Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘følelser’

Atmosphere

I dag vil jeg bare dele en av mine absolutt favorittsanger med dere. Videoen er noen år, så du kan kanskje få et lite kultursjokk om du er vant til MTV. Vakker, trist og noe uidentifiserbart som gir meg frysninger. Denne sangen har fulgt meg siden jeg var tidlig i tenårene.

Hva synes du? Har du noe musikk som betyr mye for deg?

Hakkespett

Dirigent

Dynamiske mennesker trives best med flere baller i luften samtidig. Sjonglerende får de virkelig ting unna. Jeg er ikke et dynamisk menneske.

Jeg hverken trives eller fungerer med ytre påkjenninger som stress og press. Det sier helt stopp. Jeg har tenkt en del over det. Tror nemlig det var det som hendte meg i går. Dersom du leser bloggen min fast vet du hva jeg snakker om. Jeg klarte ikke å skrive noe. I ettertid tror jeg ikke det dreier seg om skrivesperre i tradisjonell forstand. Bloggen var rett og slett blitt så viktig for meg at selv små forstyrrelser i hverdagsrytmen satte meg helt ut. Det gjorde meg fortvilet.

Hva er så spesielt med bloggen min egentlig? Det er ikke akkurat et kulturelt mesterverk. For folk flest er det ikke noe spesielt med den. For meg er det noe annet. Det er jeg som har skrevet den. Alt der er mitt. Kommer fra mitt hodet. På mange måter et speilbilde av meg selv. Ikke hele meg, men de deler jeg har valgt å skrive om. Nå lurer jeg på om jeg har for sterke følelser for den.

Det er vel ikke mer enn rundt fem måneder siden jeg begynte å blogge. Det var helt tilfeldig. Jeg leste i et blad hvordan man opprettet domene og satte opp en wordpress blogg. Bestemte meg for å prøve. Jeg har en del fritid om dagen. Jeg er syk. Bloggen min skulle være en sykdomsblogg som ikke handlet om å være syk. Jeg skulle skrive om andre ting. Tingen er at man gjerne blir litt sløv av å ikke gjøre noenting. Taket mitt er fint det, men jeg gidder ikke stirre på det 8 timer om dagen.

Etter at jeg selv begynte med blogg så begynte jeg å lese andre sine blogger også. Det er ganske lærerikt. Det finnes blogger for alt. Jeg leste at man må sette opp strategier, sette seg mål med selve bloggingen. Det har jeg aldri gjort. Det er ikke noen konkurranse. Selvsagt blir jeg glad når noen leser eller kommenterer i bloggen min, men det er ikke det som er motivet. Drivkraften er noe helt annet. Ønsket om å skape og mestre noe. Jeg vet at jeg ikke er verdens beste skribent. Jeg vet at jeg tar opp temaer som ikke alltid engasjerer så mange. Jeg vet også at jeg antagelig blir litt flinkere dess mer trening jeg får og at jeg selv blir engasjert når jeg skrive om ting som betyr noe for meg Det er jeg som er dirigenten.

Hakkespett

bildelisens

Nødhjelp for nybakte ektemenn.

Jasså, du har giftet deg. Tross alle advarsler. Var det ingen varsellamper som blinket, så du ikke noen skjær i sjøen. Ingen fare, jeg skal hjelpe deg. Det er faktisk mulig å ha et fullverdig liv selv som ektemann. Det er riktignok noen ting som er viktige å huske underveis.

Det viktigste er å få kontroll på økonomien. Klarer du ikke det så ryker fort flatskjermene, pubrundene, fotball turene til England og lignende ting. Derfor er det første du må få lært kona at ekte skjønnhet kommer innenfra. Klarer du ikke å få dette banket inn godt under hjernebarken på henne sliter du. Kvinnfolk bruker enorme summer på klær, kosmetikk og annet som får dem til å føle seg bedre. Hvem tror du må være med å betale på det gildet. Nettopp, det er deg kjære venn. Illusjonen om at ekte skjønnhet kommer innenfra er derfor essensiell om du skal få dekket dine egne materielle behov .I en fase før hun begynner å tro på denne livsløgnen kan det være nødvendig å kommer med i overkant mange komplimenter om hennes naturlige skjønnhet. Vær tålmodig og du vil bli belønnet.

