Get Adobe Flash player

Archive for the ‘hvor ellers skal jeg putte det’ Category

Pelsdott

Tenk deg om du en dag våknet og livet ditt var en drøm. All vennene, opplevelsene og tingene du har blir erstattet av en ny virkelighet. Det som drar deg ut av drømmen er et kraftig drønn. Senere skal det vise seg at det stammer fra ei gulrot. Du har sagmugg i øyet. 

Livet du våknet til er som marsvin. Du kan ikke, som i drømmen, moonwalke. Ingen armer. Fire bein.

 

Det er det som ville plaget meg mest. Jeg er glad i armene mine. Beina er helt ok, men jeg bruker dem mest til transport. Det er armene som gir meg opplevelser.

 

Det ville unektelig sett litt komisk ut om jeg forsøkte å drikke kaffe med foten. Da forutsetter jeg selvsagt at jeg vil klare å tilbrede den. Foreløpig er jeg ikke helt der. Morgenens forsøk stoppet brått da jeg knuste en kopp. Det grepet som er i fingrene mangler i tærne.

 

For å forstå hva det vil si å være menneske må man tre ut av rollen som ett. Det er det jeg gjør i dag. Jeg lever og observerer gjennom øynene til et marsvin.

 

Jeg har inngående kjennskap til marsvin. Jeg hadde et boende hos meg for flere år siden. Så har jeg lest en bok. Marsvinet het den og ligger antagelig pakket sammen fiskene og undulaten i en kartong i garasjen.

 

Er det noe jeg har fått ut av dagen så langt er det at ikke alle passer til å være marsvin. Kanskje minst av alle meg,  her jeg sitter i shorts, drikker kaffe og spiser sjokolade. Ingen ville finne på å ta meg for et marsvin. Hei tjukken, marsvin bruker ikke shorts, drikker ikke kaffe og spiser antagelig ikke kvikklunsj.

 

Heldigvis er jeg glad i gulrøtter. Det er det som er halmstrået mitt. Dessverre er jeg gladere i skiver med gulost og nykokte egg. Dermed ender mitt liv som marsvin nesten før det er i gang.

 

Jeg fikk ikke observert så lenge jeg ønsket. Ikke på måten jeg ønsket heller. Selv om jeg en liten stund var et marsvin klarte jeg aldri å gi slipp i mennesket i meg. Det er helt greit. Jeg er sikker på marsvinene har det på samme måten.

 

Hakkespett

 

bildelisens

Dagen i dag

I dag har jeg stått opp, spist frokost, drukket kaffe og spasert en tur i regnet.

Bra bedre best

Jeg er et utpreget konkurransemenneske. Skal være best i alt. Være først med det nye.

Jeg simpelthen må ha det tynneste fjernsynsapparatet. Ingen løfter på øyelokket av en seksti tommer tv lengre. Nei, har du kjøpt nytt fjernsyn vil vi vite hvor tynt det er. Alt som er tykkere enn tre cm holder man kjeft om. Vel, jeg har familiens tynneste tv. (antagelig også tynneste blogg)

Opp gjennom årene har jeg konkurrert med brødrene mine. Vi er tre stykker, men jeg var første mann som så verdens lys. Hele fire år senere fikk andremann somlet seg ut. Hva yngstemann holdt på med aner jeg ikke. Jeg hadde allerede vært et vakkert barn i fem år da han kom til verden.

Apropos barn. Jeg har antenner og vokter mine ord, men mine barn er altså mye vakrere enn barna til mine søsken. Det er forsåvidt naturlig. Jeg er vakrere enn mine søsken og min kone er vakrere enn mine søskens koner og samboere. Det handler om gener. Er sikker på at mamma kan verifisere dette.

Dessuten har jeg enebolig. På fransk heter det maison. Jeg er nemlig den av oss som er flinkest i fransk. Brødrene mine bor i rekkehus eller tomannsboliger. For meg er det som å bo i telt. Man kan gå på besøk der, men det er ikke noe sted å bo.

Da er det bare å legge sammen to og to. Søsknene mine når meg ikke til knærne. Heldigvis er jeg tvers gjennom kjempesympatisk. Driver ikke og gnir det inn. Det er ikke nødvendig. Tror de har innfunnet seg med naturens rangordning.

Hakkespett

bildelisens

Helium

Alle gjør det, men de færreste innrømmer det. Rare greier. I 2011 er en så naturlig ting et tabu for mange. Jeg tenker selvsagt på fising.

Jeg er nok over snittet interessert i fising. Det stammer antagelig fra barndommen. Egentlig var det ikke lov, men når noen likevel slapp en var det ganske morsomt.

