Get Adobe Flash player

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

To be continued.

 

bildelisens

Kjære lesere

For en tid siden skrev jeg at noe hadde skjedd i livet mitt. Jeg står nå mitt oppe i det, og kommer derfor antagelig ikke til å blogge noe eller lese særlig med blogger før det er over. Regner vel med at hele greia er ferdig i løpet av fjorten dager uten at jeg vet det sikkert. Slapp av. Det står ingen liv i fare, men dette noe krever hele meg. Så sees vi snart.

Fattern

Resten av familien er helsyk. Selv er jeg halvsyk og pleier resten etter beste evne. Derfor nøyer jeg meg med å poste et bilde av min far. Han er god kar. Det er er fra ham jeg har fått min sans for mote og klær. Spesielt bademote. Bildet er fra 1971.


Glitter og fjas

Da var juletreet i hus for vårt vedkommende. Synes litt synd på det. Det er så lite. Kan umulig ha blitt gamle treet.

Klarer ikke helt å bli enig med meg selv om treet nå er dødt eller om det bare ligger for døden. Vi gir det jo vann, så det er vel riktig å si at det holdes kunstig i live. Godt å vite det får en verdig avslutning på livet. Først noen uker i huset vårt. Pyntet opp med lys, glitter og stas. Så kaster jeg det bak garasjen hvor det ligger til oktober. Det er den tiden jeg pleier å kaste juletreet på. Ikke lenge siden jeg var ute på fyllinga med det fra i fjor.

Egentlig heller jeg litt i retning av et falskt juletre. Det har mange fordeler. Du kjøper det en gang, men da har du tre i mange år. Forholdet blir på en måte mer personlig. Treet i seg selv blir en tradisjon. Falske trær er som regel ganske velproporsjonerte. Ingen greiner som er rare, feilplasserte eller mangler. En tupp som faktisk er sterk nok til å holde stjernen eller hva du velger å putte på toppen. Når jula er over legger du bare hele sulamitten opp på loftet sammen med resten av julepynten. Hos oss har forresten julekransen hengt på døra helt siden i fjor. Ble så vant til å se den at vi ikke la merke til den engang.

Skal være den første til å innrømme at plast er ikke helt som ekte vare. På flere områder av livet. Bruk fantasien. Det er noe med lukta fra et juletre. For meg er det lukten av jul. Jeg tåler at det drysser litt og det er helt greit at det er krokete og skeivt. Gir det mer enn gjerne en skvett vann. Har hørt at sitronbrus også skal være bra. Men det er altså duften og det å vite at noe er ekte som er avgjørende for at jeg har valgt et naturtre. Dårlig kledd i 10 minus fant jeg det. Det hadde gjemt seg bak noen store trær. Nesten som det ropte ikke ta meg, ikke ta meg, ta heller det foran. Da får du mer for pengene.

Jeg hørte ikke etter. Vil ikke at det skal være så stort. Selgeren vitset om at jeg bare kunne dele det når jeg fraktet det hjem. Dæven, den var god. Han som er så morsom burde ikke stå i minus ti og selge juletrær. Han skulle vært komiker. På tv.

Vi skal kaste pynten på når ungene er ferdige i barnehagen. Da begynner juleferien deres. Det er litt artig. Barna mine er like praktisk anlagt som meg. Vi pynter bare den siden folk ser. Har liten hensikt å pynte for veggen. Julaften skal feires hos mine foreldre så ingen skal går rundt noe tre her.

Hakkespett

bildelisens

Hei

Den dyktige bloggeren Speilvendt har et juleprosjekt på gang. Som kjent går jeg ikke av veien for å stikke trynet mitt frem når jeg først får muligheten. Bildet under er mitt bidrag. Hele prosjektet kan du lese mer om på denne siden.


Søta bror

Hvordan er det egentlig i Sverige? Danmark har jeg feriert såpass mye i at jeg føler jeg kjenner landet ganske bra. Det siste tiden har jeg kommet over noen svenske blogger jeg synes er ganske bra. Jeg vil lære mer om dette landet.

Hva vet jeg så om Sverige. De er omtrent dobbelt så mange som oss. Det er derfor jeg aldri kødder med en svenske. Han har langt større muligheter enn meg til å hente forsterkninger om vi skulle brake sammen.

