Hakkespett bloggen

Archive for the ‘samfunn’ Category

Som blogger på jakt etter inspirasjon tok jeg turen innom Kvasir for å se hva folk søker etter. Kanskje det kan gi meg noen ideer til innlegg.

Jeg har aldri skrevet et eneste innlegg basert på hva som er populært å søke etter. Det var rett og slett jakten på  inspirasjon som fikk meg til å ta en titt.

De fleste søkeordene var kjente for meg. Det var faktisk bare et ukjent ett. Xhamster het det. Det lå på tredje plass over mest søkte ord for uke 5 2011. Bare slått av av Facebook og Finn. Et videre klikk forteller meg at xhamster har opp imot 20000 søk på Kvasir i uken. Synes det er relativt mye.

Jeg må jo vite hva hypen er, så jeg tok et søk. Selvsagt dreide det seg om porno. Akkurat som så mye annet på internet. Foreksempel så er 25 prosent av søk gjennom søkemotorer relatert til pornografi. 12 prosent av alle nettsteder inneholder pornografi.

Hva jeg personlig måtte mene om pornografi er i denne sammenheng ganske uvesentlig. Det eneste jeg har tenkt å si om saken her er at jeg er skeptisk til kategoriene teens og  old+young. Hvor lett er det egentlig å bedømme alderen på noen gjennom et bilde eller en filmsnutt? I Norge har Kripos et filter som stopper søk etter barnepornografi. Skremmende nok stopper dette filteret mer enn 6000 søk i døgnet. Hva som defineres som barnepornografi er jeg noe mer usikker på da mine søk angående dette ikke har gitt noen entydig definisjon.

Det overrasker meg ikke at mennesker er interessert i sex. Seksualdriften er kanskje den sterkeste vi har. Det som derimot overrasker meg er i hvor stor grad internet blr brukt som en måte til å skaffe seg tilgang til pornografi. Jeg har vondt for å tro at det var slik Vinton Cerf, mannen som regnes som internetts far, så for seg nettets utvikling.

Hakkespett

Kvinnfolk forstår rett og slett ikke menn. Mannens natur blir tolket som noe negativt.

Ja, der er en kvinne i livet mitt. Jeg er gift med dette rivjernet av en lykkepille. Ekteskapet vårt er som de fleste andre ekteskap stort sett et helvete. Ihvertfall for mannen. Jeg blir ikke verdsatt.

Slik som i dag. Jeg spratt duggfrisk opp av sengen presis klokken 09.30. Det er visst da barna skal være i barnehagen. Kjernetid heter det. Den strekker seg fra 09.30 til 14. Det er da de fleste aktivitetene foregår. Min kone kjeftet meg huden full. Voksen mann med barn som sover til langt på formiddagen. Det er klart menn trenger mer søvn enn kvinner. Vi tenker mer og vi yter mer i løpet av en lang dag. Dessuten så er tilbudet av voksenfilm på parabolen fraværende fram til midnatt. Da blir det fort litt sent før man finner veien til bingen.

Mannens hjerne er større enn kvinnens. Kvinnehjernen har derimot flere hjerneceller. Jeg tenker det er bedre med kvalitet enn kvantitet. Det er sannsynligvis årsaken til at barna ikke var ferdig kledd da jeg stod opp. Om kvinner hadde hatt mannehjerner ville barna vært ferdig kledd. Takket være min handlekraft ankom vi barnehagen bare 15 minutter inn i kjernetiden.

Jeg har ingenting imot kvinner. De er ganske søte å se på. Det er fint at noen kan ta rutinearbeidet i huset, mens jeg trekker opp de store linjene for framtiden. Noen må jo regne ut hvor mye det koster med en kino i kjelleren og om vi har råd til en ny og mer sporty bil. Det er nok den med kvalitetshjernen som er best egnet til det. I tillegg må jeg holde et øye med forbruket. Moderne kvinner har egne bankkort. Jeg må passe på at hun ikke bruker for mye på tøv som vaskemidler og støvsugerposer. Om det skjer er fort vår felles drøm om hjemmekino i kjelleren ødelagt. Da kan vi ikke tilbringe hele lørdagen der nede i mørket, se fotball hånd i hånd på 300 tommer mens vi drikker øl. Hele det gode liv kan gå fløyten.