 

Min bestemor oppfordret meg til å fise rett som det var. Det kunne forebygge magesmerter. Siden den gang har jeg ikke sett meg tilbake. Det er ingen skam i å slippe ut litt luft.

 

For sikker fising er det viktig å kjenne litt til sin egen tarmfunksjon. De våteste fisene er ofte de mest spektakulære. Samtidig som det som regel er den som innebærer høyest risiko. Grensen mellom fis og lett diare kan være hårfin. Legger fort en demper på gleden av å slipe en blautis når du merker det er noe klebrig mellom rompeballene.

 

Etterhvert som jeg er blitt eldre har jeg begynt å sette større pris på tørrfisene. Der har man langt høyere tonal variasjon. Gleden når de virkelig høye tonene sitter som et skudd kan knapt beskrives. Det må oppleves. Dessuten er tørrfisene nærmest risikofrie. Skal godt gjøres at det kommer noe mer enn luft.

 

Av og til kan jeg observere mennesker som absolutt skal lure ut fisen lydløst. Dette er svært ubehagelig og unødvendig. Tenk på fiseputer. Fising er gøy. Det en noe alle kan og det er gratis. Det er ikke mye gøy som ikke koster penger om dagen så la oss verne om de frie gledene vi fremdeles har.

 

Hakkespett

 

bildelisens

En guide i genialitet

Pappa, du er et geni. Det var det guttungen sa da vi var på båttur i sommer. Jeg tok det som et stort kompliment. Resten av familien, med besteforeldre og svigermødre i spissen,  lå og vred seg i latterkrampe. Da spurte guttungen hva et geni er for noe.

Det satte spor i meg. Er jeg er et geni eller var det usikkerhet knyttet opp mot definisjonen av ordet som ga meg merkelappen? Skal man først puttes i bås så er egentlig ikke geni den verste man kan ende opp med.

 

Jeg finner langt flere momenter som taler for at jeg er et geni enn mot. For eksempel er feilprosenten min veldig lav. På en måte minner jeg om en Clausenthaler. Trikset jeg bruker for å holde feilprosenten lav er å begrense mine gjøremål til ting jeg kan. Kaster meg aldri over noe nytt. Det er risikosport.

 

Det at min egen sønn oppfattet meg som geni må tillegges betydelig vekt. Guttungen er glup som få med særs gode gener på farssiden. Han har potensialet til å bli et geni.

 

Jeg er ikke særskilt vakker. Det er ikke umulig at genialitet kan kombineres med et vakkert ytre, men det blir omtrent som å spekulere om det finnes intelligent liv på andre planeter.

 

Antagelig ligger jeg tre år etter i motebildet. Skiller meg ikke ut, hverken positivt eller negativt. Dette er selvfølgelig et kalkulert spill. Om jeg mot formodning skulle komme til å gjøre en feil vil ingen legge merke til det. Jeg er en grå mus. Den ingen husker å ha sett. Dette handler om skadeforebygging.

 

Vi har på en måte glidd over i hvordan bli oppfattet som et geni. Egentlig en helt grei vinkling. En gang leste jeg om hvordan man skulle øke populariteten på egen blogg. Et av  forslagene var å presentere et problem for så å gi løsningen. Ingen liker problemer, alle liker løsninger.

 

En fin metode å bli oppfattet som et geni på er å ikke gjøre noe som helst. Ihvertfall om du ikke er helt sikker på at alle rundt deg er enige om at det er en god ide. Da sier du ihvertfall ikke noe dumt. Du blir selvsagt ikke et ekte geni, men du høster mange av de samme fruktene ekte genier gjør. Det er vel det vi er opptatt av hele gjengen. Ikke hva vi er, men vi oppfattes som.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

Far out

I lang tid har jeg grublet på hva som er den viktigste komponenten i et hus. Er det gulv, vegg eller tak. Selvsagt er det helheten som gjør at de er ok å bo i, men om jeg må velge en favoritt er valget rimelig enkelt.

I den virkelige verden er det sånn at man trenger vegger for å ha et tak og hele huset må stå på et gulv eller fundament om du vil. Vel, idag tar jeg ikke hensyn til bagateller som realiteter og fysiske lover. Jeg trår over i the twillight zone.

 

Gulvet er flittig brukt her i huset. Vi går på det hele tiden. Det er lunt og varm. Alle møblene våre står på det. Gulvet må ikke undervurderes. Det bærer på en tung bør. Samtidig er det  sånn at det ikke er et hull under det. Nettopp, vi flyr ikke rett ut i atmosfæren om det fjernes. De fleste gulv befinner seg på jorden. I verste fall så blir et hus uten gulv stående stående på noe jord og steiner. Ikke like komfortabelt som gulvet jeg har i dag, men det er fullt ut akseptabelt. Bare å kjøpe noen gode sko for innendørs bruk.