Sverige har ikke oljepenger men de har Zlatan. Jeg liker ham. Hadde gladelig byttet oljepengene mot Zlatan. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa en gang det er typisk norsk å være god. Hvorfor vinner vi aldri fotballkamper av betydning da. Svenskene har da noen medaljer fra mesterskap å vise til. I Norge er vi best i idretter som resten av verden ikke bryr seg allverden om.Bli gjerne forbanna, men vintersport er for spesielt interesserte. Det samme gjelder spydkast og damehåndball. Vi har en ok syklist eller to og et guttunge som er god til å spille sjakk.

Svenskene kan musikk. De er flinkere til å dyrke fram sine egne musikalske helter. Vi er i ferd med å komme oss men ligger et stykke etter svenskene. Jeg liker Bob Hund. De har så artig dialekt. Jeg er hemmelig forelsket i Lisa Ekdahl. Hun synger fantastisk og har bra låter. Så veldig hemmelig er egentlig ikke forelskelsen min. Kona synes det er ok så lenge det er en avstandsforelskelse. Uansett nå hun skulle nevne en kjendis hun likte valgte hun Kevin Spacey. Det får bli hennes problem.

Har fått med meg at det nylig har vært valg i Sverige. Det er især to ting jeg lærte av den valgkampen. Det finnes fremmedfiendtlige mennesker der også. Det andre er at i Sverige så blander man ikke politikk og humor. De har fin humor ellers. Har hørt min første norske vits. 17 nordmenn stod i kø utenfor en nattklubb så kom en svenske og gikk rett inn. I døra snudde han seg og spurte hvorfor nordmennene ikke gikk inn. Man må være 18 for å komme inn svarte nordmennene. Antagelig en utslitt vits men jeg hadde aldri hørt den før og synes den var morsom.

Jeg vet at Henning Mankell er svensk. Jeg liker bøkene hans. Har lyst til å reise til Ystad for å tråkke i hans spor. Jeg elsker Wallander og Beck. De lager gode filmer også. Her forleden så jeg Farsan. Veldig koselig og morsom film.

Jeg vet at Sverige har en noe høyere arbeidsledighet enn Norge. Spesielt er ledigheten høy blant unge mennesker. Derfor kommer mange til Norge for å jobbe. Jeg liker språket og så er virker de blide alle sammen. Arbeidsgivere sier de har en høyere arbeidsmoral enn nordmenn.

Sverige er med i Eu. Det ville ikke vi. Vi har så mange penger at helle unionen antagelig ville prøve å robbe oss. Så forresten at Petter Stordalen sa at Sverige kom på andre plass over de mest konkurransedyktige landene i verden når det kom til næringslivet. Norge kom på en 14. plass.

Jeg kan en hel del mer om Sverige. Dette var det mest interessante jeg kom på. Det handler nettopp om hva jeg vet akkurat nå. Ikke hva jeg kan lese meg til å vite om 5 minutter. Godt mulig at folk bosatt på østlandet vet mer. Det er nærmere for dem. Har du noen fascinerende fakta om Sverige så gi dem gjerne til meg. Jag er nyfiken.

Hakkespett

bildelisens

Angst

Jeg har angst. Ikke sånn angst man gjerne får dagen derpå , men sykdommen angst. Jeg hadde aldri tenkt å skrive i bloggen min om det. Bloggen skulle være min sykdomsfrie sone. I dag er jeg såpass angstplaget at skal jeg skrive noe må det bli om det. I grunnen litt rart. Har ofte angst, men idag er første gangen angst det eneste  jeg kan skrive noe fornuftig om.

Angst er etter min mening ofte  misbrukt. Man sier foreksempel at man har angst for eksamen om man er nervøs for den. Det trenger ikke bety at du har sykdommen angst. Det er naturlig å være redd og engstelig i forskjellige situasjoner uten at det er noe sykelig over det.

Slik jeg opplever sykdommen min er angst et flerhodet monster. Etter min mening er all født med et viss spenningsnivå i kroppen. Noen blir engstelig for nesten ingenting andre kan omtrent se døden i øynene med hvilepuls. Jeg tilhører de av oss som i utgangspunktet lett blir engstelige.

Alle som har drevet med kognitiv terapi vil kjenne til rasjonell og urasjonell angst. Jeg kan ofte se rent objektivt at det jeg er redd for er total urasjonell tenkning. Jeg kan foreksempel lese noe som er skrevet på vegg og tolke det til et omen på at noe ille skal skje. Dermed fremkalles angst. Fornuften i meg ser jo at det ikke er noe sammenheng, men hodet vil som regel ikke være enig med meg. Nå beveger vi oss over i landskapet som grenser opp til tvangstanker. Jeg har noen av dem og. Er nok usedvanlig opptatt av at tannbørstene står riktig plassert før jeg legger meg om kvelden.

