Hakkespett bloggen

Archive for the ‘barndomsminner’ Category

Jeg er gammel jeg. 37 år år. Likevel er det ingen som reiser seg for meg på bussen, tross vond rygg og to bæreposer med lp plater fra en brukthandel. Alt var så meget bedre før.

Husker godt da jeg var ung. Vi hadde en fjernsyns kanal, bortsett fra på sommeren. Da kunne vi noen ganger  se dansk fjernsyn her i sør. Ikke så ofte og med relativt mye snø i bildet. Vi hadde råkule apache sykler, kastet på stikka med femøringer og elsket å spille med klinkekuler. Klinkekulene var ganske artig helt til en eldre nabogutt kom med jernkuler. Vi ble fylt med ærefrykt. Det var som å sloss med supermann, vi kunne ikke vinne. Jernkulene ga blaffen i humpete underlag og andre hindringer.

Vi hadde telefon. Ikke med taster, men med hjul. Det holdt. Det var noe som hette linja. Antagelig min barndoms svar på internett. Der kunne man ringe inn å prate med tilfeldige mennesker. Jeg husker en gang jeg kalte en jente for pattteskreppa. Tror ikke jeg visste helt hva det betød men det gjorde ikke så mye. Kameratene mine lo av full hals. Forresten så er jeg fremdeles den dag idag usikker på hva patteskreppa betyr. Om du var jente en gang på begynnelsen av 80 tallet og fikke patteskreppa slengt etter deg så beklager jeg. Jeg hadde faktisk samvittighetskvaler i lang tid etterpå.

Dett kuleste med å være født tidlig på syttitalet er at man har opplevd så mange nyttårsaftener hvor fyrverkeri bruken var helt uten kontroll. Alle vennene mine og jeg hadde hver vår pose med fyrverkeri av ett kaliber som kunne gjøre enhver terrorist misunnelig. De kjipeste var fuserne. De gjorde ingen ting annet enn å kjøre rett fram. Det vil si at de var helt ypperlige til litt vennskapelige kriger. På hakket over på rangstigen var knallrakettene. De minnet veldig om fuserne, men var litt større og ga fra seg et brukbart smell. Det morsomste var å brekke av styrepinnen for å se hvor de havnet. Over der er minnene litt svakere, men at det smalt er hevet over enhver tvil. Vi gravde dem som regel opp ned og endte opp med et digert hull i bakken. De store, og antagelig ganske berusede gutta, hadde konkurranse i hvem som turte holde dem lengst før de slapp pinnen. Etterhvert så ble disse forbudt. Det er jo slik det er. Alt som er gøy er farlig. Så måtte vi nøye oss med raketter som smalt nesten like mye og hylere. Tror ikke jeg hadde likt hylere idag. Hylere gjorde ikke noe spesielt utover det navnet sier. De bråkte noe vanvittig, men det var ingen smell. Dessuten hadde de en forbausende evne til å ende opp alle andre steder enn der man hadde tenkt. Tror tankegangen på den tiden var litt annerledes enn idag. Det var ikke vakre farger som gjaldt, men hvor stor sprengkraft fyrverkeriet hadde.

Det er nesten litt uvirkelig at jeg husker ispinner som kostet 50 øre. Trøsten er at da må jeg ha vært veldig liten og ispinnene enda mindre. I grunnen rart at ingen reagerte mer når prisen over natten steg med 100 prosent og økte til en krone. Vi kjøpte is allikevel. Jeg husker godt når frossen pizzaen gjorde sitt inntog hos den lokale kjøpmannen. For en revolusjon. Vi ble kontinentale over natta. Kjøpmannen hadde bare en ekte arm. Det var fascinerende og skremmende på samme tid. Det kule var at han visste hvem alle vi ungene var og hvem som var foreldrene våre. Det hendte jo rett som det var at vi kjøpte røyk til foreldrene våre. Etterhvert strammet han inn på dette. Vi måtte ha lapp med hjemmefra hvor det stod at det var greit at vi kjøpte røyk og foreldrene bekreftet at det var for dem. Utrolig tungvint for røkende foreldre idag som må ta den lange veien for å kjøpe sin egen tobakk.

Jeg gikk i barnhagen til jeg var omtrent fire år. Her forleden viste min mor meg bildet av alle oss barna og barnehagetantene. På den tiden var det ikke politisk ukorrekt å si barnehagetante. Det litt pussige på dette ellers koselige bildet er at 3 av 4  barnehagetanter sitter og røyker blant alle oss barna. Hadde de bare visst om røykeloven som skulle komme. Alle som røykte på den tida skyldte på at de ikke kjente til skadevirkningene. Heldigvis stoppet mine foreldre når de skjønte hvor skadelig det var. Litt dumt at jeg ikke har det bildet fra barnehagen å vise dere. Det er virkelig så hysterisk morsomt og ukorrekt at jeg ikke hadde trengt å skrive noe. Dessverre så har jeg hverken bildet her eller rettigheter til å publisere det.

