg tror altså ikke jeg har noen. Har ingen symptomer. Jeg tar likevel dette middelet fordi det skal visstnok være ganske smittsomt. Disse ormene sniker seg nemlig ut av tarmen på natten når du ligger varmt under dynen for å legge egg i hudsprekker. Det er nok det som gjør at det klør hos guttungen. Nok en dag som småbarnspappa. Om fjorten dager ler vi av det hele. Da er kuren over.

Hakkespett

bildelisens

Vaccine candy

Da jeg var liten pleide jeg å få lakrissigaretter som lørdagsgodt. Det er en stund siden jeg var liten og denne type tobakksgodteri er blitt forbudt samtidig som røykeloven er blitt strammet inn. Ble derfor ganske overrasket over at det nå selges godteri som ser ut som sprøyter med heroin.

Jeg synes det er rimelig å anta at lakrissigarettene ble forbudt fordi man ikke ønsket å gi barn er positivt syn på røyking. Da jeg var liten røykte både mamma og pappa. Derfor følte jeg meg ganske tøff når jeg stod med lekesigaretten i munnen. Foreldrene mine sluttet å røyke for mange år siden og jeg la lakrissigaretten på hylla lenge før de ble forbudt. Likevel ingen tvil om at det var et statusgodteri i gjengen jeg gikk sammen med. Derfor synes jeg det er betenkelig å lese dagens utgave av Fædrelandsvennen, som er min lokalavis.

Her er det en artikkel om godterisprøyta Vaccine candy. Tingen er den at så fort man tar av emballasjen så ser det slett ikke ut som en vaksine. Det ser ut som en sprøyte med heroin. I artikkelen er det også to sykepleiere som uttaler seg og sier at sprøyten ser helt naturtro ut. Distributøren på sin side sier at de nå skal fjernes fra markedet. Produktet var tatt inn i forbindelse med svineinfluensaen som herjet sist vinter.

Hvorfor er en godterisprøyte på markedet i det hele tatt? Synes forklaringen om at den ble tatt inn under den perioden svineinfluensa var noe mange fryktet er for dårlig. Importøren må da ha sett varen. Det første som slo meg når jeg så bildet av den var heroin. Ikke snakk om at mine barn får noe slikt. Jeg prøver som regel å være rasjonell. Det er ikke gitt at barne mine blir narkomane selv om de hadde spist slikt godteri. Jeg begynte aldri å røyke tross alle lakrissigarettene. Likevel så vil jeg hevde det sender ut veldig farlige signaler. Dessuten er det respektløst overfor foreldre, barn, narkomane og pårørende av narkomane. Jeg er glad for at det nå ser ut som at produktet trekkes tilbake men det hadde ingenting å gjøre i butikkene i første omgang.

Hakkespett

bildelisens