Get Adobe Flash player

Posts Tagged ‘utvikling’

øks

Da jeg var liten hogget jeg meg selv i hodet med en øks. Det var et uhell, ingen planlagt handling. Jeg var rundt fire år gammel.

Det var på den tiden jeg var på høyden. Rent geografisk. Der min bestemor bodde het det Høyden. Idag er Høyden og huset min bestemor bodde borte. De har laget en sykkelsti der.

Barnehagen jeg gikk i finnes ikke lengre. Den er erstattet av et dyrt leilighetskompleks.

Fotballbanene jeg spilte på som barn er også borte. De er blitt kjøpesentre, kontorer og boliger. Det må være trangt om plassen i denne byen.

Det er mange av de stedene jeg oppsøkte i barndommen jeg ikke kan vise mine egne barn. Rett og slett fordi stedene ikke finnes. Rettere sagt så finnes de selvsagt, men hva som er der har endret seg.

Skogen hvor vi lekte cowboy og indianer er nå et boligfelt. Knapt et tre igjen. Ihvertfall ikke det hvor vi risset inn navnene våre.

Ser ut som det er flere enn meg som leker med øks og til tross for uhellet med å få den i hodet vil jeg påstå jeg var betydelig dyktigere til å svinge den enn mange av dem som bærer øks idag.

Hakkespett

bildelisens

Dagens tanker

Kan ting aldri bli bra nok?  Stadig kommer det bedre mobiltelefoner, raskere datamaskiner og nye dippedutter man simpelthen ikke kan være foruten.

For 20 år siden kjøpte jeg en pc. Betalte i overkant av 12 000 kroner for den. Det er mye penger i dag om jeg oppjusterer for prisstigninger. I forhold til hva man får av datamaskiner nå om dagen var den vel omtrent like avansert som en kuleramme. Likevel savnet jeg ingenting med maskinen. Tvert imot så var jeg storfornøyd. Den dekket alle behov jeg hadde.

Datamaskiner byttes som regel ganske ofte ut eller oppgraderes med nye komponenter. Produsentene skaper et behov. Teknologien endres. Softwareprodusentene lager da programvare som krever avansert og dyr maskinvare. Er det noen ende i dette racet. Hvor langt er konsumentene villige til å strekke seg?

For noen år siden så kjøpte man en tv som ble brukt til den gikk i stykker. I dag er det annerledes. Først så kjøpte de ivrigste av oss flatskjerm tv. Det varte ikke så lenge før vi ble fortalt at vi trengte HD-Ready merket på den. Du kan ikke bare sette på et klistermerke, du må faktisk kjøpe ny tv. Det var ikke mer enn den var i hus før den nærmest var for en antikk kuriositet å regne. Vi trenger full hd. Altså 1080p for å utnytte de avanserte blu-ray spillerne våre eller spille playstation i full oppløsning. Har registrert at det neste vi bare må ha ser ut til å bli 3d. Da må vi bytte både tv og blu-ray spillere til modeller som støtter dette.

Vi må ha nye mobiltelefoner en gang i året. Det kommer nye funksjoner hele tiden. Den jeg har nå kan til og med fortelle meg bmi indeksen min. Ikke si det til noen, men den påstår jeg er overvektig. Har tatt meg litt nær av det. Det er jo det ypperste i teknologi som forteller meg dette.

Jeg er ikke bedre enn mange andre. Vi kjøper ting som vi strengt tatt ikke trenger. Det kan rett og slett ikke bli bra nok bilde eller raske nok datamaskiner. Det er et bruk og kast samfunn. Jeg kamuflerer det litt. For meg er det bruk og putt i en skuff eller over garasjen. Så kaster jeg det om 4-5 år til når jeg finner antikviteten igjen.

Det er tross alt søndag i dag. Det er etter min mening en fin dag for ettertanke. Er det riktig at et lite mindretall skal leve i materiell overflod når vi vet hvor mye sult og fattigdom det er i verden? Klisje, javisst, men likefullt et viktig spørsmål. Vi må våge å ta et oppgjør med oss selv. Dessverre er jeg en av dem som blir sittende igjen med en flau smak i munnen. Det er ingen rettferdig fordeling av verdens rikdom. Om det blir det i fremtiden er opp til oss.

Hakkespett

bildelisens

Hei søsken. Jeg vil ha en takk.

Har du eldre søsken? Da er du heldig. Jeg er eldstemann i søskenflokken. Sannsynligvis den som har utviklet meg senest. Mine yngre brødre derimot har hatt stort utbytte av meg. Antagelig begynte de å gå lenge før meg og bedrev verbal ordkunst jeg bare kunne drømme om når jeg var på deres alder.