Lurer på om det er alle disse hjernecellene som gjør at kvinner alltid har hodeverk. Så fort jeg legger armen rundt henne kommer den. Hodepinen. Og den er kraftig. Faktisk såpass at hun må legge seg umiddelbart. Så er hun der igjen neste morgen når jeg våkner og runddansen starter på nytt.

Hakkespett

bildelisens

Mannsrollen er i kraftig endring. Jeg, som det tidligere sterke kjønn, står forvirret tilbake.

En vinterdag i 1973 kom jeg til verden. En tid hvor bilene hadde kjøreforbud om søndagen på grunn av oljemangel og pappapermisjon var noe ingen fedre hadde. Det var mors rolle. Pappa arbeidet jo.

Det var en tøff jobb og når pappa kom hjem måtte barn være stille slik at han kunne få lest avisa og få tatt den nødvendige middagsluren. Ja, mannen på bildet er min far.

Snaue 38 år senere er ting blitt ganske så forandret. Kvinner er blitt riktig så aktive i yrkeslivet. Er man ett par er det normalen at begge foreldre er i arbeid. Jeg merker det godt. Den middagluren og timen med stillhet til å lese avisa som min far hadde kan de fleste foreldre glemme idag.

På verdens statistikkdag skrev jeg et innlegg som handler litt om dette. Hele innlegget kan du lese her. I dag nøyer jeg med å trekke fram noen punkter som omhandler tradisjonelle kjønnsroller. Dagens kvinner bruker betydelig mindre tid på husarbeid enn det deres mødre gjorde på begynnelsen av syttitalet. Menn gjør en en langt større innsats i hjemmet enn de gjorde for noen tiår siden.

Trenden med kvinner i arbeidslivet vil nok forsterke seg. Det er flere kvinner enn menn som tar langvarig utdanninger. Kanskje det vil være med på å rett opp noen skjevheter i lønn. I lavtlønnede yrker finner vi i langt større grad kvinner enn menn. Det er en av de store årsakene til at menn i gjennomsnitt har høyere lønn enn kvinner. Likelønnskommisjonen konkluderer med at lønnsgapet innenfor samme bransje hvor kvinner og menn har lik utdanning, ansvar og arbeidsoppgaver er ubetydelig. Langt større betydning har det at yrker dominert av menn generelt sett har høyere lønninger enn kvinnedominerte yrker.

Hvilke endinger har vi om man ser bort fra arbeidslivet? Vi har fått innføring av pappapermisjon. Foreldrene står friere til å fordele hvem som skal være hjemme med barnet det første året. Fremdeles er det kvinner som står for selve fødselen. Det er etter mitt syn lite trolig at noe vil skje på det området med det første.

Så her er jeg da. En mann. Ikke lengre like forvirret. Jeg er glad vi har et samfunn i endring. Merker jeg ønsker at kvinner i større grad tar steget inn i de mannsdominerte yrkene. Kjenner glede for at far har lov til å være myk. Jeg er glad jeg for mannen i økende grad har mulighet til å følge opp sine barn. Føler jeg meg truet av kvinnenes stadig større inntreden i arbeidsliv og politikk? Svaret er et definitivt nei. Slike ting bør avgjøres av kvalifikasjoner og ikke av kjønn.

Hakkespett

Hvorfor har ikke jeg brevsprekke i døra slik som de alltid har på film? Lurer på hvor mye tid jeg har kastet bort på å gå til postkassen.

Forstår det hadde vært upraktisk nå som det er så kaldt, men jeg fryser enda mer når jeg faktisk er ute i kulda for å se etter posten.

Det burde være en tankevekker for det norske postvesen at eposten kommer til meg når jeg sitter i sofaen. Fysisk post må jeg altså trosse være og vind for å hente. Minst 10 meter hver vei. Det er 20 meter til sammen. La oss si det er 300 postdager i året. Det blir 6 kilometer. De seks kilometerne hadde holdt til to spaserturer til polet i stedet. Ikke har jeg tatt hensyn til alle gangene jeg har vært å sett etter posten før postmannen har vært her.

