Get Adobe Flash player

Archive for the ‘samfunn’ Category

Pelsdott

Tenk deg om du en dag våknet og livet ditt var en drøm. All vennene, opplevelsene og tingene du har blir erstattet av en ny virkelighet. Det som drar deg ut av drømmen er et kraftig drønn. Senere skal det vise seg at det stammer fra ei gulrot. Du har sagmugg i øyet. 

Livet du våknet til er som marsvin. Du kan ikke, som i drømmen, moonwalke. Ingen armer. Fire bein.

 

Det er det som ville plaget meg mest. Jeg er glad i armene mine. Beina er helt ok, men jeg bruker dem mest til transport. Det er armene som gir meg opplevelser.

 

Det ville unektelig sett litt komisk ut om jeg forsøkte å drikke kaffe med foten. Da forutsetter jeg selvsagt at jeg vil klare å tilbrede den. Foreløpig er jeg ikke helt der. Morgenens forsøk stoppet brått da jeg knuste en kopp. Det grepet som er i fingrene mangler i tærne.

 

For å forstå hva det vil si å være menneske må man tre ut av rollen som ett. Det er det jeg gjør i dag. Jeg lever og observerer gjennom øynene til et marsvin.

 

Jeg har inngående kjennskap til marsvin. Jeg hadde et boende hos meg for flere år siden. Så har jeg lest en bok. Marsvinet het den og ligger antagelig pakket sammen fiskene og undulaten i en kartong i garasjen.

 

Er det noe jeg har fått ut av dagen så langt er det at ikke alle passer til å være marsvin. Kanskje minst av alle meg,  her jeg sitter i shorts, drikker kaffe og spiser sjokolade. Ingen ville finne på å ta meg for et marsvin. Hei tjukken, marsvin bruker ikke shorts, drikker ikke kaffe og spiser antagelig ikke kvikklunsj.

 

Heldigvis er jeg glad i gulrøtter. Det er det som er halmstrået mitt. Dessverre er jeg gladere i skiver med gulost og nykokte egg. Dermed ender mitt liv som marsvin nesten før det er i gang.

 

Jeg fikk ikke observert så lenge jeg ønsket. Ikke på måten jeg ønsket heller. Selv om jeg en liten stund var et marsvin klarte jeg aldri å gi slipp i mennesket i meg. Det er helt greit. Jeg er sikker på marsvinene har det på samme måten.

 

Hakkespett

 

bildelisens

Valg

Det er snart valg. De politiske partiene forteller oss alt de skal gjøre. Hvor bra alt skal bli om du stemmer på dem.

For meg er det helt uinteressant. Det er et snev av fornuft eller i det minste logikk i det samtlige partier har som kampsaker.

 

Skulle bare mangle. Partiprogrammer er ikke rablet ned på et nachspiel. Store summer brukes på å forme valgprogram. Hva ender de opp med? Jeg ikke så imponert over at alle partier er for en god eldreomsorg. Valg er høysesong for populisme.

 

Tenk om vi kunne fått bare en debatt hvor de politiske lederne fortalte om hva de ikke skal gjøre noe med. Følgende saker driter vi i, kort oppsummert i en 30 punkts liste. Disse løftene vil vi aldri kunne innfri. Det er det som virkelig betyr noe. Dessverre er ikke valgkamper ærlige.

 

I år får vi antagelig flere forvirrede mennesker i valglokalene enn vi pleier. Det har vært stort fokus på å bruke stemmeretten etter tragedien i sommer. Likevel er det viktig å huske på at det er forskjell på å bruke og å misbruke stemmeseddelen.

 

Vi er alle forskjellige. Noen har større interesse for politikk enn andre. Enkelte vil pløye alle valgprogrammer, mens andre stemmer som mor har sagt uten å vite hva de stemmer på. Ta deg ihvertfall tid til å få med deg partienes hovedlinjer får du gir bort stemmen din.

 

Det er mitt råd til alle som skal stemme. Det skal visstnok alle nå. Vise at ingenting rokker ved demokratiet vårt. Jeg støtter opp om den tanken. Det er samlende med høy valgdeltakelse.

 

Vi må ikke glemme at det heter valg. Du skal velge blant flere alternativer. Da er det viktig at nettopp du tar et valg. Ikke la kameraten eller mor gjør det for deg. Demokrati har gitt deg muligheten til å tenke selv.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

 

Earth Hour

Jeg er en stor tilhenger av å ta vare på planeten. Earth Hour er derimot noe stort tull spør du meg.

