Get Adobe Flash player

Archive for the ‘humor’ Category

Den morsomme kapteinen.

Tenk å være flykaptein med humor. Nokså fjernt for meg. For det første har jeg flyskrekk og for det andre prater alltid sånne kapteiner med verdens tørreste stemme. Ihvertfall den ene gangen jeg har flydd.

Hadde jeg vært kaptein skulle jeg hatt mye moro. Det er ingen som trenger å like humoren min. Hvor skulle de gått hen? De er fanget. Tvangslyttere.

Høyttaleranlegget har nok størst potensialet. Jeg hadde hatt det på hele tiden jeg. Kanskje si noe slik som pokker hva er den røde lampen som blinker slik, med anstrengt stemme. Ville nok få opp stemningen tenker jeg. Problemet er alle disse tøffingene som ikke blir redde for noen ting. Skulle nok gitt dem også noe å tenke på. «Hallo dette er kapteinen. Jeg foreslår at alle ringer sine kjære og fortelle dem hvor glade dere er i dem». Sånn ja, Her ble det liv. Rai rai. Så tar jeg en loop. Herlig å kjenne 40 G rive og slite i kroppen.

Da burde alle forstå hvem som er sjefen. «Jeg bare kødder litt med dere. Dere tar den. Det må da være lov å ha det litt morsomt på jobb». Det er helt sant. Jobben blir mye triveligere om man har det gøy. Lurer forresten på om disse maskene hadde kommet ned fra taket. Kanskje ikke. Tror det har noe med trykket å gjøre. «Er det flere enn meg som er varme, vi må åpne noe. Jeg renner vekk». Så åpner jeg en eller annen dør. Selvfølgelig trykkfall i kabinen. Nå kommer maskene slik jeg har sett det på film. Mulig en passasjer eller to ble sugd ut, men jeg lukker det jeg hadde åpnet og later som ingenting.

«Herregud, livet er så tungt om dagen. Jeg vet ikke om jeg orker mer» ville jeg si når jeg vender tuppen unødvendig bratt nedover. «For all del medisinene hjelper, men jeg får så dårlig dømmekraft». «Det fine med å fly er at man alltid kommer ned igjen». Meldingene fra kaptein meg hagler. Morsomme meldinger. Ikke noen kjip monoton stemme her nei. Jeg spiller på hele registeret.

«Unnskyld, er det noen som har en fallskjerm å låne meg?». Jeg er i sannhet en kaptein humor. Skaper glede, både for meg og passasjerer. «Da takker vi for at du fløy med Hakkespett Airlines og ønsker alle velkommen tilbake. Er det noe single damer her, finner dere meg i baren»

Hakkespett

bildelisens

Regnbue

Det er lite som opptar oss så mye som været. Det er væremeldinger overalt. Tv, radio, aviser og internett. Når samtalen går i stå så prater vi om været.

Været skal helst være fint. Hva som er fint kan variere. Ta dagen i dag som et eksempel. Sola skinner fra en knallblå himmel. Temperaturen er minus 5 og det er vindstille. Det ser unektelig ganske fint ut sett fra vinduet. Dette været må være helt topp om du er friluftsmenneske og vil ha deg en tur i marka. Jeg er ikke friluftsmenneske. Derimot er jeg ganske glad i videospill. Det kan jeg bare glemme nå. Stua er sydvendt og det sterke sollyset reflekterer i alt som finnes av snø. Alle refleksjonene synes å samle seg på fjernsynet. Umulig å spille i dette været. Jeg har gardiner som skal blende sollyset. De takler det ikke. De har møtt sin overmann.

Av alle typer vær ser det ut som sol har høyest status. Det uansett årstid. Sol medfører varme. Det liker vi. Enten det er vinterstid og aketurer eller sommer og strandliv. Man skal ha respekt for solen. Jeg ser ofte ut som en kokt hummer nettopp fordi jeg glemmer det. Jeg blir solbrent.