Av en eller annen grunn så er det mange kvinner som ikke ser viktigheten av å en 80 tommers flatskjerm med tilhørende THX sertifisert surround anlegg på hedersplassen i stua. Du må gjøre det helt klart fra dag en at det er hellig grunn og kan ikke flyttes. Gi henne inntrykk av at det er henne som styrer møbleringen hjemme. Men godstolen din og overnevnte tv står fint der de står. Resten av huset eller leiligheten kan hun jo herje fritt i. Motiver henne til dette. Da kan du slappe av med fotballkamper i 80 tommer og lyd som utfra motoren på et jetfly mens du henter en øl fra fra den praktiske godstolen som selvfølgelig har innebygget kjøleskap. Hun vil være blid og fornøyd der hun bedriver selvrealisering med gardiner i en hånd og oppheng i den andre.

Noen ganger vil hun kanskje ut å handle med venninner. Du smiler selvfølgelig og synes det er helt topp. Så fort hun er ute av døra så logger du deg inn i nettbanken og overflytter penger til en annen konto. Det er for hennes eget beste. La det stå igjen så lite du tør. Det er penger du sårt trenger til andre ting. Merker hun det sier du bare du måtte bytte kardangen på bilen ellers så ville den brutt totalt sammen i løpet av få dager.

Det kan være lurt å gi henne inntrykk av at det er henne som er sjefen. Derfor må du av og til bite i det sure eplet og spille med. Bare pass på at det ikke dreier seg om penger. Kvinnfolk har behov for å føle at de er sjefen. Sånn er det dessverre i 2010 og det er fint lite vi kan gjøre med det annet enn å forbanne kvinnekampen i våre stille sinn.

En positiv effekt av kvinnekampen er det dog verdt å merke seg. Mange damer ønsker seg lønnet arbeid. Det stiller du deg selvsagt positiv til. Det vil gi deg større finansielle muskler til å dekke dine egne behov. Golf er dyrt og skal du ha det ypperste innen kamera og optikk, selv om du bare tar bilder på juleaften, så baller det fort på seg. Bare husk å kreve vaskehjelp. Glemmer du det kan det fort bli merarbeid på deg.

Apropos arbeid i hjemmet. Kan være lurt å finne ett eller annet sted i kroppen du har vondt. Personlig anbefaler jeg ryggen. Det kan redde deg ut av mye unødvendig arbeid. Du slipper også lange kjedelige «romantiske» turer i skogen. Også fint om dere har hund som må luftes. Det er ikke det at du ikke vil, men ryggen er så vond idag, og helsa må komme først.

Jeg synes ikke du skal sette deg på bakbeina om hun begynner å snakke om barn. Selv om du har ryggen å slite med. Barn vokser ganske fort og blir et fint alibi for å kjøpe ting du har lyst på uten at du virker barnslig av den grunn. Når kan du endelig kjøpe fiseputa du har gått forbi så mange ganger. Det kan vanke fjernstyrte biler og alskens spennende elektronikk. Et lite tips her er å kreve et eget pappa rom du kan trekke deg tilbake når du trenger fred å hvile. En bonus som mange glemmer i farta er at mødrene ofte blir så opptatt med barna at det faktisk blir enda mer tid til å dyrke seg selv.

Håper disse rådene har vært til hjelp og at du nå ser mulighetene og ikke begrensningene. Kan være verdt å merke seg at ganske mange ekteskap havarer og at det finnes alternative måter å oppføre seg på i ekteskapet. Jeg ville bare trøste deg. Personlig tørr jeg ikke oppføre meg noe i nærheten av det jeg skriver. Tror egentlig jeg vil fraråde denne oppskriften. Ihvertfall om du ønsker at ekteskapet ditt skal vare.

