Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘blogg’

Støv

Er en stund siden jeg har skrevet noe her. Som dere alle sikkert vet er livet mitt mye mer spennende enn livene til folk flest. Dermed har det ballet på seg med tanker og historier som jeg brenner etter å dele med leserne.

Egentlig skulle de ramle ut av meg nå. Ordene. Det gjør de ikke. Kona støvsuger. Støvsuging er pokker så irriterende, selv om du ikke er den som støvsuger. Det har noe med lyden å gjøre. Muligens også litt med følelsen av at kanskje det er meg som bør gjøre det.

 

Slike tanker er det bare å sile bort med en gang. Jeg har en blogg å drive. Tør påstå at ingen av dere som leser dette er spesielt opptatt av hvor mye støv det er her. Sånn sett er jeg mere en folkets mann enn min kone er. Støvsuging blir for egoistisk for meg. Det er bare oss som bor i huset som har glede av det. Bloggen derimot er der for hele den norsktalende verden.

 

Nå er det ikke noe lyd fra støvsugeren lengre. Ikke noe særlig støv heller. Lurer på hvor det kommer fra. Noen av dere som vet? Jeg kan ikke begripe det. Hele mitt voksne liv har vært en kamp mot støvet. Det er en kamp som ikke kan vinnes. Ifølge Wikipedia er støv små partikler med en diameter på mindre enn 500 mikrometer. Det er sikkert ganske smått. Glem nåla i høystakken. Her jakter vi i hele huset på noe som er så lite at jeg aldri har hørt om målenheten før.

 

Mikrometer. Da snakker vi finmåling. Er liksom ikke noe man tar på øyemål med særlig stor treffsikkerhet. Det er ikke mikrometer som er opphavet til nabokrangler. Da er vi som regel oppe i centimeter. Jeg trekker ihvertfall ikke naboen for retten om han har et tilbygg som er noen titalls mikrometer feilplassert. Da klapper jeg ham på skuldra og sier at vi alle kunne gjort den blemma. Det er altså slik jeg er. Et medmenneske.

 

Hakkespett

 

bildelisens

Ta ballen, ikke mannen

Jeg er så utrolig dårlig til å gi kritiske tilbakemeldinger når jeg leser blogger. Dermed lar jeg heller være å kommentere.

Slapp helt av om jeg ikke har kommentert på bloggen din. Det betyr ikke at jeg er kritisk til det du skriver. Det kan være så enkelt som at jeg rett og slett ikke har lest det eller at jeg synes det er bra, men jeg har ikke noe av verdi å tilføre.

Jeg synes det er veldig lett å gi positive kommentarer. Hovedsakelig gjør jeg det stort sett av to grunner. Den ene kan være at jeg synes det som er skrevet er veldig bra og jeg vil komme med innspill eller fortelle den som har skrevet det at jeg synes det er bra.

Den andre grunnen som ofte medfører at jeg velger å legge igjen en kommentar er jeg føler at den som har skrevet innlegget trenger litt støtte eller oppmuntring. Kanskje har han eller hun skrevet om noe vanskelig som rører meg. Skillet kan ofte være uklart. Mange som rører meg skriver fantastisk bra i tillegg. Likeså er det mange av dem som skriver veldig bra som rører eller engasjerer meg. Rett og slett vekker interessen min.

Noen ganger kommer jeg over blogger med synspunkter eller poeng som jeg synes er helt urimelige. Jeg har stoppet å komme med innspill på disse. Jeg har åpenbart et problem med å formidle konstruktiv kritikk. Ofte så føler jeg at innspillene bare oppfattes som surmaget kritikk. Det er ikke det som er hensikten. Jeg prøver å framstille mine innvendinger på en god måte.

Jeg tar selvkritikk på dette. Samtidig så tror jeg det er mange som synes det er vanskelig å få kritiske innspill. De har jobber hardt med innlegget. Da er det sårt å få såkalte negative kommentarer. Kanskje går man litt i forsvarsposisjon. Gjør seg mindre mottagelig for kommentarer som stiller spørsmålstegn ved innleggets innhold. Kritikk er ikke alltid gøy, men det er et godt hjelpemiddel til å utvikle seg selv.