Det er 300 ganger med å ta på jakke og sko. Ofte sokker også. Jeg har en forkjærlighet for å gå uten sokker. Jeg har en teori om at hovedslitasjen på sokken skjer når man tar den på. Hvem skal betale for mitt urimelig høye sokkeforbruk? Det blir vel meg det. Er det virkelig rettferdig? Er det slik vi ønsker at Norge anno 2011 skal fremstå? Ja, jeg vet det er hemmelig. Det er som fattigdommen under fotball VM i Sør-Afrika. Det blir forsøkt skjult. Jeg har tiet så lenge, men jeg tier ikke mer. Hele verden skal få høre min historie.

Hakkespett

bildelisens

I noen dager har jeg vært konge. Ja du leste riktig. Jeg har vært monark i kongeriket Albion.

En ting kan jeg klargjøre med en gang. Det å sitte ved makten er ikke lett. Fort å miste perspektiv. Kan nevne at jeg la ned et et hjem for fattige for å gjøre det om til bordell. Så fort jeg hadde gjort det oppsøkte jeg bordellet og hadde gruppesex med fire prostituerte. Alt dette mens mine to koner og to barn savnet meg av hele sitt hjerte.

Det dreier seg selvsagt om et videospill. Fable 3 heter det, og er ganske kjent for spillere over det ganske land. Det fine med slike spill er at konsekvensene forblir i spillet. Likevel så er det slik at jeg lever meg inn i spillet. Jeg prøver å gjøre det så virkelig som mulig de timene jeg spiller.

Fable 3 er interessant i den forstand at det setter moral og etikk på prøve. Som konge blir man stilt overfor en rekke vanskelig etiske og moralske spørmål. Jeg fulgte, med få unntak, det jeg mente var god moral. Det betalte befolkningen i Albion en grufull pris for.

Det eneste jeg direkte angrer på nå som jeg er ferdig med spillet er at jeg lagde det bordellet. Det har ingenting med sex å gjøre. Man ser ikke spillfigurene under akten. Jeg hadde rett slett hørt at man måtte ha gruppesex for å maksimere noe sjeldne våpen.

Det er spennende å utforske egen moral. Likevel tar jeg det ikke for seriøst. Det er et spill. Noen vil kanskje forsøke å være så onde som mulig for å se hva som skjer. Dine valg har betydning for hvordan spillet utvikler seg. Det betyr ikke at de er onde mennesker, bare at de styrer en tvilsom spillfigur.

Jeg fikk mange påminnelser om at det ikke er lett å gjøre de rette valgene. Hva som er riktig er ikke alltid opplagt. I så måte har det en del likheter men det virkelige liv. Dette er et spill jeg synes mange burde prøve. Utforske egen moral og grenser. Helt ærlig så fikk det meg til å tenke litt.

Hakkespett

bildelisens

Det er frustrerende at livet ikke er rettferdig. Går man rundt hele livet og bare gjør gode gjerninger venter det ingen belønning annet enn god samvittighet. De som er bøller får ikke sin «straff». Det er heller slik at det er de som gjør karriere fordi de har det i kjeften.

I motsetning til mange så tror jeg ikke på karma. Dette prinsippet som er så viktig i alle store indiske religioner. Dine handlinger i dette livet danner grunnlager for ditt neste liv. Noen religioner mener at man påvirkes allerede i det liv man lever. Skulle ønske jeg trodde det var tilfelle. Det virker som et rettferdig system.

Kanskje det bare er meg som har vært uheldig med min egne erfaringer. Det er hyggelig å være snill, men det gir meg uforholdsmessig lite tilbake. Kanskje får jeg noen takknemlige smil eller nye venner. Det kan være tilfredsstillende for meg selv, men det gir meg ikke god helse, toppjobber, modellkjærester eller en stappfull lommebok.

