Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘Sikkerhet’

Eple

Det er lurt å bruke hjelm når man sykler. Folk som har greie på det sier det kan være forskjellen på liv og død.

Utenfor kjøkkenvinduet, bak det japanske piletreet vi plantet på min kones førtiårsdag driver barna mine og sykler. Barna ser smått komiske ut. De ser ut som en hjelm med ben. Hjelmen er enorm i forhold til kroppstørrelsen.

 

Visst setter jeg pris på sikkerheten hjelmen byr på. Som far må jeg bruke en slik selv. Jeg er en rollemodell. Greia er at jeg ikke liker tanken på å se ut som en stor hjelm med føtter. Da må jeg finne flere motiver for å bruke hjelm.

 

Jeg sier til meg selv at jeg er et geni. Ingen kostnader er for store til å beskytte meg og hjernen min. Tankene mine er så verdifulle at de ikke bare tilhører meg, men hele verden. Tenk om jeg stoppet å tenke. Det har jeg ikke samvittighet til. Milliarder av mennesker setter sin lit til meg. Da spiller egen forfengelighet liten rolle.

 

Jeg har ingen sykkel, men tenkte jeg skulle begynne med å kjøpe meg en hjelm. Se om jeg liker å gå med den og lignende. Derfor dro jeg til nærmeste sportsbutikk. Sa jeg skulle ha en slik sykkelhjelm Isaac Newton hadde da han fikk eplet i hodet. Der fikk jeg bekreftet en av mine fordommer. Sportsfanatikere scorer neppe høyt på IQ-tester. Fyren bare kikket dumt på meg.

 

Jeg fikk meg en hjelm. Det er antagelig ikke samme type som Isaac hadde, det vil i så fall være en tilfeldighet. Jeg kan takke Isaac for at jeg kjøper hjelm før jeg kjøper sykkel. Tenk hvilken skade det eplet kunne ha gjort om han hadde sovet middag under det treet uten hjelm. Epler er harde. Jeg kastet et på min bror da vi var barn. Skulle bare skremme ham, men så glapp jeg det. Han gikk rett ned for telling.

 

Jeg har snudd litt på hele problemstillingen. Man trenger ikke å ha sykkel for å gå med hjelm. Det er ekstra sikkerhet hele tiden. De fleste ulykker skjer i hjemmet sies det. Jeg har tatt konsekvensen. For bare 299 kroner har jeg sikret verdens åttende underverk mot skade.

 

Nå har jeg ikke vært involvert i særlig mange ulykker i hjemmet. Jeg sydde noen sting etter å ha stupt i hjørnet på en høyttaler som barn. Har arr i panna enda. I nyere tid har jeg bare vært borti i en nestenulykke. Toalettsetet knakk da jeg strakk meg etter en toalettrull som var plassert utenfor min rekevidde. Setet skled sideveis og jeg deiset i flisene. Det kunne gått riktig galt om jeg landet på hodet. Heldigvis landet jeg på ræva. Den er myk og fin. Nesten som et hoppeslott.

 

Nå lander brødskiver som regel med pålegget ned og jeg tør ikke ta sjansen på at jeg er like heldig neste gang. Dessuten liker jeg å gå med hjelm. Den minner meg om hvor enestående og fantastisk jeg er. Det er noe jeg virkelig ønsker å ta vare på. Så får vi se. Kanskje jeg kjøper meg en sykkel etterhvert.

 

Hakkespett

 

bildelisens

 

I farta.

Fotgjengere og syklister er det som regnes som myke trafikanter. Ofte har de en hel liten vei bilene ikke får lov til å kjøre på. Mistenker at en av grunnene til at de blir omtalt som myke er at de er ekstra sårbare dersom et uhell skulle skje. Der virker som det er ganske mange av dem som aldri har tenkt over det.

Jeg bor ganske nære en relativt tett trafikkert vei. Det er ingen europavei, men det er hoved innfartsåren til den mest befolkede bydelen i byen hvor jeg bor. De gangene jeg bruker bil og skal ut på denne veien må jeg krysse en sykkelsti. Problemet er det at sikten både til høyre og venstre er ganske begrenset. For å faktisk se at jeg har klar bane må jeg  kjøre bilen så langt frem at den går inn på sykkelstien. Det er greit i forhold til fotgjengere, men er ganske problematisk når det gjelder syklister.

