Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘kulde’

Mot normalt

Sitter og fordøyer avisen med en kopp kaffe. Selv om vi nå er inne i desember har avisen fokus på november og kulde.

Det har nemlig vært den kaldeste november på Sørlandet siden 1919. Hold dere fast. Snitttemperaturen i Kristiansand, hvor jeg bor, var i november minus 0,3 grader. Det er 3,4 grader under normalen. Er det virkelig den kaldeste november på 91 år? Imponerer ikke meg. Den laveste temperaturen som ble målt en enkelt dag var minus 9. Det er forsåvidt ganske kaldt, men tviler på at det ryster nasjonen. Etter hva jeg har lest har det vært langt kaldere andre steder i landet.

For en sørlending som ikke er så vant til kulde er det gledelig at lokalavisen kommer med gode råd om hvordan vi bør kle oss i ekstremkulde. Ser ut som de har gått grundig til verks. Ullvotter underst med selskinnsvotter utenpå. På beina bør man ha to par ullstilongs, fleecebukse og en tykk og foret feltbukse. Slik går de gjennom bedekning over hele kroppen. Den store hemmeligheten er å ikke dusje ofte. Skittlaget som samler seg på kroppen din isolerer.

Ser at en slik bekledning kan redde liv. Den er neppe forskjellen på liv og død i minus 0,3, men er det virkelig kaldt har den sin misjon. Klesrådene i seg selv er ikke morsomme. Det morsomme er at jeg blir presentert for at slik kler jeg mer når det er kaldt. Jeg er ikke stokk dum, selv om jeg er fra Sørlandet. Kan godt kle meg slik om jeg skal på fjelltur i kulda. Her er det en guide for hvordan vi skal overleve i minus 0,3. Det verste er likevel at ekstremkulda fortsetter. Gudene må vite hva vi skal finne på om det blir minus både en og to.

Selvsagt er dette satt litt på spissen. Det var faktisk minus 9 når jeg kjørte barna til barnehagen uten selskinnsvotter. Har aldri sett en selskinnvott i mitt liv. Hvor kjøper man den slags? Jeg har kledd barna opp med strømpebukse og varmedress. De er smurt med kuldekrem. Jeg har respekt for vær og vind, men det får da være måte på.

Hakkespett

bildelisens

Kamel

Jeg bor en by som heter Kristiansand. Til tross for at dette er en by som ligger ganske langt oppe på den nordlige halvkule var byen for få år siden en av verdens største eksportører av kameler.

Kameler var en av attraksjonene i den lokale dyreparken. Det viste seg nemlig ganske fort at at kameler ikke bare har sansen for varme, den trives også i kaldere vær. Den har en pels som isolerer aldeles utmerket. Med trivselen kom også parringslysten. Dermed fikk Kristiansand et overskudd av kameler. Vi hadde langt flere enn vi trengte. Derfor ble de eksportert over en lav sko. Det tilsynelatende naturstridige som at kameler trives godt her nord har gitt meg minst en god historie.

Til tider har det hendt at det har rømt dyr fra Dyreparken. Jeg har blitt fortalt en historie som utspant seg en snøfylt januardag en gang på syttitallet. Dyreparken er plassert langs E18 i retning Oslo. En dansk trailersjåfør kjempet seg opp bakkene rett før man kommer til dyreparken i skikkelig norsk vintervær. Både farten og sikten var begrenset. Da får dansken øye på et stort dyr i veikanten.

Inn på veibanen kommer det, ikke bare en kamel, men en hel karavane med kameler som rusler over europavei 18 i snøstormen. De hadde rømt fra dyreparken. Mon tro hva som for gjennom hodet på den glade danske? Jeg kan bare gjette. Vil tro han nok blunket både en og to ganger. Historien jeg er blitt fortalt fra relativt sikre kilder stopper der. Ble mannen tvangsinnlagt eller kjørte han videre etter kamelene hadde passert? Jeg vet ikke, men vil tro opplevelsen har vært noe uventet. Jeg har vært ute i snøvær utallige ganger selv, men aldri har jeg hatt gleden av å møte på en kamel. Det kan være lurt å ta seg en ekstra titt over skulderen neste gang du er i skogen. Tenk om de ikke fikk fanget alle. Med den parringslysten disse dyrene har utvist her til lands så er jeg ikke lenger helt sikker på hvem som egentlig er skogens konge.

Hakkespett

bildelisens