Det hele minner meg litt om tiden jeg var student. Jeg satt stort sett i kantinen og drakk kaffe. Hele semesteret. Rett før eksamen så sprengleste jeg en kort periode. Det sier seg vel selv at jeg hadde begrenset faglig utbytte av min tid som student.

 

Skulle jeg vært student igjen, ville jeg nok gjort ting annerledes. Jeg tror jeg hadde møtt opp på forelesningene, lest oftere, sittet mindre i kantinen og generelt arbeidet hardere.

 

Selv med min begrensede akademiske erfaring er det ikke vanskelig å forstå at jeg ville fått bedre karakterer ved å studere jevnt og trutt framfor et kortvarig, intenst skippertak rett før eksamen.

 

Litt på samme måte føler jeg for Earth Hour. I år er det den 26. mars. Altså til lørdag. Det hjelper pinlig lite å skru av lyset den ene timen om du har det på resten av årets 8759 timer.

 

Selvsagt kan man argumentere for at det setter fokus på et viktig tema. Mitt problem er at jeg stoler ikke på menneskeheten. Til mandag har vi glemt hele greia. Tross alt var vi flinke og klarte oss uten lys en hel time om lørdagen. Kryss i taket og to ekstra øl på byen.

 

Det å ta vare på planeten krever litt mer arbeid enn en time i året. Det krever holdninger som setter seg. Ikke en kortvarig tilfredsstillelse av å sitte en time i mørket.

 

Earth Hour gjenspeiler etter mening vår tids ønske om raske og enkle løsninger. Jeg er ikke så imponert over at strømforbruket i landet gikk ned 250 millioner watt denne timen i fjor. Er det noen som har noe data på hva strømforbruket var dagen etter på samme tid. Jeg har ikke, men skal jeg tippe tror jeg vi var tilbake til normalen.

 

Det gjør ingen skade om du slår av lyset en time lørdag kveld, men du redder ikke verden. Skal Earth Hour ha noe for seg må det arbeides med miljøet kontinuerlig. Det er ikke bare alle andres ansvar. Du må gjøre din del du også.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

En pose fyrstikker

Var akkurat to unger på døra for å selge fyrstikker. Har barn virkelig lov til det? Uansett lov eller ikke lov synes jeg ikke noe særlig om det.

Fyrstikker kan brukes til mange ting. Det vanligste er å tenne på noe. Dette noe kan være bål, sigaretter eller noe annet.

 

For en venn av meg var dette «noe» huset. Han brant ned hele barndomshjemmet som toåring. Et par klassekamerater av meg laget en stor skogbrann da jeg gikk på barneskolen.

 

Noe av det morsomste man kan gjøre med fyrstikker er å lage bondegård. Man finner noen kongler som kropp og fyrstikker som ben. Lek trenger ikke koste allverden. Barn har fantasien i orden.

 

Virkelig tålmodige sjeler lager imponerende modeller av bygninger eller andre ting. De er nok mindre rastløse enn meg. Jeg går amok om ikke fjernkontrollen responderer på første trykk. Jeg er ikke typen som gidder å trykke to ganger.

 

Tilbake til ungene med en bærepose full av fyrstikker. Hvor gamle kan de egentlig ha vært? Jeg er så dårlig til å tippe alder. Vil anslå at de var rundt ti. Er der organisasjoner eller idrettslag som sender så unge mennesker avgårde med 300 esker fyrstikker?

 

Ungene har besøk fra noen av barna fra barnehagen, så jeg fikk aldri spurt. Sa bare at jeg ikke ville kjøpe noen. Kan bare ikke la være å undre på hvem som har sendt dem avgårde for å selge fyrstikker. I min tid solgte vi lodd.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

Langemann

Barn blir som regel lengre enn sine foreldre. For hver generasjon stiger gjennomsnittshøyden ørlite grann.


I 2008 var gjennomsnittshøyden på vernepliktige norske menn 179,7 cm. I 1860 var gjennomsnittshøyden for norske menn 160 cm.

Selv er jeg 190 cm. Det er jeg ikke så opptatt av. Jeg er mer opptatt av størrelsen på foten. Jeg bruker skonummer 45. Det fungerer greit. Jeg kan gå, løpe og hoppe med god balanse.

Hva så med våre barn? Vokser føttene i takt med at vi blir lengre? Jeg vet ikke. Det er ikke mange som vet det. Har søkt litt om emnet og ikke funnet noe tilfredsstillende svar.

Det hele minner meg litt om overgangen til år 2000 hvor vi trodde datamaskinene kom til å ta kvelden, økonomien ville kollapse og ingen elektronikk ville virke i det nye millenniet. De som laget datachipper hadde glemt å ta høyde for det.