Detter krysset over fotgjengerfeltet ligger nemlig i en bratt bakke. Der bilister forholder seg til fartsgrenser, skilting og trafikklys er det lite som regulerer de myke trafikantene. Mange syklister holder hastigheter som sannsynligvis er godt over det bilister har lov til.

Så her skal altså jeg komme meg ut. Har gått greit så langt, men det har vært nære på noen ganger. Noen syklister kommer i en vanvittig fart. Har med høy puls rukket å sette bilen i revers og kommet meg ut av krysset i sykkelfeltet. Som sagt så må jeg kjøre ut for å kunne se om det er klar bane både på veien jeg skal inn på og sykkelstien. Har sett andre naboer ikke vær så heldige. En syklist kom så fort at at vedkommende nabo ikke rakk å reager. Syklisten fikk heldigvis svingt unna men hadde såpass stor fart at hun havnet inn i gårdsplassen min og fikk et ublidt møte med garasjeporten. Det er et stykke, så det forteller litt om hvor fort syklisten kom.

Naboen har tatt kontakt med kommunen for å høre om de kan gjøre noen fartsdempende tiltak på sykkelstien og bedre utsikten for oss som daglig må krysse den. Det vil de rett og slett ikke. Antar de mener det er bedre at den av oss som først blir innblandet i en ulykke får ta smellen. Billigere er det nok iallefall. Det er er i praksis nesten alltid bilisten som får skylden.

Jeg er en stor tilhenger av sykkel som framkomstmiddel. Den forurenser ikke og det er sunt med den trimmen man får. Jeg er en ivrig tilhenger av sykkelstier. Det skal være trygt å sykle. Det jeg ikke er spesielt begeistret for er det anarkiet som synes å herske på gang og sykkelstier. Det er en del syklister som burde være seg sitt ansvar mer bevist. Senest i går var jeg vitne til en ulykke like i nærheten av huset mitt. Det var en syklist som kjørte på en fotgjenger i denne bakken utenfor her

Likeså finner jeg det svært merkelig at mopedister er påbudt å kjøre med hjelm. En moped kan såvidt meg bekjent ha en toppfart på maksimalt 50 kilometer i timen. En syklist som sikkert kan greie den hastigheten og høyere ned bakken er står fritt til å velge som han vil ha hjelm eller ikke. Da er det noe som skurrer for meg.

Jeg vet at atferden på sykkelstien er regulert i vegtrafikkloven, men hvordan regelverket praktiseres vet jeg ikke. Jeg har opplevd mange kontroller som bilist men aldri noen som syklist. Har faktisk ikke hørt om noen heller.

Legger du ut på to hjul uten motor idag så lov meg en ting. Orienter deg i trafikkbildet selv om du er på sykkelstien. Tilpass farten og tenk på at det er andre trafikanter også, enten det er biler eller fotgjengere.

Hakkespett

bildelisens

Hacket.

Jeg er glad i teknologi. Det har jeg alltid vært. Dessverre er det enkelte aspekter ved den teknologiske utviklingen som skremmer meg. Nå begynner ting å bli så vanskelig å mestre for den gjennomsnittlige bruker at det går på sikkerheten løs.

Jeg har drevet med datamaskiner siden jeg var barn. Har aldri vært noen ekspert, men har gledet meg over ting som bildebehandling, spill og internett. Utviklingen har virkelig skutt fart de siste årene. Nå et det omtrent ikke en ting som på en eller annen måte er koplet til nettet. Ofte gjennom trådløse rutere. Tipper at langt de fleste som sitter med en slik ruter ikke har stort greie på innstillingene som er inne i den. Jeg har det hvertfall ikke.

