Get Adobe Flash player

Archive for the ‘reise’ Category

Pelsdott

Tenk deg om du en dag våknet og livet ditt var en drøm. All vennene, opplevelsene og tingene du har blir erstattet av en ny virkelighet. Det som drar deg ut av drømmen er et kraftig drønn. Senere skal det vise seg at det stammer fra ei gulrot. Du har sagmugg i øyet. 

Livet du våknet til er som marsvin. Du kan ikke, som i drømmen, moonwalke. Ingen armer. Fire bein.

 

Det er det som ville plaget meg mest. Jeg er glad i armene mine. Beina er helt ok, men jeg bruker dem mest til transport. Det er armene som gir meg opplevelser.

 

Det ville unektelig sett litt komisk ut om jeg forsøkte å drikke kaffe med foten. Da forutsetter jeg selvsagt at jeg vil klare å tilbrede den. Foreløpig er jeg ikke helt der. Morgenens forsøk stoppet brått da jeg knuste en kopp. Det grepet som er i fingrene mangler i tærne.

 

For å forstå hva det vil si å være menneske må man tre ut av rollen som ett. Det er det jeg gjør i dag. Jeg lever og observerer gjennom øynene til et marsvin.

 

Jeg har inngående kjennskap til marsvin. Jeg hadde et boende hos meg for flere år siden. Så har jeg lest en bok. Marsvinet het den og ligger antagelig pakket sammen fiskene og undulaten i en kartong i garasjen.

 

Er det noe jeg har fått ut av dagen så langt er det at ikke alle passer til å være marsvin. Kanskje minst av alle meg,  her jeg sitter i shorts, drikker kaffe og spiser sjokolade. Ingen ville finne på å ta meg for et marsvin. Hei tjukken, marsvin bruker ikke shorts, drikker ikke kaffe og spiser antagelig ikke kvikklunsj.

 

Heldigvis er jeg glad i gulrøtter. Det er det som er halmstrået mitt. Dessverre er jeg gladere i skiver med gulost og nykokte egg. Dermed ender mitt liv som marsvin nesten før det er i gang.

 

Jeg fikk ikke observert så lenge jeg ønsket. Ikke på måten jeg ønsket heller. Selv om jeg en liten stund var et marsvin klarte jeg aldri å gi slipp i mennesket i meg. Det er helt greit. Jeg er sikker på marsvinene har det på samme måten.

 

Hakkespett

 

bildelisens

Reisebrev fra Paris

Jeg har vært ute og reist. I nærmere fire uker har jeg vært i Paris. Underveis gjorde jeg med noen tanker og meninger om byen som jeg har lyst til å dele med dere.

Det går faktisk an å kjøre bil der. Det er både hyggelig og overraskende på samme tid. Gir litt trekk for parkeringsmuligheter. De finnes nemlig ikke. Dermed blir man stort sett kjørende rundt. Antagelig slik dette med rundkjøringer oppstod.

 

Mangelen på parkeringsmuligheter betyr ikke nødvendigvis at du ikke kan parkere. Faktisk ser det ut til at folk setter fra seg bilen stort sett der de har lyst. Veldig praktisk og enkelt.

 

Dra for all del ikke ned med en ny bil. En 2011 modell ser ut som den er fra 2001 når du kommer hjem. Franskmenn er nemlig smarte. De bulker ikke i bilen din mens du sitter i den. De venter til du har satt den fra deg og er ute av syne. Så er det fritt frem for å herpe bilen før du er tilbake. Regelen er klar. Har ingen sett deg har du ikke gjort det.

 

Det at det er mulig å kjøre bil betyr ikke nødvendigvis at jeg anbefaler det. Jeg gjorde det og det var bak rattet jeg fikk de fineste minnene. Det er ganske mye kø og tuting. Om noen tuter på deg er det viktig å hilse høflig tilbake. Man må respektere den lokale kulturen. Knytte litt med neven og flekke tenner.

 

En av de store attraksjonene Paris har å by for bilturister er Kamikaze motorsyklister. Du er nemlig ikke trygg om du har kommet deg i riktig fil og køen flytter på seg. Det er en uskreven lov at uansett hvor fort du kjører er motorsyklisten nødt til å kjøre minst fire ganger fortere enn deg. Så selv flere ganger motorsyklister og bilister i klammeri. Bilisten presser og motorsyklisten sparker og slår i bilen. Det er spennende og eksotisk.

 

Ved en ren tilfeldighet oppdaget jeg tometerstunnelene. De er ganske freaky. Først kommer man til en bom som knuser alt som er over to meter høyt. Deretter bærer det inn i disse tunnelene som er så lave at bilantennen skraper i taket. Det hele er en forvirrende opplevelse. Fire-fem felt i bredden og en fartsfølelse som er unik. Det omtrent som Disneyland og lsd samtidig, bare gratis.

 

Byen har selvsagt mye å by på, men det ser du på en dag. For den genuine storbyfølelsen er det i trafikken du skal. Der finner du det ekte Paris.

 

Hakkespett

 

bildelisens