Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘humor’

Om nettporno, leger med humor og avhengig personlighetsforstyrrelse

En gang ringte jeg fastlegen min og sa jeg var avhengig av nettporno. Fortalte videre at kona var sinna og at jeg ikke hadde tid til hverken henne eller barna. Nettporno konsumerte all min tid.

Han er ikke fastlegen min lenger. Han har sluttet som lege. Var det jeg som drev ham til vanvidd?

Vi hadde, sett fra min vinkel et meget godt lege/pasient forhold. Jeg har en avhengig personlighetsforstyrrelse. Det medfører i korte trekk at jeg blir overdrevent avhengig av enkelte mennesker. På en måte får jeg problemer med å ta avgjørelser uten å konsultere med disse autoritetene jeg gir altfor mye plass i livet mitt.

Alt dette driter selvfølgelig du i. Du vil vite om min avhengighet av nettporno. Sannheten er at jeg bare spøkte med legen min. Tror ikke leger er så vant til at pasientene spøker. Han tok meg på ramme alvor og jeg spilte med. Fortalte at jeg brukte all tid foran fagre damer på datamaskinen. Økonomien hadde fått seg en skikkelig knekk. Skal du ha kvalitetsporno på nettet må du fram med kredittkortet. Damer bak webkameraer gjør ikke som du befaler uten å ta seg kraftig betalt. Så fortalte jeg legen at alt bare var tull. Legen lo så det hørtes ut som han holdt på å ramle av stolen.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige om morsomme episoder. Vi hadde nok ikke samme inntekt, men humoren den var veldig lik. En gang kom da en ung sykepleier  inn på kontoret hans for å få noen underskrifter mens jeg var der. Jeg sa rasende at det var en skam en den Norske stat ikke ville være med på å betale min penisreduskjonsoperasjon i Danmark. Var ikke min feil at jeg hadde et kjempelem. Han var med umiddelbart. Beklagde og sa at slik var reglene for refusjon. Husker den sykepleieren gav meg noen rare blikk. Da hun gikk ut lo vi så vi skrek begge to. Lege og pasient. Rimelig åpenbart at jeg var pasienten.

Fastlegen min hadde telefontid hver dag mellom 0800 og 0900. Jeg ringte sikkert to ganger i uken over flere år. Som regel med et eller annet problem, noen ganger med en fleip. I dag har ingen av legene på det samme legesenteret telefontid i det hele tatt. Du må vente på å bli oppringt. Så får du i beste fall to minutter på slutten av dagen til å fortelle hva det gjelder. Mistenker at det ligger mer penger i det for legen å ha pasienter på kontoret enn å fjase en time i telefonen hver dag.

Plutselig en dag var han langtidssykemeldt. Utbrent sa de i resepsjonen. De er nok så åpne med meg. Har brukt det legesenteret siden det åpnet. Praksisen sin solgte han. Vet at han har en administrativ stilling i kommunen i dag, uten at jeg vet hvor. Jeg måtte slippe taket.

Det verste er at jeg der og da følte det som et svik. Han var mannen som sykemeldte meg. Han var den som skulle lose meg gjennom Nav systemet. Etterhvert har jeg sluttet å tenke på ham. Det var nok gode grunner for at han sluttet. Høyest sannsynlig var det ikke meg det var noe galt med. Leger kan ha problemer de også, men jeg kommer nok aldri til å få en slik fastlege igjen.

Hakkespett

bildelisens

Den morsomme kapteinen.

Tenk å være flykaptein med humor. Nokså fjernt for meg. For det første har jeg flyskrekk og for det andre prater alltid sånne kapteiner med verdens tørreste stemme. Ihvertfall den ene gangen jeg har flydd.

Hadde jeg vært kaptein skulle jeg hatt mye moro. Det er ingen som trenger å like humoren min. Hvor skulle de gått hen? De er fanget. Tvangslyttere.

Høyttaleranlegget har nok størst potensialet. Jeg hadde hatt det på hele tiden jeg. Kanskje si noe slik som pokker hva er den røde lampen som blinker slik, med anstrengt stemme. Ville nok få opp stemningen tenker jeg. Problemet er alle disse tøffingene som ikke blir redde for noen ting. Skulle nok gitt dem også noe å tenke på. «Hallo dette er kapteinen. Jeg foreslår at alle ringer sine kjære og fortelle dem hvor glade dere er i dem». Sånn ja, Her ble det liv. Rai rai. Så tar jeg en loop. Herlig å kjenne 40 G rive og slite i kroppen.

Da burde alle forstå hvem som er sjefen. «Jeg bare kødder litt med dere. Dere tar den. Det må da være lov å ha det litt morsomt på jobb». Det er helt sant. Jobben blir mye triveligere om man har det gøy. Lurer forresten på om disse maskene hadde kommet ned fra taket. Kanskje ikke. Tror det har noe med trykket å gjøre. «Er det flere enn meg som er varme, vi må åpne noe. Jeg renner vekk». Så åpner jeg en eller annen dør. Selvfølgelig trykkfall i kabinen. Nå kommer maskene slik jeg har sett det på film. Mulig en passasjer eller to ble sugd ut, men jeg lukker det jeg hadde åpnet og later som ingenting.