Bloggsfæren er stor. I den delen av den hvor jeg befinner meg synes jeg det er overraskende lite kritikk. Det kan selvsagt ha noe å gjøre med at det ikke er så ofte noen fremsetter kontroversielle synspunkter. Det finnes blogger jeg er kritisk til. Inntil jeg lærer meg å gi konstruktiv kritikk på en hensiktsmessig måte lar jeg være å kommentere. Om du velger å være kritisk i kommentarfeltet, husk å gå på sak, aldri person. Det er mange meninger der ute. Slik skal det være. Så får vi argumentere på synspunkter og ikke på grunn av hvem som har skrevet innlegget.

Hakkespett

bildelisens

Demningen brast

I går brast demningen. Tårene rant og natten forble søvnløs.

Det gjør ikke noe å gråte litt. Jeg gråter nesten aldri. Ikke fordi jeg ikke synes det er noen skam i det. Jeg får det rett og slett ikke til. Nå var problemet motsatt. Jeg klarte ikke stoppe.

Jeg leser mange blogger. Rare, morsomme, triste og hobby. Sent i går kveld klikket jeg litt rundt uten mål og mening. Prøve å oppdage noen nye fine blogger. Jeg fant en. En blogg som rørte så rundt i følelsene mine. En fortvilet blogg fra et fortvilet menneske.

I motsetning til en lege eller psykiatriker har ikke jeg operert med noe sensur av egne følelser i det jeg leser. Leger har slik sensur. De kan ikke bli emosjonelt engasjert i alle som har det vanskelig. Da ville de ikke kunne fungere i yrket sitt. Legen må glemme deg når du har gått ut døren. Kanskje satt litt på spissen, men det er prinsippet.

Jeg derimot prøver så godt jeg kan å forstå. Jeg klarer ikke å glemme det jeg leser. Det går rett til hjertet og det gjør vondt. Jeg leser triste blogger for å forstå. Lære mer om meg selv og andre. Man forstår fort hvor heldig man er selv. Det er mennesker som har det helt for jævlig. De står på og forteller sin historie. De kjemper videre, selv hvor håpløst ting måtte virke. Dette er mennesker som man virkelig kan lære noe av, men det kan gjøre vondt. Inderlig vondt.

Hakkespett

bildelisens

Lyden av metall

Kjære blogg. Du knekker ikke meg. Jeg ser deg rett i hvitøyet og blunker ikke.

Som jeg skrev om i går er jeg på etterskudd. Noe jeg takler heller dårlig. Hele saken ble ikke noe bedre av at noen kjørte på meg bakfra når jeg kjørte min kone til jobben i morges. En dag med skademeldinger, forsikringselskaper og frustrasjon.

Det mest forbausende med at noen kjører inn i bilen min er at de ikke spør om hvordan det gikk med meg eller min kone. Vedkommende var i all hovedsak opptatt av skader på egen bil. For meg er det litt underordnet. Det første jeg spurte om var hvordan gikk det med deg. Dette medmennesket som kjørte i meg var ikke så opptatt av menneskene i bilen.

Kanskje det er en spontanreaksjon. Det kommer gjerne litt brått på om man kjører inn i en annen bil. Muligens er det et symptom på at vi er på ville veier. Først det materielle, så det menneskelige. Jeg vet ikke. Det var nesten som h*n var irritert på meg. Jeg hadde stått i veien. Det er gjerne slik at man står stille ved rødt lys. Om det er å stå i veien, så ok. Jeg prøver å forholde meg til vegtrafikkloven etter beste evne. Den sier relativt klart fra om at jeg skal stoppe ved rødt lys. Når det blir grønt kan jeg kjøre.

Jeg kontaktet mitt forsikringselskap. Utfra skademeldingen er det helt klart motparten sin skyld. Husk hva jeg skrev forleden. Vi må alltid ha en syndebukk. Når jeg først hadde dem på tråden ga jeg utrykk at det er flere ting jeg ønsker å forsikre meg mot. Blant annet dårlig vær og deltagelse i meningsmålinger over telefonen. Det gikk ikke. De vil bare forsikre objekter som har en materiell verdi. Pussig nok har jeg en materiell verdi. Jeg har forsikret meg selv. Er litt usikker på hva jeg er verdt, men gikk for en standard løsning. Det kan tyde på at alle mennesker er like mye verdt. Er det virkelig slik? Kanskje de har flere standard pakker. Alle tilpasset forskjellige menneskers verdi.