De tingene der er forbeholdt de slemme guttene og jentene. De som setter seg og sitt først hele veien. Mennesker som ikke synes det er pinlig å rakke ned på andre. Det er disse som får toppjobbene. Toppjobber krever ofte onde mennesker. Beslutninger skal taes av hensyn til bedriften, ikke av hensyn til mennesker. Det er derfor sjefen alltid er en drittsekk. De fleste av oss er for snille til å nedbemanne når det er nødvendig, vi synes kanskje våre medarbeider tjener for lite med tanke på at de legger ned 60 timer med arbeid hver uke. Det synes ikke drittsekken. Han gjør det som må til. Handlekraft styrker vedkommendes posisjon.

Det er kanskje ikke så mange drittsekker ute å går. Jakten på de største drittsekkene er stor. Derfor lokker bedriftene drittsekker med høye lønninger. Da begynner snøballen å rulle. Man har gjerne en representativ kone gående hjemme. Det nemlig best at hun er hjemme. Drittsekkkoner arbeider ikke. Drittsekkene er nemlig livredde for å støte på konene sine når de er ute med modellkjærestene sine. Disse modellene kan vi kalle trofeer.

Drittsekker er som regel solbrune. De ser sunne ut. Som regel er de det. Har de helseproblemer så kjøper de seg forbi køen på et privat sykehus. Det er slikt man kan unne seg på en drittsekklønning.

Det rareste er når drittsekkene blir litt for mye drittsekker. De blir det vi kaller rasshøl. Da må de ofte fjernes fra stillingen sin. For den tidligere drittsekken er ikke det så farlig. Han får nemlig med seg en stor rasshølkompensasjon. Det er er en ordning drittsekkene har som skal sikre dem økonomisk. Det er ganske viktig. Uten den sikkerheten er det vanskelig å tørre å være fullt ut drittsekk. Da blir det vanskelig å gjøre en god jobb.

Hakkespett

bildelisens

I dag skal jeg ikke skrive noe selv. Jeg har lånt bort bloggen min. Dagens bloggpost er skrevet av to flotte damer som har opplevd ting ingen skulle behøve å oppleve.

Overgrep er noe man hører om på radio og på tv. Det er noe som skjer på nyhetene, i utlandet og med ukjente. Det er ikke noe vi trenger å forholde oss mer til enn å tenke stakkars dem, nå har de fått livet ødelagt og i neste øyeblikk være glad for hvor godt vi har det, tross alt, vi som ikke har opplevd og vi som ikke kjenner noen “slike.”

Å bry seg og synes synd på, på avstand, det er helt greit, det er ikke vanskelig, det klarer alle og enhver, men nå er det faktisk sånn at overgrep er et skikkelig samfunnsproblem. Vi er mange som har opplevd, mange som har overlevd, mange som kan fortelle, men siden ingen kjenner noen “slike” så er det få eller ingen som våger å høre.

Vi velger imidlertid å fortsette å snakke om det, fortelle om det, slik at også de, som ikke våger å ta dette innover seg, kanskje en dag kan få øynene opp for at dette skjer. Det skjer altfor ofte, i alle samfunnslag, i alle typer familier og overgripere er ingen standardtype, det er ikke den ekle naboen eller fyren som henger utenfor butikken vi trenger å bekymre oss for mye over. Det er de barna kjenner, som oftest blir deres overgripere. Fedre, mødre, søsken, besteforeldre, ste- foreldre, tanter/onkler osv..

Tørr du å høre historiene til de barna som har opplevd?
Tørr du å ta det innover deg som en realitet?
Våger du å kjenne etter at dette gjør vondt?
Våger du å SE?

Vet du hva som skjer med et barn når det utsettes for slike grusomme handlinger som overgrep faktisk er?
Våger du å høre?

Om den lille jenta som ligger i sengen sin om kvelden, på selve juleaften.
Hun kikker inn i veggen, studerer tapetet, for å ha noe å fokusere på.
Hun blir holdt fast og har ikke noe valg.
Stefar holder henne om skuldrene, mens “farfar” gjør ekle og vonde ting.
Hun vet at hun er “farfars” julegave.
Og hun vet at hun ble det fordi hun tapte en konkurranse.
Julegaven hennes, som hun virkelig hadde ønsket seg
Og hadde blitt så glad for, var en bilbane.
Konkurransen var tre runder og den som kom først i mål fikk bestemme.
Vant hun fikk hun være i fred, vant han visste hun hva som kom til å skje.

