Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘glede’

Helium

Alle gjør det, men de færreste innrømmer det. Rare greier. I 2011 er en så naturlig ting et tabu for mange. Jeg tenker selvsagt på fising.

Jeg er nok over snittet interessert i fising. Det stammer antagelig fra barndommen. Egentlig var det ikke lov, men når noen likevel slapp en var det ganske morsomt.

 

Min bestemor oppfordret meg til å fise rett som det var. Det kunne forebygge magesmerter. Siden den gang har jeg ikke sett meg tilbake. Det er ingen skam i å slippe ut litt luft.

 

For sikker fising er det viktig å kjenne litt til sin egen tarmfunksjon. De våteste fisene er ofte de mest spektakulære. Samtidig som det som regel er den som innebærer høyest risiko. Grensen mellom fis og lett diare kan være hårfin. Legger fort en demper på gleden av å slipe en blautis når du merker det er noe klebrig mellom rompeballene.

 

Etterhvert som jeg er blitt eldre har jeg begynt å sette større pris på tørrfisene. Der har man langt høyere tonal variasjon. Gleden når de virkelig høye tonene sitter som et skudd kan knapt beskrives. Det må oppleves. Dessuten er tørrfisene nærmest risikofrie. Skal godt gjøres at det kommer noe mer enn luft.

 

Av og til kan jeg observere mennesker som absolutt skal lure ut fisen lydløst. Dette er svært ubehagelig og unødvendig. Tenk på fiseputer. Fising er gøy. Det en noe alle kan og det er gratis. Det er ikke mye gøy som ikke koster penger om dagen så la oss verne om de frie gledene vi fremdeles har.

 

Hakkespett

 

bildelisens

Tanker i revers

Har du noengang tenkt over hvor heldig du er? Alle tingene du har å glede deg over? Det er fort gjort å ta det man har som en selvfølge.

Jeg har en tendens til å ta alt som er bra i livet mitt som en selvfølge. Det er ganske mange ting jeg burde være glad for å få lov til å oppleve. Jeg er rett og slett ikke flink nok til å verdsette det positive.

 

Derimot så er jeg ganske flink til å henge meg opp i ting som kanskje ikke er så viktige. Faktisk kan jeg finne på å gi ting som er relativt ubetydelige så stor plass i livet mitt at jeg ikke klarer å se hvor heldig jeg er.

 

Jeg har alt jeg trenger og ganske mye som jeg strengt tatt ikke trenger. Dersom jeg tar det positive i livet mitt og trekker fra det negative ender jeg opp med et kraftig overskudd av positive ting.

 

Hvordan kan det da ha seg at jeg blir så fokusert på det negative? Hvorfor overskygger ikke gleden over alt som er bra det lille som er negativt? Jeg tror det er på tide med en titt i speilet.

 

Alle de tingene som jeg tar som en selvfølge er ikke nødvendigvis det. Jeg er heldig som har det så bra og opplever så mye fint. Det er mange mennesker som ikke har det like bra. Det er nærmest et hån mot dem å ikke verdsette hvor heldig man er.

 

De tingene jeg opplever som motgang er som oftest bagateller i den store sammenhengen. Det er når jeg velger å fokusere på ting jeg oppfatter som negativt jeg mister meg selv. Tankegangen er helt feil. Dersom jeg i stedet har fokus på alt det positive i livet mitt vil jeg ha mer energi og pågangsmot til å takle det som måtte komme av eventuell motgang.

 

Det er teorien. Praksis er noe helt annet. Det er vanskelig å tenke slik, men jeg skal forsøke. Har lite å tape og mye å vinne.

 

Hvorfor i alle dager skriver jeg dette? Jeg som pleier å tulle litt i innleggene mine. Det er fordi jeg har møtt en del motgang i det siste. Bare en av tingene har vært en virkelig stor sak som virkelig går inn på meg. Så har det i etterkant hvert noen småting. Disse småtingene er blitt altfor store. Jeg mistet evnen til å glede meg. Det er den jeg vil finne tilbake til. Jeg føler jeg beveger meg i riktig retning. Av og til kan det være lurt å gjøre opp status. For meg er den som følger. Jeg har et stort problem som jeg preger meg og en uendelig rekke med ting å glede meg over. Det er da ikke så galt.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

Juleglede

Julen nærmer seg med stormskritt. En høytid som bringer frem det beste men også det verste i oss.

Det er en tid som åpenbart vekker følelser. Vi skal ta litt ekstra vare på hverandre. Det er opplest og vedtatt at vi skal kose oss. Vet ikke om jeg er spesiell, men det er først når butikkene stenger juleaften at kosen virkelig begynner.