Hakkespett

bildelisens

Ett tastetrykk

Jeg har ikke vært noe spesielt ivrig til å lese blogger. Fram til jeg startet min egen, tror jeg knapt jeg hadde sett på en blogg. Skal si ting endrer seg.

Det er gøy å skrive i egen blogg. Blanke sider som skal fylles med bokstaver. Jeg bruker en del tid på å lete etter de rette bokstavene. Matematisk er det ganske mange kombinasjonsmuligheter.

Det er også moro å lese andre blogger. Jeg oppdaget det da jeg etterhvert begynte å få litt kommentarer. Det er så mange flinke mennesker der ute. Nå om dagen bruker jeg mer tid på å lese andre blogger enn å skrive på min egen. Det er så utrolig givende. Ekte mennesker som deler på seg selv, sine kunnskaper og meninger.

Det er morsomme blogger, det er triste blogger og alt mulig midt mellom. Noen er riktig så poetiske mens andre som å lese et høringsutkast for en ny lov. Jeg finner glede i å lese alle slags blogger. Jeg blir ikke glad av alle blogger. Noen blogger rører ved meg emosjonelt. De kan være vanskelig å lese. Ikke fordi de er dårlig skrevet, men fordi tematikken er vanskelig. Blogger om sykdom, overgrep eller ensomhet. Det er denne type blogger jeg har lest mest av i det siste.

Hvorfor leser jeg den type blogger? Det er mange årsaker. Jeg liker å tro det øker min forståelse og toleranse. Det er blogger som fortjener å bli lest. Stemmer det er viktig å lytte til. Livet har vært opp og nedturer for meg, men mange av disse bloggerne har vært gjennom så utrolig mye vanskelig at det er nærmest ufattelig. Jeg bruker fellesnevneren bloggere. Bortsett fra det er det vanskelig å peke på så mange likhetstrekk. Det er et unikt menneske bak hver blogg. Skjebnene er vidt forskjellige.

Alle blogger må leses med respekt for bloggeren. Vi har alle forskjellige virkemidler å nå ut med budskapet vårt. Mange bruker humor. Kanskje det er alt vedkommende ønsker. Gi deg litt underholdning. Kan hende mener vedkommende noe mer. Det er mange typer innpakning som blir brukt. Det kan være ironi, poesi eller noe helt annet.

Det er et lite eventyr at det finnes så mye der ute. Kun noen tastetrykk unna. Noen ganger kan de være vanskelig å oppdage. Mange av mine favoritter har jeg funnet gjennom rene tilfeldigheter. Det kan være en enkel anbefaling ellet at jeg har hatt en leserunde og klikket meg fra blogg til blogg. Du skal være ganske kresen om du ikke finner en som passer deg.

Hakkespett

bildelisens

Sextape

Jeg har en fantasi om å lage en sextape. Du vet en sånn som kjendisene mister eller blir frastjålet hele tiden. Så kunne jeg ved en glipp legge den ut på bloggen. Shit happens. Konkurransen om lesere er knallhard.

Problemet er at min seksuelle selvtillit er ganske lav om dagen. I lang tid har jeg trodd at jeg er virkelig god i sengehalmen. Jeg forstår virkelig hvordan en kvinnekropp fungerer. Så slo den brutale sannheten inn over meg med full styrke. Min kone veier rundt 50 kg. Jeg veier mer enn det dobbelte. Hun har ikke pustet og peset av nytelse. Hun har kjempet for livet under der. Jeg må ha fremstått som en sumobryter. Legger jeg til at hun er relativt hardt rammet av astma sier det meste seg selv. Jeg vet ikke om dette er noe jeg har lyst å se video av selv. Langt mindre dele med mennesker som måtte forville seg inn på bloggen.

Kanskje kunne jeg bli saksøkt. Det må da være mange mennesker som ville føle seg støtt om det første de så på bloggen var en sumobryter i fri utfoldelse. Føler meg rimelig trygg på mamma. Hun hadde saksøkt meg for alt jeg eier. Sikkert flere som hadde kastet seg på. Store medieoppslag. All reklame er god reklame. Det hadde flommet til med lesere.

Det rare med sex og internett er at det er såpass få som vil innrømme at de bruker datamaskinene til slikt. Min egen erfaring er at ingenting selger som sex. Jeg hadde egentlig tenkt å kalle dette innlegget for sumo. For eksperimentets skyld skal jeg kalle det sextape. Blir litt spennende å se om jeg får mer besøk enn normalt.