For noen dager siden begynte min nye og kraftige pc å slite veldig med internett. Jeg har en linje som skal gi meg 14 mbit. Likevel gikk alt som sirup. Har lest at brannmur og antivirus er viktig så de tingene er på plass. Jeg ryddet opp i registeret og sjekket maskinen for ondsinnet programvare. Defragmenterte til og med harddisken og tok en omstart. Maskinen oppførte seg like tregt. Følte nesten den lo av meg. Det er litt skremmende at en datamaskin ikke er smartere enn det vi putter i den.

Tok en titt på en annen pc jeg har. Begynte å rote litt rundt og fant to merkelige mapper på en maskin med et navn jeg ikke kjente igjen. Det ene mappen inneholdt musikk, den andre filmer. Navnet på mappene og undertekster på filmer som var blitt lastet ned var på et språk som er helt uforståelig for meg. Jeg har ikke lastet ned noe som helst. Filmene kjente jeg igjen. Dvs det lå ingen filer igjen, bare mappenavn. Disse hadde navn som inneholdt navnet på filmen og hvilket språk de var tekstet på.

Egentlig er jeg ganske heldig om det bare er det uvedkommende har gjort på mine datamaskiner. Ikke vet jeg om de har koplet seg til gjennom det trådløse nettverket eller om de kan ha kommet seg gjennom et sikkerhetshull i noe av programvaren min. Poenget er at de antagelig kunne gjort hva de ville. Slettet bilder, stjålet passord, lest eposten min eller enda verre lastet ned barnepornografi. Jeg har forstått det slik at det er jeg som er ansvarlig for sikkerheten på datamaskinene mine. Da skremmer det meg å vite hva de kunne ha gjort. Kanskje de har gjort andre ting i tillegg til det jeg har oppdaget.

Siden jeg er veldig nøye med å alltid ha oppdaterte antivirusprogram, brannmur og windows er satt til automatisk å installere nye oppdateringer til operativsystemet heller jeg i retning av at noen har koplet seg på det trådløse nettverket mitt. Det er kryptert og jeg har endret passord for å komme inn i ruteren. Det skal visstnok være en smal sak å knekke koden sier de som har greie på det. Som sagt har ikke jeg greie på det. Har lest litt om forskjellige krypteringer. Er fullt mulig å knekke nesten alt med enkel programvare. Ikke vet jeg hva jeg skal gjøre.

Det er skremmende. Idag er det trådløse nettverk i svært mange hjem. Det er blitt forbruker elektronikk. Likevel så er det så få av oss som vet hvordan vi skal beskytte oss. Teknologien er lite brukervennlig. Vil nesten gå så langt som å si at den er farlig. Hvem vet hvor mange av oss som slenger om seg med kredittkortnummer, sensitiv personinformasjon og hva ellers som måtte være av verdi for oss. Så kan en fyr med et minimum at datakunnskaper og de rette programmene invadere våre private datamaskiner. Her har IT- bransjen en utfordring. Vi trenger trygge produkter som er enkle å bruke.

Hakkespett

bildelisens

37 år med venting er over.

Da jeg våknet i morges merket jeg at noe hadde endret seg. Det var ikke det at jeg var blitt enda en dag eldre. Det var større en som så. Mamma er blitt pensjonist. Hva så tenker du, det er da ikke så spesielt. Du har kanskje også foreldre som er blitt pensjonister. I hele mitt liv har jeg levd sånn noenlunde på riktig side av loven. Har ikke tørt annet. I alle mine 37 år her på jorda har mamma nemlig jobbet i politiet . Hver morgen har hun hatt tilgang på hva som har skjedd av kriminalitet i distriktet.

The tables have turned og jeg risikerer ikke lengre at mamma kan lese om mine krumspring i noen rapporter.Har egentlig ikke vært så mange. Ble stoppet av noen gardister og ført til noen sivile politi en gang jeg var i Oslo. Jeg og noen venner skulle til motsatt side av slottsparken. Raskeste linje er jo som kjent rett fram så vi hoppet over ett gjerde. Dermed endte vi opp i noe som hette dronningparken. Tror timinga var litt dårlig for det var en eller annen ambasadefest på slottet. Uansett så ble vi omringet og det ble ropt om skarpe skudd.

Nå er jeg er fri. Har handlet både brekkjern og damestrømper. Ikke det at jeg har tenkt å ha strømpene på bena. Proffene har nemlig damestrømpene på hodet.