Oppkjøringen frem til jul er en ganske traumatisk affære. Vi stresser. De av oss som er voksne altså. Barna gleder seg. Vi voksne skal oppfylle barnas og egne forventninger. Det skaper en del stress. En nasjon av stressede mennesker er et skremmende syn. Urmennesket trår fram bak den ellers så fine fasaden.

I desember bulker vi langt mer enn resten av året. Dess nærmer vi kommer jul, dess verre blir det. Det er så mye å tenke på. Ikke lett å holde fokus alltid. Mange gaver og mye mat som skal på plass. Hvor skal vi få pengene fra? Jeg leste i går at nordmenn bruker dobbelt så mye penger på julen som svensker og finner. Kredittkortselskapene gnir seg i hendene. Handelstanden også. Egentlig er det deres høytid.

Butikkene er er overfylte. De har utvidede åpningstider. Den ene glorete reklamen etter den andre sloss om oppmerksomheten. Avisene skriver om hva som er årets hit under juletreet. Eksempelvis blir så skal det visst være mange som får en iPad til jul. Sånt skaper forventninger og kjøpepress. Klart jeg kan kjøpe en slik i gave til familie og venner. Jeg må bare selge bilen først. En iPad koster vel fra fire tusen og oppover. Om du leser dette mamma, så vil jeg helst ha en med 3G.

Det er stressende å kjøpe julegaver. Tiden hvor man laget gaver selv er for de fleste av oss forbi. Det er ikke så mange blide mennesker på kjøpesenterne i disse dager. De fleste har smale munnviker og spisse albuer. Jeg kjenner på en måte ikke nestekjærligheten i luften på slike plasser. Det er lukten av svette og desperasjon som dominerer. Normal folkeskikk er stort sett fraværende. Køkultur er et ukjent fenomen. Vi roper høyt. Det er de som roper høyest som blir prioritert.

Er det egentlig slik vi vil ha det? Være totalt utslitt på selve juleaften med minst to nervøse sammenbrudd i adventstiden. Jeg vil ikke ha det slik. Noen har lurt oss. Det er ikke dette julen handler om. Julen skal være en tid for samhold. Være sammen med familie og venner. Være et fellesskap.

Kanskje synes du synd på barna mine nå. Stakkars unger. Får de ingen gaver? Slapp av jeg er like rundlurt som resten av landet. Jeg har gravd så dypt i lommeboka som jeg bare kan. Jeg vil bare påpeke at det kanskje finnes bedre måter å feire julen på enn materiell glede. Selvsagt synes jeg det er gøy på juleaften når barna er i hundre. Har bare registrert at barna aldri spør hvor mye noe har kostet. De virker å sprudle av glede uansett. Forventningene blir sikkert større når de blir eldre. Da har markedskreftene fått tak i dem også.

Hakkespett

bildelisens

En forretningsmanns jul

I dag er det en måned til julaften. Førstkommende søndag tennes første adventslys. Likevel har jeg ikke et snev av julestemning i meg.

Føles ikke som noe er på vei heller. Faktisk så irriterer jeg meg mest over de økte kostnader denne høytiden fører med seg. Hva koster det egentlig å ha tente lys i hvert eneste vindu? Strømprisen skal etter det jeg erfarer være høy i år. Etterhvert skal vi ha lys på et tre også. Det er ikke lenger nok med en vanlig julegran. Det skal være edelgran. Selvsagt er den dyrere.

Nylig ble det dokumentert at butikkene skrur opp prisene på vanlige varer til det dobbel pris så fort juleemballasje kommer på. Altså vanlig gauda forkledd som julegauda blir dobbelt så dyrt. I tillegg skal man unne seg litt ekstra som det så fint heter. Litt ekstra til dobbel pris.

Det å gjøre butikk på julen er ikke lett. Da jeg var barn var det mye enklere. Regnestykket var verdien av gaver mottatt minus verdien på gaver gitt. På det tidspunktet så jeg for meg en lysende fremtid som forretningsmann. Jeg hadde enorme overskudd. Pakkene jeg ga bort var noe jeg hadde laget på skolen. Det hadde ikke kostet meg noen ting. Hver gave jeg mottok var rent overskudd. Ikke var det noen kemner inne i bildet heller. Det var skattefri fortjeneste.

