Hakkespett bloggen

Archive for the ‘blogg’ Category

Det er noe som heter tidsstyring. Vet ikke om du er kjent med begrepet, men det er ganske populært blant coacher som skal motivere deg for det ene og det andre.

Jeg er ikke spesielt flink med tidsstyring. Har alt for lett for å henge meg opp i enkelte ting uten å ofre klokken en eneste tanke. Kombinere du det med et usedvanlig stort talent for å utsette ting så blir resultatet at man kommer på etterskudd.

Selv er jeg ganske ofte på etterskudd. Ting som normalt er gøy blir slitsomt. Det er fordi det er så mange av disse gøye tingene jeg gjerne vil gjøre samtidig. Dessverre så er jeg en dårlig sjonglør. Får jeg for mange baller i lufta samtidig prøver jeg ikke å fange en eneste en. Jeg ser dem falle i bakken og rulle under sofaen.

Jeg elsker å skrive i bloggen min. Det har tilført meg mye. Så er det slik at av og til så finner jeg noen av disse ballene som ligge under møblementet mitt. Nå har jeg funnet noen stykker. Jeg er kraftig på etterskudd. Har vært opptatt med helt andre ting i dag. Mange ting. Samtidig. Det gjør meg sliten. Derfor skal blogg være blogg idag. Den klarer seg uten min hjelp. Resten av dagen har jeg satt av til å hvile. Skal ikke lese blogger, selv om jeg synes det er aldri så gøy. Skal ikke kommentere selv om jeg føler at jeg har noe å bidra med. Jeg skal hvile kropp og sjel. Så sees vi i morgen.

Hakkespett

bildelisens

Jeg har ikke vært noe spesielt ivrig til å lese blogger. Fram til jeg startet min egen, tror jeg knapt jeg hadde sett på en blogg. Skal si ting endrer seg.

Det er gøy å skrive i egen blogg. Blanke sider som skal fylles med bokstaver. Jeg bruker en del tid på å lete etter de rette bokstavene. Matematisk er det ganske mange kombinasjonsmuligheter.

Det er også moro å lese andre blogger. Jeg oppdaget det da jeg etterhvert begynte å få litt kommentarer. Det er så mange flinke mennesker der ute. Nå om dagen bruker jeg mer tid på å lese andre blogger enn å skrive på min egen. Det er så utrolig givende. Ekte mennesker som deler på seg selv, sine kunnskaper og meninger.

Det er morsomme blogger, det er triste blogger og alt mulig midt mellom. Noen er riktig så poetiske mens andre som å lese et høringsutkast for en ny lov. Jeg finner glede i å lese alle slags blogger. Jeg blir ikke glad av alle blogger. Noen blogger rører ved meg emosjonelt. De kan være vanskelig å lese. Ikke fordi de er dårlig skrevet, men fordi tematikken er vanskelig. Blogger om sykdom, overgrep eller ensomhet. Det er denne type blogger jeg har lest mest av i det siste.

Hvorfor leser jeg den type blogger? Det er mange årsaker. Jeg liker å tro det øker min forståelse og toleranse. Det er blogger som fortjener å bli lest. Stemmer det er viktig å lytte til. Livet har vært opp og nedturer for meg, men mange av disse bloggerne har vært gjennom så utrolig mye vanskelig at det er nærmest ufattelig. Jeg bruker fellesnevneren bloggere. Bortsett fra det er det vanskelig å peke på så mange likhetstrekk. Det er et unikt menneske bak hver blogg. Skjebnene er vidt forskjellige.

Alle blogger må leses med respekt for bloggeren. Vi har alle forskjellige virkemidler å nå ut med budskapet vårt. Mange bruker humor. Kanskje det er alt vedkommende ønsker. Gi deg litt underholdning. Kan hende mener vedkommende noe mer. Det er mange typer innpakning som blir brukt. Det kan være ironi, poesi eller noe helt annet.

Det er et lite eventyr at det finnes så mye der ute. Kun noen tastetrykk unna. Noen ganger kan de være vanskelig å oppdage. Mange av mine favoritter har jeg funnet gjennom rene tilfeldigheter. Det kan være en enkel anbefaling ellet at jeg har hatt en leserunde og klikket meg fra blogg til blogg. Du skal være ganske kresen om du ikke finner en som passer deg.

