Hakkespett bloggen

Archive for the ‘Tanketømming’ Category

Foreldrene mine er bortreist om dagen. Det utnytter jeg selvsagt til fulle og publiserer bilder av dem over en lav sko.

Denne gangen er det pappa som får unngjelde. Jeg mener bestemt han ligner på en ung Michael Caine. Er det min nesegruse beundring av min far som får meg til å trekke sammenligningen? Dagens bilde er fra 1972.

Hva mener du? Michael Caine eller ingen Michael Caine?

Hakkespett

Av og til er jeg inn og ser på hvilke poster besøkende leser på bloggen min. Det som jeg finner mest overraskende er at blant de desidert mest leste finner jeg siden som heter om meg.

Riktignok har jeg et høyoppløst bilde av meg selv der. Lastet opp full oppløsning ved en feil. Kom aldri så langt at jeg fikk lastet opp ett nytt. Skrev heller som fleip av lesere kunne skrive det ut. Nå har jeg relativt liten tro på at jeg henger på alle landets pikerom. Om noen har skrevet det ut så er det nok mer sannsynlig at det blir brukt til å tenne opp peisen eller som toalettpapir.

Jeg er litt skeptisk til dette med personfokus. Om man ønsker å trone på toppen av blogglistene er det sikkert nødvendig å by på seg selv. Skape en relasjon med leserne. En illusjon om at de er venner. Forresten en illusjon jeg ofte synes brytes fordi de mest populære bloggerne ikke er spesielt flinke til å bruke kommentarfeltet. Kommunikasjonen går en vei.

Jeg synes det som skrives på en blogg er langt viktigere enn hvordan vedkommende som har skrevet det ser ut. Gjennom teksten danner jeg meg et bilde. Det kan skape en tilknytning uten at det blir for stort personfokus. Jeg relaterer meg til tanker og følelser.

Litt farlig er det om man skal holde seg til det kjente hele tiden. De man ser bilder av. Tror det er lurt å være litt åpen. Gi dem man ikke kjenner så godt en sjanse. Det gjelder både blogger og mange andre områder i livet.

Tenk hvor mange gode filmer du går glipp av om du bare skal se samme sjangre, med de samme skuespillerne hele tiden. Den gode maten du går glipp av fordi man holder seg til det kjente og trygge. Den fantastiske musikken man aldri oppdager om man kun lytter til musikk av artister du kjenner fra før. Jeg kunne holdt på lenge. Tror du forstår hva jeg mener.

Det viktige er om du liker det. Ikke hvem som står bak det. Livet blir så mye rikere om man våger å være åpen for nye impulser. Livet er for kort til å oppdage alt som er bra, men med et åpent sinn vil du oppleve mye mer av hva livet har å by på. Jeg var 22 år før jeg spiste min første sylteagurk. Det lukter så vondt fra de glassene. Nå spiser jeg mye sylteagurk, men irriterer meg over årene jeg ikke gjorde det. Hadde jeg bare våget å ta en bit tidligere.

Hakkespett

bildelisens

Når jeg skal prøve å få kona i godlage kaller jeg henne for kattepus eller pus. Ta vare på romantikken sa presten som viet oss. Romantikk skal bli.

Hvorfor i alle dager kattepus er så romantisk fatter jeg ærlig talt ikke. Vi snakker om et rovdyr som kommer hjem med blodige fugler etter en tur i hagen. Den kaster gladelig opp noen hårballer der det måtte passe den. Aller helst på fotomagasinene mine.

Er den sort og går over veien foran deg kan du forvente at helvete er løs. Det betyr ulykke.

Den klorer opp tapeter og drar ned gardiner.

Den er kjærlig det ene øyeblikket for så å klore deg til blods det neste.

Selv om den har kasse til å gjøre fra seg så elsker den å drite i blomsterbedet mitt. Urinen dens lukter så sterkt at det er nesten umulig å bli kvitt stanken. Jeg vet, hadde et uhell med en ny jakke som ramlet ned på gulvet en gang. Noen følte behov for å markere sitt revir.

Den kommer og går som den passer den. Ikke som det passer deg. Skal du ha den inn kan du være sikker på at den ikke er å finne. For de som tenker koffert så prater jeg fremdeles om katter eller kattepus for romantikkens skyld.

