Get Adobe Flash player

Archive for the ‘blogg’ Category

Listefeber

Når bloggere ikke vet hva vi skal blogge om så blogger vi en liste over et eller annet. Det er effektivt, morsomt og inspirerende.

Min liste er tilfeldig utvalgte ord. Da dette ikke er noen toppliste har jeg valgt å oppstille dem i alfabetisk rekkefølge.

 

businesspartner

domkirke

hageflekk

løvetann

organist

perrong

ripsbusk

saltvannspumpe

tunfisk

veddeløpshest

 

 

Det er min favorittliste over tilfeldig valgte ord. Hva med deg? Liker du de samme ordene som meg eller har du kanskje egne preferanser?

Hakkespett

bildelisens

Slik er det bare

Har kladdet den ene bloggposten etter den andre. Ingenting gjør meg fornøyd. da poster jeg det ikke. Blir en ond sirkel. Plutselig blir det som var gøy et ork. Hjelp meg. Hva gjør du når du sitter fast? Hvordan finne riktig spor? Poster det siste jeg er fornøyd med. Det er et bilde jeg tok i september.

 

Mvh

Hakkespett

Ta ballen, ikke mannen

Jeg er så utrolig dårlig til å gi kritiske tilbakemeldinger når jeg leser blogger. Dermed lar jeg heller være å kommentere.

Slapp helt av om jeg ikke har kommentert på bloggen din. Det betyr ikke at jeg er kritisk til det du skriver. Det kan være så enkelt som at jeg rett og slett ikke har lest det eller at jeg synes det er bra, men jeg har ikke noe av verdi å tilføre.

Jeg synes det er veldig lett å gi positive kommentarer. Hovedsakelig gjør jeg det stort sett av to grunner. Den ene kan være at jeg synes det som er skrevet er veldig bra og jeg vil komme med innspill eller fortelle den som har skrevet det at jeg synes det er bra.

Den andre grunnen som ofte medfører at jeg velger å legge igjen en kommentar er jeg føler at den som har skrevet innlegget trenger litt støtte eller oppmuntring. Kanskje har han eller hun skrevet om noe vanskelig som rører meg. Skillet kan ofte være uklart. Mange som rører meg skriver fantastisk bra i tillegg. Likeså er det mange av dem som skriver veldig bra som rører eller engasjerer meg. Rett og slett vekker interessen min.

Noen ganger kommer jeg over blogger med synspunkter eller poeng som jeg synes er helt urimelige. Jeg har stoppet å komme med innspill på disse. Jeg har åpenbart et problem med å formidle konstruktiv kritikk. Ofte så føler jeg at innspillene bare oppfattes som surmaget kritikk. Det er ikke det som er hensikten. Jeg prøver å framstille mine innvendinger på en god måte.

Jeg tar selvkritikk på dette. Samtidig så tror jeg det er mange som synes det er vanskelig å få kritiske innspill. De har jobber hardt med innlegget. Da er det sårt å få såkalte negative kommentarer. Kanskje går man litt i forsvarsposisjon. Gjør seg mindre mottagelig for kommentarer som stiller spørsmålstegn ved innleggets innhold. Kritikk er ikke alltid gøy, men det er et godt hjelpemiddel til å utvikle seg selv.

Bloggsfæren er stor. I den delen av den hvor jeg befinner meg synes jeg det er overraskende lite kritikk. Det kan selvsagt ha noe å gjøre med at det ikke er så ofte noen fremsetter kontroversielle synspunkter. Det finnes blogger jeg er kritisk til. Inntil jeg lærer meg å gi konstruktiv kritikk på en hensiktsmessig måte lar jeg være å kommentere. Om du velger å være kritisk i kommentarfeltet, husk å gå på sak, aldri person. Det er mange meninger der ute. Slik skal det være. Så får vi argumentere på synspunkter og ikke på grunn av hvem som har skrevet innlegget.

Hakkespett

bildelisens

Gi meg noe dritt

Tilværelsen som kjendisblogger har en bakside. Jeg er blitt utsatt for mobbing. Det er tydelig at janteloven fremdeles står sterkt her til lands.