Noen ganger blir jeg lammet av panikk angst. Da mener jeg faktisk talt lammet. Det er ganske skummelt fordi jeg ikke får noe forvarsel. Plutselig så er det der bare. En gang fikk jeg panikkangst i ett parkeringshus og ødela lakken på bilen for 30 000. Jeg merket jeg skrapte mot en stolpe, men fortsatte å kjøre.

All denne angsten påvirker i stor grad hverdagen min. Før pleide jeg å kapitulere helt. Jeg bare lå på sofaen og så i taket. Heldigvis har jeg barn nå. Jeg kan ikke tillate meg å kapitulere om det er aldri så vanskelig. Det betyr ikke at angsten er borte. Den ligger der som en klump i magen, men jeg må tvinge meg til å kjempe mot den på en annen måte  enn tidligere. Det resulter i at jeg ofte er unaturlig sliten. Jeg bruker så mye energi på å sloss med negative tanker at jeg blir ganske utkjørt.

Nettene kan være ganske tøffe. Jeg har en stor frykt for døden. Den kommer som oftest snikende om natten. Så ligger jeg der og nærmest kjenner mitt eget hjerte stoppe å slå.

Jeg får en del pussige mentale sperrer. Ting som andre gjør med største enkelhet blir ugjennomførbarefor meg. Det kan være alt mulig. Alt fra å gå i butikken til vedlikehold av hus. Det sier rett og slett stopp. Hva som er vanskelig er i stadig endring. Ikke godt å si hva som vil skape problemer neste gang.

Det er mye i livet jeg har gått glipp av, eller rettere sag unnlatt å gjøre her i livet. Jeg er blitt ganske usosial. Det er visst noe som heter sosial angst. Jeg trives rett og slett ikke i sosiale sammenkomster. Derfor unngår jeg dem i den grad det er mulig. Tror nok jeg har såret en del mennesker der. Det er lett å tro at jeg ikke bryr meg. Jeg gjør et viktig unntak. Har alltid stilt opp for barna når det er noe i regi av barnehagen eller lignende. Dette har resulterte  i at jeg ikke har så mange venner, men de jeg har er gode og aksepterer meg for den jeg er. Heldigvis så har jeg også en familie som har vist stor forståelse og alltid er der når jeg trenger dem.

Restaurant og kaffe besøk er ting jeg bare kan glemme. Jeg klarer ikke å spise sammen med andre. Vanskelig å si helt hvorfor, men jeg blir rett og slett kvalm. Jeg er for tiden utenfor arbeidslivet. Det ble for vanskelig. Jeg innså det ikke selv, men heldigvis hadde jeg en sjef som så det og beordret meg til legen. Det er vel tre år siden nå. Det betyr ikke at jeg har gitt opp håpet om å komme meg tilbake i arbeid, men man må ta en ting av gangen. Nå holder jeg på med behandling. Jeg har en psykiatriker som jeg synes er meget dyktig og så jobber jeg med meg selv etter beste evne. Denne bloggen er blant annet et resultat av hvordan jeg prøver å utfordre meg selv på egenhånd. Det er definitivt lys i enden av tunnelen. Føler selv jeg har hatt fremgang på en del områder de siste årene. Livet mitt er på ingen  måte ødelagt, tvertimot ser jeg nokså lyst på fremtiden

Hakkespett

bildelisens

Tre uker som blogger

Har nå hatt min egen blogg siden 19. juni.  Tenkte jeg skulle se litt på hva jeg egentlig har fått ut det, hva jeg savner og hvordan jeg tenker videre. Dette er ikke en mal eller guide for hvordan men skal blogge, men kun mine egne erfaringer etter drøye 3 uker bøyd over tastaturet.

Bloggere er ingen ensartet gruppe, men de som har hjulpet meg underveis har alle vært særdeles hyggelige og kunnskapsrike mennesker. Når man er blitt 37 år så er det 18 år siden man avsluttet gymnaset. Selv om jeg studerte litt videre så ble det nok slutt på å utfordre skriveferdighetene der.

