Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘sosiale medier’

Finstasen

Til og med sjokoladekaken vi skal ha i dag er opptatt av hvordan den ser ut. Den er full av pynt. Kledd for anledningen. Forstår ikke helt hvorfor den har pyntet seg. Jeg hadde spist den uten pynt også. Pynten smaker ingenting. Det er kaka jeg er interessert i.

Det minner litt om mennesker jeg treffer på internett. Jeg aner ikke hvordan de ser ut. Ikke føler jeg noe behov for å vite det heller. Det er ganske inkluderende. Jeg har daglig kontakt med mennesker på internett som jeg aldri ville ha vekslet et ord med i den i såkalte virkelige verden.

Jeg er en fordomsfull faen. Møter du meg på gaten måler jeg deg opp og ned for å se om du er verdig. Kaster ikke bort tiden min på hvem som helst. Jeg stoler helt og holdent på førsteinntrykket mitt. Er det den minste ting ved deg jeg ikke liker så går jeg bare videre. På nettet er jeg mer tilgivende.

Mistenker er at det er er flere som meg. Det er en mekanisme som slår begge veier. Folk går rett forbi meg hele tiden. Jeg er ikke interessant nok, basert på det lille glimtet de får av meg mens jeg er til vurdering. Derfor pynter vi oss. Vi strør rundt oss med vakre/kule/hippe ord og meninger. Klesdrakten er nøysomt plukket ut etter målgruppen. Mennesker vi ønsker å kjenne. Det gjelder å være på de rette stedene, enten man shopper eller er en tur på byen.

Internett er mer tilgivende. Geografisk plassering er underordnet. Klesdrakt betyr fint lite. Noen ting blir fremdeles tillagt vekt. Det bedrives en del nettverksbygging. Likevel så påstår jeg at såkalte sosiale medier er inkluderende. Det er klart relasjonene ikke er like tette som om å sitte ansikt til ansikt over en kopp kaffe. Derimot så er terskelen for å være sosial langt lavere. Det koster deg lite.

Du møter kanskje ikke din livsledsager eller beste venn på nettet. For all del, noen gjør det, men ikke de fleste av oss. Det du finner er en rekke spennende mennesker å bli kjent med. Mennesker som har noe å fortelle, som lytter eller kanskje bare vil ha noen å slarve med. Disse menneskene er interessert i alt mulig rart. Det er flott. Uansett hvilke interesser du har finner du likesinnede. Best av alt er at de færreste har funnet det bryet verdt å pynte seg.

Hakkespett

bildelisens

Twitter for alle?

Såkalte sosiale medier reflekterer virkeligheten ganske bra. Jeg sliter med sosiale relasjoner i det virkelige liv. Føler det er litt på samme måte på twitter.

Jeg er definitivt ingen ekspert på twitter. Sender ut en tweet i ny og ne. RT om det er noe jeg synes er bra. Deler av og til innhold om jeg kommer over noe som engasjerer. Bruker det også noe til å promotere bloggen min. Merker at jeg føler meg som en outsider i den virtuelle verden, akkurat som i det virkelige liv.

Vet ikke helt hva det er jeg ikke har forstått. Kanskje jeg gjør ting riktig og det er bare meg som føler at jeg står litt på utsiden. Det jeg imidlertid forstår er at twitter har begrenset verdi om jeg ikke har bygget opp et godt nettverk. Stusser litt på det. Hvordan bygge et godt nettverk? Har truffet på mange hyggelige og dyktige mennesker, for all del, men hvordan skal jeg bidra? Tror mye av nøkkelen til å få noe ut av twitter ligger nettopp i det å bidra med noe selv. Skal jeg lese gjennom alskens obskure nettsider for å finne noe jeg kan poste? Skal jeg prøve å være morsom? Jeg vet ikke.

Tror det ligger mye makt i twitter. Spesielt for dem med et godt utbygd kontaktnett. Nettverket er alfa omega for påvirkningskraft. Jeg har i det siste vært ganske kritisk til Telenor. Har hatt et ønske om å legge trykk på dem fot å få noen tilbakemeldinger. Har vært en blandet suksess. Ganske sikkert på at det skyldes kontaktnettet mitt.

Litt skummelt synes jeg. I utgangspunktet skal jo twitter være med på å gi meg forbrukermakt. Realiteten er at det er de som er virkelig dyktige på å bruke dette mediet som sitter med makten. Dermed har teknologien vært med på å skape nok et klasseskille. Vi som sliter med å utnytte twitter og de som forstår å utnytte det til fulle.

Hakkespett

bildelisens

Så feil jeg tok.

Jeg skylder de fleste som lykkes med noe og opplever suksess en stor unnskyldning. Som regel tenker jeg for en selvopptatt person som prater om egen fortreffelighet. De er helt sikkert ufyslige mennesker som ser ned på alle som ikke har oppnådd det samme som de har.

Da jeg begynte med twitter bygde det opp under bildet jeg hadde dannet meg. Twitter står for meg som en utmerket kanal for mennesker som har behov for å vise sin kunnskap og dyktighet. Ved en ren tilfeldighet fulgte jeg en person som jeg i ettertid har fortått er virkelig dyktig på sosiale medier. Vedkommende twittret til stadighet om ting som lå langt over hodet på meg, og jeg skjønte raskt at vedkommende ikke fulgte meg tilbake. Ganske naturlig egentlig i og med at jeg så og si aldri kom med en eneste twitter og om jeg gjorde var det stort sett bare tull. Etterhvert kom jeg i en situasjon hvor jeg hadde behov for litt hjelp angående noe som var nytt for meg. Hva skjedde så. Jo vedkommende viste seg å være veldig hyggelig og kom med gode tilbakemeldinger til meg, ett menneske som personen aldri har møtt eller pratet med. Da skjedde det noe med meg og mitt tankesett. Det var mitt fokus som var feil. Det at mennesker lykkes med noe gjør dem ikke til dårlige mennesker. Jeg var rett og slett blitt janteloven på sitt værste. Vedkommende har idag min største repekt selv om vi ikke kjenner hverandre eller noen gang har møttes. De av oss som ikke har den enorme drivkraften i oss eller ikke mulighet for å utnytte potensialet vårt er fullstendig avhengig av mennesker som dette for å skape arbeidsplasser eller positive aktiviteter.

Det krever en god del for å bryte ned negative holdninger, og jeg sier ikke at jeg aldri blir sjalu eller distansert overfor mennesker som får til noe positivt, men jeg prøver med hele min styrke å la være. For sannheter er jo at de beriker samfunnet og en inspirasjon for mange mennesker.

Hakkespett