Hvor lenge var Adam i paradis? Så fort man blir voksen endrer hele bildet seg. Nye regler. Ikke lage gaver selv lengre. Jeg må betale dem med egne penger. Flere regler. Vi gir ikke gaver til voksne, eller i beste fall noe billig noe. Vilkårene for å gjøre god butikk på julen endrer seg dramatisk. Etter år med overskudd blir det plutselig vanskelig å få driftsresultatet i pluss. Hva gjør regjeringen? Ingenting. Ingen støtteordninger eller krisepakker. Er det rart man mister interessen for politikk?

Dersom du går i luksusfellen og får barn kan bedriften nesten like godt legges ned. Du har gjort samme tabben dine foreldre i sin tid gjorde. Det er minst 25 år før du kan håpe på å snu trenden med et nullresultat. Inntjeningen er noen tegninger du ikke liker, men som likevel må ha hedersplassen i stua. Hver dag stirrer du på dem mens du hører klingende mynt falle ut av lommen din. Utgiftene er derimot uten sidestykke i historien. Det er ikke måte på hva barn får i julegaver nå om dagen. Det er ingen vei utenom. Bare å tømme lommeboka for det som måtte være i den. Om nødvendig så spiser du kneip til middag langt ute i februar. Stol på meg. Det blir nødvendig.

Nå håper jeg julestemningen kommer etterhvert. Merkelig nok så tar jeg det økonomiske tapet med glede. Det er verdt det. Se gleden barna mine utviser. Gløden i øynene. Spenningen. Egentlig er det en herlig tid. Jeg ble aldri den vellykkede forretningsmannen jeg trodde jeg skulle bli. Det er helt greit. Jeg var stor før jeg forstod det er en større glede å gi enn å få.

Hakkespett

bildelisens

Tenk

Det er helt ok å være voksen. Bestemme selv hva man vil gjøre. Likevel så skal det innrømmes at ganske ofte tar jeg meg selv på fersken med tanker om hvordan det var å være barn. Det er mye jeg savner.

Kanskje spesielt mot jul. Advent med  lys. De 24 lukene på kalenderen som venter på å åpnes. Lille julaften med pynting av tre og god julemat. Være så oppspilt på lille juleaften at man ikke får sove. Hva får jeg i pakkene? Når jeg var barn syntes jeg til og med grevinnen og hovmesteren var gøy.

Så selve julaften. Den mest magiske dagen i hele året. Våkne tidlig opp og være duracell kanin. Så mye spenning å glede i den vesle kroppen min. God julefrokost med mammas hjemmelagde julebrød. Disney julespesial på tv. Risgrøt med mandel som jeg fikk langt oftere enn oddsene skulle tilsi. Mer venting og spenning. Så kom hele familien samlet. Først litt kaker og multekrem. Deretter hoppet vi på pakkene, men ikke før vi hadde hatt noen runder rundt juletreet. Det mest dekkende ordet er vel kaos. Vi var mange barn som var samlet. Like gira hele gjengen. Det ble revet i papir som noen timer i forveien var pakket inn med stor flid. Jubel og høyrøstede barnestemmer. Så spiste vi ribbe, medister og alt det der. Resten av kvelden koste vi oss sammen. Store og små, med nye leker vi hadde ønsket oss i månedsvis.

Så utrolig heldig jeg har vært. Det er ikke alle som har hatt det sånn. Det ene åre var det en gutt som var med oss på juleaften. Forstod aldri helt hvorfor han var der. Jeg tror jeg forstår det nå. Han skulle få oppleve en fin jul. Husker godt han satt i en stol som nå forlengst er kassert og var veldig stille. Jeg innbiller meg jeg syntes synd på ham selv om jeg ikke forstod hvorfor han feiret julen med oss. Hvorfor feiret han ikke med sin mamma og pappa?

Det kan ha vært mange grunner til det. Det er dessverre ikke alle barn som har det så greit hjemme. Det er ikke alle barn som har en mamma og pappa som feirer julen slik som vi gjorde. Mine foreldre drakk aldri alkohol på julaften. Nå synes ikke jeg det gjør noen skade om man tar et glass vin til maten eller en konjakk etterpå, men det bør kanskje ikke gå så mye lenger. Barn merker fort om foreldrene endrer adferd og det er skremmende. Julaften er barnas dag. Ikke ta den fra dem.

Hakkespett

bildelisens

På besøk

Gamle mennesker kan ofte være hyggelige. Fredag gikk jeg på besøk til naboen min. Hun begynner å nærme seg åtti år. Det hele tok en litt uventet retning.