Har lest litt i mine første poster. Nå er ikke jeg helt objektiv, men jeg mener skrivingen min er blitt bedre underveis. Kunne egentlig tenke meg å fjerne en del poster. Det er noen som får meg til å rødme litt. Selvsagt så blir ikke mine evner til til å formidle tanker, meninger og slikt revolusjonerende mye bedre på tre uker, men jeg synes jeg er blitt noe flinkere. Er ihvertfall mer bevisst når jeg skriver. Prøver å få bedre flyt og mindre feil. Det er overraskende lett å produsere stavefeil og dårlig norsk på løpende bånd. Nå har jeg begynt å kopiere det jeg skriver over i openoffice for å se etter stavefeil.

Jeg har lært mye fra å lese andre blogger. Spesielt Thomas Moen med sin blogg og Carina med hennes the late parade blogg har vært til stor hjelp. Hos Thomas har jeg funnet mange gode råd om blogging generelt. Det juridiske aspektet, god bloggskikk og en masse annet. Synes Thomas er god til å lenke videre til mer informasjon. Carina har vært det når jeg skal gjennomføre det i praksis.Altså implementere det i WordPress Jeg leser hennes blogg rett og slett fordi jeg synes hun er flink til å skrive. Hun presenter det også i en veldig fin innpakning. Presiserer at jeg ikke kjenner noen av dem personlig, men har hatt kontakt med begge to via twitter. Det har vært flere andre som har hjulpet til i større eller mindre grad. Stor takk til alle.

Har ofte lurt litt på om jeg er for gammel til å begynne å ha min egen blogg. Konklusjonen min er at det er jeg selvsagt ikke så lenge jeg har glede av det selv. Jeg skriver nok litt annerles og om andre temaer enn det jeg trodde var den typiske blogger før jeg begynte med det selv. Det må da være plass til blogger som ikke er skrevet av mennesker  som ikke er mellom 14 og 21. Ikke misforstå meg, Jeg synes det er helt topp at denne aldersgruppen blogger mye, men etterhvert som man blir eldre så skifter man gjerne litt fokus. Det er vel i det landskapet der bloggen min ligger. Føler den er i ferd med å utvikle sitt egent utrykk og stil, men ting forandres jo alltid. Kanskje jeg skriver om helt andre ting om 1 år. Hadde jeg hatt en spesiell spisskompetanse så ville jeg nok blogget mer om den.

Så hvorfor blogger jeg da? Fordi jeg synes det er gøy. Jeg finner en stor glede i å skrive. Er nok nokså egoistisk når jeg skriver. Jeg skriver for meg selv. Det er noe jeg tror er viktig. Jeg serverer ikke det jeg tror folk vil lese. De får lese det jeg serverer. Det er ikke fordi jeg ikke har respekt for de som leser, men for å formidle noe som er ekte Derfor er det en stor glede når jeg ser at det er en del mennesker som faktisk leser det jeg skriver. Har installert Google Analytics. Det har aldri vært noe mål og vil aldri bli noe mål å få en enorm lesermasse. Likevel ser det ut som det er en del mennesker som velger å besøke meg mer enn en gang. Det gjør meg glad og stolt.

Det som har overrasket meg mest er hvor vanskelig det er å engasjere nok til at lesere velger å legge igjen en kommentar. Det er min jobb å engasjere. Det har selvfølgelig en sammenheng med hvor mange lesere jeg har også. Har vurdert om jeg skal prøve å spissformulere meg mer og bli mer provokativ, men som jeg skrev i avsnittet over så skriver jeg for meg selv. Kanskje skriver jeg for mye. Jeg har i snitt over ett innlegg om dagen.

Leste at det tar tid å bygge opp en blogg. Det er sannere en jeg hadde trodd. Får bygge sten på sten. Det strømmer ikke til med lesere uten at man jobber hard for det. Kvaliteten på blogger generelt er etter mitt inntrykk ganske høyt. Det er alltid noen som skriver bedre, vet mere og har finere design. Tror disse har en fellenevner. De har jobbet hardt over tid.

Som en slags oppsummering vil jeg si at det å blogge for meg har vært en ubetinget suksess. Fordi jeg har det så gøy. Jeg er blitt et mer engasjert menneske. Prøver alltid alltid å finne nye vinklinger på ting jeg leser. Har på en måte vinket farvel til noe av den likegyldigheten jeg hadde tidligere. Det er mange blogger med adskillig flere lesere enn det jeg har. Det er helt greit. Håper de har like mye morro som meg med å skrive og at gleden ikke ligger i at mange leser dem, men at de har muligheten til å dele innholdet sitt med så mange.

