Archive for the ‘Uncategorized’ Category
Så feil jeg tok.
Jeg skylder de fleste som lykkes med noe og opplever suksess en stor unnskyldning. Som regel tenker jeg for en selvopptatt person som prater om egen fortreffelighet. De er helt sikkert ufyslige mennesker som ser ned på alle som ikke har oppnådd det samme som de har.
Da jeg begynte med twitter bygde det opp under bildet jeg hadde dannet meg. Twitter står for meg som en utmerket kanal for mennesker som har behov for å vise sin kunnskap og dyktighet. Ved en ren tilfeldighet fulgte jeg en person som jeg i ettertid har fortått er virkelig dyktig på sosiale medier. Vedkommende twittret til stadighet om ting som lå langt over hodet på meg, og jeg skjønte raskt at vedkommende ikke fulgte meg tilbake. Ganske naturlig egentlig i og med at jeg så og si aldri kom med en eneste twitter og om jeg gjorde var det stort sett bare tull. Etterhvert kom jeg i en situasjon hvor jeg hadde behov for litt hjelp angående noe som var nytt for meg. Hva skjedde så. Jo vedkommende viste seg å være veldig hyggelig og kom med gode tilbakemeldinger til meg, ett menneske som personen aldri har møtt eller pratet med. Da skjedde det noe med meg og mitt tankesett. Det var mitt fokus som var feil. Det at mennesker lykkes med noe gjør dem ikke til dårlige mennesker. Jeg var rett og slett blitt janteloven på sitt værste. Vedkommende har idag min største repekt selv om vi ikke kjenner hverandre eller noen gang har møttes. De av oss som ikke har den enorme drivkraften i oss eller ikke mulighet for å utnytte potensialet vårt er fullstendig avhengig av mennesker som dette for å skape arbeidsplasser eller positive aktiviteter.
Det krever en god del for å bryte ned negative holdninger, og jeg sier ikke at jeg aldri blir sjalu eller distansert overfor mennesker som får til noe positivt, men jeg prøver med hele min styrke å la være. For sannheter er jo at de beriker samfunnet og en inspirasjon for mange mennesker.
Hakkespett
Ett rop om hjelp men ingen fare.
Det er ikke så dramatisk som overskriften skulle tyde på. Den var rett og slett litt tabloid. Det jeg rett og slett trenger er litt hjelp og tips til å få bloggen min bedre. Da jeg bestemte meg for å lage enn blogg hadde jeg ikke skrevet noe siden gymnaset. Jeg var ferdig der i 1992 så det er noen år siden. Så det hadde vært flott med tips på skriveteknikk og lignende.
Jeg har alltid vært interessert i data, men har aldri hatt min egen hjemmeside. Så er det noen tips til hvordan jeg skal få bloggen til å se bedre ut så er jeg veldig taknemmelig for tips og innspill. Jeg vet jeg har vært sparsom med bilder og video. Det skyldes rett og slett at jeg ikke er sikker på hva jeg har lov til å publisere.
Til slutt til alle blogg mennesker, hvordan skal jeg bli en bedre en blogger og du skal få lyst til å lese det jeg skriver.
Hakkespett
Snusfornuftig.
Jeg har vært bruker av snus siden jeg var 16 år. Det vil si at jeg i over 21 år har puttet denne tobakksklumpen under overleppa flere ganger om dagen. I slutten av tyve årene bestemte jeg meg for å slutte når jeg fyllte 30 . Jeg følte rett og slett det var harry å snuse i den alderen. Jeg tror jeg klarte å holde meg til 16.04 på ettemidagen før abstinsen for alvor tok tak i meg og jeg stormet ut fra kontoret til nærmeste bensinstasjon for forsyninger. Siden har jeg holdt det gående.
Jeg besøkte wikipedia for å lese litt om min faste følgesvenn gjennom disse årene. Det er jo tilsynelatende flotte greier. Jeg blir tatt med til 1500 tallet og franske royaliteter. Når i tillegg Napoleon dukke opp på lista over kjente brukere føler jeg meg i virkelig godt selskap. Hadde jeg levd for noen hundre år siden hadde jeg tydeligvis vært en del av den etablerte overklassen i Frankrike. Nå vet vel de fleste av oss hva som skjedde med den. Franskemennene kan dette med revolusjon og når de først skal gjøre noe gjør de det skikkelig.
