Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘ansvar’

Kanin

Jeg er i det ondskapsfulle hjørnet idag. Fem dager og netter med syke barn tar på. Ikke blir humøret bedre når jeg oppdager at det ikke bare er meg som er ute og handler i dag.

Jeg er så tom. Både fysisk og mentalt. Går rett og slett på autopilot. Normalt går jeg og funderer på alt mulig rart. Nå tenker jeg omtrent ikke en tanke. Har lister med alt jeg skal gjøre. Er nødt til det eller så går det i glemmeboken. Den dagen jeg begynner å bla i glemmeboken kommer jeg til å få meg en overraskelse.

Gikk forbi dyrebutikken på vei til apoteket. Vi bruker enorme mengder paracet om dagen. Natten også, men utrykket er liksom om dagen. Da fikk jeg min første egne tanke på lang tid. Den er ikke helt min. Jeg vet at andre har tenkt den før. Likevel godt fornøyd. En kritisk tanke dukket opp.

Er nok noen som får kjæledyr til jul. For en utrolig dårlig ide. Med unntak av dem som har ønsket seg dyr i lang tid og har vilje og evne til å ta på seg ansvaret for et liv. Man gir ikke kaniner til en halvmotivert syvåring som synes de er søte. Ungen er sikkert lei av dem før mars. Likevel så er dyrebutikken full av folk. Håper de er der for å kjøpe gaver til dyrene sine. Ikke kaniner til barnebarna.

Jeg hadde dyr som barn. En kanin. Den var jeg ikker så veldig flinkt til å ta meg av. Det endte rett og slett opp med at foreldrene mine måtte gjøre det. Det var kjempegøy med en gang. Så dalte begeistringen sakte. Jeg skammer meg over hvordan den kaninen hadde det.

Vi har dyr i huset i dag også. Det er annerledes. Vi er glade i dem. De er en del av familien. En katt som er 10 år og ei bikkje som er 7. Det er et stort ansvar. Forskjellen fra da jeg var liten er at jeg er voksen nok til å ha det ansvaret. Håper virkelig at det ikke ligger for mange dyr under juletrærne i år.

Hakkespett

bildelisens

Sjakk

Noen har skylden. Slike er det bare. Når noe inntreffer starter jaken på en syndebukk.

Min kone ser ofte på et program som heter når katastrofen inntreffer. Der går man gjennom hendelsesforløpet til en ulykke eller lignende. Man setter sammen biter for å finne årsaken til hendelsen. Dermed finner man også en syndebukk. Noen må ha skylda for det inntrufne. Som regel er det et menneske, men det kan også være andre ting. Foreksempel moder jord. Tv har en egen evne til å suge til seg oppmerksomhet, så ofte blir til at jeg ser litt jeg også.

Det jeg tenker litt på er hvor mange trekk fremover kan det forventes at en person eller et firma skal se for seg konsekvenser av egne handlinger. Om jeg tar en hammer og slår naboen i hodet er det opplagt at jeg burde forstå at det kan medføre hodeskade. Jeg er helt inneforstått med det og at ansvaret for skaden ville være min.

Det er ikke alltid det er like enkelt. Burde jeg ha forstått at dersom jeg legger en eske fyrstikker på trappen min så medfører det en risiko? Er det mitt ansvar om et barn tar denne fyrstikkesken og tenner fyr på et hus? Nå har jeg ikke for vane å plassere fyrstikkesker på trappen. Sett at jeg glemte en fyrstikkeske på trappen da. Er brannen da min feil, barnets feil eller barnets foreldre sin feil? En syndebukk må vi ha. Forsikringselskapene krever det. Alt er noen sin feil. Noen må erstatte.

Vi kan gjøre det mer komplisert. Sett at i det huset det ble satt fyr på lå det noen å sov. Jeg prøver ikke å være ubehagelig. Vil bare illustrere et poeng. Uheldigvis så omkommer vedkommende i brannen. I ettertid så viser det seg at det ikke var batterier i røkvarsleren. Det kan godt være at det var årsaken til at utfallet ble såpass dramatisk. Hvor stor er da min rolle og mitt ansvar i hendelsesforløpet? Vi trenger fortsatt en syndebukk. Noen må straffes og erstatning må betales.

Det har garantert vært opp ganske avanserte årsakssammenhenger i rettsystemet mange ganger. Det er ikke det juridiske aspektet jeg er opptatt av. Det er det moralske. Hvor langt frem forventes det at du og jeg skal se konsekvensen av alle våre handlinger? Jeg synes det er et vanskelig spørsmål og er spent på om noen har innspill å komme med. Noen som vil hjelpe med å lage noen moralske kjøreregler?

Hakkespett

bildelisens

Jeg våkner bare nesten

Noen ganger er det som jeg ikke helt klarer å våkne når jeg står opp. Dette til tross for at jeg etter klokka skal ha fått tilstrekkelig søvn.

Ikke vet jeg helt hva det er. Føles som om jeg mangler 20 prosent for å bli helt våken. Har sovet godt i natt. Drikker kaffe alt jeg er kar om. Likevel er jeg ikke helt som jeg pleier. Det er litt drøm igjen i meg enda. Husker ikke hva jeg drømte om engang. I det hele tatt føler jeg meg litt uoppmerksom.

Ganske skummelt all den tid jeg har små barn. Sikkert til min kones store irritasjon. De gangene jeg har det som nå er det alltid helg, ferie eller noe annet som gjør at barna ikke er avhengig av meg alene. Eldstemann er fire år. Det er vanligvis jeg som tar meg av ungene om morgenen. Kona begynner på jobb veldig tidlig. Dermed er ungene fullstendig prisgitt at jeg er oppe og fungerer når de våkner. Det er jeg alltid de gangene ungenes ve og vel fullstendig hviler på meg. Har aldri skjedd at jeg har våknet og ikke følt meg 100 prosent på hugget da.

Som sagt kan det i helger, ferier og lignende være en annen historie. Ligger ikke i senga og kalkulerer med at min kone skal gjøre jobben. Ihvertfall ikke bevisst. Likefullt er da det skjer. Jeg våkner ikke helt. Forblir trøtt og uoppmerksom. Det er slettes ingen god følelse. Det er som om den indre klokka skrur seg av. Eller rettere sagt snooze knappen har hengt seg opp. All tretthet som jeg har akkumulert den siste tiden skal vise seg frem på en gang.

Personlig opplever jeg det som ganske plagsomt. Heldigvis så opplever jeg det ikke hver gang det er fridag. Likevel ofte nok til at jeg lurer på hvorfor det er slik. Er jeg alene om dette problemet? Skulle tro at en voksen mann er i stand til å styre dette. Virker ikke slik. Ihvertfall ikke jeg.

Hakkespett

bildelisens