Hakkespett

bildelisens

Times like these

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en datamaskin. Trenger ikke være noen supercomputer. Hadde holdt lenge med enkleste prosessor, litt minne, integrert grafikk kort og 50 gigabyte harddisk. Det er et enkelt liv å være datamaskin. Den utfører de oppgaver den er programmert til. Hverken mer eller mindre. Den har ikke egne meninger, moral eller følelser.

Noen ganger føler jeg meg omtrent som jeg innbiller meg at en datamaskin gjør. Ikke så ofte, men av og til. Andre ganger føler jeg meg altfor menneskelig. Jeg bli følsom, trist, glad,enig og uenig. Idag er en av disse menneske dagene. Forsåvidt greit å få en bekreftelse på at jeg ikke trenger å være redd for at minnebrikker skal løsne eller harddisken begynner å bli full. Blir ikke noe defragmentering eller partisjonering av meg idag.

Det er slitsomt med følelser. Ihvertfall de som ikke er av den gode sorten. Følelser er pokker så smarte. Bortimot umulig å jage bort. De sniker seg i bakgrunnen for så å ramme deg med full styrke når du minst venter det. Skal jeg trekke paralleller til datamaskinen blir følelser et slags super virus. Det går rett i kjernen av operativsystemet mitt. Antivirusprogrammet klarer ikke å fange det opp. Så kjører det ondsinnet kode. Jeg aner ikke helt hva som gjør meg nedfor.

Det har vært en fin dag idag, men jeg har en slik ondsinnet kode kjørende. Mistenker at den kan gjøre meg ganske så irriterende for mine omgivelser. Min kone lurer på om hun har gjort noe galt. det har hun helt sikkert, men det er ikke det jeg grubler på. La du merke til at jeg prøvde å legge inn en liten morsomhet der. Det er den ondsinnede koden som gjør et tricks for å få deg til å fortsette å lese. Faktum er at jeg ikke kan peke på noe konkret som skulle tilsi noe annet at jeg burde føle meg bra. Likevel ligger det en tåke over meg idag. Heldigvis er det ikke slik hver dag og jeg vet det går over. Sannsynligvis i løpet av ettermiddagen. Det er for mye å glede seg over til at jeg kan la urasjonelle følelser ta over. Sola skinner og jeg har ikke lyst til å sitte her surmulende mens mine nærmeste lurer på hva som er galt.

Jeg driver for tiden og utreder beredskapsplaner for times like these. Der røk forresten muligheten for å vinne prisen til norsk språkråd for beste blogg på norsk. Om noe slik finnes da. Det er viktig å fortelle de rundt meg at de ikke har gjort noe galt. Det er direkte urettferdig om de skulle begynne å granske seg selv for å se om de kan ha sagt eller gjort noe som skulle  føre til at jeg ser ut som jeg har fått en uranstav i øyet og vurderer potensielle skadevirkninger. Skjerpings.

Hakkespett

bildelisens

Follow my blog with bloglovin

Kranglefant.

Mine foreldre krangler aldri. Ikke nå og ikke når jeg bodde hjemme heller. Jeg bodde hjemme i omtrent 20 år før jeg bestemte meg å legge verden for mine føttter og flyttet til en 16 m2 stor  hybel i en kjeller uten rømingsvei hvor jeg delte bad med en halvnarkoman deathmetal musiker og en ganske bolet kroppsbygger. Vel hvordan jeg erobret verden skal skal jeg fortelle en annen  gang.

Man må nemlig holde på fokus når man blogger. Det er ett av mange gode råd jeg har fått. Altså mine foreldre krangler ikke. Nå jeg bodde hjemme kunne det hende det ble høylytt mellom dem, men de kranglet ikke. De diskuterte. Det blir noen helt annet. Diskusjon er positivt, ett forsøk på å løse ett problem eller bli enige om noe på en konstruktiv måte.