 

Veggene liker jeg godt. De begrenser innsyn, stopper vind, lydisolerer og er fine å henge bilder på. Det er vanskelig å si et vondt ord om en vegg. Er de muligens litt kjedelige og trauste? De har på en måte ikke noen personlighet. Dessuten må de ødelegges om vi ønsker å bruke husene. Vi kan ikke gå gjennom vegger. Derfor kuttes det hull i dem hvor det stappes inn dører og vinduer.

 

Tenk å ligge i sengen å titte på stjernene. Det kan du ikke. Vet du hvorfor? Det fordømte  taket er i veien. Likevel så simpelthen elsker jeg tak. Det er nemlig en god grunn til at de fleste hus ikke bygges som cabriolet. Jeg har bedrevet en del komplisert forskning på området. Veldig forenklet kan du ta å sette et glass i vasken. Still krana rett over glasset og skru på. Da simulerer vi en regnskur.

 

Om du foretok mitt eksperiment ser du fort hvor dette bærer. Ikke særlig beboelig nede i glasset. Det er prisen du betaler for å titte på stjernehimmelen fra senga. Du bor i et akvarium. Med mindre du er en fisk,lite sannsynlig da det ikke er bloggens målgruppe, er det ikke særlig praktisk. Mennesker har ikke gjeller.

 

Kritikerne trekker gamle floskler opp av flosshatten. Jeg hører hylekoret allerede nå. Jævla idiot, vi kan ha flytemadrasser og bade ender. Sikkert trivelig det. Grow up. Nå er allerede gulv og vegger ødelagt. Hva tror du takstmannen sier nå? Huset ditt er nå mindre vært enn tomta det står på grunnet rivningskostnader av akvariet ditt.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

Blinke blinke

Våren 2011 var vi på ferie i Nordjylland. For min del var et av høydepunktene besøket til det gamle fyret Rubjerg Knude.

 

Trykk på bilde for å se en større versjon.

 

Det er faktisk noe så sjeldent som et fyr begravet i sanden. Såvidt meg bekjent det eneste i hele verden.

 

Sandmassene her er store og de flytter på seg. Da mine foreldre besøkte fyret for ikke så mange år siden var det kafe på stedet. Alt dette var begravet i sanden nå.

 

Om 10 år vil jeg tilbake for å se hvordan landskapet har endret seg. Under årets besøk var bare fyrtårnet synlig. Er du i området anbefaler jeg å klatre opp på sandtoppen. Det å spasere barbent i den fine sanden der oppe er en sjelden flott opplevelse.

 

Hakkespett.

 

 

 

 

 

 

 

Det er en myte

Hm, ved nærmere ettertanke venter jeg til jeg har noe viktig å si. Kødder. Det skulle tatt seg ut. Hele bloggen min er basert på at jeg ikke har noe å melde.

I dag har jeg tenkt en del på russeknuter. Selv var jeg russ i 1992. Det er da ikke så lenge siden. Det var på den tiden Nirvana slo gjennom og den låten som ble spilt mest i russetiden var Genesis med låten I can´t walk. Et av tidenes makkverk.

 

Det var disse knutene da. De fleste er relativt uskyldige. Så pleier det hvert å å være en knute med offentlig nakenhet. I min tid var det å løpe gjennom gågata i Kristiansand i nettoen.

 

Jeg mistenker russen for å ikke være så tøffe som de later som. Nå er jeg 38 år og idag slo det meg at jeg aldri, jeg presiserer aldri har sett en naken russ på offentlig sted. Hva er oddsen?

 

Jeg har oppholdt meg alle mulige steder hvor det kan tenkes at russ løper nakne. Har ikke sett så mye som en brystvorte. I timesvis har jeg spasert opp og ned gågaten. Helt uten resultat.

 

Når man når min alder så er det noen få ting som gjør at man holder humøret oppe. En av dem  er tanken på nakne frodige russejenter som kommer løpende mot meg. Helt ærlig begynner jeg å miste det halmstrået. Jeg tror det er en myte. Russ løper ikke nakne.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

Eple

Det er lurt å bruke hjelm når man sykler. Folk som har greie på det sier det kan være forskjellen på liv og død.