Hakkespett

bildelisens

Jeg har en fantasi om å lage en sextape. Du vet en sånn som kjendisene mister eller blir frastjålet hele tiden. Så kunne jeg ved en glipp legge den ut på bloggen. Shit happens. Konkurransen om lesere er knallhard.

Problemet er at min seksuelle selvtillit er ganske lav om dagen. I lang tid har jeg trodd at jeg er virkelig god i sengehalmen. Jeg forstår virkelig hvordan en kvinnekropp fungerer. Så slo den brutale sannheten inn over meg med full styrke. Min kone veier rundt 50 kg. Jeg veier mer enn det dobbelte. Hun har ikke pustet og peset av nytelse. Hun har kjempet for livet under der. Jeg må ha fremstått som en sumobryter. Legger jeg til at hun er relativt hardt rammet av astma sier det meste seg selv. Jeg vet ikke om dette er noe jeg har lyst å se video av selv. Langt mindre dele med mennesker som måtte forville seg inn på bloggen.

Kanskje kunne jeg bli saksøkt. Det må da være mange mennesker som ville føle seg støtt om det første de så på bloggen var en sumobryter i fri utfoldelse. Føler meg rimelig trygg på mamma. Hun hadde saksøkt meg for alt jeg eier. Sikkert flere som hadde kastet seg på. Store medieoppslag. All reklame er god reklame. Det hadde flommet til med lesere.

Det rare med sex og internett er at det er såpass få som vil innrømme at de bruker datamaskinene til slikt. Min egen erfaring er at ingenting selger som sex. Jeg hadde egentlig tenkt å kalle dette innlegget for sumo. For eksperimentets skyld skal jeg kalle det sextape. Blir litt spennende å se om jeg får mer besøk enn normalt.

Hva skal jeg gjøre om det stormer til med lesere? Det er jeg som må ha noe å tilby besøkende i morgen også. Da nytter det ikke å komme med falske lovnader om mer sex. Jeg har skrevet så sexy som jeg bare kan her. Tror ikke det er mer sex i meg. Det er da jeg må tørre å stole på egne ord. At det jeg skriver er interessant nok i seg selv til at noen velger å komme tilbake. Det er nemlig det jeg vil mest av alt. Ha lesere som kommer tilbake fordi jeg skriver bra over tid.

Hakkespett

bildelisens

Dynamiske mennesker trives best med flere baller i luften samtidig. Sjonglerende får de virkelig ting unna. Jeg er ikke et dynamisk menneske.

Jeg hverken trives eller fungerer med ytre påkjenninger som stress og press. Det sier helt stopp. Jeg har tenkt en del over det. Tror nemlig det var det som hendte meg i går. Dersom du leser bloggen min fast vet du hva jeg snakker om. Jeg klarte ikke å skrive noe. I ettertid tror jeg ikke det dreier seg om skrivesperre i tradisjonell forstand. Bloggen var rett og slett blitt så viktig for meg at selv små forstyrrelser i hverdagsrytmen satte meg helt ut. Det gjorde meg fortvilet.

Hva er så spesielt med bloggen min egentlig? Det er ikke akkurat et kulturelt mesterverk. For folk flest er det ikke noe spesielt med den. For meg er det noe annet. Det er jeg som har skrevet den. Alt der er mitt. Kommer fra mitt hodet. På mange måter et speilbilde av meg selv. Ikke hele meg, men de deler jeg har valgt å skrive om. Nå lurer jeg på om jeg har for sterke følelser for den.

Det er vel ikke mer enn rundt fem måneder siden jeg begynte å blogge. Det var helt tilfeldig. Jeg leste i et blad hvordan man opprettet domene og satte opp en wordpress blogg. Bestemte meg for å prøve. Jeg har en del fritid om dagen. Jeg er syk. Bloggen min skulle være en sykdomsblogg som ikke handlet om å være syk. Jeg skulle skrive om andre ting. Tingen er at man gjerne blir litt sløv av å ikke gjøre noenting. Taket mitt er fint det, men jeg gidder ikke stirre på det 8 timer om dagen.