Den elsker å ligge på tastaturet mitt. Bruker antagelig datamaskinen mer enn meg.

Den stjeler av middagen min og vekker meg om natten med å gi meg brystmassasje med klørne.

Likevel så er det rart med det. Katter er flotte dyr. Selvstendige og passe selskapssyke. Galante og mystiske. Er det rart jeg er glad i dem tross alle særegenhetene?

Hakkespett

bildelisens

Jeg er redd for monstre. Ikke det at jeg har sett noen, men guttungen har sett en del i hagen.

Det han forteller er skremmende. Jeg er ikke komfortabel med å ha monstre i hagen. Jeg foretrekker hekker, blomster, gress og sånne vanlige ting folk har i hagen. Kanskje en koselig liten benk å nyte sin kaffe på en fin sommerdag.

Da jeg var liten var jeg også redd for monstre. En gang da jeg var på do sent på kvelden så jeg et. Jeg tisset med døra åpen. Da så jeg i øyekroken en skygge som svevde forbi. Jeg løp hylende ned til mine foreldre. Jeg var vettskremt. Det var mine foreldre også. De trodde det var noe alvorlig galt slik som jeg hylte. Heldigvis var det bare et monster.

Tror ganske mange barn er redde for monstre. Barn har en livlig fantasi. En liten lyd i et gammelt hus kan fort bli oppfattet som noe veldig skummelt.

Nå er jeg voksen. Er ikke så redd for monstre lengre. Bare litt. Ganske mye annet jeg er redd for. Jeg bor i et gammelt hus. Ofte hører jeg lyder. Er ikke redd for at det skal være monstre. Nei, som voksen er jeg redd det skal være inntrengere. Jeg liker ikke brå lyder. Har ikke ringeklokke på ytterdøra en gang.

Har jeg virkelig beholdt litt av barnets fantasi i meg? Det har aldri vært en inntrenger her. Det er tankene som spiller meg et puss. Jeg har ingen rasjonell grunn til å bli skremt. Sånne er det egentlig med det meste av det jeg er redd for. Rasjonelt sett så er det ikke så mye å bekymre seg over. Dermed kan jeg bekymre meg litt over min egen rasjonalitet.

Hva med deg? Om du skal nevne en ting du er redd for, hva vil du velge? Er du villig til å dele det med meg eller blir det for flaut? Kanskje du er helt fryktløs. Leste forskere hadde funnet en dame i England som var ute av stand til å føle frykt. Det må da være farlig. Frykt stopper oss fra å gjøre dumme ting. Livsfarlige ting. Sånn sett et frykt bra, men noen ganger blir den i overkant hemmende.

Hakkespett

bildelisens

Jeg driver å arbeider med et forslag til en fjernsynsprogram. Skal ærlig innrømme det er inspirert av Mythbusters på Discovery, men jeg tenker å dra strikken enda lenger.

Mythbusters er forsåvidt er helt ok program. Det mangler bare det lille ekstra. Programmet våger liksom ikke ta den helt ut. Det er det jeg har tenkt å gjøre. Mindre myter og mer action. Streng tatt trenger ikke eksperimentene være basert på myter i det hele tatt.

En av ideene jeg har er å feste et helikopter med forsterkede rotorblader i taket på en hangar. Så er er det bare å finne en mindre oppvakt stakkar til å bemanne farkosten. Tanken er å filme skrekken i øynene på piloten når han oppdager at det er helikopteret som sviver, ikke rotorbladene. De er som allerede nevnt festet til taket. Veldig spent på hvor mange omdreininger jeg kan få helikopteret til å ta. Tror forøvrig dette kan bli en populær partylek for de av oss som disponerer et helikopter og en hangar.