Utenfor kjøkkenvinduet, bak det japanske piletreet vi plantet på min kones førtiårsdag driver barna mine og sykler. Barna ser smått komiske ut. De ser ut som en hjelm med ben. Hjelmen er enorm i forhold til kroppstørrelsen.

 

Visst setter jeg pris på sikkerheten hjelmen byr på. Som far må jeg bruke en slik selv. Jeg er en rollemodell. Greia er at jeg ikke liker tanken på å se ut som en stor hjelm med føtter. Da må jeg finne flere motiver for å bruke hjelm.

 

Jeg sier til meg selv at jeg er et geni. Ingen kostnader er for store til å beskytte meg og hjernen min. Tankene mine er så verdifulle at de ikke bare tilhører meg, men hele verden. Tenk om jeg stoppet å tenke. Det har jeg ikke samvittighet til. Milliarder av mennesker setter sin lit til meg. Da spiller egen forfengelighet liten rolle.

 

Jeg har ingen sykkel, men tenkte jeg skulle begynne med å kjøpe meg en hjelm. Se om jeg liker å gå med den og lignende. Derfor dro jeg til nærmeste sportsbutikk. Sa jeg skulle ha en slik sykkelhjelm Isaac Newton hadde da han fikk eplet i hodet. Der fikk jeg bekreftet en av mine fordommer. Sportsfanatikere scorer neppe høyt på IQ-tester. Fyren bare kikket dumt på meg.

 

Jeg fikk meg en hjelm. Det er antagelig ikke samme type som Isaac hadde, det vil i så fall være en tilfeldighet. Jeg kan takke Isaac for at jeg kjøper hjelm før jeg kjøper sykkel. Tenk hvilken skade det eplet kunne ha gjort om han hadde sovet middag under det treet uten hjelm. Epler er harde. Jeg kastet et på min bror da vi var barn. Skulle bare skremme ham, men så glapp jeg det. Han gikk rett ned for telling.

 

Jeg har snudd litt på hele problemstillingen. Man trenger ikke å ha sykkel for å gå med hjelm. Det er ekstra sikkerhet hele tiden. De fleste ulykker skjer i hjemmet sies det. Jeg har tatt konsekvensen. For bare 299 kroner har jeg sikret verdens åttende underverk mot skade.

 

Nå har jeg ikke vært involvert i særlig mange ulykker i hjemmet. Jeg sydde noen sting etter å ha stupt i hjørnet på en høyttaler som barn. Har arr i panna enda. I nyere tid har jeg bare vært borti i en nestenulykke. Toalettsetet knakk da jeg strakk meg etter en toalettrull som var plassert utenfor min rekevidde. Setet skled sideveis og jeg deiset i flisene. Det kunne gått riktig galt om jeg landet på hodet. Heldigvis landet jeg på ræva. Den er myk og fin. Nesten som et hoppeslott.

 

Nå lander brødskiver som regel med pålegget ned og jeg tør ikke ta sjansen på at jeg er like heldig neste gang. Dessuten liker jeg å gå med hjelm. Den minner meg om hvor enestående og fantastisk jeg er. Det er noe jeg virkelig ønsker å ta vare på. Så får vi se. Kanskje jeg kjøper meg en sykkel etterhvert.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

Bruk ull, Supermann

Håper supermanndrakten er av ull. Når det er vått og kaldt har jeg nemlig hørt at det er det  beste man kan ha på seg. Om tøyet blir vått holder det likevel på varmen.

Når jeg leser tegneserien eller ser på Supermann-filmer ser det ikke slik ut. Ser mest ut som nylon, kanskje bomull. Kanskje den er laget av barn i et trangt kjellerlokale i Kina.

 

Jeg vet ikke om Supermann har værforbehold. Ingen superheltdåder i dårlig vær. Det er ikke noe poeng i å være så veldig sterk, ha superhørsel eller kunne fly om man er sengeliggende med lungebetennelse halve året.

 

En drakt i ull er nok mye dyrere enn en slik simpel drakt han har idag. Hvorfor har han ikke en av ull? Kanskje ikke han har råd. Jeg aner ikker hva Supermann tjener eller hvor store utgifter han har til bolig, transport og husholdning.

 

Om problemet er at det er dyrt burde løsningen være lett. Mannen må være et attraktivt reklameobjekt. Supermann og Vegard Ulvang sammen i en Milo reklame hadde overbevist meg. Jeg hadde vasket bilen med Milo.

 

Kanskje blir det slutt på dameproblemene også. Ingenting drar damer som ullundertøy som dufter Milo. Glem Lois Lane. Hun er ikke god nok for deg Supermann. Klart Supermann skal ha en supermodell.

 

Hakkespett

 

bildelisens