Visst lever jeg et liv i sus og dus. Jeg er en populær blogger som gjerne kan ha mer enn 82 unike besøkende om dagen med en bouncerate på under 90 prosent..

Det at jeg er en offentlig person betyr ikke at jeg ikke har samme behov som alle dere andre vanlige mennesker. Jeg trenger et privatliv, jeg liker ikke å bli mobbet og av og til er det fint om jeg får lov til å gå i fred på gaten.

Jeg får kommentarer som dette:

D in D:

December 2, 2010 at 22:18 (Edit)

Dette var et helt idiotisk innlegg. Skjønner godt at du er en tjukkas!
Du er sikkert også en trygdemisbruker også!
Ditt søppel av et menneske. Lær deg å gå på ski, lær deg å være nordmann.
DU BURDE SKAMME DEG DIN FEITE JULEGRIS!

Reply

D in D:

December 4, 2010 at 13:13 (Edit)

HVORFOR SLEIKER DU ROMPA TIL ALLE SOM LEGGER IGJEN INNLEGG?
DU VIRKER MAX PATETISK!
ELLER BASERER DU DIN FRAMTID SOM EN BLOGGER!
HAAAAAHAHHAHAHAHAHHAAAA!!!

Reply

Som kjendisblogger må jeg innrømme at det er litt nederlag å bare ha en galning som slenger dritt. Trøsten for være at vedkommende har kommet med langt krassere kommentarer som jeg har moderert bort. Hadde satt stor pris om noen av dere kunne slenge litt dritt i kommentarfeltet mitt. Slik er nemlig status for oss toppbloggere. Jeg er ikke opptatt av hvor mange lesere jeg har. Det som virkelig betyr noe er hvor mange som slenger sårende kommentarer.

Forklaringen er enkel. Da kan jeg lage innlegg om hvor tøft det egentlig er å være på toppen. Sånt selger som hakka møkk. Selvfølgelig får jeg sympati. En kjernekar som meg fortjener ikke dette. Jeg kan holde pressekonferanser om at jeg vurderer å legge ned bloggen grunnet sjikane. Felle noen tårer. Appellere til det gode i mennesket.

Jeg tror virkelig det er rom for mennesker som meg. Noen må lede saueflokken. Hvordan i alle dager skal du vite hva du skal mene i forskjellige sammenhenger om jeg ikke forteller deg det? Dere trenger meg.

Selvsagt forstår jeg at når man byr på seg selv på den måten jeg gjør så er det mange som ønsker å identifisere seg med meg. Det at jeg er landets beste blogger er ikke synonymt med at ikke også jeg har følelser. Derfor ber jeg dere om å legge misunnelsen til side. Behandle meg med den respekten jeg fortjener. Bare slik kan jeg fortsette å rettlede dere i fremtiden.

Det er vondt å bli mobbet. Tviler ikke på at bloggere som har stått fram i senere tid er blitt mobbet. Det fortjener de ikke. Mulig jeg er kynisk, men jeg mistenker mange av dem som står frem og forteller om hvordan de blir mobbet gjør det for å skape blest om bloggen sin. Tror ikke det gjelder alle, men ganske mange. Selvsagt er det forferdelig å bli mobbet. Synes det oppsiktsvekkende dersom noen av dem bruker det faktum at de blir mobbet gjennom å eksponere seg for flere tusen mennesker daglig bruker mobbingen som et virkemiddel til å markedsføre seg selv.

Presiserer at tankene mine angående dette gjelder toppbloggere og ikke unge personer som prøver å etterligne sine forbilder. Mobbing av dem er en helt annen sak.

Hakkespett

bildelisens

Hvem trenger fakta

Fakta er utrolig irriterende. Vet ikke hvor mange blogginnlegg jeg har skrevet, for så å oppdage faktafeil som ta bort hele det bærende element i historien min.

Jeg tror jeg skal begynne med å gi blaffen i fakta. Lets face it, hvem er det egentlig som gidder å sjekke opp. Innlegg blir mye spenstigere om man gir blaffen i fakta.