Kan vi i løpet av får år få en generasjon som er 220 cm i gjennomsnitt uten at føttene er blitt lengre. Da snakker vi konsekvenser. Finner lite forskning på dette scenariet. Derfor tillater jeg meg å synse litt.

Vi snakker nemlig store konsekvenser. Balansen vil være dårligere. Sier seg selv det. Bare prøv å få en flaggstang til å stå av seg selv. Ville nok vært lettere om den hadde hatt en større fot.

Gangveier må være bredere. Butikker vil må redusere vareutvalget eller bygge større lokaler. Vi trenger mer plass mellom hyllene. Ingen kan gå rett lengre. Balansen er kraftig nedsatt.

Det vil være store kostnader knyttet til fallskader og andre uhell knyttet til dårlig balanse. Hvor skal vi ta pengen fra? Vi vil være tomme for olje. Halvparten av oss er sikkert alderspensjonister. Vi føder ikke så mange barn som før.

Synes du det er grisete på offentlig toaletter i dag, kan du jo bare tenke deg når distansen menn skal tisse fra øker samtidig som balansen er svekket. Du går ikke inn en slik plass uten gummistøvler. Samtlige toaletter i landet må byttes ut. De blir for små.

Kanskje du synes jeg er pessimistisk. Overgangen til år 2000 gikk jo uproblematisk. Det betyr ikke at vi er like heldige en gang til. Det holder ikke å oppgradere noen bios.

Så når du ligger der rett ut som en levende deltager i et Mikado spill, så ikke kom å si at ingen advarte det mot dette. Du kan si det høyt til de andre deltakerne også. Faen, Hakkespett sa dette kom til å skje.

Hakkespett

bildelisens

Veien fremover

Jeg er som de fleste kanskje har fått med seg glødende opptatt av transport. Kollektivtilbudet er for dårlig, veistandarden lav og alt er dyrt.


Jeg har skrevet litt om kollektivtransport tidligere. I dag skal det handle om veier og privatbilisme. Så hva er egentlig galt med veiene våre? Etter min mening svært lite. De kan være i overkant svingete, men det er ikke på grunn av veiene det blir kø.

Køen kommer av at vi ikke utnytter veiene på en god måte. Alle bilprodusentene tenker likt. De produserer ikke den type biler vi trenger.

Det er altså ikke veiene det er noe galt med. Det er bilene. De er altfor brede. Hvorfor kan ikke en vanlig personbil med plass til fem, ha setene plassert i en rekke. Bilen får en bredde på en meter.

Det ville spare samfunnet for milliarder av krone i veiutbygging. Ved å presse produsenten til å lage smalere biler vil en vanlig tofeltsvei få seks felter. Eneste kostnaden er litt maling til å merke om veien.

Hvor mange veier med seks felter har vi i Norge i dag? Det er ikke så mange. Veier med mer enn to felt vi kunne utvides etter samme matematiske formel som tofeltsveien. Altså vil en firefelts vei bli til en åttefeltsvei. Behovet for veiutbygging vil nærmest ikke være eksisterende i flere hundre år. Befolkningsveksten er begrenset.

La oss se litt på bilene igjen. Vil ikke en smalere, mer aerodynamisk bil bruke mindre drivstoff? Jeg tror det.

Det er viktig å tenke trafikksikkerhet opp i dette. Vi får et bedre førermiljø hvor den som kjører kan ha fullt fokus på det som er han eller hennes oppgave. Nemlig å manøvrere bilen på en tryggest mulig måte. Ingen sure ektefeller i forsetet, ei heller ingen kranglete barn i baksetet. Hvem skal de krangle med? De sitter der alene.

Jeg ser for meg at man kan montere på en fjær i fronten. Ved en kollisjon vil denne ta støyten. Du vet slike fjærer som er inne i kulepenner. En forstørret utgave av denne. Noen billigere og bedre sikring av bil kan ikke jeg tenke meg.

Kort sagt trenger vi altså ikke bredere veier, men smalere biler. Da blir alle vinnere. Samfunnet sparer penger på veiutbygging, med fjær foran blir konsekvensen av ulykker mindre. Milliarder av skattekroner frigitt til andre formål. Mindre forurensning vil hjelpe oss å ta vare på planeten vår.

Hakkespett

bildelisens

Vanlige mennesker

Vanlige mennesker er bare så utrolig kjedelige. De er overhodet ikke kultiverte. De har ikke kunnskap og eier ikke dannelse.

Allerede etter den innledende setningen tok dette en overraskende vending. Det vanlige mennesket jeg beskriver er til forveksling lik meg selv. Det må da være en feil. Jeg er ikke vanlig, jeg er spesiell. Et menneske for kjennere.