Til slutt en stor takk til dere som leser bloggen min. Dere får meg til virkelig å føle meg verdsatt og jeg håper dere forstår hvor stor pris jeg setter på dere.

Hakkespett

Kongens nye klær

Jeg skal skifte kledning de neste dagene. Opplest og vedtatt. Jeg har ikke hatt et ord med i laget. Det er min kone som har manipulert mine foreldre. Det er  i hvertfall min teori. Pappa ringte meg i går og spurte om ikke det var tid for å bytte kledning på kvisten. Min far er en fin fyr og var selvsagt mer enn villig til å stille sin arbeidskraft til disposisjon. Kom igjen, vi tar det nå så er vi ferdige før jeg skal ha ferie. Det er den gamle skolen det. Ikke noe hindring med full guffe på ettermiddag og kveldstid selv om man har en full arbeidsdag på jobben bak seg. Personlig var det såvidt jeg klarte å formulere noe som helst. Jeg var fremdeles halvveis i drømmeland. Han ringte mitt i middagsluren min.

Når høres jeg utakknemlig ut. Det er jeg ikke. Jeg er kjempeglad for å få hjelp. Uansett så var min jobb i første omgang å få handlet inn nødvendige matrialer. Dermed bar det ut for å ta en titt på galskapen. Jeg måtte jo beregne hvor mye matrialer jeg kommer til å trenge. Tenkte jeg skulle ta det litt på slump. Sånne kvister er som regel ganske utilgjengelig plassert. Min er intet unntak, ergo å ta mål litt på slump.

Jeg begynte å få en viss formening om mengden matrialer som kom til å gå med. Jeg er ganske flink til sånt. Jeg har vært selger mot proffmarkedet i to forskjellige varehus. Men etterhvert begynte jeg å miste litt fokus. Jeg var ikke lengre så opptatt av løpemeter pr kvadrat, hjørnebord og vindtetting. Jeg var mer opptatt av hvor forbaska utilgjengelig den kvisten var. Flere og flere potensielle problemer dukket opp i hodet mitt. Var ganske drittlei av å bytte kledning før jeg i det hele tatt var begynt. Hvordan ser det ut bak kledningen, hvordan skal vi få rigget til en god arbeidsplattform og hvordan skal jeg orke å stå her på utstilling for hele nabolaget mens jeg bytter kledning. Gikk inn og tok en kopp kaffe.

Heldigvis er pappa på mange måter min rake motsetning. Han ser ingen grunn til å henge seg opp i problemer. Spesiellt ikke før det faktisk er blitt et problem. Vi starter til uka og dukker det opp noen problemer så løser vi de etterhvert. Tror ikke engang han like ordet problemer. Han foretrekker utfordringer. Jeg har mye å lære av pappa. Spesiellt det å se muligheter og ikke bregsninger selv i de mest dagligdagse ting. Pappa ser overhodet ikke problemer. Jeg tror ikke helt han vet hvor mye jeg faktisk beundrer han for dette, men jeg skal sannelig si det til ham.

Hakkespett

Unik

Har hørt at det bor noe sånn som 6 milliarder mennesker på jorda. Det er ganske mange, men ingen av dem er helt som meg. Heldigvis mener kanskje de som kjenner meg eller har møtt meg på en dårlig dag. Likefullt så er jeg unik. One of a kind. Drømmemannen 10. Litt rart, oddsen for at jeg skulle være meg er en til 6 milliarder. Da tar jeg ikke engang hensyn til hvilken sædcelle som var raskest til å svømme. Kanskje det var en annen som ledet hele veien, men sprakk på oppløpet. Hvem vet? Heldig har jeg ihvertfall vært.

I annledning av oppussingen av bloggen gir jeg dere herved det første publiserte bildet på bloggen av meg selv. Det er ikke det at jeg er sky. Faktisk tar jeg mange bilder. Problemet er nettopp det. At det er jeg som tar dem. Ettersom jeg er blitt litt eldre er jeg ikke like rask som før, så det å tro at jeg skal rekke å trykke på utløserknappen for så å løpe inn i motivet blir litt utopi. Vinterjakka avslører vel at bildet ikke er tatt idag. Det er en veninne som har tatt en gang det var litt kaldere.

Skal i det hele tatt bli flinkere med bilder. Det frisker opp litt. Dessuten er både jeg og sørlandet særdeles fotogene.

Hakkespett

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.