Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘stress’

Juleglede

Julen nærmer seg med stormskritt. En høytid som bringer frem det beste men også det verste i oss.

Det er en tid som åpenbart vekker følelser. Vi skal ta litt ekstra vare på hverandre. Det er opplest og vedtatt at vi skal kose oss. Vet ikke om jeg er spesiell, men det er først når butikkene stenger juleaften at kosen virkelig begynner.

Oppkjøringen frem til jul er en ganske traumatisk affære. Vi stresser. De av oss som er voksne altså. Barna gleder seg. Vi voksne skal oppfylle barnas og egne forventninger. Det skaper en del stress. En nasjon av stressede mennesker er et skremmende syn. Urmennesket trår fram bak den ellers så fine fasaden.

I desember bulker vi langt mer enn resten av året. Dess nærmer vi kommer jul, dess verre blir det. Det er så mye å tenke på. Ikke lett å holde fokus alltid. Mange gaver og mye mat som skal på plass. Hvor skal vi få pengene fra? Jeg leste i går at nordmenn bruker dobbelt så mye penger på julen som svensker og finner. Kredittkortselskapene gnir seg i hendene. Handelstanden også. Egentlig er det deres høytid.

Butikkene er er overfylte. De har utvidede åpningstider. Den ene glorete reklamen etter den andre sloss om oppmerksomheten. Avisene skriver om hva som er årets hit under juletreet. Eksempelvis blir så skal det visst være mange som får en iPad til jul. Sånt skaper forventninger og kjøpepress. Klart jeg kan kjøpe en slik i gave til familie og venner. Jeg må bare selge bilen først. En iPad koster vel fra fire tusen og oppover. Om du leser dette mamma, så vil jeg helst ha en med 3G.

Det er stressende å kjøpe julegaver. Tiden hvor man laget gaver selv er for de fleste av oss forbi. Det er ikke så mange blide mennesker på kjøpesenterne i disse dager. De fleste har smale munnviker og spisse albuer. Jeg kjenner på en måte ikke nestekjærligheten i luften på slike plasser. Det er lukten av svette og desperasjon som dominerer. Normal folkeskikk er stort sett fraværende. Køkultur er et ukjent fenomen. Vi roper høyt. Det er de som roper høyest som blir prioritert.

Er det egentlig slik vi vil ha det? Være totalt utslitt på selve juleaften med minst to nervøse sammenbrudd i adventstiden. Jeg vil ikke ha det slik. Noen har lurt oss. Det er ikke dette julen handler om. Julen skal være en tid for samhold. Være sammen med familie og venner. Være et fellesskap.

Kanskje synes du synd på barna mine nå. Stakkars unger. Får de ingen gaver? Slapp av jeg er like rundlurt som resten av landet. Jeg har gravd så dypt i lommeboka som jeg bare kan. Jeg vil bare påpeke at det kanskje finnes bedre måter å feire julen på enn materiell glede. Selvsagt synes jeg det er gøy på juleaften når barna er i hundre. Har bare registrert at barna aldri spør hvor mye noe har kostet. De virker å sprudle av glede uansett. Forventningene blir sikkert større når de blir eldre. Da har markedskreftene fått tak i dem også.

Hakkespett

bildelisens

Tid

Det er noe som heter tidsstyring. Vet ikke om du er kjent med begrepet, men det er ganske populært blant coacher som skal motivere deg for det ene og det andre.

Jeg er ikke spesielt flink med tidsstyring. Har alt for lett for å henge meg opp i enkelte ting uten å ofre klokken en eneste tanke. Kombinere du det med et usedvanlig stort talent for å utsette ting så blir resultatet at man kommer på etterskudd.

Selv er jeg ganske ofte på etterskudd. Ting som normalt er gøy blir slitsomt. Det er fordi det er så mange av disse gøye tingene jeg gjerne vil gjøre samtidig. Dessverre så er jeg en dårlig sjonglør. Får jeg for mange baller i lufta samtidig prøver jeg ikke å fange en eneste en. Jeg ser dem falle i bakken og rulle under sofaen.

Jeg elsker å skrive i bloggen min. Det har tilført meg mye. Så er det slik at av og til så finner jeg noen av disse ballene som ligge under møblementet mitt. Nå har jeg funnet noen stykker. Jeg er kraftig på etterskudd. Har vært opptatt med helt andre ting i dag. Mange ting. Samtidig. Det gjør meg sliten. Derfor skal blogg være blogg idag. Den klarer seg uten min hjelp. Resten av dagen har jeg satt av til å hvile. Skal ikke lese blogger, selv om jeg synes det er aldri så gøy. Skal ikke kommentere selv om jeg føler at jeg har noe å bidra med. Jeg skal hvile kropp og sjel. Så sees vi i morgen.