 

Det er på en måte ikke så kult å være helt vanlig. Vi har behov for å skille oss ut. Det er mange måter å gjøre det på. Det kan være i klesveien, talemåte, meninger og garantert en haug med andre ting også.

 

Når mennesker føler seg vanlige kan det frembringe et ønske om å føle seg spesiell. Ganske mange er villige til å endre både meninger, kulturelle preferanser og fremtoning for   å gi inntrykk av at her ha vi med et elitemenneske å gjøre. La oss bruke ordet status. Vi vanlige mennesker forstår til nød ordet status.

 

Det er selvsagt ingen som vil innrømme at de bevisst prøver å skille seg ut. Kanskje de ikke engang er klar over prosessen de er inne i. Vi har idealer om hvordan vi ønsker å bli oppfattet.

 

Paradokset er at mennesker er som regel ganske forskjellige i utgangpunktet, men i jakten på status skjer det noe. Mangfoldet forsvinner. Vi strekker oss mot mange av de samme idealene.

 

Ganske underlig egentlig. Vi er altså ganske forskjellige i utgangspunktet. Så forsøker vi å skille oss ut. Da blir vi bare likere hverandre.

 

Forstå det, den som kan.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

Slik får vi bedre kollektivtransport

Jeg kjører ofte rundt i bilen min. Synes det er helt greit. Det som ikke er greit er at ofte møter jeg på bilister som er slanke og tynne.

Selv er jeg det som regnes som sexylubben. Jeg har en BMI som tilsier at jeg er litt overvektig. Det er derfor jeg kan kjøre rundt i bilen med god samvittighet.

Det er altfor mange med såkalt normal BMI som også kjører rundt i biler. Det er galskap. Bilkjøring burde av en ganske enkel grunn være forbeholdt oss med noen ekstra kilo på kroppen.

Vi tar nemlig litt mer plass enn våre tynnere medmennesker. La meg forklare. De fleste av oss er enige om at forurensing ikke er heldig. Hverken for oss selv eller planeten vi bor på. Ganske mange benytter seg av kollektivtransport, men på langt nær nok.

Jeg ønsker at vi sexylubne skal nektes å kjøre kollektivt. Ofte så klages det på at det er for trangt på busser, tog, trikk og undergrunnsbane. Ved å fjerne alle oss som veier noen kilo for mye og la kollektivtransporten være forbeholdt de med normal BMI vil det være bedre plass.

Der er slik at om vi tenker oss en buss så er det kanskje plass til 40 sexylubne passasjerer. Da er bussen full. Om vi så fyller den med mennesker med normal BMI i stedet vil de 40 menneskene få bedre komfort eller vi kan velge å tenke økonomisk og miljøvennlig og fylle bussen med 60-70 slanke mennesker. Totalvekten på bussen vil være omtrent den samme som ved 40 sexylubne.

Vi kan altså da flytte langt flere mennesker uten at bussen avgir mer forurensning enn normalt. Det vil være lettere for busselskapet å tjene penger. Fortsatt bare en sjåfør, samme forbruk av drivstoff, og som en bonus langt høyere billettinntekter.

Noen må ofres for å få dette miljøvennlige tiltaket. I dette tilfellet blir det oss sexylubne. Vi må presses over til privatbilisme med alle ulemper det fører med seg. Jeg er villig til å gjøre det for miljøet. Jeg gjør det allerede i dag. Tar kostnaden ved å eie og drifte egen bil fordi jeg vet at det da blir plass til flere på bussen.

Det koster å ha bil. Dere for vil jeg sende en oppfordring til politikere over det ganske land. Dersom dere snapper opp ideen min bør noe av de midlene som hentes inn gjennom økt billettsalg i kollektivtransporten overføres til en støtteordning for oss sexylubne. Vi må få billige biler og drivstoff.

Har lyst til å avslutte med noen ord jeg lærte på barneskolen. Bruk hodet, vi har bare en klode. Vi har ikke noe valg. Det må handles før det er for sent.

Hakkespett

bildelisens

 

Feeling lucky

Den norske våpenloven er streng. Må vi tilpasse oss tiden vi lever i? Er det noen grunn til at amerikanere har lov til å bære våpen, mens jeg skal løpe rundt her som en levende blink?

Er litt usikker på hvor stort behov jeg har for å beskytte meg. Har bare blitt truet en gang. Det var av en gal nordlending med en kniv som var større enn mannen selv. Etter å ha raslet litt med sabelen syklet han videre på sin grønne damesykkel. Det hadde han antagelig ikke gjort om jeg var bevæpnet. Han hadde vært død og jeg hadde vært drapsmann.