Jeg har alltid ment at jeg er i stand til å slå en løve i en slåsskamp. Mulig den har musklene, men jeg har intellektet. Den har vel kanskje solide klør og brukbare tenner når jeg tenker meg om. Likevel er jeg overbevist om at jeg hadde tatt løven. Tenk deg for et show. Det er underholdning det. Drepe løven bare fordi jeg kan. Om stakkaren fra helikopteret overlever sender jeg han inn i ringen som sparringspartner. Tror ikke han varer så lenge. Han har åpenbart ikke mitt intellekt om han frivillig satte seg i det helikopteret. Om folk er fine på det får vi sladde de sterkeste scenene. Vil jo tro at folk flest setter pris på avrevne lemmer og mye blod, men jeg kan jo ta feil. Så gjør jeg min entre. Nå begynner bedøvelsen løven fikk tidligere for alvor å virke. Jeg løfter armene i triumf. Altså mine egne armer. Ikke de avrevne armene til den mindre begavede piloten. Så ser jeg i øyekroken at løven holder på å sovne. Lynraskt kaster jeg meg rundt halsen på den. Den går rett i bakken. Jeg hører den snorker. Det gjør ikke noe. Det er ingen mikrofoner som fanger opp lyden. Så reiser jeg meg i triumf.

Er det mulig å tørke seg i bakenden med føttene etter å ha gjort sitt fornødne?  Det er noe jeg alltid har lurt på. Likevel så har jeg alltid valg hendene. Det er på mange måter mer bekvemt. Derfor passer det særdeles bra at vi har en pilot uten armer som akkurat har fått rundjuling av en løve. Vi fyller fyren opp med noe lakserende. Må ha litt fart på magen. Publikum krever action, enten det dreier seg om snurrende helikopter, sinte løver eller avføring. Så hvordan vil det gå? Dere må nok dessverre vente til programmet begynner. Ingen vil se på om jeg avslører alt nå.

Det er bare små detaljer som gjenstår. Jeg må få meg en avtale med et produksjonsselskap. Kan ikke lage kvalitetsfjernsyn filmet med mobilkameraet. Må ha folk som har greie på hva de driver med, for helt ærlig, det har ikke jeg. Trenger en stab og en slik luksuscontainer som stjernene har. Vil ha det litt behagelig på jobb. Så vil jeg ha sponsoravtale med Red-Bull. Det passer inn i denne type program. Til sist, men ikke minst trenger jeg en frivillig pilot. Det er bare å melde seg på i kommentarfeltet under.

Hakkespett

bildelisens

Det er mange måte å teller sauer på. Selv teller jeg antall ben og deler på fire.

Mistenker at mange teller hele sauer, men ærlig talt hvor gøy er det? Nå tenkte jeg ikke dette skulle handle om fremtidig fårikål eller være spesielt morsomt. Det skal handle om å våge å tenke annerledes.

Etter min mening tenker vi skremmende likt. Vi er i stor grad enige om hva som er rett og hva som er galt. Når noen står opp og mener noen annet enn det store flertallet er vi der med en advarende pekefinger.

Det er viktig å ha mennesker som våger å tenke annerledes. Vel og merke om de har de rette motivene. Det er lite hensiktsmessig å tenke annerledes for å provosere. Tror det er nok av dem ute å går.

For all del, det kan være sunt å bli provosert en gang i blant, det gjør at man tar en gjennomgang på sine egne holdninger og meninger. Vi må ikke gro fast.

Det er ofte mennesker som våger å tenke annerledes som endrer historien, vitenskapen eller kulturen. Jorda var ikke flat, den er rund. Du detter ikke av kloden når du kommer til kanten. I mange år trodde vi det. Så kom det alternative tanker inn i bildet. Inntil en ny smarting dukker opp er vi vel enige om at den er rund, selv om jeg tror den er litt eggete i formen.

For meg så er den beste musikken og de beste bøkene laget av mennesker som tenker litt annerledes. De følger ikke uskrevne maler. De lager sine helt egne greier uten hensyn til hva vi som konsumenter av deres produkter forventer å få servert. Kanskje bare meg som er slik. Vet ikke, men jeg liker å la meg overraske.

Så hvordan skiller mellom dem som er genuint nytenkende og dem som bare ønsker å provosere? Det er ikke lett. Enhver form for nytenkning kan i seg selv provosere. Den eneste måten jeg klarer å komme opp med er at du må tenke selv. Gi den alternative tanken litt plass. Vurdere den før du omfavner den eller tupper den på hodet ut sammen med idioten som tenkte den. En ting er jeg sikker på. Mye av det vi tror vi vet i dag er feil. Hva som er feil vet jeg ikke, men jeg forsøker å gjøre meg opp en mening om det.