Noen mennesker er fanatisk opptatt av fakta. En gang brukte jeg en advokat. Vi hadde litt forskjellige syn på fakta. Saken min var ikke opplagt. Advokaten mente det kunne gå begge veier. Jeg vil helst ikke gå til sak for å tape så jeg foreslo at vi kanskje kunne vri litt på sannheten. Jeg mener for all del ikke lyve, bare sette min sak i et bedre lys. Jeg husker ordene hans enda. Man skal ikke drive med falsum, Gundersen. Nå lærte du altså at jeg heter Gundersen. Det er ikke så farlig. 10451 personer i Norge har det etternavnet. Falsum høres ut som det det har noe med å vri litt på fakta å gjøre eller enda verre, forfalske noe. Jeg gikk aldri til søksmål, men det kostet meg 24 000 i advokatutgifter å lære at fakta er noe man må forholde seg til.

Nå er vi i ikke i jussens verden her. Vi er i bloggverden. Det er litt mer spennende om jeg skriver at jeg er 25 år gammel supermodell med mye penger på jakt etter kjærligheten. Det er et falsum. Fakta er at jeg er en 38 år gammel tynnhåret mann, som er lettere overvektig, med en lidenskap for sofasliting og ikke mye annet. Lurer på hvilken versjon som har det største leserpotensialet. Kunne være fristende med litt falsum.

Altså min far er eier av Hubba bubba fabrikken. I 2009 var jeg god for 11 milliarder tyggegummier. Jeg vokste opp pendlende mellom Los Angeles, Paris og New York. I tillegg hadde jeg et år i India for å finne meg selv. Min søster er supermodell og dater rockestjerner.

Fakta er at jeg har bodd hele livet i Kristiansand. Jeg er snaut god for en Big Mac. Foreldrene mine er pensjonister. Jeg har ingen søstre, men to brødre. Selv om min mamma sier vi er vakre er nok ingen av oss supermodeller.

Fakta kan være fint, men flate å kjedelig det er. Falsumet er mye mer spennende om man bruker fantasien litt. Da finnes det nesten ikke grenser.

Det er et likevel et problem med falsum. Det er dette fryktelige ordet troverdighet. Bruker man falsum går det på bekosting av den. Med mindre man driver en blogg som ligner på The Onion så taper man på det. Ja, jeg vet the Onion ikke er er blogg, men det er et veldig morsomt nettsted med et avslappet forhold til fakta.

Som blogger er troverdigheten din noe av det absolutt viktigste du har. Du bør ha svært gode grunner til å så tvil ved den. Derfor forsøker jeg alltid å være ærlig i bloggen min. Da kan man kanskje blottlegge mindre attraktive sider ved seg selv. Noen få vil kanskje reagere på det. Tror bestemt at langt flere vil reagere om jeg blir oppfattet som en notorisk bløffmaker.

Om du fortsatt lurer på hva det mulige søksmålet mitt gjaldt var det i forbindelse med et boligkjøp og skadedyr som ikke var nevnt i noen tilstandsrapport. Årsaken til at jeg trakk meg var et det kunne bli svært kostbart om jeg ikke vant fram. Det sjansen hadde jeg rett og slett ikke råd til å ta.

Hakkespett

bildelisens

Grevens mirakelkur

Er du, som meg plaget med med kløe, svie og utflod i underlivet? Det er ikke særlig festlig når det kjennes ut som noen sakte drar piggtråd ut av urinrøret når jeg tisser.

Jeg er lei av disse plagene. Derfor bestemte jeg med for å prøve Doktor Greves intimvask. Selv menn kan få underlivsproblemer.

Her vil jeg dele min erfaringer om dette fortreffelige produktet. Det første som jeg vil si er at etter bare seks måneder har jeg fått et langt bedre duftende underliv. Rettere sagt den vonde luften er borte.

De fleste blemmene er borte. Det er noen igjen, men ikke flere enn jeg kan akseptere. Jeg skal ikke være med i noen skjønnhetskonkurranse for underliv. Vortene er der fremdeles. Mulig det kan være en kjønnssykdom og trenger medisinsk behandling.