Etter at jeg selv begynte med blogg så begynte jeg å lese andre sine blogger også. Det er ganske lærerikt. Det finnes blogger for alt. Jeg leste at man må sette opp strategier, sette seg mål med selve bloggingen. Det har jeg aldri gjort. Det er ikke noen konkurranse. Selvsagt blir jeg glad når noen leser eller kommenterer i bloggen min, men det er ikke det som er motivet. Drivkraften er noe helt annet. Ønsket om å skape og mestre noe. Jeg vet at jeg ikke er verdens beste skribent. Jeg vet at jeg tar opp temaer som ikke alltid engasjerer så mange. Jeg vet også at jeg antagelig blir litt flinkere dess mer trening jeg får og at jeg selv blir engasjert når jeg skrive om ting som betyr noe for meg Det er jeg som er dirigenten.

Hakkespett

bildelisens

I dag kom den. Skrivesperren. I nærmere 5 måneder har jeg skrevet en post daglig. Det har ikke vært noe problem. Ordene har kommet av seg selv.

Hvorfor det ble slik vet jeg ikke. Kanskje det var søvnmangel. Jeg la meg alt for sent i går. Jeg håper det er grunnen. Jeg liker å skrive. Det er befriende. Selvsagt er det ikke noe mål å skrive så ofte som mulig. Det er bedre å skrive når man har noe å melde. I dag er jeg blank.

Faktisk så skrev jeg fire innlegg i morges. Alle var søppel. Dermed ble de slettet. Jeg må skrive noe som stammer fra meg. Ofte når jeg leser nettaviser så tenker jeg dette kommer noen til å blogge om. Hvor gøy er det? Referere en artikkel uten å legge ved et snev av seg selv i den. Jeg mener jeg har en personlig blogg. Da skal jeg kunne merke at det er nettopp jeg som har skrevet det som står der. Ikke misforstå meg. Det er helt ok å blogge om et aktuelt tema, men det er ikke særlig interessant om du ikke tilfører noe som ikke stod i selve nyhetssaken.

Jeg håper å være på banen i morgen igjen. Jeg skal glemme alt som har med blogging å gjøre for resten av dag. Jeg ble faktisk ganske oppgitt når jeg ikke fikk det til. Frustrert. Om jeg ikke er på banen i morgen er det fordi jeg ikke har noe å melde. Skrivesperren har satt seg. Ha en god kveld alle sammen.

Hakkespett

bildelisens

Det kan virke som de store avisene ikke ønsker å levere gode nyhetssaker. Antagelig så selger reality stjerner og overfladiske artikler som selv en fjerdeklassing forstår uten problemer flere aviser enn dyptpløyende journalistiske artikler. Det som er spennende og utfordrende er at mange da søker andre steder for nyheter. En viktig aktør i framtiden vil bli bloggeren.

Utviklingen er tydelig i tabloidavisene. Regionsavisen min synes jeg fortsatt holder god kvalitet på det den har hovedfokus på. De lokale nyhetene. Utenriks så har den helt klart sine mangler.

For min blogg så ser jeg ikke for meg at jeg sånn uten videre skal kunne overta avisenes rolle. Det stiller seg en del annerledes for bloggere som sitter med spisskompetanse på et eller flere felt. Disse vil bli en viktig maktfaktor i framtiden. Det kan også være det er en del journalister med bredt kontaktnett og stor samfunnsforståelse som vil velge å utøve sin innflytelse gjennom blogging.

Helt på sidelinjen tror jeg likevel ikke jeg havner. Når avisene tilbyr relativt overfladisk stoff så vil som sagt flere søke etter alternative kilder for det som interesserer dem. Det vil gagne de fleste bloggere i form av lesertall. Jeg har noen områder jeg kan en del om, og det er nettopp det som vil bli bloggens rolle for mange. Jeg tror at mange ikke nøyer seg med å lese litt om alt. De velger heller å lese artikler som fordyper seg på et begrenset felt. Slik tenker ihvertfall jeg.

Et annet moment er at bloggeren ofte skaper et forhold til sine lesere. Kommentarer besvares, terskelen for å bidra er lavere. Det blir toveiskommunikasjon. Nettavisene har sine kommentarfelt, men jeg har til gode å se den avisen som aktivt går inn å deltar i den debatten som måtte oppstå i der.