Krangling derimot er ganske kjipe saker. I en god krangel er ikke sannheten så nøye. Det viktigste er å markere seg og  å overbevise motparten om at det er en selv som har rett, selv i de tilfeller en vet en tar feil. Det skal gjerne være litt skriking og tårer. Saklighet er det heller ikke så nøye med. Når du forstår du har tatt feil angriper man fra en annen vinkel. Personangrep er fullt ut tillatt når man er gått tom for argumenter. Det viktige er å holde det gående i håp om at motparten gir seg. Ingen vil tape en krangel. Siden det er så viktig å ikke tape blir argumentene gjerne dårligere og dårligere dess lengre man krangler. Men husk som sagt krangelens gyldne regel, ikke under noen omstendighet gi deg før motparten har gitt deg hundre prosent rett på samtlige punkter.

I motsetning til mine foreldre så har jeg kranglet noen ganger. Det er bare en ting jeg liker med krangling. Det er når det er over. Som regel krangler man jo med personer som står en nær . Det øyeblikket når krangelen er over og man forstår hvor glad man er i den man har kranglet med. Når vi gir hverandre en god klem og ber om unnskyldning. Det er en god følelse som neste gjør det verdt å krangle. Resten av dette med krangling har jeg ikke så sansen for. Jeg har lite tro på krangling som konfliktløser eller som en god tilnærming til å løse utfordringer.  Nå skal det det sier at jeg ikke har hentet min definisjon av krangling fra en ordbok. Dette er rett og slett hvordan jeg selv definerer krangling.

Det er nok viktig å dikutere mer og krangle mindre. Diskuterer man nok så blir jo krangelen rett og slett overflødig.

Hakkespett

Hverdagskrise.

Jeg hadde skrevet en bloggpost for dagen. Lagret den som draft da det var noe som føltes viktigere å fortelle om.

Noen av dere er antagelig foreldre. Dere vil forhåpentligvis skjønne hva jeg mener i denne posten. Fordi av dere som ikke er det tror jeg ikke det skal så mye fantasi å sette seg inn i situasjonen.

Ett av barna mine er neste fire år gammelt. For 1 times tid siden slo han med full viten og vilje sin mor med full kraft i ansiktet fordi han ikke fikk sjokolade. Min kone marsjerte ut av stua. Jeg så ikke tårene i øynene hennes, men jeg mistenker sterkt at de var der.

Hva er det korrekte å gjøre? Det finnes ingen fasitsvar. Ett av de menneskene jeg setter absolutt høyest her i verden har akkurat såret ett annet menneske jeg setter på topp tre lista over personer  som betyr mest for meg i verden. Jeg valgte å sende guttungen rett opp på rommet. Han hylte og grein. Om han forstod helt hva han hadde gjort der og da vet jeg ikke. Må innrømme at jeg kjempet hardt for å stå imot sinne som jeg kjente vokse i meg. Jeg la guttungen i senga hans og satte meg rolig ved siden. Satt der og lot han grine seg ferdig til han begynte å prate på egent iniativ. Det er utrolig vanskelig å “straffe” noen du er veldig glad i, men jeg følte at denne gangen hadde han gått så langt over streken at det ikke var noen vei utenom.

Når han hadde roet seg ned pratet vi om det som hadde skjedd. Han så ut til å forstå grunnen til at han var sendt på rommet og så ut til å være svært lei seg. Han sa at han gjerne ville ned igjen, men jeg sa at det kunne vi ikke så lenge han hadde slått mamma. Slik gikk det en liten stund ispedd noen tårer. Så kom jeg noe jeg har arvet etter min far. Man blir veldig oppgitt med en gang, men etter litt så kommer den dårlige samvittigheten. Vi pratet litt på nytt om om hva som hadde skjedd i så enkle ordelag som mulig. Var veldig nøye med å presisere at både mamma og pappa er veldig glade i han. Vi gjorde en deal. Han skulle få love å komme ned igjen mot å aldri slå igjen, be mamma om unnskyldning og gi henne en stor kos.