Jeg har så og si ikke utflod fra penis lenger. Sjeldnere enn en gang i måneden. Thank you Doktor Greve.

Den sviende urineringen er fremdeles et problem. Antagelig nok en kjønnssykdom. Venter å se om kona utvikler noe. Har ikke lyst til å teste meg før jeg vet at jeg faktisk vet jeg har noe. Har hørt at slike tester kan være ubehagelig. Begynner kona å klage over svie får jeg heller ta en test.

Kløingen er i all hovedsak borte. Jeg står ikke lenger på bussen og klør meg på underlivet. Det kan jeg takke Doktor Greve for. Det er så fint å slippe blikk fra de andre menneskene på bussen som synes jeg virker halvgal, der jeg klør meg i retning sentrum.

Som en oppsummering kan jeg slå fast at Doktor Greves intimvask er et fantastisk produkt som gjør hverdagen mye lettere. Det lindrer og forebygger det meste av underlivsplager. Dessverre hjelper det ikke mot kjønnssykdommer. Det hadde jeg strengt tatt ikke forventet. Tross alt er det ikke et legemiddel. Ønsker du deg er velduftende og vakkert underliv nøler jeg ikke med å anbefale Doktor Greves intimvask.

Jeg må presisere at jeg ikke mottar noen form for godtgjørelse fra Doktor Greve for denne produktomtalen. Jeg har skrevet den selv på eget initiativ. Det med et mål for øyet. Jeg ønsker å vise hvor galt det kan gå når meninger er til salgs. Godt mulig jeg har vært litt infantil i teksten over. Det er for å spisse poenget. Selvsagt ville jeg aldri anbefale et produkt jeg ikke kan stå inne for, med mindre jeg fikk veldig godt betalt.

For ordens skyld så er mine plager i denne teksten konstruerte. En del mennesker har plager i underlivet. Det er overhodet ikke intensjonen å latteliggjøre dem. Jeg har aldri brukt Doktor Greves intimvask og har ingen meninger om dette produktet. Det er et tilfeldig valgt produkt for å fremheve et poeng.

Hakkespett

bildelisens

Sylteagurk

Av og til er jeg inn og ser på hvilke poster besøkende leser på bloggen min. Det som jeg finner mest overraskende er at blant de desidert mest leste finner jeg siden som heter om meg.

mask

Riktignok har jeg et høyoppløst bilde av meg selv der. Lastet opp full oppløsning ved en feil. Kom aldri så langt at jeg fikk lastet opp ett nytt. Skrev heller som fleip av lesere kunne skrive det ut. Nå har jeg relativt liten tro på at jeg henger på alle landets pikerom. Om noen har skrevet det ut så er det nok mer sannsynlig at det blir brukt til å tenne opp peisen eller som toalettpapir.

Jeg er litt skeptisk til dette med personfokus. Om man ønsker å trone på toppen av blogglistene er det sikkert nødvendig å by på seg selv. Skape en relasjon med leserne. En illusjon om at de er venner. Forresten en illusjon jeg ofte synes brytes fordi de mest populære bloggerne ikke er spesielt flinke til å bruke kommentarfeltet. Kommunikasjonen går en vei.

Jeg synes det som skrives på en blogg er langt viktigere enn hvordan vedkommende som har skrevet det ser ut. Gjennom teksten danner jeg meg et bilde. Det kan skape en tilknytning uten at det blir for stort personfokus. Jeg relaterer meg til tanker og følelser.

Litt farlig er det om man skal holde seg til det kjente hele tiden. De man ser bilder av. Tror det er lurt å være litt åpen. Gi dem man ikke kjenner så godt en sjanse. Det gjelder både blogger og mange andre områder i livet.

Tenk hvor mange gode filmer du går glipp av om du bare skal se samme sjangre, med de samme skuespillerne hele tiden. Den gode maten du går glipp av fordi man holder seg til det kjente og trygge. Den fantastiske musikken man aldri oppdager om man kun lytter til musikk av artister du kjenner fra før. Jeg kunne holdt på lenge. Tror du forstår hva jeg mener.