Samfunnet blir tøffere. Kriminelle blir mer brutale. Er løsningen at vi skal skyte dem? Om jeg hadde vært kriminell ville jeg da anskaffet meg enda kraftigere våpen. Kommer ikke noe godt ut av det. Bare en økning av spenningsnivået.

Jeg tror helt ærlig at om jeg hadde hatt våpen så er sjansen langt større for at jeg hadde blåst hodet av brøytebilsjåføren som insisterer på å stenge igjen innkjørselen min fem ganger om dagen. Den lille kødden er ingen kriminell. Bare i overkant ivrig i jobben sin. Om jeg hadde gjort det snakker vi ikke selvforsvar, men overlagt drap.

Ikke det at jeg er fantastisk godt menneske, men jeg synes det å ta liv er langt over streken for akseptabel oppførsel. En vannballong i hodet en varm sommerdag kan kan jeg finne meg i. Det å sende dødelig prosjektiler etter mine medmennesker bli en annen sak.

Litt fristende å ta inn statistikk fra USA om våpenbruk. Det er gjort så mange ganger før at jeg lar det være. Jeg nøyer meg med å konkludere med at det betales en høy pris for retten til å forsvare seg med skytevåpen.

Selve mekanismen kjenner man igjen fra den kalde krigen. Den sure naboen ruster opp. Da ruster jeg også opp. Om bikkja hans driter i hagen min en gang til skal den få smake litt bly. Verdens ledere så hvor det bar og vi fikk avtaler om nedrustning.

Kan vi ikke møtes på den gyldne middelvei. La de som føler trang til å blåse hodet av førstemann som ringer på døra få bære luftpistoler. Det er jo allerede lovlig her i landet. Sannsynligvis så dreper du ingen, men jeg skal gi deg et tips. Skyt i låret. Svir som bare pokker. Vil nok gi kjeltringen noe annet å tenke på. Bare sjekk at ikke det er svigermor før du peprer løs Dessuten så ser mange av luftpistolene ut som ekte våpen. Ikke sikkert du trenger å skyte en gang. Bare veiv litt med luftpressa og si feeling lucky punk. Well do you?

Hakkespett

bildelisens

To gode venner

Jeg har utviklet et vennskapsbånd med min 76 år gamle nabo. Setter stor pris på hennes selskap. I det siste har vi funnet på en del ting sammen.

Jeg nevner nok en gang at jeg ikke er i arbeid for tiden. Naboen er pensjonist. Om du følger meg på twitter vet du kanskje alt at vi kjørte fire mil for å kjøpe smøreost på tilbud. Forleden var vi å handlet dametruser på Ica med 40 prosent rabatt. Trusene sendte vi til Spania. Hun har en datter der.

Slike gamle damer er smarte. De betaler ikke overpris. Vi hadde en lang runde på toalettpapir. Jeg ser alltid hva en pakke koster. Ikke min venn og nabo. Hun regner om til meterpris. Dermed falt valget på et for meg ukjent merke. Hun fikk 20 meter gratis sammenlignet med meste billigste alternativ, som jeg gikk for. Jeg er mer opptatt av friksjon. Det skal være litt motstand i papiret slik at man får tørket med seg alt.

Jeg har hatt mange venner som er eldre enn meg. Egentlig så har jeg stort sett alltid hatt eldre venner. Jeg er nok moden for alderen. På papiret er jeg 37. Jeg kan nok fort oppleves som både 50 og 60 basert på de voksne avgjørelsene jeg tar. Likevel har jeg aldri hatt venner som er såpass mye eldre enn meg før.

Naboen er forbausende flink til å sette seg inn i mine tanker og problemstillinger. Hun er slett ikke akterutseilt. Det er et høyest oppegående menneske. Hun lytter når jeg prater og kommer med fornuftige innspill når jeg står overfor en utfordring.

På samme måte tror jeg at jeg gir noe tilbake. Vi er jevnbyrdige. Hun tar mer enn gjerne imot råd fra meg. Det er godt å bli lyttet til. At mine meninger og råd har en verdi også for andre. Dette til tross av at det er nesten 40 år mellom oss.

Det er ikke sikkert at generasjonskløften alltid er så stor som man skulle tro. Vi var naboer i ni år før vi begynte å omgås som naboer. Hennes mann gikk bort. Hjalp til litt under sykeleiet. Nå er vi altså gode naboer som prater om alt, møtes over kopp kaffe eller deler en god flaske vin og kjøper smøreost på tilbud. Skulle bare ønske at jeg hadde oppdaget hvor like vi egentlig er tidligere.

Hakkespett

bildelisens