Når vi kom ned igjen så ventent jeg på kjøkkenet mens han luntet inn i stua. Føltes som ett fint øyeblikke når jeg så han kaste seg rundt halsen på mamma og ga henne en stor kos. Ideelt sett skulle min kone også skrevet om dette, men det er min blogg og hun hadde ikke lyst til det. Hun virket likevel veldig fornøyd med hvordan vi hadde håndtert det.

Er veldig spent på om jeg får noen tilbakemeldinger om hvordan vi håndterte situasjonen og hva dere synes. Vi vil jo bare det beste for barna våre. Vi har to stykker med relativt liten aldersforskjell og ting kan gå ganske så i ett til tider så det gjelde å bevare roen. Siden det er jeg som har skrevet dette fra min synsvinkel ser det nesten ut som det er jeg som tar ansvaret. Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Vi er like opptatt av våre barns vel og ve begge to.

Hakkespett m/kone

Stillstand eller bevegelse.

Jeg skal i allefall ikke dumme meg ut eller feile. Jeg skal være plettfri, en person som kun omtales i positive ordelag.

Derfor er det viktig å aldri utfordre meg selv. Ikke dytte egne grenser. Aldri prøve meg på noe som jeg føler jeg ikke mestrer. Jeg skal være enig selv om jeg er uenig og tie når jeg burde tale. Skal gå de stiene jeg har gått i alle år, aldri ta så mye som en tissepause utenfor min faste rute.

Jeg skal tenke som jeg alltid har gjort. Det har fungert greit sålangt. Why change a winning team? Ikke noe poeng for meg å lære meg noe nytt. Jeg vet det jeg vil vite. Det er jeg som kjenner meg selv best. Hva kan andre mulig tilføre meg?

Så skal jeg rolig se på de som prøver nye ting, utfordrer seg selv. Se hvordan de ramler en etter en. Om de bare hadde pratet med meg først.

Alt har selvfølgelig sin pris. Jeg og de som måtte følge mine råd vil leve relativt trygge, men akk så kjedelige liv. Vi vil ikke føle gleden av å mestre noe nytt. Ikke skape noe, men vi kommer ihvertfall ikke til å drite oss ut.

Du står jo fritt til å gi blaffen i mine råd. Du kan lære deg nye ting, utvide horisonten, skape noe og utvikle deg som menneske. Dog likevel må du være villig til å ta risiko. Du må kunne tåle å gå på trynet iblandt, at folk taler deg imot og at du blir gjort til latter. Valget er ditt.

Personlig så har jeg nå ombestemt meg. Kanskje risikoen er verdt å ta likevel?

Hakkespett

Halvveis.

Mange mennesker trives med å ha mange baller i luften samtidig. Jeg derimot klarer ikke engang å sjonglere med tre appelsiner. Så svigermor gjorde det en gang. Tror hun kunne holdt på så lenge hun ville. Hun så ikke det spor sliten ut engang. What a show off.

Det er stadig nye ting jeg vil gjøre eller lære meg. Jeg skal bli flinkere til å fotografere, jeg skal lære meg å beherske photoshop bedre, skal begynne å trene, lese mere bøker, få med meg de viktige tingene, lytte til flott musikk, pusse opp huset og stelle i hagen. Jeg kan ramse opp i lang rekke ting. I tillegg skal jeg tilbringe tid med familien. Uff høres nesten ut som det siste er en byrde. Det er det slettes ikke. Det er det viktigste av alt.