Hakkespett

bildelisens

Tenkt deg på laksefiske i Saudi-Arabia, vel tenk igjen. Det finnes ikke elver der. De forsvant for noen tusen år siden.

Det er sikkert mange gode grunner til å besøke Saudi-Arabia, men laksefiske er altså ikke en av dem. Er du typen som liker fjellturer kan landet derimot være et godt valg. Mange av oss tror Saudi-Arabia bare er ørken. Det er feil. Det er mengder av grønne fjellområder.

Er du homofil kan det være lurt å tenke seg om før man drar. Landet praktiserer dødsstraff for homofili. Det synes jeg ikke noe om, men min innflytelse i midtøsten er begrenset.

Saudi-Arabia er rimelig stort. Faktisk det 14 største landet i verden. Norge er på 67 plass. Da kan det være fint med bil. Det er antagelig trygt på veiene der. Det er nemlig det eneste landet i verden hvor kvinner ikke har lov til å kjøre bil.

Så hvorfor i alle dager skriver jeg noe svada om Saudi-Arabia. Rett og slett for å komme i gang. Noen velger å la være å skrive når sperren melder seg. Det funker ikke for meg. Jeg må skrive til det løsner. Så får dere heller lever med noen innlegg under par til jeg finner formen igjen.

Hakkespett

bildelisens

I dag føler jeg forbudte følelser. Jeg er misunnelig. Det skal man helst ikke være, man skal glede seg på andres vegne.

I går oppdaget jeg ved en ren tilfeldighet at en bekjent hadde kjøpt en leilighet til rundt 10 millioner. Vedkommende har hatt suksess i arbeidslivet. Vi er jevngamle. Vi gikk på skole sammen. Han var den kule, jeg var han som diltet etter. Nå sitter jeg i mitt gamle hus fra 1932. Han sitter sikker på biblioteket sitt og stirrer utover havet.

Jeg vet det er ukorrekt å være misunnelig. Jeg burde glede meg på min venns vegne. Det gjør jeg også, men jeg er så inderlig misunnelig. Hvor mange ganger har jeg skrevet om at penger ikke er det viktigste i livet? Ganske mange.

Jeg vet hvor viktig å glede seg over det man har. Egentlig er jeg ganske priviligert. Jeg pleier å være fornøyd med livet mitt. Nå kjennes det ikke bra nok ut lenger. Helst skulle jeg hatt en leilighet til 15 millioner. I etasjen over min venn. Enda høyere standard. Enda bedre utsikt. Et stereoanlegg som kunne sende tunge basslyder ned i den lille 10 millioners leiligheten hans. Holde ungene hans våkne om natta. En stor subwoofer. Boom boom lets shake the room.

Egentlig tror jeg barna mine har det bedre i huset vårt i utkanten av byen. De har hage å leke i. Huskestativ og trampoline. Egen skiløype i bakhagen. De er kanskje ikke så opptatt av fancy designleiligheter. Det er normalt ikke jeg heller. Gresset er som regel ikke grønnere på andre siden av gjerdet.

Det burde være lett å unne andre mennesker å ha suksess. Sjelden noe problem, bortsett fra i dag. Ingen god følelse. Hopp opp noen linjer. Jeg skriver om at jeg trenger noe som er bedre en ham. En dyrere leilighet. Litt fleip, litt alvor. Absolutt ikke slik jeg vil være. Resten av dagen skal jeg bruke til å sette pris på alt det jeg faktisk har. Alt som fungerer for meg. Jeg gidder ikke går rundt å tenke på hva andre måtte ha eller ikke ha. Det er ihvertfall målet. Veien til å ha det bra ligger ikke i å misunne andre, men å verdsette seg selv og alt rundt.

Hakkespett

bildelisens

Hva motiverer deg? Hva er indre drivkraft? Jeg er nysgjerrig, Kanskje det er noen tips jeg kan plukke opp.

Noen blir motivert av penger. Det gjør veldig mange av oss til en viss grad. Noen blir likevel mer motivert av penger i større grad enn andre.