Det viktige er om du liker det. Ikke hvem som står bak det. Livet blir så mye rikere om man våger å være åpen for nye impulser. Livet er for kort til å oppdage alt som er bra, men med et åpent sinn vil du oppleve mye mer av hva livet har å by på. Jeg var 22 år før jeg spiste min første sylteagurk. Det lukter så vondt fra de glassene. Nå spiser jeg mye sylteagurk, men irriterer meg over årene jeg ikke gjorde det. Hadde jeg bare våget å ta en bit tidligere.

Hakkespett

bildelisens

Ekte vare

Er du blogger har du antagelig skrevet noe du virkelig er fornøyd med. Kanskje har du fått gode tilbakemeldinger. Alt du skal gjøre nå er å følge opp med en minst like god post for å holde på lesere.

writers block

Det er jeg nå. Helt ærlig er jeg skamløst stolt av gårsdagens innlegg. Har fått bra med tilbakemeldinger. Alt jeg trenger å gjøre nå er å toppe det hele med et enda bedre innlegg.

Det er da utfordringen kommer. Det viser seg at det ikke er så lett. Jeg føler det er forventninger til meg. I går synes jeg innlegget var morsomt. Det er ikke alltid jeg har lyst til å være morsom. Så begynner man å lure på om man skal prøve å være morsom for å tilfredsstille de forventninger som måtte være der. De tilbakemeldinger jeg har fått tyder på at mange synes gårsdagens post var gøyal.

Tror det ville være et feilgrep å skrive på de premissene. Da jeg skrev gårsdagens innlegg var det genuint morsomt for meg å skrive det. Det var slik humøret og tankene var da. I dag er de annerledes. Tvinger jeg meg selv til å følge samme stilen i dag tror jeg ikke det blir velykket. Det blir feil å tvinge seg selv til å skrive i en spesiell stil. Ikke blir det moro for meg å skrive det og det vil antagelig skinne gjennom at det ikke er ekte. Jeg blir den jeg tror andre vil jeg skal være. Slike innlegg bobler som regel ikke over av skriveglede.

Hakkespett

bildelisens

Listetopp

Har tenkt å bli Norges mest populære blogger. Tidsfristen jeg har satt for meg selv er 12 måneder.

Driver å lager strategier for dette. Jeg må nok spisse blogge min litt. Har alltid skrevet om det første som har falt meg inn. Det må jeg droppe. Det er ikke mange nok som liker å lese om ting som faller meg inn. Jeg skal gå over til å skrive om ting som ikke faller meg inn. Man må gi massene det de vil ha.

Nå er ikke jeg så seriøs at jeg gjør noen markedsundersøkelser. Jeg gjetter på hva jeg tror folket vil ha. Velger å tro de vil ha meg. Jeg må bare endre innpakningen litt. Skrive litt mer pikant eller bli morsom. Er ikke spesielt morsom så da går jeg for det pikante og kontroversielle. Vent, jeg kan ikke skrive om kontroversielle ting. Da mister man flere lesere enn man får. Toppbloggere har forstått dette. Man skriver ikke noe man risikerer at mange er uenige i. Eksempelvis så hadde side 2 blogg forrige uke fokus på innvandring. Det var mange idioter som kastet seg på og skrev om dette temaet. Bloggerne som er samarbeidspartnerne til side 2 har forstått det. De skrev fint lite om innvandring. Det ringte en bjelle hos dem. Amelie saken gjorde dette til et kontroversielt tema. Befolkningen var splittet. Da unngår man å komme på kant med halvparten av leserne sine. Ikke det at jeg skrev noe om innvandring jeg heller, men det er nå en gang slik at jeg ikke er samarbeidspartner med side 2. Jeg hadde faktisk forventet at jentene der hadde stilt opp og delt sine meninger om temaet.

Så må jeg komme meg i media. Det gir mye trafikk. På tross av at jeg er berømt, du kan lese om det her, er det vanskeligere enn jeg trodde. Media vier ikke spalteplass til hvem som helst. Du må ha noe å by på. Skal melde meg på Paradise Hotel eller noe lignende. Da blir jeg kjendis et par måneder. Sannsynligvis er jeg så kjedelig at jeg er den som blir stemt ut først. Det gir meg et forsprang på de andre deltakerne til å bearbeide massemedia.

