Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘positiv’

Om sykdomsblogger

I dag vil jeg skrive om sykdomsblogger. Det triste er at jeg kommer til å gjøre en del mennesker lei seg. Jeg skriver det likevel, da jeg mener det jeg har å si er viktig.

Det er mange typer sykdomsblogger. Jeg pleier å kalle min egen blogg en sykdomsblogg. Likevel skriver jeg lite om sykdom. Andre sykdomsblogger er i sin helhet dedikert til en bestemt type sykdom hvor innholdet dreier seg om livet som syk.

 

Selv leser jeg mange sykdomsblogger. All den tid jeg er syk selv gir det mening å undersøke hva andre med lignende sykdommer tenker og mener. Jeg har noen psykiske lidelser.

 

Har funnet mange gode og konstruktive blogger som jeg har stort utbytte av å lese. Mennesker med psykiske lidelser har ofte en tendens til å isolere seg fra omverdenen. Gjennom internett og blogging kan man finne likesinnede og diskutere problemer, oppturer og nedturer.

 

Det er et fenomen med sykdomsblogger jeg har reagert på og som jeg synes er litt problematisk. Det er her jeg er redd for å såre noen. Det er ikke intensjonen. Jeg ønsker mer en bevisstgjøring.

 

Den formen for kommunikasjon som foregår på en blogg, være seg i selve bloggen eller kommentarfeltet kan etter min mening deles i to grupper. På den ene siden har man konstruktiv kommunikasjon, mens man i andre enden har det jeg kaller destruktiv kommunikasjon.

 

Jeg liker godt konstruktiv kommunikasjon. Bloggeren deler sine tanker rundt sykdommen på en edruelig og sakelig måte. Kommentarene går gjerne på ting som forslag til løsninger eller rett og slett å gi en oppmuntring til vedkommende som skriver.

 

Jeg er mindre begeistret for destruktiv kommunikasjon. Her vil bloggeren gjerne ikke legge opp til noen konstruktiv beskrivelse av sin sykdomstilstand. Kommentarene kan typisk spinne videre på hvor vanskelig livet kan være.

 

Det er ikke alltid det går et klart skille mellom disse to bloggtypene. Mange blogger vil ha innslag av begge typer kommunikasjon. Foreksempel kan bloggeren være konstruktiv, mens noen av kommentarene negative. Det kan selvfølgelig også være motsatt.

 

Faren ved en destruktiv kommunikasjon er at man dyrker selve sykdommen. Altså ikke hvordan det er å leve med den eller hva man kan gjøre for å bli frisk. Nettet er stort, men ikke større enn at de som har en destruktiv kommunikasjon finner hverandre. Da kan det lett bli til at man får grupperinger definerer seg selv som sykdommen, men har ingen reelle ønsker om å bli bedre. Om man er aldri så usosial i den virkelige verden så samles man her og drar hverandre ned, fremfor å hjelpe hverandre opp.

 

En god konstruktiv sykdomblogg gir meg tårer og smerte. Viktigere er det at den gir meg glede og tro på bedre tider. En blogg med bare negativ kommunikasjon gjør meg bare trist. Her er det ingen fokus på håp eller bedring. Sykdommen i seg selv og hvor håpløst livet er med den er hva som binder deltagerne sammen. Det er en farlig sirkel. En gruppe mennesker med et destruktivt tankesett i forhold til egen sykdom som bare vokser og vokser.

Hakkespett

 

bildelisens

morgenstund har gull i munn

Det er mandag morgen. En hel uke med nye muligheter ligger foran oss. Sitter bare og venter på de første twitter meldingene fra positive mandags mennesker. Jeg er litt misunnelig.

Jeg har aldri blitt beskyldt for å være en utpreget positiv person. Altså jeg er snill og grei, men jeg ser alltid begrensninger og ikke muligheter. Mandag står for meg som den verste dagen i uken. En endeløs rekke av potensielle problemer ligger foran meg. Jeg leser mye om verdien av å tenke positiv, men på en mandag morgen er det ikke produsert nok lykkepiller til å få meg til å glede meg over den kommende uken.

Jeg tror de mener det. Disse som sender hyggelig twitter meldinger. De gleder seg over at det er mandag. Ihvertfall de fleste av dem. Mistenker et par for å være ironiske eller prøve å holde en fasade, men generelt tror jeg de gleder seg til å ta fatt på uka. Lurer på om de har noen ide om å heldige de er. Slippe å gå helt i kjelleren for å hente krefter hver mandag. Ingen bekymringer, bare utfordringer.

Så var vi tilbake til kjernen. Tror den kan oppsummeres med to ord. Tenke positivt. Jeg får det rett og slett ikke til. Har prøvd alt jeg kan tenke meg. Fra lykkepiller, selvhjelp og kognitiv terapi. Jeg har lest om positiv tenking. Prøvd å lære meg positiv tenkning. Har gitt opp. Jeg er ikke og kommer aldri til å bli et mandags menneske. Likevel så betyr ikke det at jeg ikke setter pris på livet, bare spør meg litt senere i uka.

Hakkespett

bildelisens