Etterhvert ble vi tv pirater alle som en der jeg bodde. Det var en kanal som het filmnet. Sånn jeg har forstått det så tegnet ett av medlemmene i borettslaget abonnement og så sendte de det ut på fellesnettet til noen hundre husstander. Ble aldri noe bråk av det så vidt jeg vet. Heller ingen som klagde på at kabel tv var dyrt. Jeg må si jeg synes akkurat dette er helt herlig. Ingen kom med noen store innvendinger om at det muligens kunne være galt å distribuere signalene på den måten. Selv hadde jeg funnet sprengtråd ledninger som jeg trakk fra rommet mitt og ned i stua for å kunne se tv på rommet mitt. Det holdt ikke allverdens kvalitet og tven jeg hadde var sort hvit, men det betød ikke så mye. Det var ikke det fokuset på bildekvalitet som idag.

Jeg er glad jeg kan huske Olsen Banden brus og fikke oppleve krone is pistasj på høyden av sin popularitet. Alt dette virker kanskje rart på deg om du er noen år yngre enn meg, men tiden går fort. Om 10-15 år er det du som sitter med slike minner og du føler deg ikke gammel av den grunn. Tiden går fort, men jeg er fortsatt ung. Forskjellen på en 18 åring og meg er i mange tilfeller ikke så stor som en skulle tro.

Til slutt vil jeg bare få med at disse minnene ikke er i kronologisk rekkefølge. De er skrevet etterhvert som de dukket opp. Mye er blitt til det bedre, men det står for meg at noen ting var faktisk bedre før.

Hakkespett

bildelisens

Har akkurat montert trampoline for ungene. Advarsel etter advarsel. Fare for hodeskader, nakkeskader, bruddskader og ellers det meste man kan tenke seg. Da jeg var liten var jeg ikke så heldig at vi hadde trampoline i hagen, men nå jeg ser ut av vinduet på den potienselle drapsmaskinen med sikkerhetsnett rundt er jeg helt overbevist om at mange av aktivitetene jeg bedrev som barn innebar en langt større risiko enn litt spretting på en gummiduk.

Som forelder idag bekymrer jeg meg mye for barnas ve og vel. Kanskje litt for mye. De skal ikke være langt utenfor synsfeltet mitt før jeg får trangen til å se etter at det ikke er noen fare på gang. Sannsynligvis hjelper det vel ikke at min bedre halvdel er fransk. Der nede er barneoppdragelsen i langt større grad basert på å være pro aktiv å stoppe barna før de skulle finne på å gjøe noe farlig. Innbiller meg nesten at en fransk barnehage må være som et middels norsk fengsel uten at jeg har stiftet nærmere bekjetskap med noen av delene.

Når jeg vokste opp sa vi ha det bra idet vi smallt igjen døra for å finne resten av venneflokken. Så lekte vi i trærne eller på utrygg sørlands is. Vi syklet i kapp og vi klatret i skrentene. Blåmerker i massevis. Blod, snørr og tårer hørte vel også til hverdagen. Det er vel noen av oss som har noen sting også. Inne sparket vi ball og akte i trappene. Følte allikevel aldri at foreldrene mine holdt oss under slikt oppsyn som jeg holder mine barn. Selvsagt kom pekefingeren om at ting var forbudt og det var grenser for hva vi fikk foreta oss. Kan likevel ikke fri meg for at grensene jeg setter for mine egne barn er en god del snevrere enn de jeg selv hadde. Da jeg leverte ungene for overnatting hos mine foreldre tidligere denne uken så jeg potienselle farer over alt. Trangen til å fortelle mine foreldre at de måtte være forsiktige om barna lekte rundt de skarpe kantene rundt peisen eller at de kunne falle ned å slå seg om de fikk lov å stå i sofaen på den måten de gjorde var påtrengende. Jeg gjorde det ikke. Det gikk jo bra med meg, brødrene mine  og alle de andre barna i venneflokken.

Jeg har vel konkludert med at selv ligger jeg ett sted mellom min kone og mine foreldre når det kommer til trangen til å beskytte barna fra potensielle farer. Så får ungene slå seg løs i barnehagen.

Må inrømme at jeg har et lite lurt smil på lur. Mens jeg har skrevet denne posten har ungen gått ut i trampolinen igjen og min kone er på vakt i åpningen  i sikkerhetsnettet.

Hakkespett

Enter your email address:

Delivered by FeedBurner