Jeg gikk over når ungene hadde lagt seg. Nabokona ble enke for en måneds tid siden. Jeg har tidligere omtalt henne i lite flatterende ordelag her på bloggen. Det er ikke sånn man tenker på når man vet noen er inn i en sorgprosess. Jeg hadde lyst til å forsikre meg om at hun hadde det greit utfra hva hun går igjennom. Prate litt om helt andre ting enn det folk flest prater med henne om for tiden.

Vi hadde det riktig så koselig. Småpratet om alt mulig rart. Eldre mennesker er ofte smarte og ganske så bestemte. De har mye livsvisdom. Selv om mye av den er knyttet opp til hvordan samfunnet var nå hun vokste opp er det mye jeg kan relatere meg til idag. Vi snakket om hvordan det var da hun var ung. Det var ganske spennende og ulikt det jeg selv har opplevd. Hun var jo barn under andre verdenskrig. Spesielt å måtte sove med tøy ferdig brettet på sengekanten slik at man er klar til å storme ned i kjelleren om flyalarmen går.

Jeg vet ikke hvem som hadde mest glede av besøket, men jeg tror vi hadde det ganske fint begge to. Hun hadde åpnet en flaske rødvin som vi koste oss litt med. Bare et glass eller to. Det som var litt dumt var at telefonen kimte hele tiden. Ektemannen hadde vært en godt likt mann. Bare i løpet av de få timene jeg var der måtte hun overbringe dødsbudskapet på nytt to ganger. Da blir det litt mer vanskelig å koble av noen timer. I tillegg ringte døtrene to ganger. Det var da jeg forstod at jeg kan ikke få henne til å glemme. Det beste jeg kunne håpe på var å bringe litt lys inn i livet hennes noen få timer en fredagskveld.

Hvem som løftet hvem er jeg usikker på. Ikke har jeg noen spesielle problemer om dagen. Likevel fikk hun meg til å føle meg veldig bra. Det var koselig. Unge urbane meg og den gamle damen gikk veldig godt overens. Forskjellen på gammel og ung er egentlig ikke så stor. Kjeften gikk i ett på oss begge to. Den store forskjellen lå vel i at jeg gikk hjem til familien min mens hun ble sittende igjen alene i det store huset. Fra stuevinduet så jeg at ikke lenge etter jeg kom hjem ble lysene slukket der borte. Da svelget jeg en klump. Hun hadde litt stille fortalt meg at nettene var de vanskeligste.

Hakkespett

bildelisens

morgenstund har gull i munn

Det er mandag morgen. En hel uke med nye muligheter ligger foran oss. Sitter bare og venter på de første twitter meldingene fra positive mandags mennesker. Jeg er litt misunnelig.

Jeg har aldri blitt beskyldt for å være en utpreget positiv person. Altså jeg er snill og grei, men jeg ser alltid begrensninger og ikke muligheter. Mandag står for meg som den verste dagen i uken. En endeløs rekke av potensielle problemer ligger foran meg. Jeg leser mye om verdien av å tenke positiv, men på en mandag morgen er det ikke produsert nok lykkepiller til å få meg til å glede meg over den kommende uken.

Jeg tror de mener det. Disse som sender hyggelig twitter meldinger. De gleder seg over at det er mandag. Ihvertfall de fleste av dem. Mistenker et par for å være ironiske eller prøve å holde en fasade, men generelt tror jeg de gleder seg til å ta fatt på uka. Lurer på om de har noen ide om å heldige de er. Slippe å gå helt i kjelleren for å hente krefter hver mandag. Ingen bekymringer, bare utfordringer.

Så var vi tilbake til kjernen. Tror den kan oppsummeres med to ord. Tenke positivt. Jeg får det rett og slett ikke til. Har prøvd alt jeg kan tenke meg. Fra lykkepiller, selvhjelp og kognitiv terapi. Jeg har lest om positiv tenking. Prøvd å lære meg positiv tenkning. Har gitt opp. Jeg er ikke og kommer aldri til å bli et mandags menneske. Likevel så betyr ikke det at jeg ikke setter pris på livet, bare spør meg litt senere i uka.

Hakkespett

bildelisens

Noen timer på en flyplass

I dag har jeg sittet på Kjevik flyplass og betraktet mennesker på reise. Forbausende hvor avslappet alt virket. Hadde forventet meg at reisende stresset mer.

De gangene jeg reiser blir det alltid stress. Ting som skal pakkes, ting som er glemt og jeg er alltid sent ute. Fredagen er antagelig dagen for reisende med lang fartstid. Alt er planlagt til minste detalj. Avgangshallen var fylt av smilende mennesker i full harmoni. Så ingen som så ut som de led av overdreven flyskrekk.