Hakkespett

bildelisens

Dirigent

Dynamiske mennesker trives best med flere baller i luften samtidig. Sjonglerende får de virkelig ting unna. Jeg er ikke et dynamisk menneske.

Jeg hverken trives eller fungerer med ytre påkjenninger som stress og press. Det sier helt stopp. Jeg har tenkt en del over det. Tror nemlig det var det som hendte meg i går. Dersom du leser bloggen min fast vet du hva jeg snakker om. Jeg klarte ikke å skrive noe. I ettertid tror jeg ikke det dreier seg om skrivesperre i tradisjonell forstand. Bloggen var rett og slett blitt så viktig for meg at selv små forstyrrelser i hverdagsrytmen satte meg helt ut. Det gjorde meg fortvilet.

Hva er så spesielt med bloggen min egentlig? Det er ikke akkurat et kulturelt mesterverk. For folk flest er det ikke noe spesielt med den. For meg er det noe annet. Det er jeg som har skrevet den. Alt der er mitt. Kommer fra mitt hodet. På mange måter et speilbilde av meg selv. Ikke hele meg, men de deler jeg har valgt å skrive om. Nå lurer jeg på om jeg har for sterke følelser for den.

Det er vel ikke mer enn rundt fem måneder siden jeg begynte å blogge. Det var helt tilfeldig. Jeg leste i et blad hvordan man opprettet domene og satte opp en wordpress blogg. Bestemte meg for å prøve. Jeg har en del fritid om dagen. Jeg er syk. Bloggen min skulle være en sykdomsblogg som ikke handlet om å være syk. Jeg skulle skrive om andre ting. Tingen er at man gjerne blir litt sløv av å ikke gjøre noenting. Taket mitt er fint det, men jeg gidder ikke stirre på det 8 timer om dagen.

Etter at jeg selv begynte med blogg så begynte jeg å lese andre sine blogger også. Det er ganske lærerikt. Det finnes blogger for alt. Jeg leste at man må sette opp strategier, sette seg mål med selve bloggingen. Det har jeg aldri gjort. Det er ikke noen konkurranse. Selvsagt blir jeg glad når noen leser eller kommenterer i bloggen min, men det er ikke det som er motivet. Drivkraften er noe helt annet. Ønsket om å skape og mestre noe. Jeg vet at jeg ikke er verdens beste skribent. Jeg vet at jeg tar opp temaer som ikke alltid engasjerer så mange. Jeg vet også at jeg antagelig blir litt flinkere dess mer trening jeg får og at jeg selv blir engasjert når jeg skrive om ting som betyr noe for meg Det er jeg som er dirigenten.

Hakkespett

bildelisens

God morgen

I morges lavet snøen ned over byen. Årets første. Kan ikke annet enn å like det. Det gir meg en ro jeg sjelden har.

Jeg bør helt sør i landet. Vi pleier ikke være bortskjemt med snø. Da jeg stod opp i dag var den jaggu der. Snø er vakkert. Ihvertfall frem til bilene har kjør forbi ofte nok til at den blir skitten. Jeg trekkes mot vinduet. Står og ser på snøfnuggene som kommer ned. Herlig. Snøen legger et slør over omgivelsene som gjør at alt virker helt harmløst.

Det er så stille i dag. Bilene bråker ikke når de kjører på snø. Det føles om om jeg sitter på en hytte langt inne på fjellet. Det er når snøen kommer jeg merker hvor mye bråk det er til vanlig. Stillhet er ikke noe man opplever hver dag i byen. Stillheten gjør godt for sjelen.

Mange stresser rundt når det snør. Trafikken går saktere og folk kommer for sent på jobb. Jeg lar meg ikke rive med. I dag er jeg et av de minst stressede menneskene som finnes. Jeg har vært ute og stått i kø. Jeg skal ut flere ganger senere også. Det får ta den tiden det tar. Må man være et sted til en bestemt tid så får man legge til litt tid. Jeg skal ingenting som er detaljstyrt av klokka. Ting kan gjøres når det passer.

Normalt så er jeg ingen stor tilhenger av morgener. Spesielt ikke de som er på mandager. Denne dagen er annerledes. Til tross for at det er mandag er det den beste dagen på lang tid. Jeg skal ta meg tid til å nyte den.

Hakkespett

bildelisens