Jeg tror vi går spennende tider i møte, uansett hva du blogger om eller hvilke blogger du leser. Helt problemfritt er det ikke. Når jeg leser en avisartikkel tar jeg det for gitt at kildene er i orden. Er mer kritisk når jeg leser blogger. Har du en blogg er du i praksis din egen redaktør. Du skriver akkurat det du vil. Du henter informasjonen der du vil og du er så objektiv eller partisk som du ønsker å være. Dermed er det mer krevende å lese en blogg. Du bør stille deg mer kritisk til det du leser. Det er nok av mennesker som vil fortelle deg hvordan du skal tenke og hva du bør mene. Hvem du velger å ha tiltro til blir ditt valg.

Hakkespett

bildelisens

Hva brenner du for? Synes det er helt ok å spørre. Etter å ha startet min egen blogg, har jeg lett etter nye blogger for inspirasjon. Det er ganske vanskelig å finne frem til disse. Jeg finner dem ikke på disse listene over mest leste blogger. Det blir litt søking og prøveklikking.

Farlig å kaste stein når man sitter i glasshus. Min egen blogg er ganske triviell. Jeg er ikke på noen toppliste, faktisk ikke i nærheten av å komme på noen toppliste. Det står for meg at skal jeg komme på noen toppliste så må jeg begynne å skrive om helt andre tema enn jeg gjør idag.

Jeg måtte ha fokusert mer på meg selv. Jeg synes det er gledelig at kvinnene ser ut til å dominere i bloggnorge. Alle ære til dem for det. Dessverre er jeg en mann og dermed har jeg et handikap i jakten for å komme på en toppliste. Alderen er ikke på min side. De fleste liste bloggerne er relativt unge mennesker. Hva kan en ungdom lære av å lese bloggen til en gamling som meg? Jeg derimot liker mange unge bloggere. De har engasjement, er reflekterte og skriver bra om interessante temaer.

Bloggerne som troner på listene skriver stort sett om tre ting. Seg selv, klær og skjønnhetsprodukter. Ofte i kombinasjon med bilder av seg selv. Vakre mennesker. Selv er jeg ikke spesielt vakker. I beste fall har jeg et helt normalt utseende. Pleier ikke å lese disse bloggene, selv om alle fikk et klikk av meg idag. Research heter det. Det er ingenting galt i å være glad i hverken seg selv, klær eller sminke. De må skrive om det så mye de vil for meg. Det er opp til meg om jeg vil lese det.

Det er tydelig at det er det mange som vil. Jeg synes det er litt skremmende. Det er så mange blogger som er ufattelig spennende og lærerik lesning. Du kan tilegne deg mengder av nyttig kunnskap. Det er en blogg for alt. Vil du lære deg å bli en bedre fotograf, forstå samfunnsliv og politikk bedre, få innblikk i syke mennesker hverdag og masse annet så er det en blogg for det. Skrevet av engasjerte mennesker med kunnskap og formidlingsevne. Dessverre så lever vi i en tid hvor en episode av Paradise Hotell er toppen av lykke. Vi ønsker ikke mer kunnskap. Vi vil bare se bra ut og være populære.

Jeg tror bloggerne som troner på listetoppene har kunnskaper om så langt mye mer enn det de skriver om. Spørmålet er om de tør blogge om det. Vise en annen side av seg selv. Sikkert skremmende for de har funnet en oppskrift som gir mange lesere. Hvorfor forandre på noe som virker?

Jeg synes dere skal gjøre det fordi dere er forbilder for veldig mange unge mennesker. Det budskapet dere måtte ha vil bli hørt av utrolig mange. Jeg vet dere har jobbet hardt for å komme dit dere er. Bruk den makten dere sitter på til å gi et budskap med mening i. Ikke gi en hel generasjon inntrykk av at livet bare handler om å se bra ut. Oppfordringen er herved sendt.

Hakkespett.

bildelisens

edit. Thomas Moen sendte ut en melding på twitter sent i går kveld som tipset om det glimrende innlegget til Karin W. Bjerga om Bloggnorge. Da hadde jeg omtrent akkurat satt punktum for denne posten. Velger å poste det fordi jeg har en annen vinkling og det er ting  jeg kan stå 100 prosent inne for.

