Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘Paris’

Reisebrev fra Paris

Jeg har vært ute og reist. I nærmere fire uker har jeg vært i Paris. Underveis gjorde jeg med noen tanker og meninger om byen som jeg har lyst til å dele med dere.

Det går faktisk an å kjøre bil der. Det er både hyggelig og overraskende på samme tid. Gir litt trekk for parkeringsmuligheter. De finnes nemlig ikke. Dermed blir man stort sett kjørende rundt. Antagelig slik dette med rundkjøringer oppstod.

 

Mangelen på parkeringsmuligheter betyr ikke nødvendigvis at du ikke kan parkere. Faktisk ser det ut til at folk setter fra seg bilen stort sett der de har lyst. Veldig praktisk og enkelt.

 

Dra for all del ikke ned med en ny bil. En 2011 modell ser ut som den er fra 2001 når du kommer hjem. Franskmenn er nemlig smarte. De bulker ikke i bilen din mens du sitter i den. De venter til du har satt den fra deg og er ute av syne. Så er det fritt frem for å herpe bilen før du er tilbake. Regelen er klar. Har ingen sett deg har du ikke gjort det.

 

Det at det er mulig å kjøre bil betyr ikke nødvendigvis at jeg anbefaler det. Jeg gjorde det og det var bak rattet jeg fikk de fineste minnene. Det er ganske mye kø og tuting. Om noen tuter på deg er det viktig å hilse høflig tilbake. Man må respektere den lokale kulturen. Knytte litt med neven og flekke tenner.

 

En av de store attraksjonene Paris har å by for bilturister er Kamikaze motorsyklister. Du er nemlig ikke trygg om du har kommet deg i riktig fil og køen flytter på seg. Det er en uskreven lov at uansett hvor fort du kjører er motorsyklisten nødt til å kjøre minst fire ganger fortere enn deg. Så selv flere ganger motorsyklister og bilister i klammeri. Bilisten presser og motorsyklisten sparker og slår i bilen. Det er spennende og eksotisk.

 

Ved en ren tilfeldighet oppdaget jeg tometerstunnelene. De er ganske freaky. Først kommer man til en bom som knuser alt som er over to meter høyt. Deretter bærer det inn i disse tunnelene som er så lave at bilantennen skraper i taket. Det hele er en forvirrende opplevelse. Fire-fem felt i bredden og en fartsfølelse som er unik. Det omtrent som Disneyland og lsd samtidig, bare gratis.

 

Byen har selvsagt mye å by på, men det ser du på en dag. For den genuine storbyfølelsen er det i trafikken du skal. Der finner du det ekte Paris.

 

Hakkespett

 

bildelisens

Borte bra, hjemme best

Flytte til Paris. En drøm tenker du. Skummelt tenker jeg. Den kjærligheten er vanskelig.

Min kone er en herlig dame. Det eneste negative man kan si om henne er at hun er fransk. Dermed føler hun en sterk tilknytning til dette landet hvor de spiser bagetter og drikker vin til frokost. Nasjonen som ukentlig blir lammet av en eller annen storstreik som stopper hele samfunnet. Hun savner metropolen Paris med sine 12 millioner innbyggere. Den største i Europa.

Jeg har bodd hele livet mitt i Kristiansand. Jeg husker da det var 60 000 innbyggere her. I dag er det visst 80 000. Akkurat passe stort for meg. Det var her jeg møtte min kone for 11 år siden. Det var her vi bosatte oss da vi ble sammen. Det er dette livet jeg kjenner.

Nå begynner svigermor å få sviktende helse. Ikke noe som skulle tilsi at noe dramatisk skulle skje, men hun har fått en bensykdom. Min kone lengter stadig mer hjem. Det er ikke lenger noen selvfølge at hjemmet vårt skal være i Kristiansand.

Det er vanskelig. Jeg snakker ikke fransk. Jeg forstår ikke det franske samfunnet på samme måte som det norske. Det å bo i en by som har en befolkning som er 2,5 halv gang større en Norge er skremmende for en enkel kar fra Kristiansand. Jeg har vært i Paris flere ganger. Bodd hos svigermor. Det har vært helt topp. Tingen er at jeg har vært turist. Ingen forpliktelser, bare moro.

Det å bosette seg der er noe helt annet, Hva skal vi leve av? Min kone vil nok kunne få seg en jobb. Hun har lang erfaring som flyvertinne. Vet ikke hvordan det er i flybransjen om dagen. Uansett, hun har lang utdannelse og vil antagelig finne seg en jobb. Med meg er det litt annerledes. Jeg er for tiden syk. Jeg går i behandling og får til mitt levebrød fra NAV. Det er etter min mening lite sannsynlig at jeg vil være i stand til å arbeide der nede på det nåværende tidspunktet. Hvordan vil det være med behandling i Frankrike når jeg ikke engang snakker språket?

Selvsagt ville jeg måtte lære meg fransk. Det tror jeg skal gå greit, men vil nok ta tid. Kona kunne muligens fått en jobb som var godt nok betalt til å forsørge oss begge. Et eventuelt salg av boligen vår ville kunne gi et overskudd. En startpakke på et nytt liv.