Så har vi de litt mer ubehagelige tingene. Jeg trenger en real fettsuging. Er ikke sikker på om det er lengst rundt ekvator eller magen min. Stor er den iallefall. Så trenger jeg hår. Jeg har hår i dag , men det er litt tynt. For mange av oss er det slik når man blir litt opp i årene så blir vikene høyere og månen skinner som en nypolert bowlingkule. Har ikke råd til noen hårtransplantasjon, men jeg fortviler ikke av den grunn. I tre måneder har jeg samlet på pelsen som er blitt børstet av bikkja. Det er en bærepose nå. Litt superlim og håret bør være fyldig og fint. Eller pelsen om du vil. Ikke det at jeg har sett bilder av alle toppbloggerne, men jeg har sett av noen av dem. Ingen ser ut til å være overvektige eller tynne i håret.

Mange toppbloggere skriver om ting som har hendt dem. Sånn i hverdagen. Hva de har kjøpt og hvordan man steller håret. Problemet er at det skjer ikke så mye i hverdagen min. Ihvertfall ikke noe å skrive om. Skrev jeg at de fortalte om hva de har kjøpt. De har selvsagt ikke kjøpt noe som helst. De har fått det eller fått betaling for å skrive om det. Det er slik de tjener på bloggingen sin. I dag kjøpte jeg våtservietter. De er så greie å ha når ungene bader i snørr. Hvor mye er produsenten av våtservietter villige til å betale meg for en omtale av deres våtservietts fortreffeligheter. Jeg ville selvsagt aldri skrive noe noe positivt om en våtserviett jeg ikke kan stå inne for, med mindre de betalte meg virkelig godt. Det er klart jeg er til salgs for den rette prisen. Jeg er da ikke dum, bare litt rar.

Jeg skulle virkelig ønske at flere leste bloggen min. Det er helt ærlig. Hvor ærlig jeg er i linjene over må du vurdere selv. Jeg forteller det ikke. Kanskje jeg foretrekker å skrive om akkurat det jeg vil med sterkt varierende kvalitet med det resultat at jeg ikke kommer på noen toppliste. Muligens foretrekker jeg å legge bånd på tema og meninger i håp om å bli landets mest leste blogger. Har vondt for å se at de to alternativene kan la seg kombinere. Hvem vet, kanskje jeg bare er sjalu.

Hakkespett

bildelisens

Demningen brast

I går brast demningen. Tårene rant og natten forble søvnløs.

Det gjør ikke noe å gråte litt. Jeg gråter nesten aldri. Ikke fordi jeg ikke synes det er noen skam i det. Jeg får det rett og slett ikke til. Nå var problemet motsatt. Jeg klarte ikke stoppe.

Jeg leser mange blogger. Rare, morsomme, triste og hobby. Sent i går kveld klikket jeg litt rundt uten mål og mening. Prøve å oppdage noen nye fine blogger. Jeg fant en. En blogg som rørte så rundt i følelsene mine. En fortvilet blogg fra et fortvilet menneske.

I motsetning til en lege eller psykiatriker har ikke jeg operert med noe sensur av egne følelser i det jeg leser. Leger har slik sensur. De kan ikke bli emosjonelt engasjert i alle som har det vanskelig. Da ville de ikke kunne fungere i yrket sitt. Legen må glemme deg når du har gått ut døren. Kanskje satt litt på spissen, men det er prinsippet.

Jeg derimot prøver så godt jeg kan å forstå. Jeg klarer ikke å glemme det jeg leser. Det går rett til hjertet og det gjør vondt. Jeg leser triste blogger for å forstå. Lære mer om meg selv og andre. Man forstår fort hvor heldig man er selv. Det er mennesker som har det helt for jævlig. De står på og forteller sin historie. De kjemper videre, selv hvor håpløst ting måtte virke. Dette er mennesker som man virkelig kan lære noe av, men det kan gjøre vondt. Inderlig vondt.

Hakkespett

bildelisens