Hva skal jeg gjøre om det stormer til med lesere? Det er jeg som må ha noe å tilby besøkende i morgen også. Da nytter det ikke å komme med falske lovnader om mer sex. Jeg har skrevet så sexy som jeg bare kan her. Tror ikke det er mer sex i meg. Det er da jeg må tørre å stole på egne ord. At det jeg skriver er interessant nok i seg selv til at noen velger å komme tilbake. Det er nemlig det jeg vil mest av alt. Ha lesere som kommer tilbake fordi jeg skriver bra over tid.

Hakkespett

bildelisens

Dirigent

Dynamiske mennesker trives best med flere baller i luften samtidig. Sjonglerende får de virkelig ting unna. Jeg er ikke et dynamisk menneske.

Jeg hverken trives eller fungerer med ytre påkjenninger som stress og press. Det sier helt stopp. Jeg har tenkt en del over det. Tror nemlig det var det som hendte meg i går. Dersom du leser bloggen min fast vet du hva jeg snakker om. Jeg klarte ikke å skrive noe. I ettertid tror jeg ikke det dreier seg om skrivesperre i tradisjonell forstand. Bloggen var rett og slett blitt så viktig for meg at selv små forstyrrelser i hverdagsrytmen satte meg helt ut. Det gjorde meg fortvilet.

Hva er så spesielt med bloggen min egentlig? Det er ikke akkurat et kulturelt mesterverk. For folk flest er det ikke noe spesielt med den. For meg er det noe annet. Det er jeg som har skrevet den. Alt der er mitt. Kommer fra mitt hodet. På mange måter et speilbilde av meg selv. Ikke hele meg, men de deler jeg har valgt å skrive om. Nå lurer jeg på om jeg har for sterke følelser for den.

Det er vel ikke mer enn rundt fem måneder siden jeg begynte å blogge. Det var helt tilfeldig. Jeg leste i et blad hvordan man opprettet domene og satte opp en wordpress blogg. Bestemte meg for å prøve. Jeg har en del fritid om dagen. Jeg er syk. Bloggen min skulle være en sykdomsblogg som ikke handlet om å være syk. Jeg skulle skrive om andre ting. Tingen er at man gjerne blir litt sløv av å ikke gjøre noenting. Taket mitt er fint det, men jeg gidder ikke stirre på det 8 timer om dagen.

Etter at jeg selv begynte med blogg så begynte jeg å lese andre sine blogger også. Det er ganske lærerikt. Det finnes blogger for alt. Jeg leste at man må sette opp strategier, sette seg mål med selve bloggingen. Det har jeg aldri gjort. Det er ikke noen konkurranse. Selvsagt blir jeg glad når noen leser eller kommenterer i bloggen min, men det er ikke det som er motivet. Drivkraften er noe helt annet. Ønsket om å skape og mestre noe. Jeg vet at jeg ikke er verdens beste skribent. Jeg vet at jeg tar opp temaer som ikke alltid engasjerer så mange. Jeg vet også at jeg antagelig blir litt flinkere dess mer trening jeg får og at jeg selv blir engasjert når jeg skrive om ting som betyr noe for meg Det er jeg som er dirigenten.

Hakkespett

bildelisens

Søta bror

Hvordan er det egentlig i Sverige? Danmark har jeg feriert såpass mye i at jeg føler jeg kjenner landet ganske bra. Det siste tiden har jeg kommet over noen svenske blogger jeg synes er ganske bra. Jeg vil lære mer om dette landet.

Hva vet jeg så om Sverige. De er omtrent dobbelt så mange som oss. Det er derfor jeg aldri kødder med en svenske. Han har langt større muligheter enn meg til å hente forsterkninger om vi skulle brake sammen.

Sverige har ikke oljepenger men de har Zlatan. Jeg liker ham. Hadde gladelig byttet oljepengene mot Zlatan. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa en gang det er typisk norsk å være god. Hvorfor vinner vi aldri fotballkamper av betydning da. Svenskene har da noen medaljer fra mesterskap å vise til. I Norge er vi best i idretter som resten av verden ikke bryr seg allverden om.Bli gjerne forbanna, men vintersport er for spesielt interesserte. Det samme gjelder spydkast og damehåndball. Vi har en ok syklist eller to og et guttunge som er god til å spille sjakk.