Om den lille jenta som blir med storesøster inn på foreldrenes soverom,
For å leke mor og far, med en lekehammer som erstatning for andre “ting”.
Hun vil ikke, for hun vet hva som venter henne.
Men hun vet hun ikke har noe valg.
Der er ingen andre hjemme som vil oppdage hva som skjer.
Hadde de oppdaget, hadde de nok ikke tatt det så tungt,
Overgrep var en normalitet.

Om den lille jenta som er låst inne på guttedoen på skolen,
Med skolens “sterke” gutt.
Han vil se sier han, hvordan hun ser ut uten klær på.
Hun er redd, hun vil ikke og sier nei.
Men han truer henne.
Han sier han vil fortelle de andre at hun gikk med på det.
Og resten av klassen står utenfor og hamrer på døren.
Kanskje han vil slippe dem inn?
Kanskje de vil skjønne hva som skjer?

Om den lille jenta som blir voldtatt første gang av sin ste- far.
Hun blir så ødelagt nedentil at hun må på sykehus og operere.
Men ingen der setter spørsmålstegn ved forklaringen.
“Hun var på sykkeltur med en herresykkel og landet på stangen da hun krasjet.”
Kan en liten 4 åring sykle på en stor herresykkel?
Statistikken i Norge i dag sier at så mange som hver 10. kvinne/jente og hver 5. mann/gutt har vært utsatt for overgrep?

Ekspertene sier at de anslår at 55.000 barn kan være misbrukt og lever under overgrep nå.
Dette er skremmende tall.
Skal vi tillate at så mange mennesker skal få barndommen og deler av voksenlivet sitt ødelagt fordi vi ikke orker å forholde oss til dette?
Vi kan alle gjøre noe.
Bare det å ta det innover oss.
Våge å skjønne at dette faktisk skjer.
Orke å se etter.
Tørre å gjøre noe når vi får en magefølelse om at noe er galt.
Ikke gå rundt med skylapper lenger.
Barna trenger at vi voksne våger å se dem.
Vi mener ikke at vi skal se en overgriper i alle og enhver, men ha øynene åpne for at det skjer, våg å snakk om det, vær den som tar det opp og som stiller de rette spørsmålene.

Vi vet, vi har opplevd, vi ble sviktet, av alle som så, men ikke våget å gjøre noe. Vi vet hvordan det føles å ha en ødelagt barndom, vi vet hvordan det kjennes å vite at uendelig mange så, men ikke turde å ta det skrittet videre, slik at overgrepene kunne fått en slutt. Vi kjemper kampen for å ta livet vårt tilbake, det er hardt, det tar lang tid, gjerne like lenge som vi levde med dette som en realitet. Vi tror på at det er mulig, vi er nødt å tro på at det er mulig, men vi ønsker ikke for andre at de skal gå igjennom dette. Derfor gjør vi også det vi kan for å opplyse og sette søkelys på det, slik at vi kanskje en dag kan leve i en verden hvor det ikke finnes overgrep.. Det er drømmen.. Det er vel lov å drømme…?

Hilsen fra Lille Store og LilleVinkel

Tusen takk til Hakkespett for at vi fikk skrive et innlegg på bloggen din <3

Da jeg var liten hogget jeg meg selv i hodet med en øks. Det var et uhell, ingen planlagt handling. Jeg var rundt fire år gammel.

Det var på den tiden jeg var på høyden. Rent geografisk. Der min bestemor bodde het det Høyden. Idag er Høyden og huset min bestemor bodde borte. De har laget en sykkelsti der.

Barnehagen jeg gikk i finnes ikke lengre. Den er erstattet av et dyrt leilighetskompleks.

Fotballbanene jeg spilte på som barn er også borte. De er blitt kjøpesentre, kontorer og boliger. Det må være trangt om plassen i denne byen.

Det er mange av de stedene jeg oppsøkte i barndommen jeg ikke kan vise mine egne barn. Rett og slett fordi stedene ikke finnes. Rettere sagt så finnes de selvsagt, men hva som er der har endret seg.