Som relativt fersk blogger bruker jeg ganske mye tid på å lese andre sine blogger. Formålet er selvsagt å få inspirasjon og ideer til min egen blogg. Nivået jevnt over ser ut til å være ganske høyt. Det finnes mange mennesker som er dyktige på photoshop og har blogger som har et svært profesjonelt utseende. Ikke står det tilbake på skrivekunnskaper heller. Mye av det som publiseres holder meget høy klasse. Jeg håper jeg en dag kan føle det samme om min blogg.

Kritikk kan være vanskelig. Jeg synes ihvertfall det selv. Jeg kommer jo også over bloggposter som jeg ikke synes er så bra. Da ender det som oftest opp med at jeg går videre, uten å legge igjen en kommentar. I de siste dagene har jeg brukt mye tid på kommentarfelt. Skal si folk er positive gitt. Det skal godt gjøres å komme over en kommentar som inneholder kritikk. Vet ikke hvor mange ganger jeg har lest ting som designet ditt er helt fantastisk, du skriver så bra og lignende ting. Ingen som begrunner hvorfor designet er så bra eller hvorfor vedkommende skriver så fint.

Det mest merkverdige for meg er likevel mangelen av kritikk. Da tenker jeg på konstruktiv kritikk, ikke drittslenging. Personlig ønsker jeg at bloggen min skal bli bedre. Da trenger jeg kritikk. Jeg vet selv at jeg har en lang vei å gå før jeg er der jeg ønsker. Det føles som det å være kritisk er blitt et tabu. Det er viktigere at vi er venner. Jeg leser din blogg så leser du min blogg.

Det er viktig med ros også, slik at jeg får en oppfatning av hva jeg gjør bra. Overdreven eller ufortjent ros er jeg mindre begeistret for. Det er klart det er mer moro med ros enn ris. Men gir du meg ufortjent ros tror jeg du gjør meg en bjørnetjeneste. Nå ønsker jeg ikke å oppfordre til en bølge av negativitet. Vi er alle forskjellige. For mange vil kritikk kanskje være svært sårende.

Det er er vanskelig å gi kritikk. De fleste av kvier seg litt. Kritikken er likevel nødvendig for at jeg skal bli bedre. Hjelp meg, fortell hva jeg gjør mindre bra. Har du innspill til hvordan jeg kunne løst det bedre så er det helt topp. Jeg er avhengig at du tør si ifra. Om du ikke ønsker å ha det i kommentarfeltet så send meg en melding da vel. Bare du er konstruktiv så er det helt fint. Oppfordringen er herved sendt.

Hakkespett

bildelisens

Har begynt å lese en del andre blogger. Utrolig mye spennende og lærerikt å finne der ute.  Noen har reklame, andre ikke. Synes det er helt greit. Har du jobbet hardt og har mange lojale lesere så er det etter min mening helt ok å tjene noen kroner på det. Tror likevel man gjør lurt i være litt selvkritiske. På mange blogger synes jeg det er vel dominerende.

På noen blogginnlegg passer det rett og slett ikke med reklame. Jeg har lest blogger om rettferdig økonomisk fordeling av verdens resurser, fattigdom i den tredje verden og om sykdom. Det har som regel vært både fornuftig og velformulert. Problemet for meg er at hele troverdigheten forsvinner med en reklame for et eller annet skjønnhetsprodukt under. Det er mer enn forstyrrende. Jeg får rett og slett problemer med å ta deg på alvor selv om du skriver aldri så bra. Hvorfor har du skrevet det tenker jeg. Ønsker du å tjene penger eller er det budskapet som er drivkraften.

Jeg har ingen reklamer på bloggen min. Det har aldri vært noen problemstilling da jeg ikke har nok lesere til at det vil være hensiktsmessig. Om jeg en gang får det luksusproblemet at jeg må vurdere om jeg skal ha reklame i bloggen skal jeg tenke meg godt om. Penger er definitivt ikke drivkraften bak bloggingen min.

Hva mener du? Glorifiserer jeg meg selv eller har jeg et poeng?

Hakkespett

bildelisens