Svenskene kan musikk. De er flinkere til å dyrke fram sine egne musikalske helter. Vi er i ferd med å komme oss men ligger et stykke etter svenskene. Jeg liker Bob Hund. De har så artig dialekt. Jeg er hemmelig forelsket i Lisa Ekdahl. Hun synger fantastisk og har bra låter. Så veldig hemmelig er egentlig ikke forelskelsen min. Kona synes det er ok så lenge det er en avstandsforelskelse. Uansett nå hun skulle nevne en kjendis hun likte valgte hun Kevin Spacey. Det får bli hennes problem.

Har fått med meg at det nylig har vært valg i Sverige. Det er især to ting jeg lærte av den valgkampen. Det finnes fremmedfiendtlige mennesker der også. Det andre er at i Sverige så blander man ikke politikk og humor. De har fin humor ellers. Har hørt min første norske vits. 17 nordmenn stod i kø utenfor en nattklubb så kom en svenske og gikk rett inn. I døra snudde han seg og spurte hvorfor nordmennene ikke gikk inn. Man må være 18 for å komme inn svarte nordmennene. Antagelig en utslitt vits men jeg hadde aldri hørt den før og synes den var morsom.

Jeg vet at Henning Mankell er svensk. Jeg liker bøkene hans. Har lyst til å reise til Ystad for å tråkke i hans spor. Jeg elsker Wallander og Beck. De lager gode filmer også. Her forleden så jeg Farsan. Veldig koselig og morsom film.

Jeg vet at Sverige har en noe høyere arbeidsledighet enn Norge. Spesielt er ledigheten høy blant unge mennesker. Derfor kommer mange til Norge for å jobbe. Jeg liker språket og så er virker de blide alle sammen. Arbeidsgivere sier de har en høyere arbeidsmoral enn nordmenn.

Sverige er med i Eu. Det ville ikke vi. Vi har så mange penger at helle unionen antagelig ville prøve å robbe oss. Så forresten at Petter Stordalen sa at Sverige kom på andre plass over de mest konkurransedyktige landene i verden når det kom til næringslivet. Norge kom på en 14. plass.

Jeg kan en hel del mer om Sverige. Dette var det mest interessante jeg kom på. Det handler nettopp om hva jeg vet akkurat nå. Ikke hva jeg kan lese meg til å vite om 5 minutter. Godt mulig at folk bosatt på østlandet vet mer. Det er nærmere for dem. Har du noen fascinerende fakta om Sverige så gi dem gjerne til meg. Jag er nyfiken.

Hakkespett

bildelisens

Bloggen i utvikling

Det kan virke som de store avisene ikke ønsker å levere gode nyhetssaker. Antagelig så selger reality stjerner og overfladiske artikler som selv en fjerdeklassing forstår uten problemer flere aviser enn dyptpløyende journalistiske artikler. Det som er spennende og utfordrende er at mange da søker andre steder for nyheter. En viktig aktør i framtiden vil bli bloggeren.

Utviklingen er tydelig i tabloidavisene. Regionsavisen min synes jeg fortsatt holder god kvalitet på det den har hovedfokus på. De lokale nyhetene. Utenriks så har den helt klart sine mangler.

For min blogg så ser jeg ikke for meg at jeg sånn uten videre skal kunne overta avisenes rolle. Det stiller seg en del annerledes for bloggere som sitter med spisskompetanse på et eller flere felt. Disse vil bli en viktig maktfaktor i framtiden. Det kan også være det er en del journalister med bredt kontaktnett og stor samfunnsforståelse som vil velge å utøve sin innflytelse gjennom blogging.

Helt på sidelinjen tror jeg likevel ikke jeg havner. Når avisene tilbyr relativt overfladisk stoff så vil som sagt flere søke etter alternative kilder for det som interesserer dem. Det vil gagne de fleste bloggere i form av lesertall. Jeg har noen områder jeg kan en del om, og det er nettopp det som vil bli bloggens rolle for mange. Jeg tror at mange ikke nøyer seg med å lese litt om alt. De velger heller å lese artikler som fordyper seg på et begrenset felt. Slik tenker ihvertfall jeg.

Et annet moment er at bloggeren ofte skaper et forhold til sine lesere. Kommentarer besvares, terskelen for å bidra er lavere. Det blir toveiskommunikasjon. Nettavisene har sine kommentarfelt, men jeg har til gode å se den avisen som aktivt går inn å deltar i den debatten som måtte oppstå i der.