Vi har barn. For meg er det trygt og godt for dem i Norge. Jeg er litt mer betenkt for å gi dem en oppvekst i Frankrike. For kona er det motsatt. Hun mener det ville være trygt og godt for dem i Frankrike. Den tanken må jeg respektere. Det er der hun har sin oppvekst. Det er samfunnet hun forstår. For meg er tanken på å slipe mine små barn løs i et samfunn jeg ikke kjenner vanskelig. Hvilken betydning vil en eventuell flytting ha å si for livene deres? De er fortsatt små. Språket ville komme fort. Vil jeg forstå hverdagen deres?

Det er mange sider jeg setter pris på ved Frankrike. I Norge pusser vi opp og kjøper fjernsynsapparater til hundretusen. Det gjør ikke folk flest i Frankrike. De prioriterer et sosialt liv og opplevelser. Akkurat det er en utfordring jeg kanskje kunne trenge.

Som du sikkert forstår så er dette vanskelig. Min sykdom er av en slik art at jeg ikke vet om jeg blir friskere. Kanskje, kanskje ikke. Det er hva legen har fortalt meg. Samtidig må jeg se det fra min kones perspektiv. Hun har tilbragt 11 år i et fremmed land. Er det så rart at hun ytrer ønsker om å flytte hjem for å komme nærmere familien. Er det hele gjennomførbart? Vil det skje? Jeg vet ikke. Ting hadde vært lettere om jeg hadde vært arbeidsfør. Det er slik når man er en familie. Man har flere enn seg selv å ta hensyn til og alle synspunkter teller like mye.

Hakkespett

bildelisens

When Harry met Sally.

Kristiansand nyttårsaften for drøye 10 år siden. Vi er på vei inn i ett nytt millennium. Verden holder pusten. Er vi ved veis ende. Mediene har skrevet om det i månedsvis. Datamaskinene er visstnok ikke laget for å takle overgangen til et nytt årtusen. En ensom mann er der sammen med sine to beste venner. Verden går ikke under og fyrverkeriet et en skuffelse. Hvor mange flere årtusen får jeg oppleve? Må da være mulig å skyte opp litt ordentlige raketter. Den ensomme mannen er meg. Vennene mine er et ektepar. Han norsk og hun fransk.

August 2000 henter jeg en jente på en parkeringsplass. Hun har vært med sin franske venninne i et bryllup. Kameraten min er også med. Denne jenta vi henter er fransk og på besøk hos mine venner. Vi leier en video. Etter jeg har å ha sett den går jeg hjem. Jenta jeg hentet på parkeringsplassen blir jeg bedre kjent med. Besøker mine venner hyppigere enn normalt i denne perioden. Jeg er sky, men synes jenta er flott. Så plutselig en dag jeg er hjemme ringer telefonen. Det er en av vennene mine. Hun sier at den franske jenta er interessert i meg. Jeg går å kaster opp. Jenter er det skumleste jeg vet. Likevel noen dager senere på båttur så løsner det og jeg begynner for alvor å finne tonen med denne franske damen. Så reiser hun hjem til Frankrike.

September 2000 bestemmer jeg meg for å dra på biltur. Ikke til Mandal, Evje eller Arendal som jeg pleier. Jeg tar en svipptur til Paris. Det var der hun kom fra, denne jenta jeg ikke får ut av hodet. Selvfølgelig har jeg spurt om det er greit for henne. Etter litt masing fra meg så har jeg fått godkjenning. Så kjørte jeg avgårde. Uten kart.

Det ble en lang tur. Brukte vel drøye to dager. Når jeg kjører til Paris idag så er jeg fremme samme dag om jeg tar en ferge som er i Danmark litt tidlig. Tror nok pappa ble litt overrasket når jeg ringte hjem mitt på natta og sa jeg var i Hamburg. Lurte bare på om han hadde et kart som viste hvilken vei jeg skulle ta for å komme til Paris. Jeg var ikke verdens mest bereiste person. Når jeg tenker meg litt om lurer jeg faktisk på om jeg hadde lånt noen relativt dårlige kart. Uansett så brukte jeg dem ikke. Det er det som er tingen med å kjøre på autobahn alene. Det går litt for fort til å lese kart mens man kjører.

Vel fremme i Paris havner jeg midt i et familieselskap. Det passer utmerket for en som lider av angst og har kjørt bil non stopp i to døgn. Jeg blir i Paris en uke. Når jeg dro hjem var jenta jeg hadde hentet på en parkeringsplass i Norge noen uker tidligere med meg. Sannelig hadde hun ikke tatt med seg sitt franske temperament også. Ikke lett for henne å reise fra familien sin der nede. Vi var vel nesten i Danmark før vi begynte å prate sammen.

Mars 2001 kjøper vi hus i Kristiansand. Min hjemby, hennes ferie destinasjon.

Juli 2004 gifter vi oss.

August 2011 bor vi fremdeles i det samme huset. Vi er fremdeles gift. Vi er nå en familie på fire. En gutt og ei jente har vi fått. Vi har slått rot og jeg er lykkelig.

Hakkespett

bildelisens