Har sett meg ut ett relativt flott hus i nabolaget. La merke til at de ikke hadde satt ut noen søppeldunker for tømming idag. Tirsdag er tømmedag her i nabolaget. Dessuten var postkassa overfyllt med brev og reklame. Ser ut som en stund siden plenen er klippet også. For kjeltringer som meg er dette rene juleaften.

Det bør være en del å hente der. Om man velger kjeltring som yrke så skal man ha riktig betalt. For det første så er det ubekvem arbeidstid. Jeg er jo proff og jobber kun om natten. Det må jeg selvfølgelig ha økonomisk kompensasjon for. Så skal jeg ha risikotilegg. Folk utstyrer jo hjemmene sine med alskens alarmer og gale beist av vaktbikkjer. Til slutt så forlanger jeg betalt spisepause. Jeg må være på vakt hele tiden, ingen mulighet for en halvtimes uforstyrret pause her nei.

Har stor tro på nattens jobb. Ligninga har jo ligget på nettet en stund. Famile med penger dette. Skjærer det seg så er det ingen krise. Da setter jeg meg ned på facebook og leter etter nytt bytte. Folk er forbausende flinke til å melde fra hvor og når de drar på ferie. Kan godt jobbe litt ekstra i sommer jeg, så ta vi heller en god tur på høsten.

Hakkespett

Med hjertet i halsen og redde barn i baksetet.

For to dager siden var jeg ute å kjøpte ny bilstol til guttungen. Det å selge sikkerhetsutstyr til barn må være en takknemmelig oppgave. Man sparer ikke på kronene når det gjelder sine barns sikkerhet. Jeg kjøpte en stol jeg på forhånd hadde sett hadde kommet bra ut i tester av denne typen produkter. Har ingenting å utsette på selve stolen. Junior ser ut til å sitte komfortabelt og virker i det hele tatt storfornøyd med den.

Det jeg derimot har et problem med er festemekanismen på stolen. Den er lik på disse stolene beregnet på barn fra 15 kg og oppover. Stolen plasseres i baksetet og man bruker bilens vanlige sikkerhetsbelte til å feste til å feste både barn og stol. Den er betydelig mindre en den forrige stolen som går opp til max 15-16 kg. Dermed er det etter min mening altfor lett å trykke på knappen som løsner sikkerhetsbeltet. Sikkert spennenende  for et ivrig barnesinn.

På stolens jomfrutur til barnehagen idag tok jeg meg ekstra flid i å feste stol og barn etter veiledningen som fulgte med. Satte så kursen mot barnehagen. Det var meg foran og mine to barn bak. I en rundkjøring ble jeg tvunget til å ta en kjapp nedbremsing, med det resultat at min sønn ble kastet ut av setet og smalt inn i stolryggen min for så å ende opp på gulvet. Han hadde trykket på utløserknappen til selen underveis. Han hylte, søstera hylte og jeg selv satt med hjertet bankende frenetisk langt over adamseplet. Jeg kan ta litt kritikk for å ikke å ha fått med meg at sønnen min løsnet beltet, men som sjåfør har jeg også ansvar for å føre bilen og være oppmmerksom på trafikkbildet rundt meg. Mye kritikk retter jeg mot måten disse stolene festes på. En utrolig skremmende opplevelse som heldigvis ikke endte med noen alvorlig skade. Egentlig tenker jeg at vi var heldige siden jeg holdt lav fart. Hva om det f. eks hadde vært en brå nedbremsing i en 60 sone. Det er det værste alternativet jeg tillater meg å tenke på. Alt annet blir for tøft for min fantasi.

Vel fremme i barnehagen orienterte jeg personalet om hva som hadde skjedd i tilefelle han skulle være preget av det. Til min store forbauselse så hadde flere i personalet vært borti lignende tilfeller før og vi ende opp i en liten diskusjon om hvor potensiellt farlig dette kunne ha vært. Håper junior har lært og at han aldri tar av selen selv igjen. Jeg skal ihvertfall holde et godt øye med ham.

Hakkespett