Om sommeren vil vi bare ha sol. Vel, ikke riktig alle. Mange bønder taper gjerne hele avlinger dersom vi får tre måneder med sol og tørke. Det driter vi i så lenge det er fint vær akkurat når vi skal ha ferie. Så ligger vi på solsenga uten faktor. Det er bare pingler og smarte mennesker som bruker solkrem. Vi andre ligger der og steker så du kan lukte bacon på kilometers avstand. Så tusler vi hjem. Mor har hodeverk, far har kjedet seg og ungene, med sin sarte hud er solbrente på tross av faktor 50. På tv sendes det bare repriser, så vi sitter og kjeder oss til det er leggetid. Da legger vi oss. Vi sover ikke. Det er så varmt på soverommene at ikke en levende sjel kan sove der. Vi vrir oss i svette hele natta før vi gjentar det hele neste dag.

Regn har værmessig ikke like stor status som sol. Personlig så synes jeg regn er helt ok. Det går som regel an å se på tv eller spille. Det er relativt sjeldent at regn og sol spiller på samme lag. Det går fint an å gå en tur ut i regnet. Det er bare å kle seg. I motsetning til snø trenger vi ikke å måke regnet. Det er ett pluss. Fisken biter lettere i regnvær. Er litt usikker på om det er en myte eller om det et vitenskapelig bevist. Selv blir jeg ikke mer sulten av litt regn, men jeg er heller ingen fisk.

Jeg pleier å si at snø er for spesielt interesserte. Nå er det noe vi bare må innfinne oss med all den tid vi bor så langt mot nord. Jeg respekterer snøen, men jeg liker den ikke. Den er fin å se på. Problemet er at i motsetning til regn er den i veien. Den må fjernes. Alle som har bodd i nabolag med menn som har rundet femti vet at snømåking er livsfarlig. Krig er antagelig tryggere enn snømåking. Vi faller som fluer. Sykebilene går i skytteltrafikk.

Overskyet vær må være den gyldne middelvei. Man kan være både ute og inne med god samvittighet. De fleste utendørsaktiviteter kan bedrives i overskyet vær. Alle innendørsaktiviteter kan foregå som normalt. Det står for meg som idealværet. Jeg liker å fotografere. Det er best når ikke alle fargene blir brent ut av sola. Jeg kan gå tur med bikkja og kose meg uten å bli solbrent. De sprekeste av oss kan ta et bad om det skulle være om sommeren. Så kan vi gå hjem og spille videospill uten et snev av reflekser på skjermen.

Hakkespett

bildelisens

Vinterens vakreste eventyr

Nordmenn er født med ski på beina. Ganske upraktisk. Fødselen blir som regel en traumatisk affære og mange av oss liker ikke å gå på ski. Det finnes nemlig en rekke gode grunner til å ikke dra på skitur.

En ting som mange, inkludert meg, misliker er at det ofte er et slit. En skulle tro at når man går timesvis i motbakke så blir man belønnet med en behagelig tur ned igjen. Slik er det ikke. Skiturer går ikke nedover, de går oppover. Dess brattere dess bedre. Da hjelper det ikke på humøret når du har smurt feil og glipper i hvert eneste fraspark på veien mot den toppen du aldri når.

Så glemmer jeg alltid det der med å snu i tide.  Jeg går så langt jeg orker. Det blir et problem. Når jeg er fremme, fullstendig utslitt med snørr og slim hengende en halv meter ned fra haka, så er jeg egentlig bare halvveis. Skiturer går ikke fra A til B. De går fra A til B og tilbake til A igjen slike at du kan komme til bilen som ikke vil starte etter at du har vært noen timer i vintereventyret. Ikke er det mobildekning så du kan ringe etter hjelp. Du er prisgitt at noen savner deg. Da vil i beste fall røde kors finne deg temmelig forfrossen i løpet av en tolv timers tid.

Skulle du være så heldig å få sol og godvær braker det virkelig løs. Alt som kan krype og gå av mennesker er ute i løypene. Bikkjer også. Hele sporet ser ut som et stort toalett. Det er ikke moro å skrape av dritt for å få tilbake gliden. Det er ikke gøy å gå i kø. For du kommer til å gå i kø. På solskinnsdager møter du hyperventilerende åttiåringer og barn som er så små at de knapt kan gå. Langt mindre stå på ski. Alle skal med.