Skogen hvor vi lekte cowboy og indianer er nå et boligfelt. Knapt et tre igjen. Ihvertfall ikke det hvor vi risset inn navnene våre.

Ser ut som det er flere enn meg som leker med øks og til tross for uhellet med å få den i hodet vil jeg påstå jeg var betydelig dyktigere til å svinge den enn mange av dem som bærer øks idag.

Hakkespett

bildelisens

Nissen er en kødd. Jeg fikk ingen iPad til jul. Det vanket en genser og en reise med betalt opphold i en uke for hele familien. Fikk sikkert noe annet også, men har glemt det i forbannelsen over at jeg ikke fikk en iPad.

Folk snakker om mennesker som er ensomme på juleaften. Kunne været alene hele året jeg om jeg bare hadde fått en iPad. Fatter ikke hvor misforståelsen ligger. Jeg har ringt mine foreldre mange ganger og minnet dem om det. Kan se ut til at familien min er disponert for tidlig demens. Var ihvertfall ingen som husket noe om en iPad på juleaften.

Forstår at jeg ikke fikk en av kona. Vi er blakke. Droppet å kjøpe julegaver til hverandre. Til resten av familien øste vi ut det som var i lommeboka. Hadde jeg hatt en iPad så er det sikkert et husholdningsbudsjett man kan legge inn. Jeg ville antagelig hatt langt bedre råd og min brødre ville fått enda flotter gaver enn den askespaden jeg kjøpte på plantasjen. Folk skjønner ikke det. Man må gi litt for å få litt. Det at jeg har stålkontroll på økonomien ville de høstet glede av hver eneste jul.

Heldigvis så har jeg bursdag to måneder etter juleaften. Jeg er født en lørdag i februar. Pappa minner meg alltid om hvordan han gikk glipp at detektimen for å ta imot meg. Hyggelig. Mitt første møte med mannen som i underkant av 40 år senere ikke gir meg en iPad til jul er altså en merkelig seanse. Han er sikkert glad for å se meg, men enda mer forbannet for å ha gått glipp at detektimen. Var ikke Derrick engang. Den begynte de å lage etter jeg ble født.

Pappa ga altså et dårlig første inntrykk, men ting endret seg fort. Nå synes jeg både mamma og pappa er skikkelig fine mennesker. Det er er sånt man må skrive om man vil ha en iPad til bursdagen. Så er det bare å sette seg ned og vente. Andre gang må det trenge gjennom.

Hakespett

bildelisens

Er du redd for terror? Det er jeg, men jeg er ikke redd for selvmordsbombere med biler.

Det er rett og slett for kostbart. Ingen terrororganisasjon har råd til å kjøpe en bil i Norge. Vi har antagelig verdens dyreste biler. Det er nok sikkerhetspolitiske årsaker som ligger bak. Tror vi skal være takknemlige for det.

Svenskene har i mange år hatt en naiv politikk på dette området. De har solgt biler til gi bort pris. De fleste av oss husker vel hendelsen i Stockholm like før jul. Likevel har svenske politikere vært veldig lite ydmyke i forhold til avgiftpolitikken på biler. Har faktisk ikke sett det blitt nevnt en eneste plass. De dysser det ned. Ett ikke tema.

Godt vi har politikere som har forstått alvoret her til land. Bensinen ligger på rundt 13,50 for literen, Ethvert tettsted med respekt for seg selv har minst fem bomringer som koster 20 kroner pr passering. Prisen for forsikring av bil er helt hinsides. Som et ekstra sikkerhetstiltak har vi årsavgiften for kjøretøy. Den ligger etter hva jeg husker på snaue 3000.

Dette innlegget er inspirert av facebook oppdateringer jeg har sett på en venns profil. Synes det er en spennende alternativ tanke. Realiteten er nok at det ligger andre årsaker bak høye bilkostnader her til lands. Vi skal helst kjøre kollektivt. Regjeringen vil ha en miljøprofil. Da skal det koste å ha bil. Det ligger en del symbolikk i det.

Hakkespett

bildelisens