Hvor har jeg dette fra? Det er mine egne observasjoner som far til to små barn. Det er halvannet år mellom den. Eldstemann er på ingen måte sen i utviklingen. Barnehagen bekrefter at utviklingen hans er helt normal. Lillesøster derimot fremstår som et vidunderbarn. Hun er kommet usedvanlig langt i utviklingen av motorikk og talegaver. Igjen bekreftet fra barnehagen.

Hadde ikke trengt bekreftelser fra barnehagen. Jeg ser det selv. Lillesøster vil gjøre alt storebror gjør og klarer det som oftest med glans. Det må være en kjempefordel for lillesøster å ha eldre søsken.

På sikt jevner det antagelig ut. Kan hende utvikler jenter seg raskere enn gutter i denne alderen. Ikke vet jeg. Jentungen kommer antagelig ikke til å være noen vidunderbarn for andre enn oss foreldre. Det har selvfølgelig ingenting med at vi liker det ene barnet vårt bedre enn det andre. Begge to står like høy i kurs. Hun er bare heldig som har en storebror hun kan lære og bli inspirert av.

Hakkespett

bildelisens

Spank me baby.

Som relativt fersk blogger bruker jeg ganske mye tid på å lese andre sine blogger. Formålet er selvsagt å få inspirasjon og ideer til min egen blogg. Nivået jevnt over ser ut til å være ganske høyt. Det finnes mange mennesker som er dyktige på photoshop og har blogger som har et svært profesjonelt utseende. Ikke står det tilbake på skrivekunnskaper heller. Mye av det som publiseres holder meget høy klasse. Jeg håper jeg en dag kan føle det samme om min blogg.

Kritikk kan være vanskelig. Jeg synes ihvertfall det selv. Jeg kommer jo også over bloggposter som jeg ikke synes er så bra. Da ender det som oftest opp med at jeg går videre, uten å legge igjen en kommentar. I de siste dagene har jeg brukt mye tid på kommentarfelt. Skal si folk er positive gitt. Det skal godt gjøres å komme over en kommentar som inneholder kritikk. Vet ikke hvor mange ganger jeg har lest ting som designet ditt er helt fantastisk, du skriver så bra og lignende ting. Ingen som begrunner hvorfor designet er så bra eller hvorfor vedkommende skriver så fint.

Det mest merkverdige for meg er likevel mangelen av kritikk. Da tenker jeg på konstruktiv kritikk, ikke drittslenging. Personlig ønsker jeg at bloggen min skal bli bedre. Da trenger jeg kritikk. Jeg vet selv at jeg har en lang vei å gå før jeg er der jeg ønsker. Det føles som det å være kritisk er blitt et tabu. Det er viktigere at vi er venner. Jeg leser din blogg så leser du min blogg.

Det er viktig med ros også, slik at jeg får en oppfatning av hva jeg gjør bra. Overdreven eller ufortjent ros er jeg mindre begeistret for. Det er klart det er mer moro med ros enn ris. Men gir du meg ufortjent ros tror jeg du gjør meg en bjørnetjeneste. Nå ønsker jeg ikke å oppfordre til en bølge av negativitet. Vi er alle forskjellige. For mange vil kritikk kanskje være svært sårende.

Det er er vanskelig å gi kritikk. De fleste av kvier seg litt. Kritikken er likevel nødvendig for at jeg skal bli bedre. Hjelp meg, fortell hva jeg gjør mindre bra. Har du innspill til hvordan jeg kunne løst det bedre så er det helt topp. Jeg er avhengig at du tør si ifra. Om du ikke ønsker å ha det i kommentarfeltet så send meg en melding da vel. Bare du er konstruktiv så er det helt fint. Oppfordringen er herved sendt.

Hakkespett

bildelisens

Vinnere og tapere.

En gang for ikke så altfor lenge siden var jeg på et motivasjons kurs i regi av min arbeidsgiver. Det foregikk på kinoen her i byen og salen med 660 seter var ganske fullsatt. Det er ikke så mye jeg husker fra denne sammenkomsten. Faktisk er det to ting som sitter igjen. Den ene er at hele greia fortonet seg som et vekkelsesmøte. Det var nærmest noe religiøst over hele seansen. En fyr som hadde talegavene i orden messet inn sitt budskap til et stadig mer entusiastisk publikum. Det andre jeg husker, og som opprører meg den dag idag, var utsagnet om at for å bli en vinner måtte vennekretsen min være vinnere. Alle jeg omgåes med måtte være vinnere.