Helt ærlig skulle jeg ønske jeg ikke var født med ski på beina. Kunne jeg velge hadde jeg gått for tøfler. De er behagelige å trippe rundt i stua på mens jeg drikker kakao og sprengfyrer. På tv viser de skirenn. Det er proffene. De i trange dresser og løyper som går både opp og ned.

Hakkespett

bildelisens

Skattelistemoro

Det er ikke ofte jeg har to bloggposter om dagen. Enda sjeldnere sjekker jeg skattelister. Jeg gjør et unntak i dag, Rett og slett fordi jeg har oppdaget at VG har humor.

Jeg kom over det på twitter. Det er mye rart som twittres. Dessverre kan jeg ikke kreditere vedkommende fordi jeg finner rett og slett ikke ut hvem det var.

Det man gjør er at man går inn på VG sitt skattesøk og sjekker inntekt og formue på Chuck Norris. Man kødder nemlig ikke med Chuck Norris.

Resultatet blir som følger:

Trykk på bildet for å forstørre det.

Hakkespett

bildelisens

Too drunk to fuck

Det sies at en god latter forlenger livet. Ikke vet jeg om det er en myte eller medisinsk bevist. Uansett så prøver jeg å omgi meg med en god porsjon humor.

Hva som er morsomt er høyest subjektivt. Det er ikke alltid min humor er samstemt med dem jeg velger å dele den med. En gang var jeg på apoteket for å hente medisiner med en varseltrekant så sterk at den brant seg inn på netthinnen. Jeg spurte apotekeren om hun kunne være så vennlig å pakke den inn all den tid det skulle være en gave. Det falt ikke i gi jord. Jeg ble regelrett bortvist fra apoteket.

Da jeg en kort periode satt i informasjonen i sørlandets største handlesenter på begynnelsen av nittitallet hadde jeg ansvar for å spille musikk. Den gang var det faktisk egne kjedekassetter med musikk som var egnet til å øke kjøpelysten. Jeg syntes det var hysterisk morsomt å spille Dead Kennedys med too drunk to fuck. Ledelsen av senteret delte ikke min begeistring og karrieren bak informasjonsdisken ble relativt kort.

Dette er to eksempler som i praksis viser at man skal se sitt publikum an før man deler sin humor. Det går an å holde den for seg selv. Ofte er det faktisk det beste. Så kan du småhumre litt for deg selv mens folk lurer på hva som skjer. Tror ikke det nødvendigvis er viktig å le høyt. Det er mange ting jeg finner morsomt, men jeg har forstått at folks preferanser er så vidt forskjellige, at jeg velger å holde dem for meg selv. Det er ganske gøy det også.

Hakkespett

bildelisens

Hammertime

Vanligvis så skriver jeg ikke om kjendiser på bloggen min. I dag er det annerledes. Min helt fra tenårene, Mc Hammer, er på krigsstien.

Da jeg var 16 år var det bare helt unntaksvis at jeg klarte å snike meg inn på utestedene i byen. I stedet ble det til at man satt og lyttet til lokalradioens sending fra det glamorøse utestedet Club 18. Navner henspiller på aldersgrensen for å komme inn. Mellom stemningrapportene spilte de musikk. Mest av alt spilte de Mc Hammer. For noen låter og for noen bukser. Den mannen var konge.

Derfor valgte jeg å følge ham på twitter. Mc Hammer er nemlig veldig aktiv og oppegående på sosiale medier. Gjennom twitter har jeg fanget opp et skikkelig scoop. Har ikke lest om det andre steder, så jeg føler det er min borgeplikt å informere litt. Mc Hammer er gått til frontalangrep på Jay-Z.

I sin nyeste video så har, ja han holder på enda, forteller han om at Jay-Z har solgt sjelen sin til djevelen i bytte mot talentet sitt og Beyonce. Har alltid hatt høye tanker om hammeren. Det er kun han som er intelligent nok til å oppdage dette. Personlig er ikke musikken til Jay-Z noe for meg, men nå holder jeg meg ihvertfall langt unna djevelens samarbeidspartner. Hvem vet? Kanskje de har skumle og ondsinnede planer på gang.