Innhentet av hverdagen går det opp for meg at jeg slett ikke er noe overklasse i Frankrike. Jeg sitter i mitt lille hus i Norge i 2010 og studerer snusens virkinger på kroppen. Bortsett fra velbehaget det gir meg nå nikotinen strømmer inn i blodet ser det ut til at det er svært lite positivt å hente fra dette produktet jeg bruker tusenvis av kroner i året på. Nå er jeg, iallefall aldersmessig, en godt voksen mann og når jeg bruker litt tid til å se på risikoen for helseskade jeg utsetter meg for blir jeg rett og slett skremt. Jeg har lang trening i å ikke la meg affisere av diverse advarsler på produktets embalasje men når har det skjedd noe. Det virker skremmende. Kanskje det er det at jeg har fått barn eller det er det at jeg er blitt eldre. Jeg har sett familiemedlemmer og bekjente bli syke og faktisk dø av tobakksskader. Det er ikke lengre noe spennende eller mystisk rundt snus slike det var når jeg startet med det. Ikke vil jeg at min barn til stadighet skal lure på hva pappabørk er og at det blir noe de finner litt tøft og naturlig.
Så folkens nå kommer ett nytt forsøk på å slutte. Skal klare det denne gangen for nå har jeg funnet motivasjonen jeg trenger. Jeg har en familie rundt meg som jeg ønsker å være til stede for i noen tiår til og hver gang jeg baker meg en pris går tankende til potensielle skadevirkninger. Så ønsk meg lykke til. Pengene jeg sparer skal jeg kjøpe sykkel for så blir det litt trim og.
Hakkespett
Ps vil anbefale alle å lese om snus på wikipedia . Denne artikkelen var faktisk den første jeg hadde tenkt å publisere på min blogg. Tanken den gang var mer enn slags hyllest til snusen og dens historie. Under min lille reseach ble jeg mere bevisstgjort og følgelig ble ikke posten slik den var tenkt, noe jeg er glad for.
Hei på Dere.
Dette er min aller første bloggpost noensinne. Synes derfor det er passende å starte med å fortelle litt om meg selg. De tørre fakta er at jeg er mann, 37 år, gift og har 2 barn. Jeg er bosatt i Kristiansand.
Har ingen strategi med bloggen annet enn å skrive om ting jeg er opptatt av. Jeg er nok ingen rosablogger, men vil skrive om ting jeg er opptatt av eller som engasjerer meg. Det kan være alt fra samfunn, sport, musikk, litteratur, samliv til videospill. Lysten til å blogge kom først å fremst etter at jeg begynte å delta aktivt i debatter på diverse aviser og nettsteder.
Jeg er nok ikke mer enn gjennomsnittelig dyktig på data selv om jeg er lidenskapelig opptatt av elektroniske dippedutter. Skal jobbe mer med layout og lignende, men må lære meg litt mer om wordpress først. Jeg har aldri vært borti det før jeg lastet ned for en times tid siden etter at jeg fant en enkel guide i ett datablad. Det er nok mulig å bli bedre kjent med meg etterhvert siden noen av postene vil bli ganske personlige. Veldig hyggelig om du som leser har noen tips eller erfaringer å dele med meg. Jeg har lest en del blogger og ser det er veldig mange dyktige mennesker der ute.
Har fått med meg at man i 2010 skal blogge med fullt navn. Det er noe jeg ikke har valgt å gjøre. Årsakene til det er flere, men den viktigste er min mentale helse. Jeg har en psykisk lidelse som gjør at det føles vanskelig. Det kan jo tenkes at jeg bygger meg opp enn større selvtillit og at det blir aktuellt i fremtiden. Dessuten åpner det jo muligheten for å være åpen om svært private ting uten at gjenkjennelsfaktoren er noe å tenke på.
Så det var litt om meg og mine planer for bloggen min i første omgang. Håper at noen vil finne det jeg skriver spennende og engasjerende. Har ingen målsetning om å nå ut til hele kongeriket, men håper noen vil følge meg og lese postene mine.
Det var det i denne omgang, så sees vi forhåpentligvise igjen senere.
Hakkespett