Kanskje du blir motivert av kjærlighet. Det er kanskje litt klissete å si, men mye er blitt gjort at kjærlighet. Det kan være kjærlighet for så mangt. Partner, familie eller rett og slett kjærlighet til det du driver med.

Ganske mange lar seg motivere av status. Ikke like mange er villige til å innrømme det. For mange av oss er det av stor betydning hvilket sosiale lag vi tilhører.

Noen ganger drives vi av en overbevisning at det vi gjør er riktig og rett. Vi engasjerer oss rett og slett i noe. Ett enkelt eksempel vil være dyrevern.

Noen av oss drives av forventninger. Hvem som forventer hva av oss varierer. Det kan være foreldre, barn eller noen vi er opptatt av å identifisere oss med som skaper forventningene.

Noen drives av hat. De er blitt utsatt for en urett eller har så bestemte oppfatninger av noe eller noen at følelsene er blitt så sterke at det er hatet som er motivasjonen eller drivkraften.

I det hele tatt så går det mye på følelser. Jeg håper det er flest positive. Kjærlighet har vi allerede vært innom. Hat også. Mange andre følelser kan være en drivkraft. Glede, sorg, omsorg eller noe helt annet.

Motivasjon og drivkraft er ganske sammensatt. For meg og sikkert de fleste andre er det en kombinasjon av flere ting. Tingene er gjerne overlappende. Status og penger henger ofte sammen. Det å drives av en overbevisning henger ofte sammen med en følelse, foreksempel omsorg.

Jeg synes faktisk det er ganske vanskelig å si konkret hva som er drivkraften i livet mitt. Det er lett å si kjærligheten til familien min, men det er antagelig så mye mer. Personlig er jeg ikke mer enn middels opptatt av status. Blir feil å si at jeg ikke bryr meg i det hele tatt, men det er nok en av tingene som kommer lenger ned på lista. Penger har jeg fint lite av. Jeg er for tiden ikke i arbeid så utsiktene til å skaffe seg den helt store formuen er noe begrenset. Sum sumarum så synes jeg mye av det som motiverer meg er fine ting. Jeg er menneskelig. Noen at tingene som driver meg innser jeg egentlig er helt uvesentlige objektivt sett. Poenget er at drivkraft er subjektivt.

Hvordan er det med deg? Hva motiverer og driver deg videre i hverdagen? Det finnes ikke noen feil svar. Vi er alle forskjellige.

Hakkespett

bildelisens

Kommunikasjon kan være kjempevanskelig. Normalt går det greit, men når det først skjærer seg kan det fort bli litt surt i heimen. Ofte uten annen grunn en dårlig kommunikasjon.

Det å kunne dele tanker og følelser er en viktig komponent av det å bo sammen. Det gir trygghet og er en forutsetning for et velykket forhold. Noen gange bommer man litt. Det ene parten er litt utydelig i hva han eller hun mener. Den andre legger kanskje til litt egne tolkninger. Vips så er man på ville veier.

Jeg har opplevd det selv flere ganger. Ingen har gjort noe galt. Ingen har sagt noe galt. Vi har bare ikke vært tydelige nok når vi har pratet sammen. Stemningen har blitt anspent. Det oppstår en konflikt ut av ingenting. Vi har gått og vært sinte på hverandre helt uten grunn.

Det er en grunn til at jeg skriver dette idag. Jeg hadde en oppklarende samtale med min kone i morges. Stemningen har vært litt opp og ned i helgen. Det viste seg fort at det var det ingen grunn til. Vi hadde ikke pratet godt nok sammen. Jeg trodde en ting, hun trodde noe annet. Felles for oss begge var at vi hadde tatt feil. Vi hadde tolket hverandre uten å lytte. Så godt det er når man finner ut av det. Godfølelsen kommer tilbake.

Jeg har litt vondt for å tro at det bare er jeg som av og til er dårlig til å kommunisere. Tror det gjelder langt flere. Ikke bare ektefeller og samboere, men også venner,familie og naboer. Det er litt dumt om vennskap skal gå tapt på grunn av misoppfatninger. Så dagens lille oppfordring er å prate sammen. Ta dere tid til å lytte til hverandre. Det er en kunst å være en god lytter.

Hakkespett

bildelisens