Det kan tenkes at Mc Hammer er litt sur. Jay-Z har tidligere omtalt ham i lite flatterende ordelag. Rappet litt om at har sløst litt med penger og sånn. Hammeren er et storsinnet menneske. I slutten av sin siste video redder han en fyr som ligner veldig på en overvektig Jay-Z fra djevelen gjennom å døpe ham. Fy flate for et vakkert menneske. Du kan se videoen her. Tror ikke Hammer er like populær som før. Videoen bærer preg av et noe begrenset budsjett, men Hammer er 2 legit 2 quit.

Hakkespett

bildelisens

Into the wild

Tenkte jeg skulle sende et reisebrev. Jeg er nemlig ute på en ekspedisjon. Ganske spennende.

Jeg er avhenging av rutiner for å trives. For å riktig utfordre meg selv bestemte jeg meg for å bryte noen rutiner tvert. Jeg ville oppleve verden. Pakket telt og dro avgårde. Hva jeg leter etter vet jeg ikke før jeg eventuelt finner det.

Det er ikke så ofte jeg sover i telt. Det er mange rare lyder om natta. Vet ikke helt hva det er. Får meg liksom ikke til å gå ut å se. Det kan være monstre. Guttungen min har fortalt meg om dem. De virker ganske skumle. Om natta er det nok tryggest å bli i teltet, akkurat som det er tryggest å være i bilen når det lyner.

Nå er det dagslys. Jeg skal lete videre. Strengt tatt burde jeg vel satt meg et mål før jeg dro. Så langt tenkte jeg ikke. Uansett så gir jeg meg ikke. Føler meg ganske trygg på at når jeg finner det jeg leter etter vil det være verdt alt slitet. Legger ved et bilde fra campbase. Kan jo være noen som faktisk betviler at jeg har lagt ut på mitt livs eventyr.

Hakkespett

Skal vi sykle

Bortsett fra å huske telefonnummer har jeg en forbausende dårlig hukommelse. Hva fikk jeg til jul? Sannheten er at jeg aner ikke. Derfor synes jeg det er forbausende at det visstnok skal være umulig å glemme å sykle.

Har nemlig tenkt en del på å gå til anskaffelse av en sykkel. Det er sikkert 15 år siden jeg syklet sist.Det skal ikke være noe å bekymre seg for. Sånt glemmer man ikke. Hva kan det skyldes? Jeg har glemt samtlige bryllupsdager med unntak av en de nærmere syv årene jeg har vært gift. I det hele tatt er det rart jeg husker at jeg har glemt dem.

Sykling er litt annerledes enn å huske datoer. Det er en motorisk sak. Det gjelder å holde balansen. Vi kan ikke sykle fra fødselen av, noe som er litt dumt. Tenk så hyggelig når den nybakte familien sammen kan sykle hjem fra fødeklinikken. Nei, sykling må læres før det aldri kan glemmes.

I yngre dager var jeg sånn noenlunde god til å sparke fotball. Spesialiteten var å treffe stanga fra straffefeltet. Vil gå så langt som å påstå at jeg traff ni av ti ganger. En gang traff jeg til og med stanga med hodet når jeg var keeper, men det blir en avsporing.  Antar at det er omtrent like lenge siden jeg sparket fotball som det er siden jeg syklet. Jeg finner det også rimelig å anta at dersom jeg i dag stilte meg opp for å sparke en ball i stanga fra straffemerket ville treffprosenten være ganske nær null. Jeg har glemt det. Selvsagt mangler jeg trening. Er litt rusten med ball. Hvorfor er det umulig å ikke kunne sykle lenger? Jeg treffer jo ikke stanga med ballen. Det er en evne jeg har mistet fordi jeg ikke har øvd og vedlikeholdt den.