Jeg tror vi går spennende tider i møte, uansett hva du blogger om eller hvilke blogger du leser. Helt problemfritt er det ikke. Når jeg leser en avisartikkel tar jeg det for gitt at kildene er i orden. Er mer kritisk når jeg leser blogger. Har du en blogg er du i praksis din egen redaktør. Du skriver akkurat det du vil. Du henter informasjonen der du vil og du er så objektiv eller partisk som du ønsker å være. Dermed er det mer krevende å lese en blogg. Du bør stille deg mer kritisk til det du leser. Det er nok av mennesker som vil fortelle deg hvordan du skal tenke og hva du bør mene. Hvem du velger å ha tiltro til blir ditt valg.

Hakkespett

bildelisens

Makten er din. Bruk den fornuftig.

Hva brenner du for? Synes det er helt ok å spørre. Etter å ha startet min egen blogg, har jeg lett etter nye blogger for inspirasjon. Det er ganske vanskelig å finne frem til disse. Jeg finner dem ikke på disse listene over mest leste blogger. Det blir litt søking og prøveklikking.

Farlig å kaste stein når man sitter i glasshus. Min egen blogg er ganske triviell. Jeg er ikke på noen toppliste, faktisk ikke i nærheten av å komme på noen toppliste. Det står for meg at skal jeg komme på noen toppliste så må jeg begynne å skrive om helt andre tema enn jeg gjør idag.

Jeg måtte ha fokusert mer på meg selv. Jeg synes det er gledelig at kvinnene ser ut til å dominere i bloggnorge. Alle ære til dem for det. Dessverre er jeg en mann og dermed har jeg et handikap i jakten for å komme på en toppliste. Alderen er ikke på min side. De fleste liste bloggerne er relativt unge mennesker. Hva kan en ungdom lære av å lese bloggen til en gamling som meg? Jeg derimot liker mange unge bloggere. De har engasjement, er reflekterte og skriver bra om interessante temaer.

Bloggerne som troner på listene skriver stort sett om tre ting. Seg selv, klær og skjønnhetsprodukter. Ofte i kombinasjon med bilder av seg selv. Vakre mennesker. Selv er jeg ikke spesielt vakker. I beste fall har jeg et helt normalt utseende. Pleier ikke å lese disse bloggene, selv om alle fikk et klikk av meg idag. Research heter det. Det er ingenting galt i å være glad i hverken seg selv, klær eller sminke. De må skrive om det så mye de vil for meg. Det er opp til meg om jeg vil lese det.

Det er tydelig at det er det mange som vil. Jeg synes det er litt skremmende. Det er så mange blogger som er ufattelig spennende og lærerik lesning. Du kan tilegne deg mengder av nyttig kunnskap. Det er en blogg for alt. Vil du lære deg å bli en bedre fotograf, forstå samfunnsliv og politikk bedre, få innblikk i syke mennesker hverdag og masse annet så er det en blogg for det. Skrevet av engasjerte mennesker med kunnskap og formidlingsevne. Dessverre så lever vi i en tid hvor en episode av Paradise Hotell er toppen av lykke. Vi ønsker ikke mer kunnskap. Vi vil bare se bra ut og være populære.

Jeg tror bloggerne som troner på listetoppene har kunnskaper om så langt mye mer enn det de skriver om. Spørmålet er om de tør blogge om det. Vise en annen side av seg selv. Sikkert skremmende for de har funnet en oppskrift som gir mange lesere. Hvorfor forandre på noe som virker?

Jeg synes dere skal gjøre det fordi dere er forbilder for veldig mange unge mennesker. Det budskapet dere måtte ha vil bli hørt av utrolig mange. Jeg vet dere har jobbet hardt for å komme dit dere er. Bruk den makten dere sitter på til å gi et budskap med mening i. Ikke gi en hel generasjon inntrykk av at livet bare handler om å se bra ut. Oppfordringen er herved sendt.

Hakkespett.

bildelisens

edit. Thomas Moen sendte ut en melding på twitter sent i går kveld som tipset om det glimrende innlegget til Karin W. Bjerga om Bloggnorge. Da hadde jeg omtrent akkurat satt punktum for denne posten. Velger å poste det fordi jeg har en annen vinkling og det er ting  jeg kan stå 100 prosent inne for.