Hvem er en vinner? Er det en som har vunnet OL gull, men som har problemer idag og drikker altfor mye? Er han en vinner? Kanskje det er den sjenerte vaskehjelpen på kontoret ditt, som aldri har vært lykkeligere fordi hun har funnet kjærligheten. Om jeg blir tvunget til å velge er vinneren den som har det godt med seg selv.

Er egentlig motstander av å setter mennesker i bås, men jeg gjør et unntak i dag. Først og fremst fordi jeg ble så inderlig provosert av denne solariumsbrune typen med de selvlysende hvite tennene som skulle motivere meg. Blir jeg en vinner om jeg lykkes i arbeidslivet dersom jeg synes resten av det å leve er et sant helvete? Er jeg en vinner om jeg kan velte meg i alskens materielle goder mens resten av livet mitt er helt tomt?

Hvordan våger en fremmed mann å fortelle meg hvordan omgangskretsen min skal være sammensatt? På toppen av alt har noen betalt ham masse penger for at han skal få lov til det. Det er en av de relativt få gangene i livet jeg er blitt oppriktig sint. Ofte blir jeg irritert, men når jeg er oppriktig sint er det noen som har gått langt over streken. De fleste vennene mine har jeg hatt i mange år. Vi er blitt venner gjennom felles oppleveleser, interesser og hobbyer. Ikke en gang har jeg vurdert om dette er mennesker med suksess og ikke pokker skal jeg vurdere det bare fordi mannen med den hvite tanngarden forteller meg det. Da dropper jeg heller å bli en vinner. Lurer egentlig på hva de forventer. Skal jeg lage et evalueringsskjema av alle jeg omgåes. Så kan jeg stryke ut dem som ikke egner seg som venner dersom jeg skal bli noe her i livet og klare å tjene mer penger til bedriften som har sendt meg her.

Jeg gjorde ingenting. Valgte å leve livet som om jeg aldri hadde vært tilstede i sal1 på kinoen for noen få år siden. Ikke er jeg i arbeidslivet, ikke er jeg rik og aldri har jeg vunnet noe av betydning. Likevel våger jeg å utrope meg selv som en vinner. Hva, hvordan våger den lille kødden tenker du kanskje, han jobber ikke engang. Nei, denne lille kødden som er 190 på strømpelesten og veier inn på 105 kg jobber for tiden ikke fordi han er syk. Ei heller definerer han vinnere og tapere etter om de lykkes i arbeidslivet eller ikke. Vinnere for meg er de som trives med seg selv og som synes de har det fint i hverdagen. Om du er fattig, rik, trygdet, arbeider eller toppsjef er underordnet. Mistenker at det finnes noen tapere blant vinnerne godt kamuflert i fine dresser og raske biler.

Hakkespett

bildelisens

Stillstand eller bevegelse.

Jeg skal i allefall ikke dumme meg ut eller feile. Jeg skal være plettfri, en person som kun omtales i positive ordelag.

Derfor er det viktig å aldri utfordre meg selv. Ikke dytte egne grenser. Aldri prøve meg på noe som jeg føler jeg ikke mestrer. Jeg skal være enig selv om jeg er uenig og tie når jeg burde tale. Skal gå de stiene jeg har gått i alle år, aldri ta så mye som en tissepause utenfor min faste rute.

Jeg skal tenke som jeg alltid har gjort. Det har fungert greit sålangt. Why change a winning team? Ikke noe poeng for meg å lære meg noe nytt. Jeg vet det jeg vil vite. Det er jeg som kjenner meg selv best. Hva kan andre mulig tilføre meg?

Så skal jeg rolig se på de som prøver nye ting, utfordrer seg selv. Se hvordan de ramler en etter en. Om de bare hadde pratet med meg først.

Alt har selvfølgelig sin pris. Jeg og de som måtte følge mine råd vil leve relativt trygge, men akk så kjedelige liv. Vi vil ikke føle gleden av å mestre noe nytt. Ikke skape noe, men vi kommer ihvertfall ikke til å drite oss ut.

Du står jo fritt til å gi blaffen i mine råd. Du kan lære deg nye ting, utvide horisonten, skape noe og utvikle deg som menneske. Dog likevel må du være villig til å ta risiko. Du må kunne tåle å gå på trynet iblandt, at folk taler deg imot og at du blir gjort til latter. Valget er ditt.

Personlig så har jeg nå ombestemt meg. Kanskje risikoen er verdt å ta likevel?

Hakkespett