Det er en gruppe forskere fra store universiteter som gjennom et samarbeidsprosjekt mener de kan gi meg svaret. Tingen er at du bruker lillehjernen når du lærer deg å sykle. Det samme gjelder forøvrig når du lærer å gå på ski. Nervecellene som befinner seg i lillehjernens molekylærlag danner en kode som oversettes til andre deler av hjernen. Jeg skal ikke engang prøve å late som jeg forstår det. Er du spesielt interessert så finner du en link til studien her.

Så da får jeg gå å kjøpe meg en sykkel. Jeg tar deres ord for at jeg fremdeles kan sykle. Noen fotball derimot kjøper jeg meg ikke.

Hakkespett

bildelisens

Mitt liv som hund

Jeg har aldri følt meg uønsket. Derimot har jeg ofte hatt en merkelig følelse at mine foreldre også gjerne ville ha en Golden Retriver da jeg var liten. De måtte ta et valg. Heldigvis valgte de meg. Likevel ble det gjort noen kompromiss for å komme i mål.

Jepp, det er mamma og meg. Jeg i bånd. Akkurat som en, ja jeg sier det, Golden Retriever. Dette oppklarer en hel del for meg. Antagelig er jeg oppdratt som en hund. Har aldri skjønt trangen til å løpe etter pinner eller hvorfor jeg føler jeg må sitte når noen sier sitt. Best av alt er at nå forstår jeg hvorfor jeg tisser oppetter lyktestolper.

Vær så snill å legg igjen en kommentar om at mamma er søt. Hun er ikke vant til å figurere på internett. Ja dette har i sannhet vært en oppklarende dag.

Hakkespett

Det står i statistikken

Så er dagen endelig kommet. Jeg tenker ikke på muligheten til å snuse i skattelistene, men Verdens statistikkdag. Det er første gang den arrangeres og statistikkbyråer over hele verden markerer den.

Jeg vil markere litt jeg også og tar derfor turen til Statistisk sentralbyrå sine hjemmesider på jakt etter spennende tall og trender. Kan først nevne at jeg leste i en avis at nå har 30 prosent av jordens befolkning tilgang til internett, hvilket gjør at potensielt to milliarder mennesker kan lese det jeg skriver. Det er gledelig.

Det feltet jeg vil skrive om er bruken av tid i Norge. Man kan ikke skrive om alt av statistikk. Man må velge det mest interessante. Jeg har sansen for fritid. Den seneste tabellen for dette går fra 1971til 2000. Dermed har kanskje internett fått en mindre rolle en det har idag.

I år 2000 hadde nordmenn gjennomsnittlig 6,5 timer fritid daglig. Det mest sjokkerende er at kvinner har hatt en kraftigere økning i antall timer fritid sammenlignet med mannen. Det pekes på det faktum at kvinner bruker 2 timer mindre på husarbeid pr dag i 2000 sammenlignet med 1971. Da er det ikke rart det er hybelkaniner både her og der. Mannfolka derimot innså alvoret og øket i samme periode innsatsen på husarbeid. Blir litt feil å ikke nevne at kvinnene brukte i snitt 1 av disse timene på lønnet arbeid. Menn reduserte litt på hvor mye tid de brukte på inntektsgivende arbeid. Klarer ikke å konkludere med annet enn at vi i 2000 hadde mer skitne hjem enn vi hadde i 1971.

Vi sover i snitt 8 timer. Det høres riktig ut. Kona sover 5 og jeg 11. De kan jobben sin, disse folka i SSB. Det har likevel vært en trend at vi legger oss senere. Det må antagelig tv og internett ta noe av skylda for. Blir litt banalt å si det skyldes at voksenfilmene på tv begynner etter midnatt, etter det jeg har hørt av andre som ser på den slags.

I år 2000 brukte vi 30 minutter mindre daglig på matlaging og måltider enn i 1980. Altså spiser og kokkelerer vi raskere. Ganske paradoksalt når man ser på antall kokebøker og tv programmer om mat. Her lukter det frossen pizza, fastfood og tidsklemme lang vei. Det har også vært en trend at vi spiser middag senere.

Anbefaler alle å ta turen innom SSB sine hjemmesider i anledning av dagen.

Hakkespett

bildelisens