Litt artig å sitte og se på folk. Lure på hvor de skal. Reiser de bort eller reiser de hjem? Hvor skal de? Det var en del forretningsfolk der. Regner med at flesteparten av disse skal hjem siden det er fredag.

Så var det en del i overkant lystige folk. Kan godt se for meg at disse skal på ferie. Antagelig varmere strøk. Sydenturister er ganske lette å få øye på i terrenget. De er de lystigste av alle.

Ser ut som mac er den foretrukne datamaskinen blant reisende som velger å forkorte ventetiden med litt teknologi. Så to stykker med mac. En som la kabal og en som leste dagbladet. Ser ut som windows eiere velger å la maskinene bli i vesken.

Flyplasser er stedet for lykkelige velkomster og mindre lykkelige avreiser. Selv var jeg der i anledning av sistnevnte. Svigermor reiste hjem til Frankrike i dag. Kona, jentungen og jeg synes det var litt trist. Guttungen mente det ikke spilte noen rolle all den tid han kan spille litt lego Indiana Jones på xboxen når vi kommer hjem.

Nå er vi hjemme. Til tross for at vi er fire stykker her inne pluss en hund og noen katter føles det litt tomt. Går nok over etterhvert. Når hverdagen innhenter oss.

Hakkespett

bildelisens

Som tiden flyr.

I morgen skal vi feire fireårsdagen til mitt eldste barn. Til alle som hevder at tiden går fort, dere har helt rett.

Husker så godt da min kone fortalte hun var gravid. Av alle ting var jeg på vei til legen, da mobilen med det glade budskap ringte. Jeg husker gleden og frykten. Var litt tidlig ute. Derfor tok jeg en tur til Elkjøp for å se på det live jeg nå skulle si farvel til. Elektroniske dippedutter av alle slag skulle nedprioriteres. Nå hadde vi en ekstra munn å forsørge.

Noen måneder senere kom krabaten til verden. Veldig spesielt å bli pappa. Jeg ble det altså klokken 07.20 en sensommerdag for fire år siden. Det er mange gleder og mange utfordringer. Jeg trodde at barn ble født ferdig utdannet, klare til å begynne i jobb. Sånn er er det slettes ikke. De er ganske avhengige av foreldrene sine. Tror vi kan ha god samvittighet med jobben vi har gjort så langt, både far og mor.

Jeg husker godt først gang han sa pappa. Det var et flott øyeblikk. Han hadde nok skjønt jeg var pappa hele tiden, men å høre han si det var bare helt fantastisk. Hele livet har jeg kalt min far for pappa. Nå hadde jeg tatt steget opp og blitt en selv.

Forstår par som velger bort å få barn. Var lenge skeptisk selv. For meg har det vært en svært positiv opplevelse. Det er fint å flytte fokus. Leve for noen andre. Betyr ikke at livet mitt er over. Det er bare blitt rikere. Har fått en ekstra drivkraft.

Det kan være vanskelig å ha barn. De har ikke samme logikk som oss voksne. Det er fint. Det er mye god visdom i barn. Oppdragelse er vanskelig. Tror neppe det finnes noe fasit svar på hva som er rett og hva som er galt. Selv om jeg føler vi har gjort så godt som vi kan er det ofte man blir sittende igjen med dårlig samvittighet. Vi elsker jo barna våre så høyt. Da kan det være vondt å irettesette dem eller nekte dem ting de har lyst til å gjøre, men det er en del av det å være foreldre.

Halvannet år etter guttungen ble født fikk han en søster. De har stor glede av hverandre. I barnehagen har de forskjellige venner men hjemme er de uadskillige. De leker mye og krangler mye. Akkurat som jeg gjorde med mine søsken. Det at hun har hatt storebror å se opp til har hjulpet henne veldig. Hun vil gjøre alt han gjør.

Denne sommeren har de sluttet med bleier begge to. De er blitt så store. I mine øyne. Du ville antagelig bare se små barn, men der er lenge siden de var relativt hjelpeløse vesen som måtte ha hjelp til alt. Nå er de verdensmestre begge to. Det er ikke en ting de ikke kan, ifølge dem selv altså. Jeg gleder meg til å være en del av livene dere i mange år fremover. Ser for meg mye glede og noe motgang. Sånn er det med alt. Ikke så farlig så lenge gleden til de grader overstiger det negative.

Så gratulerer med dagen.

Hakkespett

blidelisens