Vel uansett, denne iveren etter å skulle gjøre alt på en gang ender som regel om med noe som er halvveis. Foreksempel så er jeg halveis i påskekrimmen når vi skriver 29 juli. Photoshop ferdighetene mine er hevet med en 1 prosent eller 2, men alle som er interessert i foto vet jo at man må ha lightroom eller aperture så nå skal jeg lære meg det også. Ble tipset om lynda.com av en bekjent som er fotograf. Ser veldig bra ut og jeg oppga villig kortdetaljene mine for tilgang på video tutorials på alt mulig rart. Bare så synd at jeg aldri får tid til å sette meg ned å gå ordentlig gjennom dem. Treningsøktene mine har jeg kombinert med å hente posten eller bytte dvd filmer for barna. Det er en og en halv vegg på huset som trenger å males. Kunne også vært greit å fikse gjerdet før det detter inn til naboen.

Konklusjonen jeg har kommet til er det er ok. Jeg kan leve slik, bare jeg har nok tid til de tingene som jeg virkelig setter høyest. Barna skal alltid ha første prioritet. Det er helt ok at jeg antageligvis har gått glipp av noen viktige vm kamper på tv så lenge ungene er fornyd og har fått med seg Handy Mandy på Disney Channel. Jeg kan ikke være verdensmester i alt. Sannsynligvis er jeg ikke verdens beste pappa eller ektemann heller, men jeg ønsker å kjempe i verdenstoppen. Da må det prioriteres beinhardt. Jeg får ikke lest så mye som jeg ønsker, sett alle filmene jeg vil, det vil alltid være noe i hus eller hage som trenges å fikses på og fotografiene mine blir aldri verdensklasse, men mer enn gode nok for meg.

Det beste med dette er faktisk at jeg på en måte ikke lenger er hovedpersonen i mitt eget liv. Jeg har mistet litt frihet, men fått tilbake så utrolig mye mer.

Hakkespett

Irritabel.

Jeg ønsker jo helst å bli omtalt som omtenksom og snill. Helt ærlig så tror jeg det er slik jeg er for det meste. Når jeg skriver så ønsker jeg at de som måtte lese sitter med en følelse av at dette er en hyggelig og positiv person.

Vel folkens idag holder jeg på å gå av skaftet. Det meste irriterer meg. Hvorfor må kona bruke den datamaskinen jeg pleier å bruke. Vi har fire andre i huset, men neida, akkurat når jeg skulle til å fordype meg i dagens nyheter så tar hun denne. Hun skal bestille flybilletter til svigermor som kommer i sommer. Lurer på om svigermor har problemer med hørselen. Har aldri hørt noen andre snakke så høyt i telefonen som min kone. Vi kunne spart hele telefonregningen om hun bare hadde åpnet vinduet. Sikker på at svigermor i Frankrike hadde hørt henne helt fint. Hun har roet seg nå. Det er våre sovende bikkje som driver meg til randen av sammenbruddet. Ante ikke at hunder snorket slik. Mistenker den også for å ha astma. Hun får meg til å tenke på en tordenstorm med orkan i kastene. Kankje på tide med en tur til vetrinæren.

Coockie

Hunden vår.

Men hva er dette som sniker seg inn i øregangen. Vi lever i 2010 og er det virkelig for mye å forvente at det produseres lydløse tørketrumler. Jeg som har vadret og det hele. Oddsen for at både den og vaskemaskin kommer rasende ned gjennom gulvet er vel sånn omtrent 50/50. Jeg skal iallefall ikke stå under vaskerommet iadag. Hvem er det forresten som finner på å lage vaskerom i annen etasje?

Så da er det bare å vente på at naboer med blodtrimmede gressklippere skal komme hjem, telefonselgeren som ringer og barn som sikkert skal slå seg helt vrange akkurat i dag. For det er en slik dag.

Eller skal jeg prøve å ta med en kopp nykokt kaffe, sette meg i hagen og nye det overraskende fine sommmerværet mens dette går over. For det det går alltid over og det er sjelden jeg misliker meg selv som når jeg har en irritasjonsdag.

Hakkespett