«Herregud, livet er så tungt om dagen. Jeg vet ikke om jeg orker mer» ville jeg si når jeg vender tuppen unødvendig bratt nedover. «For all del medisinene hjelper, men jeg får så dårlig dømmekraft». «Det fine med å fly er at man alltid kommer ned igjen». Meldingene fra kaptein meg hagler. Morsomme meldinger. Ikke noen kjip monoton stemme her nei. Jeg spiller på hele registeret.

«Unnskyld, er det noen som har en fallskjerm å låne meg?». Jeg er i sannhet en kaptein humor. Skaper glede, både for meg og passasjerer. «Da takker vi for at du fløy med Hakkespett Airlines og ønsker alle velkommen tilbake. Er det noe single damer her, finner dere meg i baren»

Hakkespett

bildelisens

Too drunk to fuck

Det sies at en god latter forlenger livet. Ikke vet jeg om det er en myte eller medisinsk bevist. Uansett så prøver jeg å omgi meg med en god porsjon humor.

Hva som er morsomt er høyest subjektivt. Det er ikke alltid min humor er samstemt med dem jeg velger å dele den med. En gang var jeg på apoteket for å hente medisiner med en varseltrekant så sterk at den brant seg inn på netthinnen. Jeg spurte apotekeren om hun kunne være så vennlig å pakke den inn all den tid det skulle være en gave. Det falt ikke i gi jord. Jeg ble regelrett bortvist fra apoteket.

Da jeg en kort periode satt i informasjonen i sørlandets største handlesenter på begynnelsen av nittitallet hadde jeg ansvar for å spille musikk. Den gang var det faktisk egne kjedekassetter med musikk som var egnet til å øke kjøpelysten. Jeg syntes det var hysterisk morsomt å spille Dead Kennedys med too drunk to fuck. Ledelsen av senteret delte ikke min begeistring og karrieren bak informasjonsdisken ble relativt kort.

Dette er to eksempler som i praksis viser at man skal se sitt publikum an før man deler sin humor. Det går an å holde den for seg selv. Ofte er det faktisk det beste. Så kan du småhumre litt for deg selv mens folk lurer på hva som skjer. Tror ikke det nødvendigvis er viktig å le høyt. Det er mange ting jeg finner morsomt, men jeg har forstått at folks preferanser er så vidt forskjellige, at jeg velger å holde dem for meg selv. Det er ganske gøy det også.

Hakkespett

bildelisens

Mitt liv som hund

Jeg har aldri følt meg uønsket. Derimot har jeg ofte hatt en merkelig følelse at mine foreldre også gjerne ville ha en Golden Retriver da jeg var liten. De måtte ta et valg. Heldigvis valgte de meg. Likevel ble det gjort noen kompromiss for å komme i mål.

Jepp, det er mamma og meg. Jeg i bånd. Akkurat som en, ja jeg sier det, Golden Retriever. Dette oppklarer en hel del for meg. Antagelig er jeg oppdratt som en hund. Har aldri skjønt trangen til å løpe etter pinner eller hvorfor jeg føler jeg må sitte når noen sier sitt. Best av alt er at nå forstår jeg hvorfor jeg tisser oppetter lyktestolper.

Vær så snill å legg igjen en kommentar om at mamma er søt. Hun er ikke vant til å figurere på internett. Ja dette har i sannhet vært en oppklarende dag.

Hakkespett

Guilty pleasure

Er det noe du skammer deg over at du liker. Noe du ikke vil at venner og bekjente skal vite om. Tror mange har en guilty pleasure.

Jeg har min. Strengt tatt burde jeg holde det hemmelig. Skal fortelle det til deg, men ikke si det til noen. Det er vår lille hemmelighet. Min guilty pleasure er ikke musikk, film eller en kjendis jeg er betatt av. Det er er en tv serie. Den heter Alf, og etter min mening noe av det morsomste som er sendt på tv.

Alf handler om et romvesen som bor sammen med en helt vanlig amerikansk familie i California, familien Tanners. Den består av Willie og Kate samt deres to barn Lynn og Brian. Serien starter med at Alf krasjlander i garasjen deres. Familien Tanners gjør det vi all ville gjort. De lar romvesenet bli boende deres hjem.

Humoren i serien er for meg den naiviteten og selvgodheten Alf besitter. Det skaper en rekke hysteriske situasjoner som får meg til å le så hardt at jeg får tårer i øynene. Det rare er at alle kjenner noen som er som Alf i det virkelig liv. Ikke romvesen, men væremåten. Gjenkjennelsesfaktoren er stor.

Det er ikke helt uproblematisk å ha et romvesen boende i huset, spesielt ikke når man må skjule det for naboene. Blir ikke bedre at naboen er herr og fru Ochmonek. De er hakket mer nysgjerrige enn folk flest. Det danner grunnlaget for mye av den ytre handlingen. Alf må holdes gjemt. Moroa ligger i den fantastiske dialogen mellom Alf og de forskjellige familiemedlemmene.

Totalt ble det spilt inn 102 episoder av serien i som ble vist i perioden 1986 til 1990. I tillegg

er det laget en film og det laget en tegneserie. Har dessverre aldri fått sett filmen.

Vil du lese mer om serien finner du det ved å følge denne lenken til imbd eller Tv.com.

Vil du se introen til serien trykker du her.

Så hva med deg? Hva er din guilty pleasure?

Hakkespett

bildelisens